Margrete Mogensdatter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:55:24Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:55
Linje 13:		Linje 13:
	*[https://www.nrk.no/trondelag/fikk-egen-plass-i-trondheim-1.11349807 «NRK Trøndelag: Hospitalsbestyrerinne fikk egen plass» (publisert 11. november 2013).]		*[https://www.nrk.no/trondelag/fikk-egen-plass-i-trondheim-1.11349807 «NRK Trøndelag: Hospitalsbestyrerinne fikk egen plass» (publisert 11. november 2013).]

	{{DEFAULTSORT:~~MOGENSDATTER; MARGRETE~~}}		{{DEFAULTSORT:Mogensdatter, Margrete}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad på 8. nov. 2019 kl. 12:54

2019-11-08T12:54:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margrete Mogensdatter\|Margrete Mogensdatter ~~Brumsmann~~]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.		'''[[Margrete Mogensdatter\|Margrete Mogensdatter Brunsmann]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.

	Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] [[Peder Hansen Bernhoft (1597–1629)\|Peder Bernhoft]] som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.		Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] [[Peder Hansen Bernhoft (1597–1629)\|Peder Bernhoft]] som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.

Kallrustad: Kilde, tilleggsopplysning

2019-11-08T12:35:11Z

Kilde, tilleggsopplysning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~		'''[[Margrete Mogensdatter\|Margrete Mogensdatter Brumsmann]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.
	'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.

	Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] [[Peder Hansen Bernhoft (1597–1629)\|Peder Bernhoft]] som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.		Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] [[Peder Hansen Bernhoft (1597–1629)\|Peder Bernhoft]] som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.
Linje 8:		Linje 7:
	Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute. Margrete død i juli i 1664, og skifte ble holdt 26. august 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet.		Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute. Margrete død i juli i 1664, og skifte ble holdt 26. august 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet.

	Denne driftige kvinnen har fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er Nordens eldste helseinstitusjon. ~~Hun~~ fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997.		Denne driftige kvinnen har fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital, som er Nordens eldste helseinstitusjon. [[Margrete Brunsmanns plass]] ble høytidelig åpnet i 2013, med tale av ordfører [[Rita Ottervik]]. Margrete fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997.

			== Kilder og litteratur ==

			*[https://www.nrk.no/trondelag/fikk-egen-plass-i-trondheim-1.11349807 «NRK Trøndelag: Hospitalsbestyrerinne fikk egen plass» (publisert 11. november 2013).]

	{{DEFAULTSORT:MOGENSDATTER; MARGRETE}}		{{DEFAULTSORT:MOGENSDATTER; MARGRETE}}

Cnyborg på 29. okt. 2019 kl. 09:41

2019-10-29T09:41:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:41
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.		'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.

	Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.		Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] [[Peder Hansen Bernhoft (1597–1629)\|Peder Bernhoft]] som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.

	Etter at mannen døde i 1659, fikk hun kongelig bevilling av 22. mai 1660 på å forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn å ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn fra pastoratet på [[Frosta]] som mannen innehadde. Hun forlangte å få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken, og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong [[Fredrik III]] i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har		Etter at mannen døde i 1659, fikk hun kongelig bevilling av 22. mai 1660 på å forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn å ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn fra pastoratet på [[Frosta]] som mannen innehadde. Hun forlangte å få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken, og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong [[Fredrik III]] i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har

Kallrustad: kilde?

2019-07-25T12:16:07Z

kilde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}
	'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.		'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.

Kallrustad: formatert

2018-10-16T07:02:19Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i [[Sveg]] i [[Härjedalen]], død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.
	'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i Sveg i Härjedalen, død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.

	Hun kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun ~~kommer~~ hit ~~begynner~~ hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. ~~Giftet~~ seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ~~leder~~ hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun ~~tar~~ over og ~~forsørger~~ en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 ~~Mai~~ 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ~~ifra~~ pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har ~~denne~~ driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er ~~nordens~~ eldste helseinstitusjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. ~~Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i~~ Trondheim~~. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død~~ i 1664~~. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.~~		Hun kom til [[Trondheim]] i 1626. Her giftet hun seg med presten ved [[Nidarosdomen\|domkirken]] Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved [[Trondhjems Hospital]]. Med en gang hun kom hit, begynte hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Margrete giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to ledet hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i [[Trøndelag]]. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tok over og forsørget en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna.

