Marie Hillestad (1921–1999) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Motstandskamp */

2024-03-11T07:49:46Z

Motstandskamp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 07:49
Linje 7:		Linje 7:
	Maries far [[Haldor Hillestad]] var blikkenslager på [[Norsk Hydro]], og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940. Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.		Maries far [[Haldor Hillestad]] var blikkenslager på [[Norsk Hydro]], og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940. Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.

	Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] snakket Marie Hillestad aldri om egen innsats. Dagboken hun skrev om sine opplevelser ble brent da professor [[Leif Tronstad]] og [[Gunnar Syverstad]] ble skutt i mars 1945. Dermed finnes det ingen detaljert, skriftlig beretning om hva hun var med på. Men etter som årene har gått, har nye opplysninger stadig dukket opp.		Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] snakket Marie Hillestad aldri om egen innsats. Dagboken hun skrev om sine opplevelser ble brent da professor [[Leif Tronstad]] og [[Gunnar Syverstad (1910–1945)\|Gunnar Syverstad]] ble skutt i mars 1945. Dermed finnes det ingen detaljert, skriftlig beretning om hva hun var med på. Men etter som årene har gått, har nye opplysninger stadig dukket opp.

	Major og professor Leif Tronstad skjønte tidlig at det var [[tungtvann]]et som var årsaken til tyskernes enorme interesse for Rjukan. Som storaksjonærer i [[Norsk Hydro]] hadde tyske industrikonsern lenge forsøkt å tilegne seg hemmelighetene bak produksjonen, men alle henvendelser ble avslått.		Major og professor Leif Tronstad skjønte tidlig at det var [[tungtvann]]et som var årsaken til tyskernes enorme interesse for Rjukan. Som storaksjonærer i [[Norsk Hydro]] hadde tyske industrikonsern lenge forsøkt å tilegne seg hemmelighetene bak produksjonen, men alle henvendelser ble avslått.
Linje 46:		Linje 46:
	I krigens siste fase er det like før alt går galt. Tyskerne er rasende, og fast bestemt på å avsløre hjemmefronten som går under navnet «De underjordiske i Hamrefjell».		I krigens siste fase er det like før alt går galt. Tyskerne er rasende, og fast bestemt på å avsløre hjemmefronten som går under navnet «De underjordiske i Hamrefjell».

	Gårdeier og troppssjef Aslak Neset og Marie sto på gården da de hørte Sveinung Landsverk rope om hjelp. Han var utmattet, og hadde rømt unna etter at tyskerne hadde skutt Leif Tronstad og ~~Einar Skinnarland~~.		Gårdeier og troppssjef Aslak Neset og Marie sto på gården da de hørte Sveinung Landsverk rope om hjelp. Han var utmattet, og hadde rømt unna etter at tyskerne hadde skutt Leif Tronstad og Gunnar Syverstad. Maja løp av sted for å varsle alle som lå i dekning om faren som truet. Flere tusen tyske soldater saumfarte fjellet uten å finne noen ting. Ungjenta kunne ha nøyd seg med dette, men hun bestemte seg for å gjennomføre en ekstremt risikabel ferd ned til Rjukan hvor hun hadde familie.
	Maja løp av sted for å varsle alle som lå i dekning om faren som truet. Flere tusen tyske soldater saumfarte fjellet uten å finne noen ting. Ungjenta kunne ha nøyd seg med dette, men hun bestemte seg for å gjennomføre en ekstremt risikabel ferd ned til Rjukan hvor hun hadde familie.

	Den ekstraordinære innsatsen med fare for eget liv kan ha reddet mange. Takket være advarselen fra Marie ble alle beviser og våpen tyskerne jaktet på fjernet og gjemt.		Den ekstraordinære innsatsen med fare for eget liv kan ha reddet mange. Takket være advarselen fra Marie ble alle beviser og våpen tyskerne jaktet på fjernet og gjemt.

PaulVIF på 8. feb. 2024 kl. 14:33

2024-02-08T14:33:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 14:33
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Deltakermedaljen]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Rjukan]]		[[Kategori:Rjukan]]

EvaRogneflåten på 22. jan. 2024 kl. 13:29

2024-01-22T13:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hillestad idkort.jpeg\|Marie Hillestads identitetskort fra 1944.\|Svend Aage Madsen}}		{{thumb\|Marie Hillestad idkort.jpeg\|Marie Hillestads identitetskort fra 1944.\|Svend Aage Madsen}}
	{{thumb\|Rolf Nilsen og Marie Hillestad giftet seg på nyttårsaften 1945-46.jpeg\|Bryllupsbilde av Marie Hillestad og Rolf Nilsen, nyttårsaften 1945.\|Ukjent}}		{{thumb\|Rolf Nilsen og Marie Hillestad giftet seg på nyttårsaften 1945-46.jpeg\|Bryllupsbilde av Marie Hillestad og Rolf Nilsen, nyttårsaften 1945.\|Ukjent}}
	'''[[Marie Hillestad]]''' (født 26. april 1921, død 23. september 1999) vokste opp på [[Rjukan]] i [[Telemark]], og hun kom med i [[Milorg]] allerede i 1942. Marie hadde kodenavn «Grethe», og hun er hedret med [[deltakermedaljen]] med stjerne for sin innsats i Hjemmestyrkene i Øvre Telemark fra 1942-1945.		'''[[Marie Hillestad (1921–1999)\|Marie Hillestad]]''' (født 26. april 1921, død 23. september 1999) vokste opp på [[Rjukan]] i [[Telemark]], og hun kom med i [[Milorg]] allerede i 1942. Marie hadde kodenavn «Grethe», og hun er hedret med [[deltakermedaljen]] med stjerne for sin innsats i Hjemmestyrkene i Øvre Telemark fra 1942-1945.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Marie Hillestad til Marie Hillestad (1921–1999): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-01-22T13:28:46Z

EvaRogneflåten flyttet siden Marie Hillestad til Marie Hillestad (1921–1999): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 13:28

Kallrustad: overskrifter etc.

2022-11-15T08:14:37Z

overskrifter etc.

Siri Iversen: pirk

2022-04-05T08:55:22Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2022 kl. 08:55
Linje 33:		Linje 33:

	{{thumb\|Marie Hillestad reisebevis under krigen.jpeg\|Reisebeviset Marie Hillestad trengte for å gå i svigerfarens begravelse i 1944.\|Svend Aage Madsen}}		{{thumb\|Marie Hillestad reisebevis under krigen.jpeg\|Reisebeviset Marie Hillestad trengte for å gå i svigerfarens begravelse i 1944.\|Svend Aage Madsen}}
	Marie skaffer seg de nødvendige papirene og stempler slik at hun kan være med på ~~begravelsen~~ svigerfarens begravelse. Men hun får bare tillatelse til å forlate Telemark i noen få dager.		Marie skaffer seg de nødvendige papirene og stempler slik at hun kan være med på svigerfarens begravelse. Men hun får bare tillatelse til å forlate Telemark i noen få dager.
	Venner og kjente skjønner at hun savner sin forlovede, så det er ingen som spør hva hun egentlig driver på med. Alle slår seg til ro med at hun har tatt husmorskolen og at hun jobber som frisør mens hun venter på Rolf.		Venner og kjente skjønner at hun savner sin forlovede, så det er ingen som spør hva hun egentlig driver på med. Alle slår seg til ro med at hun har tatt husmorskolen og at hun jobber som frisør mens hun venter på Rolf.

Cnyborg på 31. mar. 2022 kl. 07:14

2022-03-31T07:14:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 07:14
Linje 52:		Linje 52:
	Etter frigjøringen ble hun hyllet som en helt.		Etter frigjøringen ble hun hyllet som en helt.

