Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 7. okt. 2025 kl. 10:05

2025-10-07T10:05:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 10:05
Linje 26:		Linje 26:
	Året før hun ble gift med Jørgen Sverdrup hadde han blitt fogd på Nord-Herøy. Han hadde vært godsforvalter for hennes farfar Lorentz Mortensen Angell, og leide den store gården Nord-Herøy av ham – og etter hans død i 1697 av arvingene. Dette var for øvrig muligens fødestedet til hennes onkel Petter Dass, men det er noe usikkerhet omkring akkurat det.		Året før hun ble gift med Jørgen Sverdrup hadde han blitt fogd på Nord-Herøy. Han hadde vært godsforvalter for hennes farfar Lorentz Mortensen Angell, og leide den store gården Nord-Herøy av ham – og etter hans død i 1697 av arvingene. Dette var for øvrig muligens fødestedet til hennes onkel Petter Dass, men det er noe usikkerhet omkring akkurat det.

	Da Jørgen Sverdrup døde var hun gravid med deres tolvte barn. Av de elleve hun allerede hadde født var sju i live. Sverdrup døde i september 1732, og i november samme år fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskifta bo på Nord-Herøy. Hun tok da på seg å drive gården, naturligvis med innleid hjelp. At gården var i slektas eie var nok viktig her; eierne hadde nok tro på henne og de angellske forretningstalenter. Da kontrakten gikk ut flytta hun til [[Tilrem (Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], en gård hun selv eide. Hennes datter Else var gift med soknepresten til Brønnøy, [[Jens Hersleb (~~1715–1796~~)\|Jens Hersleb]], så hun hadde også familie i nærheten.		Da Jørgen Sverdrup døde var hun gravid med deres tolvte barn. Av de elleve hun allerede hadde født var sju i live. Sverdrup døde i september 1732, og i november samme år fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskifta bo på Nord-Herøy. Hun tok da på seg å drive gården, naturligvis med innleid hjelp. At gården var i slektas eie var nok viktig her; eierne hadde nok tro på henne og de angellske forretningstalenter. Da kontrakten gikk ut flytta hun til [[Tilrem (Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], en gård hun selv eide. Hennes datter Else var gift med soknepresten til Brønnøy, [[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]], så hun hadde også familie i nærheten.

	I 1763 flytta hun så til sønnen Peter Jacob, som hadde kjøpt gård i Nærøy. Der bodde hun resten av sitt liv. Skiftet ble åpna først året etter hennes død. Det endte med gjeld på 528 [[riksdaler]], noe som ble dekka inn ved salg av Tilrem og en del løsøre. Oversikten over løsøret viser ikke noen overdådig rikdom, men det er på det rene at mye hadde blitt gitt videre til barna deres, så hun hadde nok ikke lidd noen nød verken i ekteskapet eller i enkestanden.		I 1763 flytta hun så til sønnen Peter Jacob, som hadde kjøpt gård i Nærøy. Der bodde hun resten av sitt liv. Skiftet ble åpna først året etter hennes død. Det endte med gjeld på 528 [[riksdaler]], noe som ble dekka inn ved salg av Tilrem og en del løsøre. Oversikten over løsøret viser ikke noen overdådig rikdom, men det er på det rene at mye hadde blitt gitt videre til barna deres, så hun hadde nok ikke lidd noen nød verken i ekteskapet eller i enkestanden.

Finnrind på 4. okt. 2025 kl. 16:07

2025-10-04T16:07:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 16:07
Linje 34:		Linje 34:
	*{{Hbr1-1\|pd00000043109531\|Margrethe Angell}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000043109531\|Margrethe Angell}}.
	*Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		*Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Prestefolk i Nordland\|2=1\|6=1}}{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Proprietærer]]		[[Kategori:Proprietærer]]

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 09:03

2025-02-12T09:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 09:03
Linje 24:		Linje 24:
	Vi vet lite om hennes liv før hun ble gift. Da hun ble født var faren [[fogd]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], og de bodde på gården [[Mo (Vefsn)\|Mo]] – den som har gitt navn til [[Mosjøen]]. Faren var sønn av kjøpmann [[Lorentz Mortensen Angell]], som regnes som stamfar til slekta [[Angell]] i Norge, og som var svært velstående.		Vi vet lite om hennes liv før hun ble gift. Da hun ble født var faren [[fogd]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], og de bodde på gården [[Mo (Vefsn)\|Mo]] – den som har gitt navn til [[Mosjøen]]. Faren var sønn av kjøpmann [[Lorentz Mortensen Angell]], som regnes som stamfar til slekta [[Angell]] i Norge, og som var svært velstående.

