Mariakirken (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:20Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 5:		Linje 5:
	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.		Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:33Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 5:		Linje 5:
	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.		Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:47

2024-04-16T11:47:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}
	<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].		<onlyinclude>'''[[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].

	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:39:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:39
Linje 36:		Linje 36:

	{{Artikkelkoord\|59.90341\|N\|10.76200\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.90341\|N\|10.76200\|Ø}}
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

PaulVIF på 9. mai 2018 kl. 21:01

2018-05-09T21:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 21:01
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i ~~det Hellige~~ kors' kor.		Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

	Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>		Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>

Havre: korr

2018-05-09T13:51:29Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}
	<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell~~, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]] ble gravlagt~~. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].		<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].

	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo. Blant de som er gravlagt i kirken er dronning [[Eufemia av Rügen\|~~Eufemias~~]] far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i det Hellige kors' kor.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

			Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i det Hellige kors' kor.

	Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>		Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>

Havre: mindre tillegg om gravmonumenter

2018-05-09T13:49:25Z

mindre tillegg om gravmonumenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 13:49
Linje 5:		Linje 5:
	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo. Blant de som er gravlagt i kirken er dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemias]] far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i det Hellige kors' kor.

	Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>		Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>

PaulVIF på 6. nov. 2017 kl. 19:27

2017-11-06T19:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 19:27
Linje 33:		Linje 33:
	* {{kulturminne\|42178}}		* {{kulturminne\|42178}}

			{{Artikkelkoord\|59.90341\|N\|10.76200\|Ø}}
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 20. feb. 2015 kl. 12:25

2015-02-20T12:25:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 12:25
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
			{{F1}}

Cnyborg på 20. feb. 2015 kl. 12:25

2015-02-20T12:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].		<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].

	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref>. Med dette ble hovedstaden ~~offisielt~~ flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].		Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>

	Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]].		Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 5:		Linje 5:
	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.		Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 5:		Linje 5:
	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.		Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}
	<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].		<onlyinclude>'''[[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].

	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 21:01
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

	Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i ~~det Hellige~~ kors' kor.		Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

	Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>		Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Mariakirken Oslo.jpeg\|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.\|Chris Nyborg (2013)}}
	<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell~~, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]] ble gravlagt~~. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].		<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].

	Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.		Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)\|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk\|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

	I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo. Blant de som er gravlagt i kirken er dronning [[Eufemia av Rügen\|~~Eufemias~~]] far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i det Hellige kors' kor.		I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen\|Bjørgvin]] til Oslo.

			Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson\|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i det Hellige kors' kor.

	Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>		Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523\|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude>