Margit Johnsen Godø (1913–1987) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-07-31T09:47:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 09:47
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Krigsseilere]]		[[Kategori:Krigsseilere]]
	[[Kategori:Nortraship]]		[[Kategori:Nortraship]]

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 11:14

2025-05-28T11:14:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:14
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Nortraship]]		[[Kategori:Nortraship]]
	[[Kategori: Krigsmedaljen]]		[[Kategori: Krigsmedaljen]]
	{{KL}}		{{Bm}}{{KL}}
	{{DEFAULTSORT:Godø, Margit Johnsen}}		{{DEFAULTSORT:Godø, Margit Johnsen}}

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 11:14

2025-05-28T11:14:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:14
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori: Krigsmedaljen]]		[[Kategori: Krigsmedaljen]]
	{{KL}}		{{KL}}
			{{DEFAULTSORT:Godø, Margit Johnsen}}

EvaRogneflåten på 31. mar. 2025 kl. 07:35

2025-03-31T07:35:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 07:35
Linje 22:		Linje 22:
	Johnsen ble høyt dekorert for sin innsats i konvoifarten til Malta, hun er faktisk den høyest dekorerte norske kvinne fra [[andre verdenskrig]]. Hun er den eneste kvinnelige mottager av [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] (1942).<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren.'', Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022504087}}.</ref>		Johnsen ble høyt dekorert for sin innsats i konvoifarten til Malta, hun er faktisk den høyest dekorerte norske kvinne fra [[andre verdenskrig]]. Hun er den eneste kvinnelige mottager av [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] (1942).<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren.'', Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022504087}}.</ref>

	Krigens helter på havet var mange, og de fleste var menn. Men også kvinner fikk hedersbevisninger for sin heltemodige innsats. [[Nortraship]], Maritime Departement, forteller at ett år før krigens slutt var det åtte norske kvinner som hadde mottatt Krigsmedaljen for innsatsen sin til sjøs. Da krigen slutta var tallet litt større. (S-2118 Nortraship, Maritime Departement London, Fd 31). For å ha seilt i 18 måneder i faresonen ble Johnsen tildelt [[Krigsmedaljen]].<ref>[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.</ref>		Krigens helter på havet var mange, og de fleste var menn. Men også kvinner fikk hedersbevisninger for sin heltemodige innsats. [[Nortraship]], Maritime Departement, forteller at ett år før krigens slutt var det åtte norske kvinner som hadde mottatt [[Krigsmedaljen]] for innsatsen sin til sjøs. Da krigen slutta var tallet litt større. (S-2118 Nortraship, Maritime Departement London, Fd 31). For å ha seilt i 18 måneder i faresonen ble Johnsen tildelt [[Krigsmedaljen]].<ref>[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.</ref>

	Innsatsen hennes på MS «Talabot» blei av britene hedra med [[Distinguished Service Cross]] «for uforferdet å ha servert kaffe og andre forfriskninger til folkene på broen og ved kanonene under et hårdt luftangrep på skipet da det var på vei til Malta».		Innsatsen hennes på MS «Talabot» blei av britene hedra med [[Distinguished Service Cross]] «for uforferdet å ha servert kaffe og andre forfriskninger til folkene på broen og ved kanonene under et hårdt luftangrep på skipet da det var på vei til Malta».

EvaRogneflåten på 31. mar. 2025 kl. 07:22

2025-03-31T07:22:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 07:22
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Tildeling av Krigsmedaljen 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant Malta-Margit Nortraship, 04.04.1944.PNG\|Tildeling av [[Krigsmedaljen]] til 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant '' «Malta-Margit»''.{{byline\|Infoskriv fra Nortraship, 04.04.1944.}}}}		{{thumb\|Tildeling av Krigsmedaljen 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant Malta-Margit Nortraship, 04.04.1944.PNG\|Tildeling av [[Krigsmedaljen]] til 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant '' «Malta-Margit»''.{{byline\|Infoskriv fra Nortraship, 04.04.1944.}}}}