	Året før hun ble gift med Jørgen Sverdrup hadde han blitt fogd på Nord-Herøy. Han hadde vært godsforvalter for hennes farfar Lorentz Mortensen Angell, og leide den store gården Nord-Herøy av ham – og etter hans død i 1697 av arvingene. Dette var for ~~ørvig~~ muligens fødestedet til hennes onkel Petter Dass, men det er noe usikkerhet omkring akkurat det.		Året før hun ble gift med Jørgen Sverdrup hadde han blitt fogd på Nord-Herøy. Han hadde vært godsforvalter for hennes farfar Lorentz Mortensen Angell, og leide den store gården Nord-Herøy av ham – og etter hans død i 1697 av arvingene. Dette var for øvrig muligens fødestedet til hennes onkel Petter Dass, men det er noe usikkerhet omkring akkurat det.

	Da Jørgen Sverdrup døde var hun gravid med deres tolvte barn. Av de elleve hun allerede hadde født var sju i live. Sverdrup døde i september 1732, og i november samme år fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskifta bo på Nord-Herøy. Hun tok da på seg å drive gården, naturligvis med innleid hjelp. At gården var i slektas eie var nok viktig her; eierne hadde nok tro på henne og de angellske forretningstalenter. Da kontrakten gikk ut flytta hun til [[Tilrem (Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], en gård hun selv eide. Hennes datter Else var gift med soknepresten til Brønnøy, [[Jens Hersleb (1715–1796)\|Jens Hersleb]], så hun hadde også familie i nærheten.		Da Jørgen Sverdrup døde var hun gravid med deres tolvte barn. Av de elleve hun allerede hadde født var sju i live. Sverdrup døde i september 1732, og i november samme år fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskifta bo på Nord-Herøy. Hun tok da på seg å drive gården, naturligvis med innleid hjelp. At gården var i slektas eie var nok viktig her; eierne hadde nok tro på henne og de angellske forretningstalenter. Da kontrakten gikk ut flytta hun til [[Tilrem (Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], en gård hun selv eide. Hennes datter Else var gift med soknepresten til Brønnøy, [[Jens Hersleb (1715–1796)\|Jens Hersleb]], så hun hadde også familie i nærheten.

Cnyborg på 6. feb. 2025 kl. 13:53

2025-02-06T13:53:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 13:53
Linje 32:		Linje 32:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

			*{{Hbr1-1\|pd00000043109531\|Margrethe Angell}}.
	*Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		*Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|No-nb digibok 2011092108061 0033 1.jpg|Margrethe Petersdatter Angell.}} '''Margrethe Petersdatter Angell''' (født 1691, død 30. mai 1779 i Nærøy) var fogdedatter og ble gift med en godsforvalter. Etter ektemannens død satt hun selv som bruker på Nord-Herøy i noen år. ==Slekt og familie== Hun var datter av fogd og senere lagmann Peter Lorentzen Angell (1666–1726)|Peter Lorentzen Angel…

2025-02-06T13:48:44Z

Ny side: {{Thumb|No-nb digibok 2011092108061 0033 1.jpg|Margrethe Petersdatter Angell.}} '''Margrethe Petersdatter Angell''' (født 1691, død 30. mai 1779 i Nærøy) var fogdedatter og ble gift med en godsforvalter. Etter ektemannens død satt hun selv som bruker på Nord-Herøy i noen år. ==Slekt og familie== Hun var datter av fogd og senere lagmann Peter Lorentzen Angell (1666–1726)|Peter Lorentzen Angel…

Ny side

{{Thumb|No-nb digibok 2011092108061 0033 1.jpg|Margrethe Petersdatter Angell.}}

'''[[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)|Margrethe Petersdatter Angell]]''' (født 1691, død 30. mai 1779 i [[Nærøy kommune|Nærøy]]) var fogdedatter og ble gift med en godsforvalter. Etter ektemannens død satt hun selv som bruker på [[Nord-Herøy]] i noen år.

