Marie Finnskog (1851–1927) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Marie Finnskog til Marie Finnskog (1851–1927): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2026-03-09T10:46:46Z

EvaRogneflåten flyttet siden Marie Finnskog til Marie Finnskog (1851–1927): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 10:46
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 9. mar. 2026 kl. 10:46

2026-03-09T10:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">Borgen, Peder: ''Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar''. Utg. Tapir. Trondheim. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009012004033}}.</ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">Borgen, Peder: ''Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar''. Utg. Tapir. Trondheim. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009012004033}}.</ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927'' i ''Smaalenenes Social-Demokrat 1927.07.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1}}.</ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[emissær]], sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">Svar til Furevik i ''Bergens tidende 1916.04.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1}}. Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på «Fru Marie Finskog» i ''Bergens tidende 1916.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1}}.</ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog (1851–1927)\|Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927'' i ''Smaalenenes Social-Demokrat 1927.07.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1}}.</ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[emissær]], sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">Svar til Furevik i ''Bergens tidende 1916.04.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1}}. Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på «Fru Marie Finskog» i ''Bergens tidende 1916.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1}}.</ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

2025-04-23T11:36:27Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:36
Linje 15:		Linje 15:

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==
	Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), [[Frelsesarmeen]] (1890) eller [[Adventistsamfunnet]] (1894).<ref>Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.</ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.		Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), [[Frelsesarmeen]] (1890) eller [[Adventistsamfunnet]] (1894).<ref>Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.</ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.

	<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.		<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.

Cnyborg på 14. apr. 2025 kl. 08:27

2025-04-14T08:27:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Peder ~~Borgen \| utgivelsesår = 1997 \| tittel =~~ Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar ~~\| isbn = 82-519-1249-0 \| utgivelsessted =~~ Trondheim ~~\| forlag = Tapir \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2009012004033 ~~\| side =~~ }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">Borgen, Peder: ''Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar''. Utg. Tapir. Trondheim. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009012004033}}.</ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''~~. {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1927 \| tittel =~~ Smaalenenes Social-Demokrat 6. ~~juli 1927 \| utgivelsessted = Fredrikstad \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 ~~\| side =~~ }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[emissær]], sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = Marie Finnskog \| artikkel =~~ Svar til Furevik ~~\| tittel =~~ Bergens tidende 17. ~~april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.~~nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 ~~\| side =~~ }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på ~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = M Furuvik \| artikkel = Fru~~ Marie ~~Finskog \| tittel =~~ Bergens tidende 12. ~~april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.~~nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 ~~\| side =~~ }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927'' i ''Smaalenenes Social-Demokrat 1927.07.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1}}.</ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[emissær]], sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">Svar til Furevik i ''Bergens tidende 1916.04.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1}}. Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på «Fru Marie Finskog» i ''Bergens tidende 1916.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1}}.</ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Hoff, Håkon ~~\| utgivelsesår = 1945 \| tittel =~~ Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger ~~\| utgivelsessted =~~ Orkanger ~~\| forlag =~~ Orkanger ~~kommune \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2015041708058 ~~\| side = 249~~}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. I folketellinga 1920 er hun ført i Orkanger, og har oppgitt at hun var ugift. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>		Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>Hoff, Håkon. ''Orkanger-boka : historiebok for Orkedalsøren og Orkanger''. Utg. Orkanger kommune. Orkanger. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041708058}}.</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. I folketellinga 1920 er hun ført i Orkanger, og har oppgitt at hun var ugift. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==
	Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), [[Frelsesarmeen]] (1890) eller [[Adventistsamfunnet]] (1894).<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bratberg, Terje T.V. ~~(1955-) \| utgivelsesår = 1996 \| tittel =~~ Trondheim byleksikon ~~\| isbn = 8257306428 \| utgivelsessted =~~ Oslo ~~\| forlag = Kunnskapsforl~~. ~~\| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2008080104041 ~~\| side =~~ }} </ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.		Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), [[Frelsesarmeen]] (1890) eller [[Adventistsamfunnet]] (1894).<ref>Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.</ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.

	<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.		<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 13:08

2024-06-13T13:08:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 13:08
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
			[[Kategori:Emissærer]]
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
	[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]
Linje 55:		Linje 56:
	[[Kategori:Orkdal]]		[[Kategori:Orkdal]]
	[[Kategori:Orkland kommune]]		[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 06:04

2024-06-13T06:04:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 06:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">{{ Kilde bok \| forfatter = Peder Borgen \| utgivelsesår = 1997 \| tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar \| isbn = 82-519-1249-0 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Tapir \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 \| side = }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">{{ Kilde bok \| forfatter = Peder Borgen \| utgivelsesår = 1997 \| tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar \| isbn = 82-519-1249-0 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Tapir \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 \| side = }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1927 \| tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 \| utgivelsessted = Fredrikstad \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 \| side = }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = Marie Finnskog \| artikkel = Svar til Furevik \| tittel = Bergens tidende 17. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 \| side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = M Furuvik \| artikkel = Fru Marie Finskog \| tittel = Bergens tidende 12. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 \| side = }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1927 \| tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 \| utgivelsessted = Fredrikstad \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 \| side = }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[emissær]], sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = Marie Finnskog \| artikkel = Svar til Furevik \| tittel = Bergens tidende 17. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 \| side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = M Furuvik \| artikkel = Fru Marie Finskog \| tittel = Bergens tidende 12. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 \| side = }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Marianne Wiig: kat.

2023-01-10T08:55:42Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 08:55
Linje 48:		Linje 48:

	{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}
	[[~~kategori~~:~~sørsamisk historie og kultur~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
			[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Orkdal]]		[[Kategori:Orkdal]]

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 08:49

2023-01-09T08:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 08:49
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>		Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. I folketellinga 1920 er hun ført i Orkanger, og har oppgitt at hun var ugift. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 08:44

2023-01-09T08:44:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 08:44
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i ~~1904.</ref>~~ med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>		Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 08:42

2023-01-09T08:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 08:42
Linje 45:		Linje 45:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Håkon Hermanstrand. «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». ''Heimen''; nr 4; 2021. Om Marie Finnskog og [[Martin Sivertsen]]. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2021-04-04 Tilgjengelig online].		* Håkon Hermanstrand. «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». ''Heimen''; nr 4; 2021. Om Marie Finnskog og [[Martin Sivertsen]]. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2021-04-04 Tilgjengelig online].
			* {{Hbr1-1\|pg00000004178512\|Marie Finnskog}}.

	{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}
Linje 58:		Linje 59:
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{f2}}		{{f2}}{{Kvinner i lokalhistoria}}