	~~{{thumb\|Marie Hillestad Nilsen diplom.JPG\|Diplom for tapper innsats fra Dwight D. Eisenhower.\|Svend Aage Madsen}}~~
	General Sir Andrew Thorne (1885-1970) spurte spesielt etter Maja, og karakteriserte sabotørene på Rjukan som det mest trenede kompaniet han noen gang har sett. Under frigjøringsdagene våren 1945 var Thorne sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower.		General Sir Andrew Thorne (1885-1970) spurte spesielt etter Maja, og karakteriserte sabotørene på Rjukan som det mest trenede kompaniet han noen gang har sett. Under frigjøringsdagene våren 1945 var Thorne sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower.

Cnyborg på 31. mar. 2022 kl. 07:14

2022-03-31T07:14:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 07:14
Linje 57:		Linje 57:
	Marie tok ikke imot invitasjonen. For henne var freden i 1945 opptakten til et liv – det livet hun hadde ønsket seg fra første dag hun traff Rolf. Så da han endelig kom hjem til Norge igjen, inviterte de til bryllup i Rukan kirke på nyttårsaften.		Marie tok ikke imot invitasjonen. For henne var freden i 1945 opptakten til et liv – det livet hun hadde ønsket seg fra første dag hun traff Rolf. Så da han endelig kom hjem til Norge igjen, inviterte de til bryllup i Rukan kirke på nyttårsaften.

	~~{{thumb\|Brudekjolen av fallskjermsilke på Marinemuseet i Horten.jpeg\|Brudekjolen av fallskjermsilke er utstilt på Marinemuseet i Horten.\|Svend Aage Madsen}}~~
	Brudekjolen til Marie var sydd av silke fra fallskjermen Tronstad hadde brukt, og den er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten. Marie snakket aldri om innsatsen som ga henne betegnelsen «Tungtvannsaksjonens reddende engel».		Brudekjolen til Marie var sydd av silke fra fallskjermen Tronstad hadde brukt, og den er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten. Marie snakket aldri om innsatsen som ga henne betegnelsen «Tungtvannsaksjonens reddende engel».
	Men da hun skjønte at hun var en selvskrevet gjest under markeringen av 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen i 1972, akket hun ja. Planen var et kort oppmøte, men kvelden ble lang. Det var ingen av sabotørene som ville gi slipp på sin reddende engel.		Men da hun skjønte at hun var en selvskrevet gjest under markeringen av 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen i 1972, akket hun ja. Planen var et kort oppmøte, men kvelden ble lang. Det var ingen av sabotørene som ville gi slipp på sin reddende engel.
Linje 64:		Linje 63:

	Bare to kvinner har fått plass blant 56 i heltegalleriet ved [[Norsk Industriarbeidermuseum]] på Rjukan. En av dem er Marie Hillestad, den andre er [[Lillian Gabrielsen]], født Syverstad.		Bare to kvinner har fått plass blant 56 i heltegalleriet ved [[Norsk Industriarbeidermuseum]] på Rjukan. En av dem er Marie Hillestad, den andre er [[Lillian Gabrielsen]], født Syverstad.

			==Galleri==

			<gallery>
			Marie Hillestad Nilsen diplom.JPG\|Diplom for tapper innsats fra Dwight D. Eisenhower. {{byline\|Svend Aage Madsen}}
			Brudekjolen av fallskjermsilke på Marinemuseet i Horten.jpeg\|Brudekjolen av fallskjermsilke er utstilt på Marinemuseet i Horten. {{byline\|Svend Aage Madsen}}
			</gallery>

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Cnyborg på 31. mar. 2022 kl. 07:12

2022-03-31T07:12:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Marie Hillestad\|'''Marie Hillestad''']] (født 26. april 1921, død 23. september 1999) vokste opp på [[Rjukan]] i [[Telemark]], og hun kom med i [[Milorg]] allerede i 1942.		{{thumb\|Marie Hillestad idkort.jpeg\|Marie Hillestads identitetskort fra 1944.\|Svend Aage Madsen}}
			{{thumb\|Rolf Nilsen og Marie Hillestad giftet seg på nyttårsaften 1945-46.jpeg\|Bryllupsbilde av Marie Hillestad og Rolf Nilsen, nyttårsaften 1945.\|Ukjent}}
			'''[[Marie Hillestad]]''' (født 26. april 1921, død 23. september 1999) vokste opp på [[Rjukan]] i [[Telemark]], og hun kom med i [[Milorg]] allerede i 1942.

	Maries far [[Haldor Hillestad]] var blikkenslager på [[Norsk Hydro]], og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940. Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.		Maries far [[Haldor Hillestad]] var blikkenslager på [[Norsk Hydro]], og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940. Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.
Linje 13:		Linje 15:
	Hun var klar over at hun takket ja til et farlig oppdrag. Men hun hadde vært aktiv med idrett, turn og ski, og vært et friluftsmenneske fra hun var liten.		Hun var klar over at hun takket ja til et farlig oppdrag. Men hun hadde vært aktiv med idrett, turn og ski, og vært et friluftsmenneske fra hun var liten.

			{{thumb\|Borreminne Majas krigsdiplom.jpg\|Maria Hillestads diplom for deltagelse i Hjemmestyrkene.\|Svend Aage Madsen}}
	Overleveringer vil ha det til at hun til og med slo kongsbergutta [[Birger Ruud\|Birger]] og [[Asbjørn Ruud]] i hopp, men hun fikk aldri premier. Hopp var jo ikke noe jenter skulle drive på med...		Overleveringer vil ha det til at hun til og med slo kongsbergutta [[Birger Ruud\|Birger]] og [[Asbjørn Ruud]] i hopp, men hun fikk aldri premier. Hopp var jo ikke noe jenter skulle drive på med...

Linje 29:		Linje 32:
	Han seilte på Wilhelmsen-skipet «Toledo» da Norge ble angrepet den 9. april 1940. De fikk ordre om å seile til USA med det samme. Senere fikk han hyre som båtsmann på Fred Olsen-skipet M/S «Baalbek». Etter hvert mønstrer han også på mønstret han på tankbåten M/T «Norvinn» tilhørende Rasmussen-rederiet i Sandefjord.		Han seilte på Wilhelmsen-skipet «Toledo» da Norge ble angrepet den 9. april 1940. De fikk ordre om å seile til USA med det samme. Senere fikk han hyre som båtsmann på Fred Olsen-skipet M/S «Baalbek». Etter hvert mønstrer han også på mønstret han på tankbåten M/T «Norvinn» tilhørende Rasmussen-rederiet i Sandefjord.

			{{thumb\|Marie Hillestad reisebevis under krigen.jpeg\|Reisebeviset Marie Hillestad trengte for å gå i svigerfarens begravelse i 1944.\|Svend Aage Madsen}}
	Marie skaffer seg de nødvendige papirene og stempler slik at hun kan være med på begravelsen svigerfarens begravelse. Men hun får bare tillatelse til å forlate Telemark i noen få dager.		Marie skaffer seg de nødvendige papirene og stempler slik at hun kan være med på begravelsen svigerfarens begravelse. Men hun får bare tillatelse til å forlate Telemark i noen få dager.
	Venner og kjente skjønner at hun savner sin forlovede, så det er ingen som spør hva hun egentlig driver på med. Alle slår seg til ro med at hun har tatt husmorskolen og at hun jobber som frisør mens hun venter på Rolf.		Venner og kjente skjønner at hun savner sin forlovede, så det er ingen som spør hva hun egentlig driver på med. Alle slår seg til ro med at hun har tatt husmorskolen og at hun jobber som frisør mens hun venter på Rolf.
Linje 48:		Linje 52:
	Etter frigjøringen ble hun hyllet som en helt.		Etter frigjøringen ble hun hyllet som en helt.

	General Sir Andrew Thorne (1885-1970) spurte spesielt etter Maja, og karakteriserte sabotørene på Rjukan som det mest trenede kompaniet han noen gang har sett. Under frigjøringsdagene våren 1945 var Thorne sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende ~~Dweight~~ D. Eisenhower.		{{thumb\|Marie Hillestad Nilsen diplom.JPG\|Diplom for tapper innsats fra Dwight D. Eisenhower.\|Svend Aage Madsen}}
			General Sir Andrew Thorne (1885-1970) spurte spesielt etter Maja, og karakteriserte sabotørene på Rjukan som det mest trenede kompaniet han noen gang har sett. Under frigjøringsdagene våren 1945 var Thorne sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower.

	Marie tok ikke imot invitasjonen. For henne var freden i 1945 opptakten til et liv – det livet hun hadde ønsket seg fra første dag hun traff Rolf. Så da han endelig kom hjem til Norge igjen, inviterte de til bryllup i Rukan kirke på nyttårsaften.		Marie tok ikke imot invitasjonen. For henne var freden i 1945 opptakten til et liv – det livet hun hadde ønsket seg fra første dag hun traff Rolf. Så da han endelig kom hjem til Norge igjen, inviterte de til bryllup i Rukan kirke på nyttårsaften.

			{{thumb\|Brudekjolen av fallskjermsilke på Marinemuseet i Horten.jpeg\|Brudekjolen av fallskjermsilke er utstilt på Marinemuseet i Horten.\|Svend Aage Madsen}}
	Brudekjolen til Marie var sydd av silke fra fallskjermen Tronstad hadde brukt, og den er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten. Marie snakket aldri om innsatsen som ga henne betegnelsen «Tungtvannsaksjonens reddende engel».		Brudekjolen til Marie var sydd av silke fra fallskjermen Tronstad hadde brukt, og den er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten. Marie snakket aldri om innsatsen som ga henne betegnelsen «Tungtvannsaksjonens reddende engel».
	Men da hun skjønte at hun var en selvskrevet gjest under markeringen av 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen i 1972, akket hun ja. Planen var et kort oppmøte, men kvelden ble lang. Det var ingen av sabotørene som ville gi slipp på sin reddende engel.		Men da hun skjønte at hun var en selvskrevet gjest under markeringen av 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen i 1972, akket hun ja. Planen var et kort oppmøte, men kvelden ble lang. Det var ingen av sabotørene som ville gi slipp på sin reddende engel.

Cnyborg på 31. mar. 2022 kl. 07:03

2022-03-31T07:03:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 07:03
Linje 60:		Linje 60:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* ''Borreminne 2010''. Utgiver Borre Historielag, basert på intervjuer Svend Aage Madsen gjorde med Rolf Nilsen.		* ''Borreminne 2010''. Utgiver Borre Historielag, basert på intervjuer Svend Aage Madsen gjorde med Rolf Nilsen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015101381027_001}}.
	* ''Kompani Linge : med døden som følgesvenn''. Utg. Vigmostad Bjørke. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000004045}}.		* ''Kompani Linge : med døden som følgesvenn''. Utg. Vigmostad Bjørke. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000004045}}.
	* ''"Lamplight" : krig og motstand i Notodden/Øvre Telemark 1940-45''. Utg. Notodden & omegn heimefrontmuseum. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020090907510}}.		* ''"Lamplight" : krig og motstand i Notodden/Øvre Telemark 1940-45''. Utg. Notodden & omegn heimefrontmuseum. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020090907510}}.
Linje 66:		Linje 66:
	* ''Minne frå okkupasjonstida i Rauland''. Utg. Rauland historielag. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148150}}.		* ''Minne frå okkupasjonstida i Rauland''. Utg. Rauland historielag. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148150}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000003087983\|Marie Hillestad}}		* {{Hbr1-1\|pc00000003087983\|Marie Hillestad}}
			*

	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hillestad idkort.jpeg\|Marie Hillestads identitetskort fra 1944.\|Svend Aage Madsen}}		{{thumb\|Marie Hillestad idkort.jpeg\|Marie Hillestads identitetskort fra 1944.\|Svend Aage Madsen}}
	{{thumb\|Rolf Nilsen og Marie Hillestad giftet seg på nyttårsaften 1945-46.jpeg\|Bryllupsbilde av Marie Hillestad og Rolf Nilsen, nyttårsaften 1945.\|Ukjent}}		{{thumb\|Rolf Nilsen og Marie Hillestad giftet seg på nyttårsaften 1945-46.jpeg\|Bryllupsbilde av Marie Hillestad og Rolf Nilsen, nyttårsaften 1945.\|Ukjent}}
	'''[[Marie Hillestad]]''' (født 26. april 1921, død 23. september 1999) vokste opp på [[Rjukan]] i [[Telemark]], og hun kom med i [[Milorg]] allerede i 1942.		'''[[Marie Hillestad]]''' (født 26. april 1921, død 23. september 1999) vokste opp på [[Rjukan]] i [[Telemark]], og hun kom med i [[Milorg]] allerede i 1942. Marie hadde kodenavn «Grethe», og hun er hedret med [[deltakermedaljen]] med stjerne for sin innsats i Hjemmestyrkene i Øvre Telemark fra 1942-1945.

			== Bakgrunn ==

	Maries far [[Haldor Hillestad]] var blikkenslager på [[Norsk Hydro]], og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940. Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.		Maries far [[Haldor Hillestad]] var blikkenslager på [[Norsk Hydro]], og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940. Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.

	Etter krigen snakket Marie Hillestad aldri om egen innsats. Dagboken hun skrev om sine opplevelser ble brent da professor [[Leif Tronstad]] og [[Gunnar Syverstad]] ble skutt i mars 1945. Dermed finnes det ingen detaljert, skriftlig beretning om hva hun var med på. Men ~~ettersom~~ årene har gått, har nye opplysninger stadig dukket opp.		Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] snakket Marie Hillestad aldri om egen innsats. Dagboken hun skrev om sine opplevelser ble brent da professor [[Leif Tronstad]] og [[Gunnar Syverstad]] ble skutt i mars 1945. Dermed finnes det ingen detaljert, skriftlig beretning om hva hun var med på. Men etter som årene har gått, har nye opplysninger stadig dukket opp.

	~~Marie hadde kodenavn «Grethe»,~~ og ~~hun er hedret med deltagermedaljen med stjerne~~ for ~~sin innsats~~ i ~~Hjemmestyrkene i Øvre Telemark fra 1942-1945~~.		Major og professor Leif Tronstad skjønte tidlig at det var [[tungtvann]]et som var årsaken til tyskernes enorme interesse for Rjukan. Som storaksjonærer i [[Norsk Hydro]] hadde tyske industrikonsern lenge forsøkt å tilegne seg hemmelighetene bak produksjonen, men alle henvendelser ble avslått.

	Major og professor Leif Tronstad skjønte tidlig at det var tungtvannet som var årsaken til tyskernes enorme interesse for Rjukan. Som storaksjonærer i Norsk Hydro hadde tyske industri-konsern lenge forsøkt å tilegne seg hemmelighetene bak produksjonen, men alle henvendelser ble avslått.		== Motstandskamp ==

	Tronstad fikk gehør for å hindre produksjonen av tungtvann. Tronstad valgte [[Aslak Neset]] på [[Møsstrond]] til å være hovedgården, og sabotørenes ~~hemmeligebase~~. Haldor Hillestad hadde allerede vist han var en mann å stole på, og han ble bedt om å finne et kvinnfolk som kunne tjenestegjøre på gården. Haldor visste ikke om noen bedre enn sin egen datter, som begynte på Neset i mai 1942.		Tronstad fikk gehør for å hindre produksjonen av tungtvann. Tronstad valgte [[Aslak Neset]] på [[Møsstrond]] til å være hovedgården, og sabotørenes hemmelige base. Haldor Hillestad hadde allerede vist han var en mann å stole på, og han ble bedt om å finne et kvinnfolk som kunne tjenestegjøre på gården. Haldor visste ikke om noen bedre enn sin egen datter, som begynte på Neset i mai 1942.

	Hun var klar over at hun takket ja til et farlig oppdrag. Men hun hadde vært aktiv med idrett, turn og ski, og vært et friluftsmenneske fra hun var liten.		Hun var klar over at hun takket ja til et farlig oppdrag. Men hun hadde vært aktiv med idrett, turn og ski, og vært et friluftsmenneske fra hun var liten. Overleveringer vil ha det til at hun til og med slo kongsbergutta [[Birger Ruud\|Birger]] og [[Asbjørn Ruud]] i hopp, men hun fikk aldri premier. Hopp var jo ikke noe jenter skulle drive på med.

	{{thumb\|Borreminne Majas krigsdiplom.jpg\|Maria Hillestads diplom for deltagelse i Hjemmestyrkene.\|Svend Aage Madsen}}		{{thumb\|Borreminne Majas krigsdiplom.jpg\|Maria Hillestads diplom for deltagelse i Hjemmestyrkene.\|Svend Aage Madsen}}
	~~Overleveringer vil ha det til at hun til og med slo kongsbergutta [[Birger Ruud\|Birger]] og [[Asbjørn Ruud]] i hopp, men hun fikk aldri premier. Hopp var jo ikke noe jenter skulle drive på med...~~

	På fjellgården tjenestegjorde hun offisielt som gårdsjente, men ungjenta hadde også oppgaven som kurer.		På fjellgården tjenestegjorde hun offisielt som gårdsjente, men ungjenta hadde også oppgaven som kurer.
Linje 23:		Linje 24:

	Meldingene ble som oftest avlevert hos bokhandler Køhn på Rjukan. Straffen hvis hun var tatt var døden, men samtlige tyske soldater lot seg sjarmere av hennes vinnende vesen.		Meldingene ble som oftest avlevert hos bokhandler Køhn på Rjukan. Straffen hvis hun var tatt var døden, men samtlige tyske soldater lot seg sjarmere av hennes vinnende vesen.
	Først gjennomførte norske sabotører den legendariske aksjonen som er filmet flere ganger. Så bombet amerikanske fly Rjukan den 28. februar 1943. Hele 161 fly var på vingene for å bombe kraftstasjonen og elektrolysefabrikken.		Først gjennomførte norske sabotører den legendariske aksjonen som er filmet flere ganger. Så bombet amerikanske fly Rjukan den 28. februar 1943. Hele 161 fly var på vingene for å bombe kraftstasjonen og elektrolysefabrikken. 20 sivile ble drept. Flere av dem nære slektninger til Marie.
	20 sivile ble drept. Flere av dem nære slektninger til Marie.

	Den neste og eneste sjansen til å forhindre at tungtvannet når Tyskland og de som arbeider med å bruke vannet i produksjonen av atomvåpen er å senke fergen med ferdig tungtvann mens den er på sitt dypeste på Tinnsjøen.		Den neste og eneste sjansen til å forhindre at tungtvannet når Tyskland og de som arbeider med å bruke vannet i produksjonen av atomvåpen er å senke fergen med ferdig tungtvann mens den er på sitt dypeste på Tinnsjøen.
	Det skjer den 19. februar 1944. 14 nordmenn mistet livet. De tre aksjonene har kodenavnene Grouse, Swallow og Sunshine.		Det skjer den 19. februar 1944. 14 nordmenn mistet livet. De tre aksjonene har kodenavnene Grouse, Swallow og Sunshine.

	Ti dager etter denne dramatiske begivenheten i norsk krigshistorie ~~– dør~~ Maries vordende svigerfar på [[Borre]]. Hun og Rolf Nilsen fra Kirkebakken i [[Horten]] forlovet seg i 1939, men krigen skilte dem i seks år.		Ti dager etter denne dramatiske begivenheten i norsk krigshistorie døde Maries vordende svigerfar på [[Borre]]. Hun og Rolf Nilsen fra Kirkebakken i [[Horten]] forlovet seg i 1939, men krigen skilte dem i seks år.
	Han seilte på Wilhelmsen-skipet «Toledo» da Norge ble angrepet den 9. april 1940. De fikk ordre om å seile til USA med det samme. Senere fikk han hyre som båtsmann på Fred Olsen-skipet M/S «Baalbek». Etter hvert mønstrer han også på mønstret han på tankbåten M/T «Norvinn» tilhørende Rasmussen-rederiet i Sandefjord.		Han seilte på Wilhelmsen-skipet «Toledo» da Norge ble angrepet den 9. april 1940. De fikk ordre om å seile til USA med det samme. Senere fikk han hyre som båtsmann på Fred Olsen-skipet M/S «Baalbek». Etter hvert mønstrer han også på mønstret han på tankbåten M/T «Norvinn» tilhørende Rasmussen-rederiet i Sandefjord.

	{{thumb\|Marie Hillestad reisebevis under krigen.jpeg\|Reisebeviset Marie Hillestad trengte for å gå i svigerfarens begravelse i 1944.\|Svend Aage Madsen}}		{{thumb\|Marie Hillestad reisebevis under krigen.jpeg\|Reisebeviset Marie Hillestad trengte for å gå i svigerfarens begravelse i 1944.\|Svend Aage Madsen}}
	Marie skaffer seg de nødvendige papirene og stempler slik at hun kan være med på svigerfarens begravelse. Men hun får bare tillatelse til å forlate Telemark i noen få dager.		Marie skaffer seg de nødvendige papirene og stempler slik at hun kan være med på svigerfarens begravelse. Men hun får bare tillatelse til å forlate Telemark i noen få dager.
	Venner og kjente skjønner at hun savner sin forlovede, så det er ingen som spør hva hun egentlig driver på med. Alle slår seg til ro med at hun har tatt husmorskolen og at hun jobber som frisør mens hun venter på Rolf.		Venner og kjente skjønner at hun savner sin forlovede, så det er ingen som spør hva hun egentlig driver på med. Alle slår seg til ro med at hun har tatt husmorskolen og at hun jobber som frisør mens hun venter på Rolf.

	Tilbake på Rjukan ~~står~~ begivenhetene i kø.		Tilbake på Rjukan sto begivenhetene i kø.

	I ettertid er det klart at Marie var involvert i to store redningsaksjoner det gikk gjetord om i lang tid:		I ettertid er det klart at Marie var involvert i to store redningsaksjoner det gikk gjetord om i lang tid:
Linje 58:		Linje 58:
	Brudekjolen til Marie var sydd av silke fra fallskjermen Tronstad hadde brukt, og den er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten. Marie snakket aldri om innsatsen som ga henne betegnelsen «Tungtvannsaksjonens reddende engel».		Brudekjolen til Marie var sydd av silke fra fallskjermen Tronstad hadde brukt, og den er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten. Marie snakket aldri om innsatsen som ga henne betegnelsen «Tungtvannsaksjonens reddende engel».
	Men da hun skjønte at hun var en selvskrevet gjest under markeringen av 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen i 1972, akket hun ja. Planen var et kort oppmøte, men kvelden ble lang. Det var ingen av sabotørene som ville gi slipp på sin reddende engel.		Men da hun skjønte at hun var en selvskrevet gjest under markeringen av 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen i 1972, akket hun ja. Planen var et kort oppmøte, men kvelden ble lang. Det var ingen av sabotørene som ville gi slipp på sin reddende engel.

			== Etter krigen ==

	Rolf og Marie (Maja Nilsen) bygget etter krigen hus på Kirkebakken, og de er foreldre til Rolf Einar, Bent Tore og Elin.		Rolf og Marie (Maja Nilsen) bygget etter krigen hus på Kirkebakken, og de er foreldre til Rolf Einar, Bent Tore og Elin.
Linje 77:		Linje 79:
	* ''Minne frå okkupasjonstida i Rauland''. Utg. Rauland historielag. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148150}}.		* ''Minne frå okkupasjonstida i Rauland''. Utg. Rauland historielag. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148150}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000003087983\|Marie Hillestad}}		* {{Hbr1-1\|pc00000003087983\|Marie Hillestad}}
	*

	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}