==Slekt og familie==
Hun var datter av fogd og senere [[lagmann]] [[Peter Lorentzen Angell (1666–1726)|Peter Lorentzen Angell]] (1666–1726) og [[Anne Margrethe Broch (1671–1707)|Anne Margrethe Broch]] (1671–1707). Mora var halvsøster til [[Petter Dass]].

Den 22. oktober 1711 ble hun gift med godsforvalter og fogd [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732). Han var sønn av godsforvalter [[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)|Anders Pedersen Sverdrup]] og [[Elisabeth Østensdatter (1642–1710)|Elisabeth Østensdatter]]. Paret fikk tolv barn, hvorav fem sønner og sju døtre. Den yngste ble født omkring tre måneder etter Jørgen Andersen Sverdrups død, og ble oppkalt etter ham.

*[[Elisabeth Birgitte Sverdrup (1712–1734)|Elisabeth Birgitte Sverdrup]] (1712–1734).
*[[Maren Petronelle Sverdrup (1713–1794)|Maren Petronelle Sverdrup]] (1713–1794).
*[[Lorentz Christopher Angell Sverdrup (1715–1742)|Lorentz Christopher Angell Sverdrup]] (1715–1742).
*Anne Margrethe Sverdrup (1716–1724).
*Else Sverdrup (1718–1719).
*[[Else Sverdrup (1720–1776)|Else Sverdrup]] (1720–1776).
*[[Anders Sverdrup (1721–1749)|Anders Sverdrup]] (1721–1749).
*Margrethe Angell Sverdrup (f. 1723, døde ung).
*Peter Sverdrup (1725–1725).
*[[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795).
*[[Anne Margrethe Sverdrup (1731–1780)|Anne Margrethe Sverdrup]] (1731–1780).
*[[Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732–1810)|Jørgen Jørgensen Sverdrup]] (1732–1810).

==Liv og virke==
Vi vet lite om hennes liv før hun ble gift. Da hun ble født var faren [[fogd]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], og de bodde på gården [[Mo (Vefsn)|Mo]] – den som har gitt navn til [[Mosjøen]]. Faren var sønn av kjøpmann [[Lorentz Mortensen Angell]], som regnes som stamfar til slekta [[Angell]] i Norge, og som var svært velstående.

Året før hun ble gift med Jørgen Sverdrup hadde han blitt fogd på Nord-Herøy. Han hadde vært godsforvalter for hennes farfar Lorentz Mortensen Angell, og leide den store gården Nord-Herøy av ham – og etter hans død i 1697 av arvingene. Dette var for ørvig muligens fødestedet til hennes onkel Petter Dass, men det er noe usikkerhet omkring akkurat det.

Da Jørgen Sverdrup døde var hun gravid med deres tolvte barn. Av de elleve hun allerede hadde født var sju i live. Sverdrup døde i september 1732, og i november samme år fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskifta bo på Nord-Herøy. Hun tok da på seg å drive gården, naturligvis med innleid hjelp. At gården var i slektas eie var nok viktig her; eierne hadde nok tro på henne og de angellske forretningstalenter. Da kontrakten gikk ut flytta hun til [[Tilrem (Brønnøy)|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune|Brønnøy]], en gård hun selv eide. Hennes datter Else var gift med soknepresten til Brønnøy, [[Jens Hersleb (1715–1796)|Jens Hersleb]], så hun hadde også familie i nærheten.

I 1763 flytta hun så til sønnen Peter Jacob, som hadde kjøpt gård i Nærøy. Der bodde hun resten av sitt liv. Skiftet ble åpna først året etter hennes død. Det endte med gjeld på 528 [[riksdaler]], noe som ble dekka inn ved salg av Tilrem og en del løsøre. Oversikten over løsøret viser ikke noen overdådig rikdom, men det er på det rene at mye hadde blitt gitt videre til barna deres, så hun hadde nok ikke lidd noen nød verken i ekteskapet eller i enkestanden.

==Kilder og litteratur==

*Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Proprietærer]]
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Nærøysund kommune]]
[[Kategori:Nærøy]]
[[Kategori:Brønnøy kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1691]]
[[Kategori:Dødsfall i 1779]]
{{DEFAULTSORT:Angell, Margrethe Petersdatter}}