Margrethe Munthe (1860–1931) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-10-30T17:09:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 17:09
Linje 9:		Linje 9:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{Thumb \| Oslo, Margrethe Munthes plass-1.jpg \|Margrethe Munthes plass sett fra [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]]. \|Roy Olsen (2008)}}		{{Thumb \| Oslo, Margrethe Munthes plass-1.jpg \|[[Margrethe Munthes plass]] sett fra [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]]. \|Roy Olsen (2008)}}
	Hun vokste opp i legeboligen [[Alfheim (Elverum)\|Alfheim]] på Elverum, der faren var distriktslege. Husjomfrua i barndomshjemmet var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som møtte sin blivende ektemann [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] der; de ble i 1863 foreldre til maleren [[Edvard Munch]]. Laura Bjølstad forsvant vel ut av huset så tidlig at Margrethe Munthe ikke kunne huske henne fra tida der, men historia nevnes fordi den forteller noe om hva slags folk foreldrene hadde i sin omgangskrets.		Hun vokste opp i legeboligen [[Alfheim (Elverum)\|Alfheim]] på Elverum, der faren var distriktslege. Husjomfrua i barndomshjemmet var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som møtte sin blivende ektemann [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] der; de ble i 1863 foreldre til maleren [[Edvard Munch]]. Laura Bjølstad forsvant vel ut av huset så tidlig at Margrethe Munthe ikke kunne huske henne fra tida der, men historia nevnes fordi den forteller noe om hva slags folk foreldrene hadde i sin omgangskrets.

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn bilde av plassen

2024-10-30T17:09:30Z

Liv og virke: setter inn bilde av plassen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 17:09
Linje 9:		Linje 9:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{Thumb \| Oslo, Margrethe Munthes plass-1.jpg \|Margrethe Munthes plass sett fra [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]]. \|Roy Olsen (2008)}}
	Hun vokste opp i legeboligen [[Alfheim (Elverum)\|Alfheim]] på Elverum, der faren var distriktslege. Husjomfrua i barndomshjemmet var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som møtte sin blivende ektemann [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] der; de ble i 1863 foreldre til maleren [[Edvard Munch]]. Laura Bjølstad forsvant vel ut av huset så tidlig at Margrethe Munthe ikke kunne huske henne fra tida der, men historia nevnes fordi den forteller noe om hva slags folk foreldrene hadde i sin omgangskrets.		Hun vokste opp i legeboligen [[Alfheim (Elverum)\|Alfheim]] på Elverum, der faren var distriktslege. Husjomfrua i barndomshjemmet var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som møtte sin blivende ektemann [[Christian Munch (1817–1889)\|Christian Munch]] der; de ble i 1863 foreldre til maleren [[Edvard Munch]]. Laura Bjølstad forsvant vel ut av huset så tidlig at Margrethe Munthe ikke kunne huske henne fra tida der, men historia nevnes fordi den forteller noe om hva slags folk foreldrene hadde i sin omgangskrets.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:26:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:26
Linje 51:		Linje 51:
	{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}		{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[~~kategori~~:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1860]]		[[Kategori:Fødsler i 1860]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp på 26. des. 2021 kl. 18:39

2021-12-26T18:39:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thunb~~\|Margrethe Munthe.jpg\|Margrethe Munthe.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}		{{thumb\|Margrethe Munthe.jpg\|Margrethe Munthe.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».		'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».

Stigrp: setter inn portrett

2021-12-26T18:39:12Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thunb\|Margrethe Munthe.jpg\|Margrethe Munthe.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».		'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2021-12-26T18:35:18Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 18:35
Linje 46:		Linje 46:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]].		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]].
	* Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.

	{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}		{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}

Cnyborg på 28. aug. 2019 kl. 11:00

2019-08-28T11:00:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 11:00
Linje 19:		Linje 19:
	Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.		Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.

	Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.		Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en (fetterens sønn) [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.

	Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.		Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-08-28T07:50:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 07:50
Linje 19:		Linje 19:
	Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.		Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.

	Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle ~~fillenevøen~~ [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.		Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.

	Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.		Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

Cnyborg på 28. aug. 2019 kl. 07:49

2019-08-28T07:49:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 07:49
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)\|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)\|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk ~~Aabel]] og dermed filletante til [[Per~~ Aabel]].		Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)\|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)\|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk Aabel]].

	Selv ble hun ikke gift.		Selv ble hun ikke gift.

Cnyborg på 27. aug. 2019 kl. 14:02

2019-08-27T14:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 14:02
Linje 22:		Linje 22:

	Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.		Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

			[[Margrethe Munthes plass]] i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] fikk navn etter henne i 2005. Plassen ligger et par kvartaler unna Bolteløkka skole, der hun underviste fra 1902 til 1920.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==