Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategori, geografi

2025-12-08T07:23:29Z

kategori, geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}		<onlyinclude>{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}
	'''[[Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894)\|Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran, Sorsele~~, Sverige~~, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890). </onlyinclude>		'''[[Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894)\|Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran i Sorsele i [[Västerbottens län]], død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890). </onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Rana kommune]]		[[Kategori:Rana kommune]]
	[[Kategori:Hemnes kommune]]		[[Kategori:Hemnes kommune]]
	[[Kategori:~~Samisk historie og kultur~~]]		[[Kategori:Västerbottens län]]
	[[Kategori:Umesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Umesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Aslak Kittelsen på 4. nov. 2025 kl. 12:37

2025-11-04T12:37:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}		<onlyinclude>{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}
	'''[[Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894)\|Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran, Sorsele, Sverige, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890).		'''[[Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894)\|Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran, Sorsele, Sverige, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890). </onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==
	Selv om hun var født i Sverige, var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.		<onlyinclude>Selv om hun var født i Sverige, var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite.</onlyinclude> Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.

	Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år siden forrige (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>		Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år siden forrige (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>

Cnyborg på 27. okt. 2025 kl. 08:31

2025-10-27T08:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 08:31
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{DEFAULTSORT:Andersdatter, Maria Margrethe}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2025-09-08T08:57:15Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2025 kl. 08:57
Linje 18:		Linje 18:
	* Tverrbekkli (2025) - Gård, slekt og historier		* Tverrbekkli (2025) - Gård, slekt og historier
	* Folketelling for Hemnes (1865), Digitalarkivet		* Folketelling for Hemnes (1865), Digitalarkivet
	* Folketelling for Nesna (1875), Digitalarkivet		* Folketelling for Nesna (1875), Digitalarkivet.
			* {{Hbr1-1\|pf01038363005052\|Maria Margrethe Andersdatter}}.

	[[Kategori:Rana kommune]]		[[Kategori:Rana kommune]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Maria Margrethe Andersdatter til Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894) uten å etterlate en omdirigering

2025-08-11T10:58:24Z

Cnyborg flyttet siden Maria Margrethe Andersdatter til Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 10:58
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 11. aug. 2025 kl. 10:58

2025-08-11T10:58:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}		{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}
	'''[[Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran, Sorsele, Sverige, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890).		'''[[Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894)\|Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran, Sorsele, Sverige, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890).

	==Familie==		==Familie==

Rix1: /* Reindrift */

2025-08-08T20:31:55Z

Reindrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2025 kl. 20:31
Linje 10:		Linje 10:
	Det å drive reindrift var også i tidligere tid regulert. Staten opprettet på slutten av 1800-tallet reinbeitedistrikter. På lappekommisjonens anbefaling ga Stortinget i 1896 sin tilslutning til å opprette Hestmannens reinbeitedistrikt. Kvoten var inntil 1000 dyr fortrinnsvis: {{sitat\|«forbeholdt Anders Alenius enke, Maria Andersdatter og svigersønnen Anders Johansen».<ref>Stortingsforhandlinger (1896), Nasjonalbiblioteket.</ref>}} Lappekommisjonen (1892, 1898) opplyser at Maria Andersdatter driver reindrift både i Strandåtindane (Lurøy) og i Dunderland (Rana). Hennes flokk var på tross av kvoten ikke mer enn 100 dyr. En småskala reindrift som var bedre tilpasset de ytre kyststrøkene var en type reindrift hun og mannen hadde utviklet. Samtidig representerte hun den siste generasjon i Rana som kun drev reindrift på gamlemåten slik en hadde gjort i generasjoner. Da drev en reindriften på den intensive, ledsagende måten hvor hjorden ble fulgt av hele familien i sommerhalvåret. Den tradisjonelle driften krevde at hele familien var engasjert og var særlig arbeidsintensiv for melking og ysting av reinost krevde mye arbeidskraft. Videre ble skinnet bearbeidet og gjenstand for videre utnyttelse. En stor del av inntekten fra reinhjorden var salg av ost. Til familiens egen husholdning benyttet en mest mulig av hjorden som melk, ost, skinn og kjøtt. Men dette forsvant med denne generasjonen, noe som også medførte at senere reindrift endret karakter. Foto tatt av henne av den kjente franske glasiologen Charles Rabot viser henne med et reinskinn til tørk sensommeren 1883. Fotoet er tatt på Sjoneidet ved Utskarpen hvor de fører reinhjorden fra området ved Snøfjell og til Nesnaøyene hvor vinterbeitet foregikk.		Det å drive reindrift var også i tidligere tid regulert. Staten opprettet på slutten av 1800-tallet reinbeitedistrikter. På lappekommisjonens anbefaling ga Stortinget i 1896 sin tilslutning til å opprette Hestmannens reinbeitedistrikt. Kvoten var inntil 1000 dyr fortrinnsvis: {{sitat\|«forbeholdt Anders Alenius enke, Maria Andersdatter og svigersønnen Anders Johansen».<ref>Stortingsforhandlinger (1896), Nasjonalbiblioteket.</ref>}} Lappekommisjonen (1892, 1898) opplyser at Maria Andersdatter driver reindrift både i Strandåtindane (Lurøy) og i Dunderland (Rana). Hennes flokk var på tross av kvoten ikke mer enn 100 dyr. En småskala reindrift som var bedre tilpasset de ytre kyststrøkene var en type reindrift hun og mannen hadde utviklet. Samtidig representerte hun den siste generasjon i Rana som kun drev reindrift på gamlemåten slik en hadde gjort i generasjoner. Da drev en reindriften på den intensive, ledsagende måten hvor hjorden ble fulgt av hele familien i sommerhalvåret. Den tradisjonelle driften krevde at hele familien var engasjert og var særlig arbeidsintensiv for melking og ysting av reinost krevde mye arbeidskraft. Videre ble skinnet bearbeidet og gjenstand for videre utnyttelse. En stor del av inntekten fra reinhjorden var salg av ost. Til familiens egen husholdning benyttet en mest mulig av hjorden som melk, ost, skinn og kjøtt. Men dette forsvant med denne generasjonen, noe som også medførte at senere reindrift endret karakter. Foto tatt av henne av den kjente franske glasiologen Charles Rabot viser henne med et reinskinn til tørk sensommeren 1883. Fotoet er tatt på Sjoneidet ved Utskarpen hvor de fører reinhjorden fra området ved Snøfjell og til Nesnaøyene hvor vinterbeitet foregikk.

