Margit Viktoria Pryser - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Ekteskap og familie */ link

2025-05-15T15:28:56Z

Ekteskap og familie: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:28
Linje 39:		Linje 39:
	I tjueåra ble det vanskelige tider. Rett nok hadde faren nå en langt bedre inntekt enn tidligere, og det var fire voksne døtre som tjente penger, så de klarte seg greit nok selv om det var trangbodd i leiligheten. Etter moras død i 1923 bodde faren hos dem, noe som gjorde det lettere å klare husleia. For Margit og Rolf Torbjørn var det vanskelig når han ble gående arbeidsløs i perioder. De fikk et barn til, Rolf Bjørn (1923–1994). Mens mora hennes hadde fått ti barn, ble det bare disse to på Margit - familieplanlegging hadde nå begynt å bli vanlig blant arbeidere. Litt matauk ble det med bærplukking i marka og fisking på fjorden. Familien hadde motorbåten «Sonja», som lå ved [[Kongen (Frognerkilen)\|Kongen]] i [[Frognerkilen]], og den ga dem mange fine turer. Rolf Torbjørn eide denne båten sammen med brødrene sine. Familien hadde begynt å omgås dem etter lang tid; trolig var noe av grunnen til at foreldrene hans endra holdning at det viste seg at han var den eneste som ga dem barnebarn. At de kunne ha ei motorsnekke skyldtes at brødrene var funksjonærer, og dermed tjente greit - blant arbeidere var det vanlig med rosjekter på denne tida.		I tjueåra ble det vanskelige tider. Rett nok hadde faren nå en langt bedre inntekt enn tidligere, og det var fire voksne døtre som tjente penger, så de klarte seg greit nok selv om det var trangbodd i leiligheten. Etter moras død i 1923 bodde faren hos dem, noe som gjorde det lettere å klare husleia. For Margit og Rolf Torbjørn var det vanskelig når han ble gående arbeidsløs i perioder. De fikk et barn til, Rolf Bjørn (1923–1994). Mens mora hennes hadde fått ti barn, ble det bare disse to på Margit - familieplanlegging hadde nå begynt å bli vanlig blant arbeidere. Litt matauk ble det med bærplukking i marka og fisking på fjorden. Familien hadde motorbåten «Sonja», som lå ved [[Kongen (Frognerkilen)\|Kongen]] i [[Frognerkilen]], og den ga dem mange fine turer. Rolf Torbjørn eide denne båten sammen med brødrene sine. Familien hadde begynt å omgås dem etter lang tid; trolig var noe av grunnen til at foreldrene hans endra holdning at det viste seg at han var den eneste som ga dem barnebarn. At de kunne ha ei motorsnekke skyldtes at brødrene var funksjonærer, og dermed tjente greit - blant arbeidere var det vanlig med rosjekter på denne tida.

	Søstrene Julie og Lydia emigrerte til Amerika i henholdsvis 1924 og 1926, begge med «Stavangerfjord». Margit Pryser skal ha vurdert å gjøre dette selv, men ble i Norge.		Søstrene Julie og Lydia emigrerte til Amerika i henholdsvis 1924 og 1926, begge med [[DS «Stavangerfjord»\|«Stavangerfjord»]]. Margit Pryser skal ha vurdert å gjøre dette selv, men ble i Norge.

	I 1930-åra fikk Rolf Torbjørn Pryser jobb på [[A/S Watt]]. Han ble medlem i [[Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsarbeideres forbund]] (NEKF), hvor han i 1974 fikk medalje etter førti års medlemskap.		I 1930-åra fikk Rolf Torbjørn Pryser jobb på [[A/S Watt]]. Han ble medlem i [[Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsarbeideres forbund]] (NEKF), hvor han i 1974 fikk medalje etter førti års medlemskap.

