Marie Basseches (1883–1942) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Tyskland

2025-08-12T11:14:45Z

kategorirydding Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 11:14
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Husmødre]]		[[Kategori:Husmødre]]
	[[Kategori:Holocaustofre]]		[[Kategori:Holocaustofre]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	[[Kategori:Nøtterøy]]		[[Kategori:Nøtterøy]]
Linje 33:		Linje 32:
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{DEFAULTSORT:Basseches, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Basseches, Marie}}
			[[Kategori:Hamburg]]
			[[Kategori:Berlin]]

Cnyborg på 20. nov. 2024 kl. 11:57

2024-11-20T11:57:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 11:57
Linje 22:		Linje 22:
	* Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072848542}}.		* Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072848542}}.
	* «Utryddet ... men navnene lever» i ''Njotarøy : årsskrift. 2022''. Borgheim. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022122083142_001}}.		* «Utryddet ... men navnene lever» i ''Njotarøy : årsskrift. 2022''. Borgheim. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022122083142_001}}.
			* {{Hbr1-1\|pa00000001184152\|Marie Basseches}}.
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 20. nov. 2024 kl. 11:46

2024-11-20T11:46:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 11:46
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Marie Basseches (1883–1942)\|Marie Basseches]]''' f. Orchudesch (født 1. oktober 1883 i [[Hamburg]], død 1. desember 1942 i [[Auschwitz]]) kom til Norge som flyktning sammen med sin ektemann [[Max Basseches (1879–1942)\|Max Basseches]] (1879–1942), og bodde på [[Nøtterøy]] i påvente av videre reise til [[USA]]. Begge ble ofre for [[holocaust]].		'''[[Marie Basseches (1883–1942)\|Marie Basseches]]''' f. Orchudesch (født 1. oktober 1883 i [[Hamburg]], død 1. desember 1942 i [[Auschwitz]]) kom til Norge som flyktning sammen med sin ektemann [[Max Basseches (1879–1942)\|Max Basseches]] (1879–1942), og bodde på [[Nøtterøy]] i påvente av videre reise til [[USA]]. Begge ble ofre for [[holocaust]].

	Ekteparet bodde våren 1939 i Berlin, da de søkte om innreise og midlertidig opphold i Norge. De hadde kontakt med [[Charles Koklin (1914–1994)\|Charles Koklin]] (1914–1994), som bisto med dokumentasjon til søknaden. Den ble behandla i løpet av april, og i begynnelsen av mai ble det sendt dokumenter til [[Centralpasskontoret]]. Paret ankom Norge 26. juni 1939, og bosatte seg på Søndre Nes ved [[Knarberg (Færder)\|Knarberg]] på Nøtterøy. De hadde oppholdstillatelse i USA, og planen var å være i Norge i forholdsvis kort tid. Deres datter Margot Michaelis bodde i New York. Men de hadde ikke kommet seg ut før [[Angrepet på Norge i 1940\|angrepet på Norge]] 9. april 1940, og med det ble det nær sagt umulig å reise videre. De hadde med seg en del sparepenger, men etter hvert begynte de å ta slutt, og paret tok småjobber på gårdene rundt Knarberg.		Ekteparet bodde våren 1939 i Berlin, da de søkte om innreise og midlertidig opphold i Norge. En årsak til at de valgte Norge som transittland er at hennes tante og onkel bodde her, nemlig [[Frida Geller (1872–1952)\|Frida Geller]] og [[Moritz Geller (1867–1959)\|Moritz Geller]]. Paret Basseches hadde også kontakt med [[Charles Koklin (1914–1994)\|Charles Koklin]] (1914–1994), som bisto med dokumentasjon til søknaden. Den ble behandla i løpet av april, og i begynnelsen av mai ble det sendt dokumenter til [[Centralpasskontoret]]. Paret ankom Norge 26. juni 1939, og bosatte seg på Søndre Nes ved [[Knarberg (Færder)\|Knarberg]] på Nøtterøy. De hadde oppholdstillatelse i USA, og planen var å være i Norge i forholdsvis kort tid. Deres datter Margot Michaelis bodde i New York. Men de hadde ikke kommet seg ut før [[Angrepet på Norge i 1940\|angrepet på Norge]] 9. april 1940, og med det ble det nær sagt umulig å reise videre. De hadde med seg en del sparepenger, men etter hvert begynte de å ta slutt, og paret tok småjobber på gårdene rundt Knarberg.