	<onlyinclude>'''[[Margit Johnsen Godø (1913–1987)\|Margit Johnsen Godø]]''', født 31. januar 1913, [[Aspøya]] i [[Ålesund]], også kjent som ''«Malta-Margit»'', var krigsseiler under [[andre verdenskrig]]. Johnsen fortsatte å seile på norske skip i utenriksfart inntil 1960. Hun er den høyest dekorerte norske kvinne fra krigsårene<ref> Brazier, Eirik,Kjetil Henriksen og Sindre Weber: Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Nordmenns innsats, Forsvarsdepartementets historikerprosjekt, 07.09.2016, s. 40, sitat: «Johnsen er dermed den høyest dekorerte norske kvinne under andre verdenskrig.» og historien hennes fortelles i sjøfarts- og krigslitteraturen som et eksempel på kvinners store krigsinnsats.</ref></onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Margit Johnsen Godø (1913–1987)\|Margit Johnsen Godø]]''', født 31. januar 1913, [[Aspøya]] i [[Ålesund]], også kjent som ''«Malta-Margit»'', død 20. juli 1987, var krigsseiler under [[andre verdenskrig]]. Johnsen fortsatte å seile på norske skip i utenriksfart inntil 1960. Hun er den høyest dekorerte norske kvinne fra krigsårene<ref> Brazier, Eirik,Kjetil Henriksen og Sindre Weber: Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Nordmenns innsats, Forsvarsdepartementets historikerprosjekt, 07.09.2016, s. 40, sitat: «Johnsen er dermed den høyest dekorerte norske kvinne under andre verdenskrig.» og historien hennes fortelles i sjøfarts- og krigslitteraturen som et eksempel på kvinners store krigsinnsats.</ref></onlyinclude>

	Etter endt skolegang flytta hun til [[Oslo]] og jobba på en kafé. I 1934 reiste hun til sjøs, i en alder av 21 år, og gikk om bord i MS «Tudor», et moderne stykkgodsskip. Hun hadde en drøm om å komme til Cuba og danse Rumba.<ref>Malmø, Morten: ''De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig.'' Historie & kultur, 2017, s. s. 151. ISBN 9788283230154. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120748510}}.</ref>		Etter endt skolegang flytta hun til [[Oslo]] og jobba på en kafé. I 1934 reiste hun til sjøs, i en alder av 21 år, og gikk om bord i MS «Tudor», et moderne stykkgodsskip. Hun hadde en drøm om å komme til Cuba og danse Rumba.<ref>Malmø, Morten: ''De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig.'' Historie & kultur, 2017, s. s. 151. ISBN 9788283230154. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120748510}}.</ref>

EvaRogneflåten på 21. mar. 2025 kl. 14:21

2025-03-21T14:21:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 14:21
Linje 57:		Linje 57:
	*[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/244182 ''Margit Lucie Johnsen Godø Evje''] på Krigsseilerregisteret. Besøkt 21.01.2025.		*[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/244182 ''Margit Lucie Johnsen Godø Evje''] på Krigsseilerregisteret. Besøkt 21.01.2025.
	*[http://www.warsailors.com/singleships/tudor.html ''«M/S Tudor»''], fra nettstedet warsailors.com. Besøkt 21.03.2025.		*[http://www.warsailors.com/singleships/tudor.html ''«M/S Tudor»''], fra nettstedet warsailors.com. Besøkt 21.03.2025.
	*{{hbr1-1\|pc00000003507006\|Margit Godø}}		*{{hbr1-1\|pc00000003507006\|''Margit Godø''}}
	*{{WP-lenke\|Margit Johnsen\|nb}}		*{{WP-lenke\|''Margit Johnsen''\|nb}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]

Vidariv: /* Eksterne lenker */ hbr

2025-03-21T13:47:36Z

Eksterne lenker: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 13:47
Linje 57:		Linje 57:
	*[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/244182 ''Margit Lucie Johnsen Godø Evje''] på Krigsseilerregisteret. Besøkt 21.01.2025.		*[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/244182 ''Margit Lucie Johnsen Godø Evje''] på Krigsseilerregisteret. Besøkt 21.01.2025.
	*[http://www.warsailors.com/singleships/tudor.html ''«M/S Tudor»''], fra nettstedet warsailors.com. Besøkt 21.03.2025.		*[http://www.warsailors.com/singleships/tudor.html ''«M/S Tudor»''], fra nettstedet warsailors.com. Besøkt 21.03.2025.
			*{{hbr1-1\|pc00000003507006\|Margit Godø}}
	*{{WP-lenke\|Margit Johnsen\|nb}}		*{{WP-lenke\|Margit Johnsen\|nb}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

EvaRogneflåten på 21. mar. 2025 kl. 13:40

2025-03-21T13:40:46Z

EvaRogneflåten: Ny side: {{thumb|British Empire Medal BEM front Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira CC BY-SA 4.0.jpg|''”Malta-Margit”'' blei tildelt British Empire Medal (BEM)|Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira/ukjent. CC BY-SA 4.0.}} {{thumb|Tildeling av Krigsmedaljen 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant Malta-Margit Nortraship, 04.04.1944.PNG|Tildeling av Krigsmedaljen til 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant '' «Malta-Margit»''.{{byline|Infoskriv fra Nortrash…

2025-03-21T13:33:09Z

Ny side: {{thumb|British Empire Medal BEM front Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira CC BY-SA 4.0.jpg|''”Malta-Margit”'' blei tildelt British Empire Medal (BEM)|Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira/ukjent. CC BY-SA 4.0.}} {{thumb|Tildeling av Krigsmedaljen 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant Malta-Margit Nortraship, 04.04.1944.PNG|Tildeling av Krigsmedaljen til 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant '' «Malta-Margit»''.{{byline|Infoskriv fra Nortrash…

Ny side

{{thumb|British Empire Medal BEM front Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira CC BY-SA 4.0.jpg|''”Malta-Margit”'' blei tildelt British Empire Medal (BEM)|Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira/ukjent. CC BY-SA 4.0.}}
{{thumb|Tildeling av Krigsmedaljen 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant Malta-Margit Nortraship, 04.04.1944.PNG|Tildeling av [[Krigsmedaljen]] til 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant '' «Malta-Margit»''.{{byline|Infoskriv fra Nortraship, 04.04.1944.}}}}

<onlyinclude>'''[[Margit Johnsen Godø (1913–1987)|Margit Johnsen Godø]]''', født 31. januar 1913, [[Aspøya]] i [[Ålesund]], også kjent som ''«Malta-Margit»'', var krigsseiler under [[andre verdenskrig]]. Johnsen fortsatte å seile på norske skip i utenriksfart inntil 1960. Hun er den høyest dekorerte norske kvinne fra krigsårene<ref> Brazier, Eirik,Kjetil Henriksen og Sindre Weber: Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Nordmenns innsats, Forsvarsdepartementets historikerprosjekt, 07.09.2016, s. 40, sitat: «Johnsen er dermed den høyest dekorerte norske kvinne under andre verdenskrig.» og historien hennes fortelles i sjøfarts- og krigslitteraturen som et eksempel på kvinners store krigsinnsats.</ref></onlyinclude>

Etter endt skolegang flytta hun til [[Oslo]] og jobba på en kafé. I 1934 reiste hun til sjøs, i en alder av 21 år, og gikk om bord i MS «Tudor», et moderne stykkgodsskip. Hun hadde en drøm om å komme til Cuba og danse Rumba.<ref>Malmø, Morten: ''De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig.'' Historie & kultur, 2017, s. s. 151. ISBN 9788283230154. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021120748510}}.</ref>
De dramatiske hendelsene skremte så visst ikke Margit vekk fra sjøen. Hun trivdes absolutt best ute på havet. Hun fortsatte derfor å seile under resten av krigen. Hun tjenestegjorde om bord på Wilhelmsen-skipene MS «Tarifa», MS «Tai Yin», MS «Toulouse» og til slutt MT «Fagerfjell», som hun vendte hjem til Norge med i desember 1945.

Selv om krigen var brakt til ende, fortsatte hun i utenriksfart til rundt 1960. Da gifta hun seg og tok etternavnet Godø. De fikk en datter og har to barnebarn. Margit døde den 20. juli i 1987. Hun ligger begravet på Nedre Gravlund i [[Ålesund]].<ref>''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.'' https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.</ref>

== Malta-Margit ==
Johnsen seilte for rederiet [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)|Wilh. Wilhelmsen]] som salongpike. Hun tjenestegjorde om bord MS «Tudor», som ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var i Middelhavet, og blei underlagt det norske statsrederiet [[Nortraship]]. Den 12. juni 1940 gikk skipet i konvoi fra Gibraltar og 19. juni opplevde Johnsen å bli torpedert med MS «Tudor» nordvest av Kapp Finisterre, underveis til [[Storbritannia]]. Johnsen og resterende mannskap, med unntak av én, overlevde torpederinga.

== Dødskonvoiene til Malta 1942 ==
I 1942, da aksemaktene (alliansen mellom bl.a. Tyskland, Italia og Japan) beleira den strategisk viktige britiske besittelsen [[Malta]], var Johnsen på MS «Talabot» i fart på Middelhavet. I Alexandria i Egypt blei skipet hennes beordra til konvoitjeneste, med Malta som mål. På grunn av den store faren blei konvoiene til Malta kjent som dødskonvoiene. Konvoien som nå skulle av gårde, med kodenavnet MW10, blei omtalt som en selvmordskonvoi.<ref> Rasmussen, A.H.: ''Menn uten medalje : en saga om og av norske sjøfolk.'' Cappelen, 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007032701036}}.</ref>Skipsføreren på MS «Talabot», Albert Toft, tilbød Johnsen å mønstre av i Egypt, men hun valgte å følge sine skipskamerater på den farefulle ferden som lå foran dem. Konvoiens fire handelsskip var MS «Breconshire», MS «Clan Campbell», MS «Pampas» og MS «Talabot». De var lasta med ammunisjon, bensin, parafin, kull og hvete, samt andre varer Malta hadde behov for. Konvoiens betydning var tydelig ved at de fire handelsskipene blei eskortert av en styrke på 20 britiske krigsskip. ] Som regel var en eskorte på fire krigsskip regna som bra for 20 handelsskip.
{{sitat|Under angrepene var hun rundt med kaffebrettet sitt, smilende og tilsynelatende uanfektet viste hun mig en granatsplint hun hadde i lommen og som hadde truffet stålhjelmen som hun, likesom vi andre, hadde på hodet. Hun var i det hele tatt et strålende lite eksempel på mot og koldblodighet.

Kaptein Albert Toft<ref>''Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.'' Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025.</ref>
Konvoien la ut fra Alexandria 20. mars 1942 og to dager seinere blei den angrepet av italienske fartøyer, samt italienske og tyske fly. Kampen er kjent som «det andre slaget i Sidrabukten». MS «Breconshire» blei gjort til vrak og MS «Clan Campbell» blei senka, men MS «Pampas» og MS «Talabot» nådde fram til Malta.

== Priser og utmerkelser ==
Johnsen ble høyt dekorert for sin innsats i konvoifarten til Malta, hun er faktisk den høyest dekorerte norske kvinne fra [[andre verdenskrig]]. Hun er den eneste kvinnelige mottager av [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] (1942).<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren.'', Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022504087}}.</ref>

Krigens helter på havet var mange, og de fleste var menn. Men også kvinner fikk hedersbevisninger for sin heltemodige innsats. [[Nortraship]], Maritime Departement, forteller at ett år før krigens slutt var det åtte norske kvinner som hadde mottatt Krigsmedaljen for innsatsen sin til sjøs. Da krigen slutta var tallet litt større. (S-2118 Nortraship, Maritime Departement London, Fd 31). For å ha seilt i 18 måneder i faresonen ble Johnsen tildelt [[Krigsmedaljen]].<ref>[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.</ref>

Innsatsen hennes på MS «Talabot» blei av britene hedra med [[Distinguished Service Cross]] «for uforferdet å ha servert kaffe og andre forfriskninger til folkene på broen og ved kanonene under et hårdt luftangrep på skipet da det var på vei til Malta».

Seinere, i Liverpool, mottok hun den britiske [[British Empire Medal (BEM)|British Empire Medal]] av admiral J.S.M. Ritchie.

Ifølge [[Krigsseilerregisteret]] skal hun også ha mottatt [[Haakon VIIs Frihetsmedalje]].

Johnsen mottok [[Ulabrand-statuetten]] i 1962. Under et TV-program i 1962 ble hun tildelt den høythengende «Ulabrand-statuetten» av [[Erik Bye (1926–2004)|Erik Bye]].

