Margrethe Grundtvig (1872—1968) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:05Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 8:		Linje 8:

	===Sanitetsarbeid===		===Sanitetsarbeid===
	I 1898 ble hun med i Lillehammer sanitetsforening, som den sjette av disse foreningene i Norge. Hun var medlem av styret fra første stund og ble valgt til formann i 1901. Under hennes ledelse ble [[Revmatismesykehuset Lillehammer\|tuberkulosehjemmet i Lillehammer]] bygget og åpnet i 1915, og takket være lokal støtte stod anlegget senere uten gjeld. Foreningen gjennomførte også hjelpestasjonsarbeidet, bading for skolebarn og skoleundersøkelser med gode resultater både for elever og foreldre.<ref name=":1">''Gudbrandsdølen 1932.01.20''~~. 19320120~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320120_39_15_1}}.</ref><ref>''Arkivportalen.no - [https://arkivportalen.no/contributor/no-OAM_arkiv000000045504 AS-00757 - Lillehammer Sanitetsforening]''</ref>		I 1898 ble hun med i Lillehammer sanitetsforening, som den sjette av disse foreningene i Norge. Hun var medlem av styret fra første stund og ble valgt til formann i 1901. Under hennes ledelse ble [[Revmatismesykehuset Lillehammer\|tuberkulosehjemmet i Lillehammer]] bygget og åpnet i 1915, og takket være lokal støtte stod anlegget senere uten gjeld. Foreningen gjennomførte også hjelpestasjonsarbeidet, bading for skolebarn og skoleundersøkelser med gode resultater både for elever og foreldre.<ref name=":1">''Gudbrandsdølen 1932.01.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320120_39_15_1}}.</ref><ref>''Arkivportalen.no - [https://arkivportalen.no/contributor/no-OAM_arkiv000000045504 AS-00757 - Lillehammer Sanitetsforening]''</ref>

	For sitt store samfunnsengasjement ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun beholdt formannsvervet i mange år og oppfordret yngre generasjoner til å engasjere seg for fortsatt rekruttering og utvikling av sanitetsarbeidet.<ref name=":1" /><ref name=":2">''Maihuagen.no - [https://maihaugen.no/friluftsmuseet/byen/apotekerleiligheten#:~:text=Byens%20apoteker%20i%201890%2D%C3%A5rene,en%20vei%20oppkalt%20etter%20seg. Apotekerleiligheten]''</ref>		For sitt store samfunnsengasjement ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun beholdt formannsvervet i mange år og oppfordret yngre generasjoner til å engasjere seg for fortsatt rekruttering og utvikling av sanitetsarbeidet.<ref name=":1" /><ref name=":2">''Maihuagen.no - [https://maihaugen.no/friluftsmuseet/byen/apotekerleiligheten#:~:text=Byens%20apoteker%20i%201890%2D%C3%A5rene,en%20vei%20oppkalt%20etter%20seg. Apotekerleiligheten]''</ref>

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2635928 av Cnyborg 30. mai 2025 08:28:57

2026-02-25T08:53:41Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2635928 av Cnyborg 30. mai 2025 08:28:57

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:53
Linje 8:		Linje 8:

	===Sanitetsarbeid===		===Sanitetsarbeid===
	I 1898 ble hun med i Lillehammer sanitetsforening, som den sjette av disse foreningene i Norge. Hun var medlem av styret fra første stund og ble valgt til formann i 1901. Under hennes ledelse ble [[Revmatismesykehuset Lillehammer\|tuberkulosehjemmet i Lillehammer]] bygget og åpnet i 1915, og takket være lokal støtte stod anlegget senere uten gjeld. Foreningen gjennomførte også hjelpestasjonsarbeidet, bading for skolebarn og skoleundersøkelser med gode resultater både for elever og foreldre.<ref name=":1">''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320120_39_15_1}}.</ref><ref>''Arkivportalen.no - [https://arkivportalen.no/contributor/no-OAM_arkiv000000045504 AS-00757 - Lillehammer Sanitetsforening]''</ref>		I 1898 ble hun med i Lillehammer sanitetsforening, som den sjette av disse foreningene i Norge. Hun var medlem av styret fra første stund og ble valgt til formann i 1901. Under hennes ledelse ble [[Revmatismesykehuset Lillehammer\|tuberkulosehjemmet i Lillehammer]] bygget og åpnet i 1915, og takket være lokal støtte stod anlegget senere uten gjeld. Foreningen gjennomførte også hjelpestasjonsarbeidet, bading for skolebarn og skoleundersøkelser med gode resultater både for elever og foreldre.<ref name=":1">''Gudbrandsdølen 1932.01.20''. 19320120. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320120_39_15_1}}.</ref><ref>''Arkivportalen.no - [https://arkivportalen.no/contributor/no-OAM_arkiv000000045504 AS-00757 - Lillehammer Sanitetsforening]''</ref>