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 08:31

2024-10-18T08:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:31
Linje 64:		Linje 64:
	* [http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/familier/1900/margit.html Om Margit i Platous gate - Nettutstilling på ssb.no]		* [http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/familier/1900/margit.html Om Margit i Platous gate - Nettutstilling på ssb.no]
	* Pryser, Tore: «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» i ''Historien nedenfra: Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1984. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091006063}}.		* Pryser, Tore: «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» i ''Historien nedenfra: Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1984. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091006063}}.
	* {{~~Pryser 2004~~}}		* Pryser, Tore. ''Mobilitet og mentalitet : glimt fra to hundreårs Norges-historie, belyst gjennom innvandreren Jørgen Fredrik Pryser og hans etterkommere''. Utg. Thorsrud. Lillehammer. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011091606017}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:23Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 63:		Linje 63:
	* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/68214 Prysers familiegrav] fra Gravferdsetaten i Oslo.		* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/68214 Prysers familiegrav] fra Gravferdsetaten i Oslo.
	* [http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/familier/1900/margit.html Om Margit i Platous gate - Nettutstilling på ssb.no]		* [http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/familier/1900/margit.html Om Margit i Platous gate - Nettutstilling på ssb.no]
	* Pryser, Tore: «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» i ''Historien nedenfra: Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1984. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015091006063}}.		* Pryser, Tore: «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» i ''Historien nedenfra: Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1984. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091006063}}.
	* {{Pryser 2004}}		* {{Pryser 2004}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:57:06Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg\|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg\|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg\|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.\|Ukjent/Oslo museum\|1967}}		{{thumb\|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg\|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.\|Ukjent/Oslo museum\|1967}}
	<onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). </onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2024-02-01T10:17:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:17
Linje 14:		Linje 14:
	For oversiktens skyld kan vi sette opp en oversikt over hele familien hennes:		For oversiktens skyld kan vi sette opp en oversikt over hele familien hennes:

	* Ludvig Hagen Hansen (1877–1966).		* Ludvig Hagen Hansen (1877–1966)<br/>gift med Amalie Hansine Hansen (1880–1923). Barn:
	~~: Gift~~ med Amalie Hansine Hansen (1880–1923). Barn:		** Karl Adolf (1896–1939).
	:* Karl Adolf (1896–1939).		** Ragnhild Amalie (1899–1942).
	:* Ragnhild Amalie (1899–1942).		** Gerda Lovise (1901–1980-åra).
	:* Gerda Lovise (1901–1980-åra).		** Lydia Asora (1902–1979).
	:* Lydia Asora (1902–1979).		** Julie Josefine (1903–1970-åra).
	:* Julie Josefine (1903–1970-åra).		** Alf Leonard (1905–?).
	:* Alf Leonard (1905–?).		** Mary Helene (1907–1997).
	:* Mary Helene (1907–1997).		** Gunnar Ludvig (1/6 til 19/6 1910).
	:* Gunnar Ludvig (1/6 til 19/6 1910).		** Dødfødt gutt (9/4 1913).
	:* Dødfødt gutt (9/4 1913).

	== Inn i voksenlivet ==		== Inn i voksenlivet ==
Linje 57:		Linje 56:

	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5809&idx_id=5809&uid=ny&idx_side=-281 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 7 (1889-1899), Fødte og døpte 1898, side 275], dåp i 1898, linje 183.		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5809&idx_id=5809&uid=ny&idx_side=-281 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 7 (1889-1899), Fødte og døpte 1898, side 275], dåp i 1898, linje 183.
	* {{folketelling\|pf01037045121202\|Margit Hansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045121202\|Margit Hansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
Linje 69:		Linje 67:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036392243565\|Margit Viktoria Pryser}}		* {{hbr1-1\|pf01036392243565\|Margit Viktoria Pryser}}

Linje 84:		Linje 81:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Stigrp på 16. okt. 2022 kl. 17:40

2022-10-16T17:40:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2022 kl. 17:40
Linje 33:		Linje 33:

	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==
	~~{{thumb\|Margit Pryser gravminne.jpg\|Margit Pryser er gravlagt i familiegrav på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}~~
	I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på [[Grünerløkka]], og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i [[Tøyen kirke]], eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med.		I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på [[Grünerløkka]], og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i [[Tøyen kirke]], eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med.

Linje 47:		Linje 47:

	== Bedre plass ==		== Bedre plass ==
			{{thumb\|Margit Pryser gravminne.jpg\|Margit Pryser er gravlagt i familiegrav på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	I 1940 flytta datteren Else Mary hjemmefra, og i 1945 flytta også sønnen Rolf Bjørn - begge i forbindelse med at de hadde gifta seg. Rolf Bjørn ga dem også det første barnebarnet, Tore, i 1945. De fikk i 1947 to barnebarn til, et hos datteren og et hos sønnen, og i 1970-åra ble de oldeforeldre. Mange andre flytta også fra Heimdalgata 26 i denne tida, men Margit og Rolf Torbjørn ble værende der. Det fantes nå gode alternativ, ikke minst i de store [[OBOS]]-prosjektene som kom etter krigen, men det var dyrt å bo der sammenligna med Heimdalsgata 26; husleia kunne fort bli på det dobbelte.		I 1940 flytta datteren Else Mary hjemmefra, og i 1945 flytta også sønnen Rolf Bjørn - begge i forbindelse med at de hadde gifta seg. Rolf Bjørn ga dem også det første barnebarnet, Tore, i 1945. De fikk i 1947 to barnebarn til, et hos datteren og et hos sønnen, og i 1970-åra ble de oldeforeldre. Mange andre flytta også fra Heimdalgata 26 i denne tida, men Margit og Rolf Torbjørn ble værende der. Det fantes nå gode alternativ, ikke minst i de store [[OBOS]]-prosjektene som kom etter krigen, men det var dyrt å bo der sammenligna med Heimdalsgata 26; husleia kunne fort bli på det dobbelte.

Stigrp: /* Ekteskap og familie */ grav

2022-10-16T17:39:46Z

Ekteskap og familie: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2022 kl. 17:39
Linje 33:		Linje 33:

	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==
			{{thumb\|Margit Pryser gravminne.jpg\|Margit Pryser er gravlagt i familiegrav på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på [[Grünerløkka]], og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i [[Tøyen kirke]], eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med.		I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på [[Grünerløkka]], og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i [[Tøyen kirke]], eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med.

Linje 44:		Linje 44:
	I 1930-åra fikk Rolf Torbjørn Pryser jobb på [[A/S Watt]]. Han ble medlem i [[Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsarbeideres forbund]] (NEKF), hvor han i 1974 fikk medalje etter førti års medlemskap.		I 1930-åra fikk Rolf Torbjørn Pryser jobb på [[A/S Watt]]. Han ble medlem i [[Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsarbeideres forbund]] (NEKF), hvor han i 1974 fikk medalje etter førti års medlemskap.

	Krigsårene var ikke spesielt dramatiske for familien. Sønnen Rolf Bjørn ble utkalt til [[Arbeidstjenesten]] og sendt til [[Fiane]] i april 1943, men klarte ved hjelp av en vennligsinna lege å komme seg vekk derfra allerede i mai 1943. Dette var på et tidspunkt hvor det ikke var noen klar parole om boikott av AT. Tilbake på jobb på [[NEBB]] på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] var han involvert i gå-sakte-aksjoner og et forsøk på direkte sabotasje, uten at noe av dette fikk konsekvenser for ham. For Margit og Rolf Torbjørn Pryser var krigsårene ellers nok mest prega av varemangel og kø, slik det var for de fleste.		Krigsårene var ikke spesielt dramatiske for familien. Sønnen Rolf Bjørn ble utkalt til [[Arbeidstjenesten]] og sendt til [[Fiane]] i april 1943, men klarte ved hjelp av en vennligsinna lege å komme seg vekk derfra allerede i mai 1943. Dette var på et tidspunkt hvor det ikke var noen klar parole om boikott av AT. Tilbake på jobb på [[NEBB]] på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] var han involvert i gå-sakte-aksjoner og et forsøk på direkte sabotasje, uten at noe av dette fikk konsekvenser for ham. For Margit og Rolf Torbjørn Pryser var krigsårene ellers nok mest prega av varemangel og kø, slik det var for de fleste.

	== Bedre plass ==		== Bedre plass ==

PaulVIF: /* Inn i voksenlivet */

2021-05-07T14:46:03Z

Inn i voksenlivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 14:46
Linje 30:		Linje 30:
	I mai 1912 ble Margit Hansen konfirmert i [[Tøyen kirke]]. Hun har fortalt at det var tredve gjester på konfirmasjonsfesten, og at de måtte spise på skift fordi leiligheten var for liten. Mens første bordsetning fikk steik og surkål måtte resten være i bakgården. Hun fikk karakteren 2 i kristendomskunnskap ifølge kirkeboka.		I mai 1912 ble Margit Hansen konfirmert i [[Tøyen kirke]]. Hun har fortalt at det var tredve gjester på konfirmasjonsfesten, og at de måtte spise på skift fordi leiligheten var for liten. Mens første bordsetning fikk steik og surkål måtte resten være i bakgården. Hun fikk karakteren 2 i kristendomskunnskap ifølge kirkeboka.

	Da hun gikk i sjuende klasse, måtte Margit ta jobb som tjenestejente hos frøknene Staff og Molstad, som bodde i samme gård som [[Halvorsens Conditori]] på [[Wessels plass (Oslo)\|Wessels plass]]. Hun serverte kaffe og frokost på senga hos dem hver morgen klokka seks, vaska leiligheten, henta middag til dem på [[Christiania Dampkjøkken]] og måtte så være på [[Grønland skole]] klokka tolv. For dette fikk hun ti kroner i måneden, og det meste gikk til mora så familien kunne få endene til å møtes. Etter å ha fullført folkeskolen begynte hun på en korsettfabrikk nær [[Stortingsbygningen]], med lønn på fem kroner i uka. Etter et halvt år fikk hun så jobb på [[Kristiania eskefabrikk]] i [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] 5, som lå mye nærmere hjemmet. Å ta trikk til jobben var ikke aktuelt med den lave lønna, så det hadde vært langt å gå til både tjenestepikejobben og korsettfabrikken. Som andre nye ansatte begynte hun å lime snusesker, som var det enkleste arbeidet. Hun ble raskt «forfremma» til å lime gullsmedesker og etuier, noe som var mer krevende og ble regna som det beste arbeidet på fabrikken. Lønna var omtrent den samme som på korsettfabrikken, 4,96 i uka som lærling, og etter en tid 5,40 i uka. Men da hun var utlært kunne hun jobbe akkord, og da ble det tolv til seksten kroner i uka, noe som var nesten like mye som det faren tjente som snekker. Av denne lønna beholdt hun ei krone i uka sjøl, resten gikk til mora. Arbeidsdagene var lange, fra sju om morgenen til seks om kvelden, med et kvarters frokost og en times middagspause.		Da hun gikk i sjuende klasse, måtte Margit ta jobb som tjenestejente hos frøknene Staff og Molstad, som bodde i [[Schiøllgården]], samme gård som [[Halvorsens Conditori]] på [[Wessels plass (Oslo)\|Wessels plass]]. Hun serverte kaffe og frokost på senga hos dem hver morgen klokka seks, vaska leiligheten, henta middag til dem på [[Christiania Dampkjøkken]] og måtte så være på [[Grønland skole]] klokka tolv. For dette fikk hun ti kroner i måneden, og det meste gikk til mora så familien kunne få endene til å møtes. Etter å ha fullført folkeskolen begynte hun på en korsettfabrikk nær [[Stortingsbygningen]], med lønn på fem kroner i uka. Etter et halvt år fikk hun så jobb på [[Kristiania eskefabrikk]] i [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] 5, som lå mye nærmere hjemmet. Å ta trikk til jobben var ikke aktuelt med den lave lønna, så det hadde vært langt å gå til både tjenestepikejobben og korsettfabrikken. Som andre nye ansatte begynte hun å lime snusesker, som var det enkleste arbeidet. Hun ble raskt «forfremma» til å lime gullsmedesker og etuier, noe som var mer krevende og ble regna som det beste arbeidet på fabrikken. Lønna var omtrent den samme som på korsettfabrikken, 4,96 i uka som lærling, og etter en tid 5,40 i uka. Men da hun var utlært kunne hun jobbe akkord, og da ble det tolv til seksten kroner i uka, noe som var nesten like mye som det faren tjente som snekker. Av denne lønna beholdt hun ei krone i uka sjøl, resten gikk til mora. Arbeidsdagene var lange, fra sju om morgenen til seks om kvelden, med et kvarters frokost og en times middagspause.

	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Tøyen» til «Kategori:Tøyen (Oslo)»

2018-08-03T09:17:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Tøyen» til «Kategori:Tøyen (Oslo)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 09:17
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Grønland (Oslo)]]		[[Kategori:Grønland (Oslo)]]
	[[Kategori:Tøyen]]		[[Kategori:Tøyen (Oslo)]]
	[[Kategori:Vålerenga]]		[[Kategori:Vålerenga]]
	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]

Kallrustad: test

2018-02-13T12:58:12Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2018 kl. 12:58
Linje 5:		Linje 5:
	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

	<onlyinclude>Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)\|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)\|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)\|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).</onlyinclude>		<onlyinclude>
			Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)\|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)\|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)\|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).</onlyinclude>

	Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt.		Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg\|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg\|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg\|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.\|Ukjent/Oslo museum\|1967}}		{{thumb\|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg\|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.\|Ukjent/Oslo museum\|1967}}
	<onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). </onlyinclude>