8. mai 2013 blei det reist en byste til hennes ære ved [[Skateflua]] i [[Ålesund]]. Bysten er laga av kunstneren [[Leon Roald (f. 1952)|Leon Roald]] og blei avduka av hennes barnebarn [[Hanne Bastholm|Hanne]] og [[Line Bastholm]]. Stedet der monumentet blei plassert fikk samtidig navnet [[Margit Johnsens plass]].
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*Bjørnstad, Malini Gaare: ''- Hvis mine gutter skal dø, vil jeg være der sammen med dem.'' KK, 09.10.2022. Besøkt 21.03.2025. https://www.kk.no/livet/hvis-mine-gutter-skal-do-vil-jeg-vaere-der-sammen-med-dem/77229734
*Braaten, Ivar Gunnar: [https://www.vitimusea.no/kunnskap/malta-margit ''Malta-Margit.''] Vitimusea, ukjent dato. Besøkt 21.01.2025.
*''Da Margit Johnsen serverte kaffe mens bombene haglet.'' Ringerikes Blad, tirsdag 16. april 1946, s. 4. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19460416_102_89_1}}.
*Dannevig, Birger: ''Skip og menn. Den norske handelsflåtes krigsinnsats 1939–1945.'' Cappelen, 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050901028}}.
*Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren.'' Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022504087}}.
*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/sjofart-i-krig/heltar-til-havs ''Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.''] Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025.
*Hjeltnes, Guri: ''Handelsflåten i krig. Bind 3. Sjømann: lang vakt''. Grøndahl og Dreyer, 1995. ISBN 8250419197, 8250420659. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022104038}}.
*Lønnå, Elisabeth: ''Sjøens kvinner. Ute og hjemme''. Scandinavian Academic Press, 2010. ISBN 9788230400616. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110805045}}.
*Malmø, Morten: ''De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig.'' Historie & kultur, 2017, s. 242–249. ISBN 9788283230154. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021120748510}}. Omhandler: [[Åge Aulie (1934–2019)|Åge Aulie]], [[Per Askim (1881–1963)|Per Askim]], [[Jan Baalsrud (1917–1988)|Jan Baalsrud]], [[Ole Friele Backer (1907–1947)|Ole Friele Backer]], Sverre Bergh, Alf Dramstad, Birger Eriksen, [[Nordahl Grieg]], Svein Heglund, [[Margit Johnsen (1913–1987)|«Malta-Margit»]], Leif Larsen, Hakon Lunde, Wilhelm Mohr, Odd Nansen, [[Alf T. Pettersen (1911–1986)|Alf T. Pettersen]], Sverre Petterssen, [[Dagny Sibblund Forslund (1915–2003)|Dagny Sibblund]], Ragnar Sollie, Ivar Stamnes, [[Asbjørn Sunde (1909–1985)|Asbjørn Sunde]], [[Rolf A. Syversen (1906–1944)|Rolf A. Syversen]], [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)|Gunnar Sønsteby]] og [[Odd Isaachsen Willoch (1885–1940)|Odd I. Willoch]].
*[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.
*''Minneord. Margit Johnsen Godø''. Sunnmørsposten, tirsdag 28. juli 1987, s. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19870728_105_171_1}}.
*Nilsen, Live Vedeler: [https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/malta-margit-og-dodskonvoien/ ''Malta-Margit og dødskonvoien.''] I serien ''«Historier fra samlingen»''. Nasjonalbiblioteket, 14.02.2020. Besøkt 13.01.2025.
*Rasmussen, A.H.: ''Menn uten medalje : en saga om og av norske sjøfolk.'' Cappelen, 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007032701036}}.
*Reite, Terje: [https://www.nrk.no/mr/avduket-byste--margit-j.-godo-1.11019900 «Bestemor er Norges høyest dekorerte kvinnelige krigsdeltaker»], NRK, 8. mai 2013. Besøkt 13.01.2025.
*Schjølberg, Oddvar: "Krigsseilernes evige krig." LIV forlag, 2014, s. 174–186. ISBN 9788293184829. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021072248054}}.
*Steen, Sverre (red.): ''Norges krig: 1940–1945.'' Bind II, Gyldendal 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042404004}}.
*Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}.
== Eksterne lenker ==
*[https://www.krigsseilerregisteret.no/no Krigsseilerregisteret], med opplysninger om personer, fartøy og temasider.
*[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/244182 ''Margit Lucie Johnsen Godø Evje''] på Krigsseilerregisteret. Besøkt 21.01.2025.
*[http://www.warsailors.com/singleships/tudor.html ''«M/S Tudor»''], fra nettstedet warsailors.com. Besøkt 21.03.2025.
*{{WP-lenke|Margit Johnsen|nb}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsseilere]]
[[Kategori:Nortraship]]
[[Kategori: Krigsmedaljen]]
{{KL}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 13:40
Linje 7:		Linje 7:
	De dramatiske hendelsene skremte så visst ikke Margit vekk fra sjøen. Hun trivdes absolutt best ute på havet. Hun fortsatte derfor å seile under resten av krigen. Hun tjenestegjorde om bord på Wilhelmsen-skipene MS «Tarifa», MS «Tai Yin», MS «Toulouse» og til slutt MT «Fagerfjell», som hun vendte hjem til Norge med i desember 1945.		De dramatiske hendelsene skremte så visst ikke Margit vekk fra sjøen. Hun trivdes absolutt best ute på havet. Hun fortsatte derfor å seile under resten av krigen. Hun tjenestegjorde om bord på Wilhelmsen-skipene MS «Tarifa», MS «Tai Yin», MS «Toulouse» og til slutt MT «Fagerfjell», som hun vendte hjem til Norge med i desember 1945.