	Hennes mann Anders døde hos deres datter Elen Anna ~~Margreth~~, gift med Nils Myhre, på gården [[Tverrbekkli]]. Hun selv levde sine siste dager på gården [[Snefjellåga]] i Rana hvor hun døde 19. juli 1894, hun ble gravlagt 13.9.1894 i [[Telnes]] i Rødøy. I motsetning til mange andre samer på denne tiden var de ikke forgjeldet. Skiftet etter Anders i 1893 ble gjort opp med overskudd etter at kreditorer hadde fått sitt. Skifte etter henne ble holdt i 1895 i Melfjorden.		Hennes mann Anders døde hos deres datter Elen Anna Margrethe, gift med Nils Myhre, på gården [[Tverrbekkli]]. Hun selv levde sine siste dager på gården [[Snefjellåga]] i Rana hvor hun døde 19. juli 1894, hun ble gravlagt 13.9.1894 i [[Telnes]] i Rødøy. I motsetning til mange andre samer på denne tiden var de ikke forgjeldet. Skiftet etter Anders i 1893 ble gjort opp med overskudd etter at kreditorer hadde fått sitt. Skifte etter henne ble holdt i 1895 i Melfjorden.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: småplukk i ingressen

2025-07-22T06:42:51Z

småplukk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2025 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~NVE RABOT 0299.jpg~~\|thumb~~\|Maria Margrethe Andersdatter ~~<br><small>Fotograf:~~ Charles Rabot (1883~~)]]~~		{{thumb\|NVE RABOT 0299.jpg\|Maria Margrethe Andersdatter.\|Charles Rabot\|1883}}
	'''[[Maria Margrethe Andersdatter]]''' ~~ble~~ født [[19.2.1826]] i Gran, Sorsele, Sverige ~~som~~ datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i Rana på gamlemåten. Hun giftet seg 2.3.1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-~~30.4.~~1890).		'''[[Maria Margrethe Andersdatter]]''' (født 19. februar 1826 i Gran, Sorsele, Sverige, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av [[umesamisk]] opphav og den siste som kun drev reindrift i [[Rana]] på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier [[Anders Alenius]] Johannessen (1818-1890).

	==Familie==		==Familie==
	Selv om hun var født i Sverige var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.		Selv om hun var født i Sverige, var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.

	Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år siden forrige (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>		Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år siden forrige (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>
Linje 10:		Linje 10:
	Det å drive reindrift var også i tidligere tid regulert. Staten opprettet på slutten av 1800-tallet reinbeitedistrikter. På lappekommisjonens anbefaling ga Stortinget i 1896 sin tilslutning til å opprette Hestmannens reinbeitedistrikt. Kvoten var inntil 1000 dyr fortrinnsvis: {{sitat\|«forbeholdt Anders Alenius enke, Maria Andersdatter og svigersønnen Anders Johansen».<ref>Stortingsforhandlinger (1896), Nasjonalbiblioteket.</ref>}} Lappekommisjonen (1892, 1898) opplyser at Maria Andersdatter driver reindrift både i Strandåtindane (Lurøy) og i Dunderland (Rana). Hennes flokk var på tross av kvoten ikke mer enn 100 dyr. En småskala reindrift som var bedre tilpasset de ytre kyststrøkene var en type reindrift hun og mannen hadde utviklet. Samtidig representerte hun den siste generasjon i Rana som kun drev reindrift på gamlemåten slik en hadde gjort i generasjoner. Da drev en reindriften på den intensive, ledsagende måten hvor hjorden ble fulgt av hele familien i sommerhalvåret. Den tradisjonelle driften krevde at hele familien var engasjert og var særlig arbeidsintensiv for melking og ysting av reinost krevde mye arbeidskraft. Videre ble skinnet bearbeidet og gjenstand for videre utnyttelse. En stor del av inntekten fra reinhjorden var salg av ost. Til familiens egen husholdning benyttet en mest mulig av hjorden som melk, ost, skinn og kjøtt. Men dette forsvant med denne generasjonen, noe som også medførte at senere reindrift endret karakter. Foto tatt av henne av den kjente franske glasiologen Charles Rabot viser henne med et reinskinn til tørk sensommeren 1883. Fotoet er tatt på Sjoneidet ved Utskarpen hvor de fører reinhjorden fra området ved Snøfjell og til Nesnaøyene hvor vinterbeitet foregikk.		Det å drive reindrift var også i tidligere tid regulert. Staten opprettet på slutten av 1800-tallet reinbeitedistrikter. På lappekommisjonens anbefaling ga Stortinget i 1896 sin tilslutning til å opprette Hestmannens reinbeitedistrikt. Kvoten var inntil 1000 dyr fortrinnsvis: {{sitat\|«forbeholdt Anders Alenius enke, Maria Andersdatter og svigersønnen Anders Johansen».<ref>Stortingsforhandlinger (1896), Nasjonalbiblioteket.</ref>}} Lappekommisjonen (1892, 1898) opplyser at Maria Andersdatter driver reindrift både i Strandåtindane (Lurøy) og i Dunderland (Rana). Hennes flokk var på tross av kvoten ikke mer enn 100 dyr. En småskala reindrift som var bedre tilpasset de ytre kyststrøkene var en type reindrift hun og mannen hadde utviklet. Samtidig representerte hun den siste generasjon i Rana som kun drev reindrift på gamlemåten slik en hadde gjort i generasjoner. Da drev en reindriften på den intensive, ledsagende måten hvor hjorden ble fulgt av hele familien i sommerhalvåret. Den tradisjonelle driften krevde at hele familien var engasjert og var særlig arbeidsintensiv for melking og ysting av reinost krevde mye arbeidskraft. Videre ble skinnet bearbeidet og gjenstand for videre utnyttelse. En stor del av inntekten fra reinhjorden var salg av ost. Til familiens egen husholdning benyttet en mest mulig av hjorden som melk, ost, skinn og kjøtt. Men dette forsvant med denne generasjonen, noe som også medførte at senere reindrift endret karakter. Foto tatt av henne av den kjente franske glasiologen Charles Rabot viser henne med et reinskinn til tørk sensommeren 1883. Fotoet er tatt på Sjoneidet ved Utskarpen hvor de fører reinhjorden fra området ved Snøfjell og til Nesnaøyene hvor vinterbeitet foregikk.

	Hennes mann Anders døde hos deres datter Elen Anna Margreth, gift med Nils Myhre, på gården [[Tverrbekkli]]. Hun selv levde sine siste dager på gården [[Snefjellåga]] i Rana hvor hun døde [[19.7.1894]], hun ble gravlagt 13.9.1894 i [[Telnes]] i Rødøy. I motsetning til mange andre samer på denne tiden var de ikke forgjeldet. Skiftet etter Anders i 1893 ble gjort opp med overskudd etter at kreditorer hadde fått sitt. Skifte etter henne ble holdt i 1895 i Melfjorden.		Hennes mann Anders døde hos deres datter Elen Anna Margreth, gift med Nils Myhre, på gården [[Tverrbekkli]]. Hun selv levde sine siste dager på gården [[Snefjellåga]] i Rana hvor hun døde 19. juli 1894, hun ble gravlagt 13.9.1894 i [[Telnes]] i Rødøy. I motsetning til mange andre samer på denne tiden var de ikke forgjeldet. Skiftet etter Anders i 1893 ble gjort opp med overskudd etter at kreditorer hadde fått sitt. Skifte etter henne ble holdt i 1895 i Melfjorden.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Rix1: Språkvask

2025-07-22T06:38:32Z

Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2025 kl. 06:38
Linje 5:		Linje 5:
	Selv om hun var født i Sverige var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.		Selv om hun var født i Sverige var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.

	Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år ~~senere~~ (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>		Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år siden forrige (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>

	==Reindrift==		==Reindrift==

Aslak Kittelsen: korr.

2025-07-21T12:10:17Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2025 kl. 12:10
Linje 3:		Linje 3:

	==Familie==		==Familie==
	Selv om hun var født i Sverige var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes~~. Vekselsvis~~ på ~~Norsk~~ og ~~Svensk~~ side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|~~lappelennsmann~~]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.		Selv om hun var født i Sverige var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært [[Leksikon:Finnelensmann\|lappelensmann]] for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården [[Andfjell]] i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann [[Anders Alenius]] Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.

	Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år senere (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>		Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år senere (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver [[Niels Gerbrandt Brotkorb]] omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». <ref>Skifteprotokoll, Strand 12. oktober 1791, Helgeland Sorenskriveri, Digitalarkivet.</ref>