Marie Kalleberg - Sideversjonshistorikk

Rool på 29. sep. 2024 kl. 16:17

2024-09-29T16:17:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2024 kl. 16:17
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Husmødre]]		[[Kategori:Husmødre]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Nybyen (Sandefjord)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2004]]		[[Kategori:Dødsfall i 2004]]

Marianne Wiig på 5. jun. 2024 kl. 09:23

2024-06-05T09:23:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 09:23
Linje 64:		Linje 64:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}~~
	{{DEFAULTSORT:Kalleberg, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Kalleberg, Marie}}

Marianne Wiig: /* Ragnvald Kallebergs minner om sin mor */ sitattegn => hvor er sitatet hentet fra?

2024-06-05T09:23:30Z

Ragnvald Kallebergs minner om sin mor: sitattegn => hvor er sitatet hentet fra?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 09:23
Linje 17:		Linje 17:

	== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==		== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==
	~~Marie~~ var en svært intelligent dame, flittig bokleser og særlig glad i gammel, klassisk litteratur. Hun var samfunnsmessig og politisk engasjert og dyktig til å skrive leserinnlegg i byens avis til hun var langt oppe i 80 årene – det lå kanskje «i blodet». Marie Kalleberg var også knyttet til bredere bevegelser som strakk seg ut over lokalsamfunnet. Hun ble så å si født inn i avholdsbevegelsen. Hennes farmor var vaktmester (pedell) på avholdslokalet (nå Teaterlokalet). Da Marie giftet seg med Ragnvald kom hun inn i nye miljøer. De traff hverandre første gang hun satte sine ben i arbeiderbevegelsens bastion, Folkets Hus i 1933. 1930‐tallet var preget av sosiale og politiske spenninger og konflikter, mellom overklasse og underklasse, mellom borgerlige og sosialister. Et lite uttrykk for spenningene var at en generøs og fornøyd arbeidsgiver unnlot å gi den sedvanlige bryllupsgaven til Marie, sikkert fordi hun giftet seg med en som var fagorganisert, en mann som til og med gikk først i 1. maitoget. Marie Kalleberg ble knyttet til arbeiderbevegelsens idealer om frihet og likhet. Hun likte «De unge slekter» av Kåre Holt.		«Marie var en svært intelligent dame, flittig bokleser og særlig glad i gammel, klassisk litteratur. Hun var samfunnsmessig og politisk engasjert og dyktig til å skrive leserinnlegg i byens avis til hun var langt oppe i 80 årene – det lå kanskje «i blodet». Marie Kalleberg var også knyttet til bredere bevegelser som strakk seg ut over lokalsamfunnet. Hun ble så å si født inn i avholdsbevegelsen. Hennes farmor var vaktmester (pedell) på avholdslokalet (nå Teaterlokalet). Da Marie giftet seg med Ragnvald kom hun inn i nye miljøer. De traff hverandre første gang hun satte sine ben i arbeiderbevegelsens bastion, Folkets Hus i 1933. 1930‐tallet var preget av sosiale og politiske spenninger og konflikter, mellom overklasse og underklasse, mellom borgerlige og sosialister. Et lite uttrykk for spenningene var at en generøs og fornøyd arbeidsgiver unnlot å gi den sedvanlige bryllupsgaven til Marie, sikkert fordi hun giftet seg med en som var fagorganisert, en mann som til og med gikk først i 1. maitoget. Marie Kalleberg ble knyttet til arbeiderbevegelsens idealer om frihet og likhet. Hun likte «De unge slekter» av Kåre Holt.

	På 1960‐tallet engasjerte hun seg i antikrigs kampanjen mot atomvåpen. I 1972 var hun aktivt engasjert i folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EU.		På 1960‐tallet engasjerte hun seg i antikrigs kampanjen mot atomvåpen. I 1972 var hun aktivt engasjert i folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EU.
Linje 29:		Linje 29:
	På første side i Olav Duuns bok ''I eventyre'', har hun notert: «For en makeløs innledning! Om været!». Her beskrives en mor og sønn som går gjennom sommerkvelden. De opplever den som hellig: «liksom det var for godt ver å gå i, ein skulde heller sette seg ned og halde helg». Musikken av hennes svigerfar, ''Jordens Vals'', uttrykker et slikt forhold til naturen.		På første side i Olav Duuns bok ''I eventyre'', har hun notert: «For en makeløs innledning! Om været!». Her beskrives en mor og sønn som går gjennom sommerkvelden. De opplever den som hellig: «liksom det var for godt ver å gå i, ein skulde heller sette seg ned og halde helg». Musikken av hennes svigerfar, ''Jordens Vals'', uttrykker et slikt forhold til naturen.

	Marie Kalleberg var svært opptatt av både kristen tradisjon og humanistisk livssyn. Hun var positiv til deler av kristen tradisjon, men kritisk til kirke og prester. Hun meldte seg ut av statskirken og gikk inn i [[Human-Etisk Forbund]]. Hun var for tvilrådig til å kunne kalle seg ateist.		Marie Kalleberg var svært opptatt av både kristen tradisjon og humanistisk livssyn. Hun var positiv til deler av kristen tradisjon, men kritisk til kirke og prester. Hun meldte seg ut av statskirken og gikk inn i [[Human-Etisk Forbund]]. Hun var for tvilrådig til å kunne kalle seg ateist.»

	==Marie Kallebergs egne minner==		==Marie Kallebergs egne minner==

Marianne Wiig: kilde på et av sitatene

2024-06-05T09:22:08Z

kilde på et av sitatene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 09:22
Linje 7:		Linje 7:
	Hennes far var baker og stuert [[Hans Kristian Hanssen (1885–1976)\|Hans Kristian Hanssen]] (1885–1976). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het [[Malene Sofie Hansen (1890–1913)\|Malene Sofie Jonsen]] (1890–1913) og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Marie var tvilling, men søsteren Jenny Lovise døde bare halvannen måned gammel. Moren døde av [[tuberkulose]] et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, [[Maren Hansen (1854–1942)\|Maren]], ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.		Hennes far var baker og stuert [[Hans Kristian Hanssen (1885–1976)\|Hans Kristian Hanssen]] (1885–1976). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het [[Malene Sofie Hansen (1890–1913)\|Malene Sofie Jonsen]] (1890–1913) og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Marie var tvilling, men søsteren Jenny Lovise døde bare halvannen måned gammel. Moren døde av [[tuberkulose]] et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, [[Maren Hansen (1854–1942)\|Maren]], ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.

	Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da hun var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], og der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963 og hun flyttet ~~litt lengre opp i gata~~. Faren gifta seg på nytt i 1915 med [[Johanne Birgitte Hansen (1879–1939)\|Johanne Birgitte Jonsen]] – også hun var fra Norddeble på Færøyene, og det kan se ut til at hun var søster av hans første kone uten at dette er lett å få bekrefta. Marie fikk to halvsøsken, Kristian (f. 1917) og Lars (f. 1919).		Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da hun ble født bodde familien i [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]], men da hun var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], og der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963 og hun flyttet til Rosenvolds gate 11. Faren gifta seg på nytt i 1915 med [[Johanne Birgitte Hansen (1879–1939)\|Johanne Birgitte Jonsen]] – også hun var fra Norddeble på Færøyene, og det kan se ut til at hun var søster av hans første kone uten at dette er lett å få bekrefta. Marie fikk to halvsøsken, Kristian (f. 1917) og Lars (f. 1919).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			Marie begynte på Byskolen i 1915. Der hadde hun blant annet engelskundervisning i sjette og sjuende klasse. De hadde også skolekjøkkenundervisning.<ref name=":0">''Sandefjords Blad 1999.11.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19991124_138_269_1\|side=16}}.</ref>

	Som så mange andre unge kvinner i sin generasjon, arbeidet Marie i 7–8 år som barnepike, stuepike og kokke i forskjellige familier før hun 22 år gammel giftet seg med [[Ragnvald Kalleberg (1898–1948)\|Ragnvald Kalleberg]] (1898–1948) høsten 1934. Han var da sjåfør i et trelastfirma og hadde to barn fra et tidligere ekteskap: Gerd (f. 1930) og Ragnar (f. 1931). Ragnvalds første kone, Kaspara, døde rett etter at parets andre barnet var født. Sammen fikk Marie og Ragnvald tre barn: Kristian (f. 1935), Ragnvald (f. 1943) og Kirsti (f. 1945).		Som så mange andre unge kvinner i sin generasjon, arbeidet Marie i 7–8 år som barnepike, stuepike og kokke i forskjellige familier før hun 22 år gammel giftet seg med [[Ragnvald Kalleberg (1898–1948)\|Ragnvald Kalleberg]] (1898–1948) høsten 1934. Han var da sjåfør i et trelastfirma og hadde to barn fra et tidligere ekteskap: Gerd (f. 1930) og Ragnar (f. 1931). Ragnvalds første kone, Kaspara, døde rett etter at parets andre barnet var født. Sammen fikk Marie og Ragnvald tre barn: Kristian (f. 1935), Ragnvald (f. 1943) og Kirsti (f. 1945).

Linje 15:		Linje 17:

	== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==		== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==
	~~[[Ragnvald Kalleberg]], Maries sønn forteller:~~		Marie var en svært intelligent dame, flittig bokleser og særlig glad i gammel, klassisk litteratur. Hun var samfunnsmessig og politisk engasjert og dyktig til å skrive leserinnlegg i byens avis til hun var langt oppe i 80 årene – det lå kanskje «i blodet». Marie Kalleberg var også knyttet til bredere bevegelser som strakk seg ut over lokalsamfunnet. Hun ble så å si født inn i avholdsbevegelsen. Hennes farmor var vaktmester (pedell) på avholdslokalet (nå Teaterlokalet). Da Marie giftet seg med Ragnvald kom hun inn i nye miljøer. De traff hverandre første gang hun satte sine ben i arbeiderbevegelsens bastion, Folkets Hus i 1933. 1930‐tallet var preget av sosiale og politiske spenninger og konflikter, mellom overklasse og underklasse, mellom borgerlige og sosialister. Et lite uttrykk for spenningene var at en generøs og fornøyd arbeidsgiver unnlot å gi den sedvanlige bryllupsgaven til Marie, sikkert fordi hun giftet seg med en som var fagorganisert, en mann som til og med gikk først i 1. maitoget. Marie Kalleberg ble knyttet til arbeiderbevegelsens idealer om frihet og likhet. Hun likte «De unge slekter» av Kåre Holt.

	Marie var en svært intelligent dame, flittig bokleser og særlig glad i gammel, klassisk litteratur. Hun var samfunnsmessig og politisk engasjert og dyktig til å skrive leserinnlegg i byens avis til hun var langt oppe i 80 årene – det lå kanskje «i blodet». Marie Kalleberg var også knyttet til bredere bevegelser som strakk seg ut over lokalsamfunnet. Hun ble så å si født inn i avholdsbevegelsen. Hennes farmor var vaktmester (pedell) på avholdslokalet (nå Teaterlokalet). Da Marie giftet seg med Ragnvald kom hun inn i nye miljøer. De traff hverandre første gang hun satte sine ben i arbeiderbevegelsens bastion, Folkets Hus i 1933. 1930‐tallet var preget av sosiale og politiske spenninger og konflikter, mellom overklasse og underklasse, mellom borgerlige og sosialister. Et lite uttrykk for spenningene var at en generøs og fornøyd arbeidsgiver unnlot å gi den sedvanlige bryllupsgaven til Marie, sikkert fordi hun giftet seg med en som var fagorganisert, en mann som til og med gikk først i 1. maitoget. Marie Kalleberg ble knyttet til arbeiderbevegelsens idealer om frihet og likhet. Hun likte «De unge slekter» av Kåre Holt.

	På 1960‐tallet engasjerte hun seg i antikrigs kampanjen mot atomvåpen. I 1972 var hun aktivt engasjert i folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EU.		På 1960‐tallet engasjerte hun seg i antikrigs kampanjen mot atomvåpen. I 1972 var hun aktivt engasjert i folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EU.
Linje 31:		Linje 31:
	Marie Kalleberg var svært opptatt av både kristen tradisjon og humanistisk livssyn. Hun var positiv til deler av kristen tradisjon, men kritisk til kirke og prester. Hun meldte seg ut av statskirken og gikk inn i [[Human-Etisk Forbund]]. Hun var for tvilrådig til å kunne kalle seg ateist.		Marie Kalleberg var svært opptatt av både kristen tradisjon og humanistisk livssyn. Hun var positiv til deler av kristen tradisjon, men kritisk til kirke og prester. Hun meldte seg ut av statskirken og gikk inn i [[Human-Etisk Forbund]]. Hun var for tvilrådig til å kunne kalle seg ateist.

	==Marie ~~Kalleberg forteller~~==		==Marie Kallebergs egne minner==
	~~Hun~~ hadde svært god lokalkjennskap til sitt «kjære Nybyen» som hun gjerne fortalte om. Fra sin leilighet i Rosenvolds gate 5 hadde hun fin utsikt til blant annet Løkka, Rosenvolds gate 12, som var et av Forsorgsvesenet i kommunens hus. Der var det fire leiligheter av svært dårlig standard, og enkelt rom hadde jordgulv. Flere av hennes venner bodde der. Huset ble forøvrig revet i 1962 for å gi plass til et rekkehus. Marie Kalleberg var alltid opptatt av at det ble brukt riktige navn. Der [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] slutter er det bygget et eldresenter som heter Solvangsenteret. Det reagerte Marie på fordi Solvang ligger langt borte i [[Prinsens gate (Sandefjord)\|Prinsens gate]], der vi før hadde byens sykehus og hvor gartner Pettersen hadde sitt gartneri, Solvang Gartneri, tvers over gaten. I dag ligger et boligsenter der, og det blir kalt Ekeberg. [[Ekeberg kapell (Sandefjord)\|Ekeberg kapell og gravlund]] er gravlunden med krematoriet som blir nærmeste nabo. «Der på Ekeberg skal vi til sist ligge, men ikke bo. Solvang er da et mye penere navn for levende mennesker, og det er det gamle navnet på stedet», sa hun.		Kalleberg hadde svært god lokalkjennskap til sitt «kjære Nybyen», som hun gjerne fortalte om. Fra sin leilighet i Rosenvolds gate 5 hadde hun fin utsikt til blant annet Løkka, Rosenvolds gate 12, som var et av Forsorgsvesenet i kommunens hus. Der var det fire leiligheter av svært dårlig standard, og enkelt rom hadde jordgulv. Flere av hennes venner bodde der. Huset ble forøvrig revet i 1962 for å gi plass til et rekkehus.

			Marie Kalleberg var alltid opptatt av at det ble brukt riktige navn. Der [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] slutter er det bygget et eldresenter som heter Solvangsenteret. Det reagerte Marie på fordi Solvang ligger langt borte i [[Prinsens gate (Sandefjord)\|Prinsens gate]], der vi før hadde byens sykehus og hvor gartner Pettersen hadde sitt gartneri, Solvang Gartneri, tvers over gaten. I dag ligger et boligsenter der, og det blir kalt Ekeberg. [[Ekeberg kapell (Sandefjord)\|Ekeberg kapell og gravlund]] er gravlunden med krematoriet som blir nærmeste nabo. «Der på Ekeberg skal vi til sist ligge, men ikke bo. Solvang er da et mye penere navn for levende mennesker, og det er det gamle navnet på stedet», sa hun.

	«Rukla, hvor Gassverket lå og var i drift til etter krigen. Sa vidt jeg husker besto Ruklagårdene av tre større hus, og et lite hus nede ved oppgangen til gassverket. Ruklagårdene skrånet ned mot Ruklabekken. Nicolaysens Kolonial, Prinsens gate nr. 27, nummer 25 ved siden var et stort hus. Det bodde mange mennesker der. Ved siden av var 23, Sørum tror jeg de het de som bodde der og hadde en liten kiosk ut mot Prinsens gate.»		«Rukla, hvor Gassverket lå og var i drift til etter krigen. Sa vidt jeg husker besto Ruklagårdene av tre større hus, og et lite hus nede ved oppgangen til gassverket. Ruklagårdene skrånet ned mot Ruklabekken. Nicolaysens Kolonial, Prinsens gate nr. 27, nummer 25 ved siden var et stort hus. Det bodde mange mennesker der. Ved siden av var 23, Sørum tror jeg de het de som bodde der og hadde en liten kiosk ut mot Prinsens gate.»

	«Ruklaparken er et helt feil navn på den såkalte parken som ligger i Rosenvolds gate. Den har ingen forbindelse med Rukla. Nærmeste nabo er Rosenvolds gate nr. 2. Huset i bakenfor er Prinsens gate 29, med inngang fra Stampa og det er et av Sandefjords aller eldste hus, fra 1729 mener Marie. Navnet Rukla har noe negativt over seg og passer ikke sammen med en park. Stedet er en grønn lunge i byen, et sted der folk lufter sine hunder. Det å kalle stedet for en park, er alt for prangende synes jeg.»		«Ruklaparken er et helt feil navn på den såkalte parken som ligger i Rosenvolds gate. Den har ingen forbindelse med Rukla. Nærmeste nabo er Rosenvolds gate nr. 2. Huset i bakenfor er Prinsens gate 29, med inngang fra Stampa og det er et av Sandefjords aller eldste hus, fra 1729 mener Marie. Navnet Rukla har noe negativt over seg og passer ikke sammen med en park. Stedet er en grønn lunge i byen, et sted der folk lufter sine hunder. Det å kalle stedet for en park, er alt for prangende synes jeg.»<ref name=":0" />

			==Fotnoter ==
			<references />

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==
	*{{Hbr1-1\|pc00000003295741\|Marie Kalleberg}}.		*{{Hbr1-1\|pc00000003295741\|Marie Kalleberg}}.
			*''Sandefjords Blad 1994.10.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19941001_133_226_1\|side=16}}.
			*''Sandefjords Blad 1999.11.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19991124_138_269_1\|side=16}}.
	*''Sandefjords Blad 2004.09.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20040929_143_224_1\|side=33}}.		*''Sandefjords Blad 2004.09.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20040929_143_224_1\|side=33}}.

			== Videre lesning ==

			* ''Sandefjords Blad 1994.10.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19941001_133_226_1}}.
			* ''Sandefjords Blad 1995.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19950609_134_130_1\|side=29}}.
			* ''Sandefjords Blad 1999.07.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19990715_138_156_1\|side=55}}.
			* ''Sandefjords Blad 2000.09.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20000922_139_218_1\|side=35}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig: /* Familiebakgrunn */ just

2024-06-05T08:37:19Z

Familiebakgrunn: just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 08:37
Linje 5:		Linje 5:

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
	Hennes far var baker og stuert [[Hans Kristian Hanssen (1885–1976)\|Hans Kristian Hanssen]] (1885–1976). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het [[Malene Sofie Hansen (1890–1913)\|Malene Sofie Jonsen]] (1890–1913) og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Marie var tvilling, men søsteren Jenny Lovise døde bare halvannen måned gammel. Moren døde av [[tuberkulose]] et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far ~~var da~~ til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, [[Maren Hansen (1854–1942)\|Maren]], ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.		Hennes far var baker og stuert [[Hans Kristian Hanssen (1885–1976)\|Hans Kristian Hanssen]] (1885–1976). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het [[Malene Sofie Hansen (1890–1913)\|Malene Sofie Jonsen]] (1890–1913) og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Marie var tvilling, men søsteren Jenny Lovise døde bare halvannen måned gammel. Moren døde av [[tuberkulose]] et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, [[Maren Hansen (1854–1942)\|Maren]], ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.

	Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da ~~Marie~~ var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i Nybyen, og der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963~~. Marie~~ flyttet da litt lengre opp i gata. Faren gifta seg på nytt i 1915 med [[Johanne Birgitte Hansen (1879–1939)\|Johanne Birgitte Jonsen]] – også hun var fra Norddeble på Færøyene, og det kan se ut til at hun var søster av hans første kone uten at dette er lett å få bekrefta. Marie fikk to halvsøsken, Kristian (f. 1917) og Lars (f. 1919).		Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da hun var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], og der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963 og hun flyttet litt lengre opp i gata. Faren gifta seg på nytt i 1915 med [[Johanne Birgitte Hansen (1879–1939)\|Johanne Birgitte Jonsen]] – også hun var fra Norddeble på Færøyene, og det kan se ut til at hun var søster av hans første kone uten at dette er lett å få bekrefta. Marie fikk to halvsøsken, Kristian (f. 1917) og Lars (f. 1919).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 5. jun. 2024 kl. 08:34

2024-06-05T08:34:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 08:34
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Marie Kalleberg 4 15.07.1999.bmp.jpg\|Marie Kalleberg på vandring i sitt kjære Nybyen.\|Roar Aulie Pedersen\|1999}}		{{thumb\|Marie Kalleberg 4 15.07.1999.bmp.jpg\|Marie Kalleberg på vandring i sitt kjære Nybyen.\|Roar Aulie Pedersen\|1999}}

	'''[[Marie Kalleberg]]''' (født 1912 i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]], død 2004) arbeidet som barnepike, stuepike og kokke før hun giftet seg i 1934 og ble husmor.		'''[[Marie Kalleberg]]''' (født 12. mars 1912 i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]], død 5. september 2004 samme sted) arbeidet som barnepike, stuepike og kokke før hun giftet seg i 1934 og ble husmor.

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
	Hennes far var baker og stuert Hans Kristian Hanssen (~~f. 1885~~). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het Malene Sofie og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Moren døde et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far var da til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, Maren, ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.		Hennes far var baker og stuert [[Hans Kristian Hanssen (1885–1976)\|Hans Kristian Hanssen]] (1885–1976). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het [[Malene Sofie Hansen (1890–1913)\|Malene Sofie Jonsen]] (1890–1913) og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Marie var tvilling, men søsteren Jenny Lovise døde bare halvannen måned gammel. Moren døde av [[tuberkulose]] et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far var da til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, [[Maren Hansen (1854–1942)\|Maren]], ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.

	Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da Marie var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i Nybyen, der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963. Marie flyttet da litt lengre opp i gata.		Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da Marie var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i Nybyen, og der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963. Marie flyttet da litt lengre opp i gata. Faren gifta seg på nytt i 1915 med [[Johanne Birgitte Hansen (1879–1939)\|Johanne Birgitte Jonsen]] – også hun var fra Norddeble på Færøyene, og det kan se ut til at hun var søster av hans første kone uten at dette er lett å få bekrefta. Marie fikk to halvsøsken, Kristian (f. 1917) og Lars (f. 1919).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marianne Wiig: litt red

2024-06-05T08:22:59Z

litt red

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 08:22
Linje 5:		Linje 5:

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
	Hennes far var baker og stuert Kristian Hanssen (f. 1885). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het Malene Sofie og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Moren døde et års tid etter at Marie ble født~~. Under~~ [[første verdenskrig]] ~~(1914–1918) ble 21 skip fra Sandefjord minesprengt eller torpedert.~~ Maries, far var til sjøs ~~i denne tiden~~. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde i en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, Maren, ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.		Hennes far var baker og stuert Hans Kristian Hanssen (f. 1885). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het Malene Sofie og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Moren døde et års tid etter at Marie ble født, og under [[første verdenskrig]] var Maries far var da til sjøs. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Fra Sandefjord ble 21 skip minesprengt eller torpedert. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, Maren, ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.

	~~== Virke ==~~		Marie likte å kalle seg en ekte «Nybyenjente». Da Marie var tre år gammel kjøpte faren [[Rosenvolds gate]] 5, midt i Nybyen, der bodde Marie til kommunen overtok huset i 1963. Marie flyttet da litt lengre opp i gata.
	~~Som så mange andre unge kvinner i sin generasjon, arbeidet også~~ Marie ~~i 7–8 år som barnepike, stuepike og kokke i forskjellige familier før hun giftet~~ seg 22 år gammel ~~med~~ [[~~Ragnvald Kalleberg (1898–1948)\|Ragnvald Kalleberg~~]] ~~(1898–1948)~~, ~~høsten 1934. Han var da sjåfør~~ i ~~et trelastfirma og hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Ragnvalds første kone, Kaspara, døde rett etter at det andre barnet var født~~, så Marie ~~gikk inn~~ i ~~en krevende situasjon både for foreldre og barn~~. Hun fikk etter hvert ansvaret for fem barn: Gerd (1930), Ragnar (1931), Kristian (1935), Ragnvald (1943) og Kirsti (1945). Som de fleste andre omkring dem, hadde de liten plass og lite å rutte med. Det er ikke for ingenting at man snakker om «de harde 30‐åra. Maries mann hadde lange arbeidsdager og var ofte hjemmefra i ~~fritiden, aktiv som han var i fagbevegelse og lokalpolitikk. De eldre søsknene hjalp til med de yngre~~.

	I [[~~Nybyen~~ (~~Sandefjord~~)\|~~Nybyen~~]] ~~bodde Marie Kalleberg~~, ~~som~~ døde ~~i en alder av 92~~. Marie ~~var en ekte «Nybyenjente» som hun likte~~ å ~~kalle seg~~. ~~Da hun~~ var ~~tre år gammel kjøpte hennes far Kristian Hanssen hus~~, ~~[[Rosenvolds gate]] 5, midt~~ i ~~Nybyen~~. ~~Der bodde Marie i alle år helt frem~~ til ~~1963 da kommunen overtok huset og Marie flyttet litt lengre opp i gata~~.		== Liv og virke ==
			Som så mange andre unge kvinner i sin generasjon, arbeidet Marie i 7–8 år som barnepike, stuepike og kokke i forskjellige familier før hun 22 år gammel giftet seg med [[Ragnvald Kalleberg (1898–1948)\|Ragnvald Kalleberg]] (1898–1948) høsten 1934. Han var da sjåfør i et trelastfirma og hadde to barn fra et tidligere ekteskap: Gerd (f. 1930) og Ragnar (f. 1931). Ragnvalds første kone, Kaspara, døde rett etter at parets andre barnet var født. Sammen fikk Marie og Ragnvald tre barn: Kristian (f. 1935), Ragnvald (f. 1943) og Kirsti (f. 1945).

			Som de fleste andre omkring dem, hadde de liten plass og lite å rutte med. Det er ikke for ingenting at man snakker om «de harde 30‐åra». Maries mann hadde lange arbeidsdager og var ofte hjemmefra i fritiden, aktiv som han var i fagbevegelse og lokalpolitikk. De eldre søsknene hjalp til med de yngre.

	== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==		== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==

Marianne Wiig: /* Ragnvald Kallebergs minner om sin mor */

2024-06-05T08:00:46Z

Ragnvald Kallebergs minner om sin mor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 08:00
Linje 13:		Linje 13:

	== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==		== Ragnvald Kallebergs minner om sin mor ==
	[[Ragnvald Kalleberg]], Maries sønn forteller: Marie var en svært intelligent dame, flittig bokleser og særlig glad i gammel, klassisk litteratur. Hun var samfunnsmessig og politisk engasjert og dyktig til å skrive leserinnlegg i byens avis til hun var langt oppe i 80 årene – det lå kanskje «i blodet». Marie Kalleberg var også knyttet til bredere bevegelser som strakk seg ut over lokalsamfunnet. Hun ble så å si født inn i avholdsbevegelsen. Hennes farmor var vaktmester (pedell) på avholdslokalet (nå Teaterlokalet). Da Marie giftet seg med Ragnvald kom hun inn i nye miljøer. De traff hverandre første gang hun satte sine ben i arbeiderbevegelsens bastion, Folkets Hus i 1933. 1930‐tallet var preget av sosiale og politiske spenninger og konflikter, mellom overklasse og underklasse, mellom borgerlige og sosialister. Et lite uttrykk for spenningene var at en generøs og fornøyd arbeidsgiver unnlot å gi den sedvanlige bryllupsgaven til Marie, sikkert fordi hun giftet seg med en som var fagorganisert, en mann som til og med gikk først i 1. maitoget. Marie Kalleberg ble knyttet til arbeiderbevegelsens idealer om frihet og likhet. Hun likte «De unge slekter» av Kåre Holt.		[[Ragnvald Kalleberg]], Maries sønn forteller:

			Marie var en svært intelligent dame, flittig bokleser og særlig glad i gammel, klassisk litteratur. Hun var samfunnsmessig og politisk engasjert og dyktig til å skrive leserinnlegg i byens avis til hun var langt oppe i 80 årene – det lå kanskje «i blodet». Marie Kalleberg var også knyttet til bredere bevegelser som strakk seg ut over lokalsamfunnet. Hun ble så å si født inn i avholdsbevegelsen. Hennes farmor var vaktmester (pedell) på avholdslokalet (nå Teaterlokalet). Da Marie giftet seg med Ragnvald kom hun inn i nye miljøer. De traff hverandre første gang hun satte sine ben i arbeiderbevegelsens bastion, Folkets Hus i 1933. 1930‐tallet var preget av sosiale og politiske spenninger og konflikter, mellom overklasse og underklasse, mellom borgerlige og sosialister. Et lite uttrykk for spenningene var at en generøs og fornøyd arbeidsgiver unnlot å gi den sedvanlige bryllupsgaven til Marie, sikkert fordi hun giftet seg med en som var fagorganisert, en mann som til og med gikk først i 1. maitoget. Marie Kalleberg ble knyttet til arbeiderbevegelsens idealer om frihet og likhet. Hun likte «De unge slekter» av Kåre Holt.

	På 1960‐tallet engasjerte hun seg i antikrigs kampanjen mot atomvåpen. I 1972 var hun aktivt engasjert i folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EU.		På 1960‐tallet engasjerte hun seg i antikrigs kampanjen mot atomvåpen. I 1972 var hun aktivt engasjert i folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EU.
Linje 37:		Linje 39:
	*{{Hbr1-1\|pc00000003295741\|Marie Kalleberg}}.		*{{Hbr1-1\|pc00000003295741\|Marie Kalleberg}}.
	*''Sandefjords Blad 2004.09.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20040929_143_224_1\|side=33}}.		*''Sandefjords Blad 2004.09.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20040929_143_224_1\|side=33}}.
	~~<references />~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Husmødre]]		[[Kategori:Husmødre]]

Marianne Wiig: kilde (nekrolog)

2024-06-05T07:48:08Z

kilde (nekrolog)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 07:48
Linje 34:		Linje 34:
	«Ruklaparken er et helt feil navn på den såkalte parken som ligger i Rosenvolds gate. Den har ingen forbindelse med Rukla. Nærmeste nabo er Rosenvolds gate nr. 2. Huset i bakenfor er Prinsens gate 29, med inngang fra Stampa og det er et av Sandefjords aller eldste hus, fra 1729 mener Marie. Navnet Rukla har noe negativt over seg og passer ikke sammen med en park. Stedet er en grønn lunge i byen, et sted der folk lufter sine hunder. Det å kalle stedet for en park, er alt for prangende synes jeg.»		«Ruklaparken er et helt feil navn på den såkalte parken som ligger i Rosenvolds gate. Den har ingen forbindelse med Rukla. Nærmeste nabo er Rosenvolds gate nr. 2. Huset i bakenfor er Prinsens gate 29, med inngang fra Stampa og det er et av Sandefjords aller eldste hus, fra 1729 mener Marie. Navnet Rukla har noe negativt over seg og passer ikke sammen med en park. Stedet er en grønn lunge i byen, et sted der folk lufter sine hunder. Det å kalle stedet for en park, er alt for prangende synes jeg.»

	~~==Fotnoter ==~~		==Kilder og litteratur ==
	~~<references />~~

	==Kilder og ~~eksterne lenker~~ ==

	*[https://www.apollon.uio.no/portretter/2013/4_portrettintervju.html Ragnvald Kalleberg - Mannen som elsker hverdager - Apollon (uio.no)]
	*{{Hbr1-1\|pc00000003295741\|Marie Kalleberg}}.		*{{Hbr1-1\|pc00000003295741\|Marie Kalleberg}}.
			*''Sandefjords Blad 2004.09.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20040929_143_224_1\|side=33}}.
	<references />		<references />
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig: /* Familiebakgrunn */

2024-06-05T07:44:58Z

Familiebakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 07:44
Linje 5:		Linje 5:

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
	Hennes far var baker og stuert Kristian Hanssen. Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het Malene Sofie og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Moren døde et års tid etter at Marie ble født. Under [[første verdenskrig]] (1914–1918) ble 21 skip fra Sandefjord minesprengt eller torpedert. Maries, far var til sjøs i denne tiden. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde i en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, Maren, ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.		Hennes far var baker og stuert Kristian Hanssen (f. 1885). Han kom fra Fetja i Stokke. Moren het Malene Sofie og kom fra Norddeble (Norddepil) på [[Færøyene]]. Foreldrene traff hverandre da Kristian i tiden før første verdenskrig var på hvalfangst, og var stuert på en landstasjon. Moren døde et års tid etter at Marie ble født. Under [[første verdenskrig]] (1914–1918) ble 21 skip fra Sandefjord minesprengt eller torpedert. Maries, far var til sjøs i denne tiden. Han ble utsatt for store påkjenninger og hadde i en periode store psykiske problemer på grunn av dette. Vanskelighetene i familien gjorde at Maries farmor, Maren, ble hennes faste punkt. Marie hadde et nært og godt forhold til henne.

	== Virke ==		== Virke ==