	I 1942 måtte jødene i Norge fylle ut et [[Spørreskjema for jøder i Norge\|spørreskjema]]. Hun oppga at hun ikke var medlem av noe trossamfunn i Norge, men at hun hadde vært medlem av det jødiske trossamfunnet i Berlin. Skjemaet bekrefter at deres da 34 år gamle datter bodde i New York. Av utdanning hadde hun lyceum og handelsskole. Hun oppga ikke noe yrke eller arbeidsplass. Under statsborgerskap oppga begge å være statsløse, hvilket nok er korrekt i og med at de må ha mista sitt tyske statsborgerskap ved flukten til Norge.<ref>~~Marie Basseches skjema er sperret~~ i ~~Digialarkivet (per nov~~. ~~2024)~~, ~~men er gjengitt i Nilsen 2015: 77~~.</ref>		I 1942 måtte jødene i Norge fylle ut et [[Spørreskjema for jøder i Norge\|spørreskjema]]. Hun oppga at hun ikke var medlem av noe trossamfunn i Norge, men at hun hadde vært medlem av det jødiske trossamfunnet i Berlin. Skjemaet bekrefter at deres da 34 år gamle datter bodde i New York. Av utdanning hadde hun lyceum og handelsskole. Hun oppga ikke noe yrke eller arbeidsplass. Under statsborgerskap oppga begge å være statsløse, hvilket nok er korrekt i og med at de må ha mista sitt tyske statsborgerskap ved flukten til Norge.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|db20100219321439\|Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, AV/RA-S-1329/G/Ga/L0013: Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. , 1942-1943, s. 503}}.</ref>

	Den 26. oktober ble Max Basseches pågrepet i aksjonen mot mannlige jøder. Hun ble pågrepet og kjørt til [[Oslo]] 26. november 1942, og derfra sendt med [[D/S «Donau»]]. De ble begge sendt rett i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz.		Den 26. oktober ble Max Basseches pågrepet i aksjonen mot mannlige jøder. Hun ble pågrepet og kjørt til [[Oslo]] 26. november 1942, og derfra sendt med [[D/S «Donau»]]. De ble begge sendt rett i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz.

Cnyborg på 20. nov. 2024 kl. 10:28

2024-11-20T10:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 10:28
Linje 7:		Linje 7:
	I 1942 måtte jødene i Norge fylle ut et [[Spørreskjema for jøder i Norge\|spørreskjema]]. Hun oppga at hun ikke var medlem av noe trossamfunn i Norge, men at hun hadde vært medlem av det jødiske trossamfunnet i Berlin. Skjemaet bekrefter at deres da 34 år gamle datter bodde i New York. Av utdanning hadde hun lyceum og handelsskole. Hun oppga ikke noe yrke eller arbeidsplass. Under statsborgerskap oppga begge å være statsløse, hvilket nok er korrekt i og med at de må ha mista sitt tyske statsborgerskap ved flukten til Norge.<ref>Marie Basseches skjema er sperret i Digialarkivet (per nov. 2024), men er gjengitt i Nilsen 2015: 77.</ref>		I 1942 måtte jødene i Norge fylle ut et [[Spørreskjema for jøder i Norge\|spørreskjema]]. Hun oppga at hun ikke var medlem av noe trossamfunn i Norge, men at hun hadde vært medlem av det jødiske trossamfunnet i Berlin. Skjemaet bekrefter at deres da 34 år gamle datter bodde i New York. Av utdanning hadde hun lyceum og handelsskole. Hun oppga ikke noe yrke eller arbeidsplass. Under statsborgerskap oppga begge å være statsløse, hvilket nok er korrekt i og med at de må ha mista sitt tyske statsborgerskap ved flukten til Norge.<ref>Marie Basseches skjema er sperret i Digialarkivet (per nov. 2024), men er gjengitt i Nilsen 2015: 77.</ref>

	~~Ekteparet~~ ble pågrepet og kjørt til [[Oslo]] 26. november 1942, og derfra sendt med [[D/S «Donau»]]. De ble begge sendt rett i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz.		Den 26. oktober ble Max Basseches pågrepet i aksjonen mot mannlige jøder. Hun ble pågrepet og kjørt til [[Oslo]] 26. november 1942, og derfra sendt med [[D/S «Donau»]]. De ble begge sendt rett i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz.

	Etter krigen ble det satt opp en booversikt for paret. Det var ikke foretatt noen registrering av løsøre, men verdien var satt til kr 425,50. I tillegg beslaglaga [[Statspolitiet]] kr 16,44 i kontanter.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|db60054885000419\|Justisdepartementet, Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer, AV/RA-S-1564/H/Hc/Hcd/L0989: --, 1945-1947, s. 419}}.</ref> Dattera søkte om erstatning for tapet av foreldrene, men det er uklart hvordan den saken endte.<ref>Nilsen 2015: 79.</ref>		Etter krigen ble det satt opp en booversikt for paret. Det var ikke foretatt noen registrering av løsøre, men verdien var satt til kr 425,50. I tillegg beslaglaga [[Statspolitiet]] kr 16,44 i kontanter.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|db60054885000419\|Justisdepartementet, Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer, AV/RA-S-1564/H/Hc/Hcd/L0989: --, 1945-1947, s. 419}}.</ref> Inndragningen av «formuen» ble annonsert den 13. november.<ref>''Offentlige Kunngjøringer 1942.11.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_offentligekunngjoeringer_null_null_19421113_56_264_1}}.</ref> Dattera søkte om erstatning for tapet av foreldrene, men det er uklart hvordan den saken endte.<ref>Nilsen 2015: 79.</ref>

	Paret er minnet med [[snublesteiner]]. Ettersom det ikke gikk å legge det ned ved deres bosted, er de på adressa [[Torvet (Nøtterøy)\|Torvet]] 1 på Nøtterøy.		Paret er minnet med [[snublesteiner]]. Ettersom det ikke gikk å legge det ned ved deres bosted, er de på adressa [[Torvet (Nøtterøy)\|Torvet]] 1 på Nøtterøy.
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			* Dyrhaug, Tore. ''Tønsberg politikammers historie : 1866-1996''. Utg. [Politikammeret]. Tønsberg. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700037}}.
	* Nilsen, Thomas: ''Familiene som forsvant : den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945''. Utg. Liv forl.. Larvik. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.		* Nilsen, Thomas: ''Familiene som forsvant : den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945''. Utg. Liv forl.. Larvik. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.
			* Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072848542}}.
			* «Utryddet ... men navnene lever» i ''Njotarøy : årsskrift. 2022''. Borgheim. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022122083142_001}}.
			{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Husmødre]]		[[Kategori:Husmødre]]

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|Marie Basseches 1883-1942.JPG|Marie Basseches|Ukjent / Statsarkivet på Kongsberg}} '''Marie Basseches''' f. Orchudesch (født 1. oktober 1883 i Hamburg, død 1. desember 1942 i Auschwitz) kom til Norge som flyktning sammen med sin ektemann Max Basseches (1879–1942), og bodde på Nøtterøy i påvente av videre reise til USA. Begge ble ofre for holocaust. Ekteparet bodde våren 1939…