	Selv om krigen var brakt til ende, fortsatte hun i utenriksfart til rundt 1960. Da gifta hun seg og tok etternavnet Godø. De fikk en datter og har to barnebarn. Margit døde den 20. juli i 1987. Hun ligger begravet på Nedre Gravlund i [[Ålesund]].<ref>~~''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''~~ https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.</ref>		Selv om krigen var brakt til ende, fortsatte hun i utenriksfart til rundt 1960. Da gifta hun seg og tok etternavnet Godø. De fikk en datter og har to barnebarn. Margit døde den 20. juli i 1987. Hun ligger begravet på Nedre Gravlund i [[Ålesund]].<ref>[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.</ref>

	== Malta-Margit ==		== Malta-Margit ==
Linje 16:		Linje 16:
	{{sitat\|Under angrepene var hun rundt med kaffebrettet sitt, smilende og tilsynelatende uanfektet viste hun mig en granatsplint hun hadde i lommen og som hadde truffet stålhjelmen som hun, likesom vi andre, hadde på hodet. Hun var i det hele tatt et strålende lite eksempel på mot og koldblodighet.		{{sitat\|Under angrepene var hun rundt med kaffebrettet sitt, smilende og tilsynelatende uanfektet viste hun mig en granatsplint hun hadde i lommen og som hadde truffet stålhjelmen som hun, likesom vi andre, hadde på hodet. Hun var i det hele tatt et strålende lite eksempel på mot og koldblodighet.

	Kaptein Albert Toft<ref>''Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.'' Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025.</ref>		Kaptein Albert Toft<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/sjofart-i-krig/heltar-til-havs ''Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.''] Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025. </ref>
	Konvoien la ut fra Alexandria 20. mars 1942 og to dager seinere blei den angrepet av italienske fartøyer, samt italienske og tyske fly. Kampen er kjent som «det andre slaget i Sidrabukten». MS «Breconshire» blei gjort til vrak og MS «Clan Campbell» blei senka, men MS «Pampas» og MS «Talabot» nådde fram til Malta.		Konvoien la ut fra Alexandria 20. mars 1942 og to dager seinere blei den angrepet av italienske fartøyer, samt italienske og tyske fly. Kampen er kjent som «det andre slaget i Sidrabukten». MS «Breconshire» blei gjort til vrak og MS «Clan Campbell» blei senka, men MS «Pampas» og MS «Talabot» nådde fram til Malta.

Linje 28:		Linje 28:
	Seinere, i Liverpool, mottok hun den britiske [[British Empire Medal (BEM)\|British Empire Medal]] av admiral J.S.M. Ritchie.		Seinere, i Liverpool, mottok hun den britiske [[British Empire Medal (BEM)\|British Empire Medal]] av admiral J.S.M. Ritchie.

	Ifølge [[Krigsseilerregisteret]] skal hun også ha mottatt [[Haakon VIIs ~~Frihetsmedalje~~]].		Ifølge [[Krigsseilerregisteret]] skal hun også ha mottatt [[Haakon VIIs frihetsmedalje]].

	Johnsen mottok [[Ulabrand-statuetten]] i 1962. Under et TV-program i 1962 ble hun tildelt den høythengende «Ulabrand-statuetten» av [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]].		Johnsen mottok [[Ulabrand-statuetten]] i 1962. Under et TV-program i 1962 ble hun tildelt den høythengende «Ulabrand-statuetten» av [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]].
Linje 42:		Linje 42:
	*Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren.'' Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022504087}}.		*Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren.'' Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022504087}}.
	*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/sjofart-i-krig/heltar-til-havs ''Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.''] Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025.		*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/sjofart-i-krig/heltar-til-havs ''Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.''] Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025.
	*Hjeltnes, Guri: ''Handelsflåten i krig. Bind 3. Sjømann: lang vakt''. Grøndahl og Dreyer, 1995. ISBN 8250419197, 8250420659. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022104038}}.		*Hjeltnes, Guri: ''Handelsflåten i krig. Bind 3. Sjømann: lang vakt''. Grøndahl og Dreyer, 1995. ISBN 8250419197, 8250420659. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022104038}}.
	*Lønnå, Elisabeth: ''Sjøens kvinner. Ute og hjemme''. Scandinavian Academic Press, 2010. ISBN 9788230400616. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110805045}}.		*Lønnå, Elisabeth: ''Sjøens kvinner. Ute og hjemme''. Scandinavian Academic Press, 2010. ISBN 9788230400616. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110805045}}.
	*Malmø, Morten: ''De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig.'' Historie & kultur, 2017, s. 242–249. ISBN 9788283230154. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120748510}}. Omhandler: [[Åge Aulie (1934–2019)\|Åge Aulie]], [[Per Askim (1881–1963)\|Per Askim]], [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]], [[Ole Friele Backer (1907–1947)\|Ole Friele Backer]], Sverre Bergh, Alf Dramstad, Birger Eriksen, [[Nordahl Grieg]], Svein Heglund, ~~[[Margit Johnsen (1913–1987)\|~~«Malta-Margit»]], Leif Larsen, Hakon Lunde, Wilhelm Mohr, Odd Nansen, [[Alf T. Pettersen (1911–1986)\|Alf T. Pettersen]], Sverre Petterssen, [[Dagny Sibblund Forslund (1915–2003)\|Dagny Sibblund]], Ragnar Sollie, Ivar Stamnes, [[Asbjørn Sunde (1909–1985)\|Asbjørn Sunde]], [[Rolf A. Syversen (1906–1944)\|Rolf A. Syversen]], [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]] og [[Odd Isaachsen Willoch (1885–1940)\|Odd I. Willoch]].		*Malmø, Morten: ''De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig.'' Historie & kultur, 2017, s. 242–249. ISBN 9788283230154. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120748510}}. Omhandler: [[Åge Aulie (1934–2019)\|Åge Aulie]], [[Per Askim (1881–1963)\|Per Askim]], [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]], [[Ole Friele Backer (1907–1947)\|Ole Friele Backer]], Sverre Bergh, Alf Dramstad, Birger Eriksen, [[Nordahl Grieg]], Svein Heglund, «Malta-Margit», Leif Larsen, Hakon Lunde, Wilhelm Mohr, Odd Nansen, [[Alf T. Pettersen (1911–1986)\|Alf T. Pettersen]], Sverre Petterssen, [[Dagny Sibblund Forslund (1915–2003)\|Dagny Sibblund]], Ragnar Sollie, Ivar Stamnes, [[Asbjørn Sunde (1909–1985)\|Asbjørn Sunde]], [[Rolf A. Syversen (1906–1944)\|Rolf A. Syversen]], [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]] og [[Odd Isaachsen Willoch (1885–1940)\|Odd I. Willoch]].
	*[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.		*[https://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/krigsseilere/margit-johnsen-godoe.html ''Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit.''] Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.
	*''Minneord. Margit Johnsen Godø''. Sunnmørsposten, tirsdag 28. juli 1987, s. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19870728_105_171_1}}.		*''Minneord. Margit Johnsen Godø''. Sunnmørsposten, tirsdag 28. juli 1987, s. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19870728_105_171_1}}.