	For sitt store samfunnsengasjement ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun beholdt formannsvervet i mange år og oppfordret yngre generasjoner til å engasjere seg for fortsatt rekruttering og utvikling av sanitetsarbeidet.<ref name=":1" /><ref name=":2">''Maihuagen.no - [https://maihaugen.no/friluftsmuseet/byen/apotekerleiligheten#:~:text=Byens%20apoteker%20i%201890%2D%C3%A5rene,en%20vei%20oppkalt%20etter%20seg. Apotekerleiligheten]''</ref>		For sitt store samfunnsengasjement ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun beholdt formannsvervet i mange år og oppfordret yngre generasjoner til å engasjere seg for fortsatt rekruttering og utvikling av sanitetsarbeidet.<ref name=":1" /><ref name=":2">''Maihuagen.no - [https://maihaugen.no/friluftsmuseet/byen/apotekerleiligheten#:~:text=Byens%20apoteker%20i%201890%2D%C3%A5rene,en%20vei%20oppkalt%20etter%20seg. Apotekerleiligheten]''</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:45:06Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:45
Linje 8:		Linje 8:

	===Sanitetsarbeid===		===Sanitetsarbeid===
	I 1898 ble hun med i Lillehammer sanitetsforening, som den sjette av disse foreningene i Norge. Hun var medlem av styret fra første stund og ble valgt til formann i 1901. Under hennes ledelse ble [[Revmatismesykehuset Lillehammer\|tuberkulosehjemmet i Lillehammer]] bygget og åpnet i 1915, og takket være lokal støtte stod anlegget senere uten gjeld. Foreningen gjennomførte også hjelpestasjonsarbeidet, bading for skolebarn og skoleundersøkelser med gode resultater både for elever og foreldre.<ref name=":1">''Gudbrandsdølen 1932.01.~~20''. 19320120.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320120_39_15_1}}.</ref><ref>''Arkivportalen.no - [https://arkivportalen.no/contributor/no-OAM_arkiv000000045504 AS-00757 - Lillehammer Sanitetsforening]''</ref>		I 1898 ble hun med i Lillehammer sanitetsforening, som den sjette av disse foreningene i Norge. Hun var medlem av styret fra første stund og ble valgt til formann i 1901. Under hennes ledelse ble [[Revmatismesykehuset Lillehammer\|tuberkulosehjemmet i Lillehammer]] bygget og åpnet i 1915, og takket være lokal støtte stod anlegget senere uten gjeld. Foreningen gjennomførte også hjelpestasjonsarbeidet, bading for skolebarn og skoleundersøkelser med gode resultater både for elever og foreldre.<ref name=":1">''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320120_39_15_1}}.</ref><ref>''Arkivportalen.no - [https://arkivportalen.no/contributor/no-OAM_arkiv000000045504 AS-00757 - Lillehammer Sanitetsforening]''</ref>

	For sitt store samfunnsengasjement ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun beholdt formannsvervet i mange år og oppfordret yngre generasjoner til å engasjere seg for fortsatt rekruttering og utvikling av sanitetsarbeidet.<ref name=":1" /><ref name=":2">''Maihuagen.no - [https://maihaugen.no/friluftsmuseet/byen/apotekerleiligheten#:~:text=Byens%20apoteker%20i%201890%2D%C3%A5rene,en%20vei%20oppkalt%20etter%20seg. Apotekerleiligheten]''</ref>		For sitt store samfunnsengasjement ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun beholdt formannsvervet i mange år og oppfordret yngre generasjoner til å engasjere seg for fortsatt rekruttering og utvikling av sanitetsarbeidet.<ref name=":1" /><ref name=":2">''Maihuagen.no - [https://maihaugen.no/friluftsmuseet/byen/apotekerleiligheten#:~:text=Byens%20apoteker%20i%201890%2D%C3%A5rene,en%20vei%20oppkalt%20etter%20seg. Apotekerleiligheten]''</ref>

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 08:28

2025-05-30T08:28:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:28
Linje 5:		Linje 5:

	===Tidlig liv og familie===		===Tidlig liv og familie===
	Aase Margrethe Bang vokste opp i Grimstad som datter av kjøpmann Jørgen Jacobsen Bang og Anthonette Dorthea Huseland Bang. Hun ble født i 1872 og giftet seg i 1894 med apoteker Thorvald Grundtvig. Samme år flyttet ekteparet til Lillehammer, kort tid etter at jernbanen hadde nådd byen. Paret fikk flere barn, blant dem Hjørdis (f. 1895), Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (f. 1898), Antonette Dorthea Grundtvig (f. 1899), Otto Johannes Grundtvig og Alf Bang Grundtvig.<ref name=":0">''Geni.no - [https://www.geni.com/people/Aase-Margrethe-Grundtvig/6000000033267372060 Aase Margrethe Grundtvig]''</ref>		Aase Margrethe Bang vokste opp i Grimstad som datter av kjøpmann Jørgen Jacobsen Bang og Anthonette Dorthea Huseland Bang. Hun ble født i 1872 og giftet seg i 1894 med apoteker [[Thorvald Grundtvig (1869–1957)\|Thorvald Grundtvig]]. Samme år flyttet ekteparet til Lillehammer, kort tid etter at jernbanen hadde nådd byen. Paret fikk flere barn, blant dem Hjørdis (f. 1895), Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (f. 1898), Antonette Dorthea Grundtvig (f. 1899), Otto Johannes Grundtvig og Alf Bang Grundtvig.<ref name=":0">''Geni.no - [https://www.geni.com/people/Aase-Margrethe-Grundtvig/6000000033267372060 Aase Margrethe Grundtvig]''</ref>