			Etter at mannen døde i 1659, fikk hun kongelig bevilling av 22. mai 1660 på å forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn å ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn fra pastoratet på [[Frosta]] som mannen innehadde. Hun forlangte å få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken, og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong [[Fredrik III]] i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har

			Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute. Margrete død i juli i 1664, og skifte ble holdt 26. august 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet.

			Denne driftige kvinnen har fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er Nordens eldste helseinstitusjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997.

			{{DEFAULTSORT:MOGENSDATTER; MARGRETE}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Härjedalen]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1664]]
			{{KL}}
			{{bm}}

Kallrustad: under arbeid

2018-10-16T06:53:45Z

under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~Hun skulle bli~~ den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. ~~Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og~~ kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstitusjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.		{{under arbeid}}
			'''[[Margrete Mogensdatter]]''' (født i Sveg i Härjedalen, død juli 1664) var den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge.

			Hun kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstitusjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.

Janes på 14. okt. 2018 kl. 06:53

2018-10-14T06:53:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	Hun skulle bli den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste ~~helseinstituasjon~~. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.		Hun skulle bli den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstitusjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.

Janes på 14. okt. 2018 kl. 06:52

2018-10-14T06:52:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 06:52
Linje 1:		Linje 1:
	Hun skulle bli den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. ~~Mannen~~ hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstituasjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.		Hun skulle bli den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mye tyder på at mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstituasjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.

Janes på 11. okt. 2018 kl. 19:00

2018-10-11T19:00:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2018 kl. 19:00
Linje 1:		Linje 1:
	Hun skulle bli den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander på Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstituasjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.		Hun skulle bli den første kvinnelige hospitalsforstander og innehaver av et jernverksprivilegium i Norge. Margrete Mogensdatter var født i Sveg i Härjedalen og kom til Trondheim i 1626. Her giftet hun seg med presten ved domkirken Peder Bernhoft som i 1628 ble forstander ved Trondhjems Hospital. Med en gang hun kommer hit begynner hun å jobbe aktivt både i administrasjonen og med stell av pasienter. Dette var ikke vanlig på den tiden. Giftet seg på nytt noen år etter mannens bortgang i 1629 med den nye prest og forstander til Hospitalet Bernt Johansen Brunsmann. De to leder hospitalet sammen i tjue år. Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finnes en oversikt over hva de enkelte måtte betale i landskyld til Hospitalet. Margrete er nevnt i et skifte av 6 juli 1652 da hun tar over og forsørger en datter av en avdød skredder Jens Pedersen i Sanden. Det skal være avtalt før han døde. Her heter det at Margrethe Mogensdatter, herr Berends Brunsmand vil forsørge eldste datter Lisebeth, og Ole Mogensen (som kan være en bror av Margrethe) skal forsørge datteren Susanna. Etter at mannen døde i 1659 fikk hun kongelig bevilling av 22 Mai 1660 på og forbli i forstanderskapet ved Hospitalet etter hans død. Margrete ble dermed landets første kvinnelige hospitalsforstander på 1600-tallet. Man vet at Margrete fikk betaling for arbeidet hun utførte, noe som var meget uvanlig på den tiden og den første kvinne som mottok betaling. Hun hadde samtidig 5 barn og ta seg av ved siden av arbeidet ved hospitalet. Mannen hadde svak helse i nær 20 år før han døde. Hun mottok også lønn ifra pastoratet på Frosta som mannen innehadde. Hun forlangte og få sitte sammen med de mannlige prestene i domkirken og det forteller mye om hennes karakter. Dette ønsket fikk hun nok ikke innvilget. Hun fikk også overført mannens rettigheter i Mostadmark Jernverk fra kong Fredrik III i et skriv datert 17.07. 1660. Mannen var jernverkets første eier. Smeltingen kom ikke igang før et par år før han døde, så han tjente sikkert ikke noe særlig på dette. Nå har denne driftige kvinnen fått en plass ved Trondhjems Hospital oppkalt etter seg. Den ligger i den idylliske hagen bak hovedbygget på Trondhjems Hospital som er nordens eldste helseinstituasjon. Hun fikk i tillegg en pins laget til seg i forbindelse med byens 1000-års jubileum i 1997. Margrete dør i juli i 1664 og skifte holdes 26 aug. 1664 i Trondheim. Avdøde Margrete, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna. Hun døde altså ubemidlet. Hun var forstander ved hospitalet fra 1659 til sin død i 1664. På den tiden var ikke dagens hospitalskirke bygd. Det stod en kirke fra middelalderen der ute.