2024-11-20T10:22:44Z

Ny side: {{Thumb|Marie Basseches 1883-1942.JPG|Marie Basseches|Ukjent / Statsarkivet på Kongsberg}} '''Marie Basseches''' f. Orchudesch (født 1. oktober 1883 i Hamburg, død 1. desember 1942 i Auschwitz) kom til Norge som flyktning sammen med sin ektemann Max Basseches (1879–1942), og bodde på Nøtterøy i påvente av videre reise til USA. Begge ble ofre for holocaust. Ekteparet bodde våren 1939…

Ny side

{{Thumb|Marie Basseches 1883-1942.JPG|Marie Basseches|Ukjent / Statsarkivet på Kongsberg}}

'''[[Marie Basseches (1883–1942)|Marie Basseches]]''' f. Orchudesch (født 1. oktober 1883 i [[Hamburg]], død 1. desember 1942 i [[Auschwitz]]) kom til Norge som flyktning sammen med sin ektemann [[Max Basseches (1879–1942)|Max Basseches]] (1879–1942), og bodde på [[Nøtterøy]] i påvente av videre reise til [[USA]]. Begge ble ofre for [[holocaust]].

Ekteparet bodde våren 1939 i Berlin, da de søkte om innreise og midlertidig opphold i Norge. De hadde kontakt med [[Charles Koklin (1914–1994)|Charles Koklin]] (1914–1994), som bisto med dokumentasjon til søknaden. Den ble behandla i løpet av april, og i begynnelsen av mai ble det sendt dokumenter til [[Centralpasskontoret]]. Paret ankom Norge 26. juni 1939, og bosatte seg på Søndre Nes ved [[Knarberg (Færder)|Knarberg]] på Nøtterøy. De hadde oppholdstillatelse i USA, og planen var å være i Norge i forholdsvis kort tid. Deres datter Margot Michaelis bodde i New York. Men de hadde ikke kommet seg ut før [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] 9. april 1940, og med det ble det nær sagt umulig å reise videre. De hadde med seg en del sparepenger, men etter hvert begynte de å ta slutt, og paret tok småjobber på gårdene rundt Knarberg.

I 1942 måtte jødene i Norge fylle ut et [[Spørreskjema for jøder i Norge|spørreskjema]]. Hun oppga at hun ikke var medlem av noe trossamfunn i Norge, men at hun hadde vært medlem av det jødiske trossamfunnet i Berlin. Skjemaet bekrefter at deres da 34 år gamle datter bodde i New York. Av utdanning hadde hun lyceum og handelsskole. Hun oppga ikke noe yrke eller arbeidsplass. Under statsborgerskap oppga begge å være statsløse, hvilket nok er korrekt i og med at de må ha mista sitt tyske statsborgerskap ved flukten til Norge.<ref>Marie Basseches skjema er sperret i Digialarkivet (per nov. 2024), men er gjengitt i Nilsen 2015: 77.</ref>

Ekteparet ble pågrepet og kjørt til [[Oslo]] 26. november 1942, og derfra sendt med [[D/S «Donau»]]. De ble begge sendt rett i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz.

Etter krigen ble det satt opp en booversikt for paret. Det var ikke foretatt noen registrering av løsøre, men verdien var satt til kr 425,50. I tillegg beslaglaga [[Statspolitiet]] kr 16,44 i kontanter.<ref>{{Digitalarkivet-skann|db60054885000419|Justisdepartementet, Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer, AV/RA-S-1564/H/Hc/Hcd/L0989: --, 1945-1947, s. 419}}.</ref> Dattera søkte om erstatning for tapet av foreldrene, men det er uklart hvordan den saken endte.<ref>Nilsen 2015: 79.</ref>

Paret er minnet med [[snublesteiner]]. Ettersom det ikke gikk å legge det ned ved deres bosted, er de på adressa [[Torvet (Nøtterøy)|Torvet]] 1 på Nøtterøy.

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==

* Nilsen, Thomas: ''Familiene som forsvant : den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945''. Utg. Liv forl.. Larvik. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Husmødre]]
[[Kategori:Holocaustofre]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Nøtterøy]]
[[Kategori:Fødsler i 1883]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{DEFAULTSORT:Basseches, Marie}}