Mariakirkens menighet (Stabekk) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Sokneprester */

2025-10-20T14:48:04Z

Sokneprester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 14:48
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Hugo van der Vlugt]], 1931–1932.		* [[Hugo van der Vlugt]], 1931–1932.
	* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1932–1935.		* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1932–1935.
	* [[Gustave de Paepe]] [[S.M.]], 1935–1937.		* [[Gustave de Paepe (1901–1965)\|Gustave de Paepe]] [[S.M.]], 1935–1937.
	* [[Jan Rommelse (1908–1990)\|Jan Rommelse]] [[S.M.]], 1937–1947.		* [[Jan Rommelse (1908–1990)\|Jan Rommelse]] [[S.M.]], 1937–1947.
	* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1947–1957.		* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1947–1957.

PaulVIF: /* Sokneprester */

2025-10-20T14:46:16Z

Sokneprester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 14:46
Linje 24:		Linje 24:
	* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1932–1935.		* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1932–1935.
	* [[Gustave de Paepe]] [[S.M.]], 1935–1937.		* [[Gustave de Paepe]] [[S.M.]], 1935–1937.
	* [[Jan Rommelse]] [[S.M.]], 1937–1947.		* [[Jan Rommelse (1908–1990)\|Jan Rommelse]] [[S.M.]], 1937–1947.
	* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1947–1957.		* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1947–1957.
	* [[Anton Ivens (1917–2002)\|Anton Ivens]] [[S.M.]], 1957–1980.		* [[Anton Ivens (1917–2002)\|Anton Ivens]] [[S.M.]], 1957–1980.

PaulVIF: /* Sokneprester */

2025-10-20T14:43:09Z

Sokneprester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 14:43
Linje 26:		Linje 26:
	* [[Jan Rommelse]] [[S.M.]], 1937–1947.		* [[Jan Rommelse]] [[S.M.]], 1937–1947.
	* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1947–1957.		* [[Petrus Bzdyl]] [[S.M.]], 1947–1957.
	* [[Anton Ivens]] [[S.M.]], 1957–1980.		* [[Anton Ivens (1917–2002)\|Anton Ivens]] [[S.M.]], 1957–1980.
	* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.		* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.
	* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020		* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020

PaulVIF på 20. okt. 2025 kl. 14:41

2025-10-20T14:41:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 14:41
Linje 6:		Linje 6:
	[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.		[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.

	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens (1917–2002)\|Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

PaulVIF på 11. mai 2025 kl. 13:11

2025-05-11T13:11:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg\|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.\|Karl Braanaas\|2006}}		{{thumb\|Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg\|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.\|Karl Braanaas\|2006}}
	'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)\|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)\|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.		'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)\|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)\|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.
			{{thumb\|Nyveien 17 Stabekk 1926 .png\|Eiendommen året den ble kjøpt av [[Oslo katolske bispedømme]]\|Menigheten\|1926}}
	Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)\|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.		Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)\|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.

PaulVIF: /* Sokneprester */

2024-11-29T10:36:17Z

Sokneprester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 10:36
Linje 29:		Linje 29:
	* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.		* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.
	* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020		* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020
	* [[Monsignore\|Mgr,]] [[~~Thorbjørn~~ Olsen]], 2020–		* [[Monsignore\|Mgr,]] [[Torbjørn Olsen (f. 1953)\|Torbjørn Olsen]], 2020–

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: /* Sokneprester */

2024-11-27T10:50:56Z

Sokneprester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 10:50
Linje 29:		Linje 29:
	* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.		* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.
	* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020		* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020
	* [[Monsignore\|Mgr,]] [[Thorbjørn Olsen]], ~~2022–~~		* [[Monsignore\|Mgr,]] [[Thorbjørn Olsen]], 2020–

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: /* Sokneprester */

2024-11-27T10:49:54Z

Sokneprester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 10:49
Linje 28:		Linje 28:
	* [[Anton Ivens]] [[S.M.]], 1957–1980.		* [[Anton Ivens]] [[S.M.]], 1957–1980.
	* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.		* [[Jo Neve]] [[S.M.]], 1980–2013.
	* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], ~~2013–.~~		* [[Arne Marco Kirsebom]] [[SS.CC.]], 2013–2020
			* [[Monsignore\|Mgr,]] [[Thorbjørn Olsen]], 2022–

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olve Utne på 7. feb. 2021 kl. 17:26

2021-02-07T17:26:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 17:26
Linje 12:		Linje 12:
	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

	Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel\|orgelmusikk]], ettersom [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.		Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel\|orgelmusikk]], ettersom den internasjonalt kjente pianisten og komponisten [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.

	== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==		== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==

Olve Utne: Litt mer leksikonkombatibel ordbruk.

2021-02-07T17:23:37Z

Litt mer leksikonkombatibel ordbruk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 17:23
Linje 12:		Linje 12:
	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

	Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom ~~selveste~~ [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.		Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel\|orgelmusikk]], ettersom [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.

	== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==		== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 14:41
Linje 6:		Linje 6:
	[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.		[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.

	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens (1917–2002)\|Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg\|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.\|Karl Braanaas\|2006}}		{{thumb\|Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg\|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.\|Karl Braanaas\|2006}}
	'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)\|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)\|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.		'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)\|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)\|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.
			{{thumb\|Nyveien 17 Stabekk 1926 .png\|Eiendommen året den ble kjøpt av [[Oslo katolske bispedømme]]\|Menigheten\|1926}}
	Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)\|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.		Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)\|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.