	===Sanitetsarbeid===		===Sanitetsarbeid===

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 08:28

2025-05-30T08:28:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Margrethe_Grundtvig.jpg\|Margrethe Grundtvig som ung kvinne, ca 1885 - 1890}}		{{thumb\|Margrethe_Grundtvig.jpg\|Margrethe Grundtvig som ung kvinne, ca 1885 - 1890}}
			'''[[Margrethe Grundtvig (1872—1968)\|Aase Margrethe Grundtvig]]''' f. Bang (født 21. januar 1872 i [[Grimstad]], død 23. november 1968 på [[Lillehammer]]) var samfunnsarbeider og formann i [[Lillehammer Sanitetsforening\|Lillehammer sanitetsforening]]. Hun spilte en sentral rolle både lokalt og sentralt i [[Norske Kvinners Sanitetsforening\|Norsk Kvinners Sanitetsforening]] og ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sitt arbeid.
	'''Aase Margrethe Grundtvig''' (født ~~Bang;~~ 21. januar 1872, [[Grimstad]] – 23. november 1968, [[Lillehammer]]) var en samfunnsarbeider og formann i [[Lillehammer Sanitetsforening\|Lillehammer sanitetsforening]]. Hun spilte en sentral rolle både lokalt og sentralt i [[Norske Kvinners Sanitetsforening\|Norsk Kvinners Sanitetsforening]] og ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sitt arbeid.

	==Biografi==		==Biografi==
Linje 20:		Linje 19:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			==Kilder og litteratur==

			* {{hbr1-1\|pf01036422003135\|Margrethe Grundtvig}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 11:14

2025-05-28T11:14:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:14
Linje 29:		Linje 29:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{DEFAULTSORT:Grundtvig, Margrethe}}

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-25T15:21:40Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 15:21
Linje 16:		Linje 16:
	Margrethe Grundtvig døde i Lillehammer 23. november 1968, 96 år gammel.<ref name=":0" />		Margrethe Grundtvig døde i Lillehammer 23. november 1968, 96 år gammel.<ref name=":0" />

	Margrethe bodde i apotekerleiligheten over apoteket i Lillehammer på 1890-tallet. Huset kan i dag besøkes på [[Maihaugen]] friluftsmuseum.<ref name=":2" /> [[Margrethe Grundtvig vei]] i Lillehammer er oppkalt etter henne.		Margrethe bodde i apotekerleiligheten over apoteket i Lillehammer på 1890-tallet. Huset kan i dag besøkes på [[Maihaugen]] friluftsmuseum.<ref name=":2" /> [[Margrethe Grundtvig vei\|Margrethe Grundtvigs vei]] i Lillehammer er oppkalt etter henne.

	==Referanser==		==Referanser==

Simen1995 på 25. mai 2025 kl. 15:21

2025-05-25T15:21:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 15:21
Linje 16:		Linje 16:
	Margrethe Grundtvig døde i Lillehammer 23. november 1968, 96 år gammel.<ref name=":0" />		Margrethe Grundtvig døde i Lillehammer 23. november 1968, 96 år gammel.<ref name=":0" />

	Margrethe bodde i apotekerleiligheten over apoteket i Lillehammer på 1890-tallet. Huset kan i dag besøkes på [[Maihaugen]] friluftsmuseum.<ref name=":2" />		Margrethe bodde i apotekerleiligheten over apoteket i Lillehammer på 1890-tallet. Huset kan i dag besøkes på [[Maihaugen]] friluftsmuseum.<ref name=":2" /> [[Margrethe Grundtvig vei]] i Lillehammer er oppkalt etter henne.

	==Referanser==		==Referanser==

Simen1995 på 25. mai 2025 kl. 14:35

2025-05-25T14:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 14:35
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Dødsfall i 1968]]		[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Simen1995: /* Død og ettermæle */

2025-05-24T22:37:18Z

Død og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 22:37
Linje 16:		Linje 16:
	Margrethe Grundtvig døde i Lillehammer 23. november 1968, 96 år gammel.<ref name=":0" />		Margrethe Grundtvig døde i Lillehammer 23. november 1968, 96 år gammel.<ref name=":0" />

	Margrethe bodde i apotekerleiligheten over apoteket i Lillehammer på 1890-tallet. ~~Leiligheten~~ kan i dag besøkes på [[Maihaugen]] friluftsmuseum.<ref name=":2" />		Margrethe bodde i apotekerleiligheten over apoteket i Lillehammer på 1890-tallet. Huset kan i dag besøkes på [[Maihaugen]] friluftsmuseum.<ref name=":2" />

	==Referanser==		==Referanser==