Marie Sinding (1853–1941) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korrig

2024-03-19T16:41:57Z

korrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 16:41
Linje 34:		Linje 34:

	*Sinding, M.. ''Hjemad! Aandelige salmer og sange samlede og udgivne til brug ved K.M.A's møder og K.M.A. samt U.K.K.F''. Utg. [s.n.]. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015010848002}}.		*Sinding, M.. ''Hjemad! Aandelige salmer og sange samlede og udgivne til brug ved K.M.A's møder og K.M.A. samt U.K.K.F''. Utg. [s.n.]. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015010848002}}.

	~~Foredrag fra 1899 gjengitt i Vårt Blad.~~

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marianne Wiig: pirk

2024-02-29T09:52:44Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 09:52
Linje 2:		Linje 2:

	==Familie==		==Familie==
	Foreldrene var [[Dorothea Magdalene Lammers (~~1814–53~~)\|Dorothea Magdalene Lammers]] (~~1814–53~~) og [[Otto Ludvig Sinding (1809–1882)\|Otto Ludvig Sinding]] (1809–1882), som var prest med embeter flere steder i landet. Paret fikk elleve barn. Moren døde da hun fødte trillingene Marie, Holger og Christian. Sistemann døde etter tre uker.<ref>''Christiania-Posten 1853.09.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18530904_12_1790_2\|side=2}}.</ref> I tillegg hadde Marie åtte eldre søsken. Av guttene ble [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik]] lærer, Gustav Adolf (1849–1925) ingeniør, begge med ledende stillinger ved [[Christiania tekniske skole]], mens [[Holger Sinding\|Holger]] ble journalist og forfatter. Ulrik Rosing (f. 1842) døde trolig tidlig. To av jentene, Seriane Marie (f. 1838) og Lovise Dorthea (f. 1851), tok telegrafistutdanning, som var tilgjengelig for kvinner allerede fra 1858. [[Elisabeth Sinding (1846–1930)\|Elisabeth]] ble maler, Wilhelmine Cecilie (f. 1848) ble prestekone, gift med Jens Gerhard Hofgaard, mens Helene Amuntine (1844–1869) døde ung.		Foreldrene var [[Dorothea Magdalene Lammers (1814–1853)\|Dorothea Magdalene Lammers]] (1814–1853) og [[Otto Ludvig Sinding (1809–1882)\|Otto Ludvig Sinding]] (1809–1882), som var prest med embeter flere steder i landet. Paret fikk elleve barn. Moren døde da hun fødte trillingene Marie, Holger og Christian. Sistemann døde etter tre uker.<ref>''Christiania-Posten 1853.09.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18530904_12_1790_2\|side=2}}.</ref> I tillegg hadde Marie åtte eldre søsken. Av guttene ble [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik]] lærer, Gustav Adolf (1849–1925) ingeniør, begge med ledende stillinger ved [[Christiania tekniske skole]], mens [[Holger Sinding\|Holger]] ble journalist og forfatter. Ulrik Rosing (f. 1842) døde trolig tidlig. To av jentene, Seriane Marie (f. 1838) og Lovise Dorthea (f. 1851), tok telegrafistutdanning, som var tilgjengelig for kvinner allerede fra 1858. [[Elisabeth Sinding (1846–1930)\|Elisabeth]] ble maler, Wilhelmine Cecilie (f. 1848) ble prestekone, gift med Jens Gerhard Hofgaard, mens Helene Amuntine (1844–1869) døde ung.

	==Bosteder==		==Bosteder==

Marianne Wiig: kat

2024-02-28T15:06:43Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2024 kl. 15:06
Linje 47:		Linje 47:
	*''Se til hvorledes I bygger videre''. ''K.M.A.'s historie gjennom 50 år : 1902 - 1952.'' Utg. K.M.A.. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061148500}}.		*''Se til hvorledes I bygger videre''. ''K.M.A.'s historie gjennom 50 år : 1902 - 1952.'' Utg. K.M.A.. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061148500}}.
	*Voksø, Per. ''I trekantens tegn''. Utg. Triangelforl. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062500013}}.		*Voksø, Per. ''I trekantens tegn''. Utg. Triangelforl. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062500013}}.
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Musikkpedagoger]]		[[Kategori:Musikkpedagoger]]
	[[Kategori:Organisasjonsfolk]]		[[Kategori:Organisasjonsfolk]]

Stigrp på 27. feb. 2024 kl. 18:16

2024-02-27T18:16:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 18:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie sinding.png\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også en pionér som misjonsleder i kristelige organisasjoner.		{{thumb\|Marie sinding.png\|Marie Sinding.\|Faksimile fra Voksø (1980): ''I trekantens tegn''.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også en pionér som misjonsleder i kristelige organisasjoner.

	==Familie==		==Familie==

Stigrp på 27. feb. 2024 kl. 17:47

2024-02-27T17:47:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie sinding.png~~\|miniatyr~~\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også en pionér som misjonsleder i kristelige organisasjoner.		{{thumb\|Marie sinding.png\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også en pionér som misjonsleder i kristelige organisasjoner.

	==Familie==		==Familie==

Stigrp på 27. feb. 2024 kl. 17:45

2024-02-27T17:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie sinding.png\|miniatyr\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også ~~pioner~~ som misjonsleder i kristelige organisasjoner.		{{thumb\|Marie sinding.png\|miniatyr\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også en pionér som misjonsleder i kristelige organisasjoner.

	==Familie==		==Familie==

Stigrp: skriver om for å unngå "telegramstil", vi har plass nok til å skrive fulle setninger :-)

2024-02-27T17:45:16Z

skriver om for å unngå "telegramstil", vi har plass nok til å skrive fulle setninger :-)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie sinding.png\|miniatyr\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. ~~Pioner~~ som misjonsleder i ~~kr. org~~.		{{thumb\|Marie sinding.png\|miniatyr\|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)\|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også pioner som misjonsleder i kristelige organisasjoner.

	==Familie==		==Familie==

Marianne Wiig: /* Virke – musikk, misjon og kvinnesak */ par tilføyelser

2024-02-27T16:55:33Z

Virke – musikk, misjon og kvinnesak: par tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 16:55
Linje 12:		Linje 12:
	I slekta [[Sinding]] var det flere kunstnere. Både Maries sju år eldre søster, Elisabeth, og flere av søskenbarna ble bildende kunstnere. Hennes tre år eldre fetter, [[Christian Sinding\|Christian]], ble komponist. I likhet med ham, studerte Marie musikk i Tyskland. Musikkonservatoriet i Leipzig. Hun hadde ambisjoner som pianist, men underveis i studiene fikk hun problemer med håndleddene. Dette gjorde det vanskelig å satse for fullt på musikken. Etter studiene arbeidet hun en periode som musikklærer i Trondheim.		I slekta [[Sinding]] var det flere kunstnere. Både Maries sju år eldre søster, Elisabeth, og flere av søskenbarna ble bildende kunstnere. Hennes tre år eldre fetter, [[Christian Sinding\|Christian]], ble komponist. I likhet med ham, studerte Marie musikk i Tyskland. Musikkonservatoriet i Leipzig. Hun hadde ambisjoner som pianist, men underveis i studiene fikk hun problemer med håndleddene. Dette gjorde det vanskelig å satse for fullt på musikken. Etter studiene arbeidet hun en periode som musikklærer i Trondheim.

	"Men Gud ville det annerledes.", som det uttrykkes i historien om organisasjonen [[Kvinnelige Misjonsarbeidere]] (KMA).<ref name=":0">Se til hvorledes...: s. 9</ref> Det var nemlig ikke bare kunstnerblod i familien, men også "kristenmanns ~~blod~~". I tillegg til prestegjerningen, virket Maries far i mange år som formann i [[Det Norske Misjonsselskap\|Misjonsselskapets]] hovedstyre. Og i følge KMAs historie fikk prestedatteren et kall. I 1895 flyttet hun inn i leiligheten der [[KFUK\|Unge Kvinners Kristelige Forening (UKKF)]] i Trondheim hadde tilhold. Her var hun lønnet sekretær fram til hun i 1897 ble sekretær for UKKF i Kristiania. [[Sigrid Johanssen (1862–1931)\|Sigrid Johanssen]] overtok sekretærfunksjonen i Trondheims-foreningen.		"Men Gud ville det annerledes.", som det uttrykkes i historien om organisasjonen [[Kvinnelige Misjonsarbeidere]] (KMA).<ref name=":0">Se til hvorledes...: s. 9</ref> Det var nemlig ikke bare kunstnerblod i familien, men også "kristenmanns". I tillegg til prestegjerningen, virket Maries far i mange år som formann i [[Det Norske Misjonsselskap\|Misjonsselskapets]] hovedstyre. Og i følge KMAs historie fikk prestedatteren et kall. I 1895 flyttet hun inn i leiligheten der [[KFUK\|Unge Kvinners Kristelige Forening (UKKF)]] i Trondheim hadde tilhold. Her var hun lønnet sekretær fram til hun i 1897 ble sekretær for UKKF i Kristiania. [[Sigrid Johanssen (1862–1931)\|Sigrid Johanssen]] overtok sekretærfunksjonen i Trondheims-foreningen.

	Også i Kristiania bodde Sinding i UKKFs leilighet, som lå i Holbergs gate. Sekretærfunksjonen omfattet administrasjon, husholdsoppgaver og representasjon. At sekretærtittelen ble brukt ikke bare for menn, men også for kvinner med ledende stillinger i kristne organisasjoner, var nytt. ~~I følge Norseth tilhørte Sinding hovedstadens "misjonsfeministiske miljø", og kvinnene i dette nettverket hadde mye kontakt med hverandre.<ref>Nordseth: s. 257.</ref>~~ Hun hadde stillingen som sekretær i UKKF til 1909, da hun ble formann for foreningen fram til 1914.		Også i Kristiania bodde Sinding i UKKFs leilighet, som lå i Holbergs gate. Sekretærfunksjonen omfattet administrasjon, husholdsoppgaver og representasjon. At sekretærtittelen ble brukt ikke bare for menn, men også for kvinner med ledende stillinger i kristne organisasjoner, var nytt. Hun hadde stillingen som sekretær i UKKF til 1909, da hun ble formann for foreningen fram til 1914.

	I 1902 stiftet hun sammen med [[Marie Anker (1868–1938)\|Marie Anker]] organisasjonen [[Kvinnelige Misjonsarbeidere]] (KMA). Anker ledet organisasjonen fra starten, men da hun fikk en stilling i København, overtok Sinding roret mellom 1902 og 1907.<ref>''Norsk misjonsleksikon''. Utg. Nomi. 1967. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2007052200057\|side=367}}.</ref> I stiftelsesåret ga Sinding ut salmeboken ''Hjemad!'' som var spesielt lagd til bruk i KMA og UKKF. Hun la hun stor vekt på sang og musikk i foreningsarbeidet.		I 1902 stiftet hun sammen med [[Marie Anker (1868–1938)\|Marie Anker]] organisasjonen [[Kvinnelige Misjonsarbeidere]] (KMA). Anker ledet organisasjonen fra starten, men da hun fikk en stilling i København, overtok Sinding roret mellom 1902 og 1907.<ref>''Norsk misjonsleksikon''. Utg. Nomi. 1967. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2007052200057\|side=367}}.</ref> I stiftelsesåret ga Sinding ut salmeboken ''Hjemad!'' som var spesielt lagd til bruk i KMA og UKKF. Hun la hun stor vekt på sang og musikk i foreningsarbeidet.

	Sinding engasjerte seg også mer generelt i kvinnesak. Hun var blant dem som støttet opprettelsen av Norsk kvinnesaksforening i 1884.<ref>Norum, Jorun Margrethe Stangnæs. ''Kvinner i organisasjoner på 1800-tallet''. Utg. J.S. Norum. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042348088\|side=495}}.</ref> I 1896 henvendte hun og seks andre kvinner seg til Høyres sentralstyremøte, for å prøve å bevege partiet til å endre standpunkt i spørsmålet om kvinners stemmerett. De la vekt på at kvinnene, etter innføringen av den alminnelige kommunale stemmeretten, kom enda dårligere ut enn før. Ikke en gang de største skattebetalerne blant dem hadde stemmerett.<ref>''Høyres sentralstyreprotokoller 1884-1920''. Utg. Universitetsforlaget. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080600097\|side=78}}.</ref> I 1911 var hun med på en henvendelse til Stortinget, som oppfordret myndighetene til å ivareta leke kvinnenes innflytelse i kirken. Konkret betydde det ~~f.eks.~~ å få lov til å tale i kirken.<ref>Agerholt, Anna Caspari. ''norske kvinnebevegelses historie''. Utg. Gyldendal. Ny utg. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071104053\|side=246}}.</ref>		I 1898 gikk UKKF og [[Ynglingeforbundet]] sammen i Ungdomsforbundet. I 1905 ble hun valgt inn i forbundets styre og ble kvinnenes nestformann. Allerede i 1907 måtte hun imidlertid trekke seg på grunn av sykdom.

			I følge Norseth tilhørte Sinding hovedstadens "misjonsfeministiske miljø". Kvinnene i dette nettverket hadde mye kontakt med hverandre.<ref>Nordseth: s. 257.</ref> Sinding mente det var kvinners rett og plikt å dele ansvar og oppgaver, inkludert de åndelige, med mennene. Alt kunne ikke overlates til prestene. Hun mente kvinners feminine sider ville være en ressurs i det kristne arbeidet og at det lå mye uutnyttet potensial blant kvinnene.

			På et kristent fellesmøte i Arendal i 1898 snakket Sinding om at kvinnesak og kristendom måtte gå hånd i hånd. Hun sa blant annet at "Vår tid krever selvstendige, tenkende kvinner (...)", blant annet til arbeidet med å spre det kristne budskap. Selv om kvinner var oppdratt til å ta mindre ansvar enn menn, måtte de stille de samme krav til seg selv som til menn. De måtte få selvrespekt og statuere eksempler overfor unge kvinner.<ref>Parm, Margrethe. ''K.F.U.K.'s historie''. Utg. I hovedkommisjon hos Selskapet til kristelige andaktsbøkers utgivelse. no. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013101408053}}<nowiki>. \|side=119}}.</nowiki></ref>

			Sinding engasjerte seg også mer generelt i kvinnesak. Hun var blant dem som støttet opprettelsen av [[Norsk Kvinnesaksforening\|Norsk kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>Norum, Jorun Margrethe Stangnæs. ''Kvinner i organisasjoner på 1800-tallet''. Utg. J.S. Norum. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042348088\|side=495}}.</ref> I 1896 henvendte hun og seks andre kvinner seg til Høyres sentralstyremøte, for å prøve å bevege partiet til å endre standpunkt i spørsmålet om kvinners stemmerett. De la vekt på at kvinnene, etter innføringen av den alminnelige kommunale stemmeretten, kom enda dårligere ut enn før. Ikke en gang de største skattebetalerne blant dem hadde stemmerett.<ref>''Høyres sentralstyreprotokoller 1884-1920''. Utg. Universitetsforlaget. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080600097\|side=78}}.</ref> I 1911 var hun med på en henvendelse til Stortinget, som oppfordret myndighetene til å ivareta leke kvinnenes innflytelse i kirken. Konkret betydde det for eksempel å få lov til å tale i kirken.<ref>Agerholt, Anna Caspari. ''norske kvinnebevegelses historie''. Utg. Gyldendal. Ny utg. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071104053\|side=246}}.</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Marianne Wiig: Ny side: {{thumb|Marie sinding.png|miniatyr|Marie Sinding.}}'''(Nicoline) Marie Sinding''' (født 29. juli 1853 i Avaldsnes, død 14. november 1941 i Oslo) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Pioner som misjonsleder i kr. org. ==Familie== Foreldrene var Dorothea Magdalene Lammers (1814–53) og Otto Ludvig Sinding (1809–188…

2024-02-21T15:00:18Z

Ny side: {{thumb|Marie sinding.png|miniatyr|Marie Sinding.}}'''(Nicoline) Marie Sinding''' (født 29. juli 1853 i Avaldsnes, død 14. november 1941 i Oslo) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Pioner som misjonsleder i kr. org. ==Familie== Foreldrene var Dorothea Magdalene Lammers (1814–53) og Otto Ludvig Sinding (1809–188…

Ny side

{{thumb|Marie sinding.png|miniatyr|Marie Sinding.}}'''[[Marie Sinding (1853–1941)|(Nicoline) Marie Sinding]]''' (født 29. juli 1853 i [[Avaldsnes kommune|Avaldsnes]], død 14. november 1941 i [[Oslo]]) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Pioner som misjonsleder i kr. org.

==Familie==
Foreldrene var [[Dorothea Magdalene Lammers (1814–53)|Dorothea Magdalene Lammers]] (1814–53) og [[Otto Ludvig Sinding (1809–1882)|Otto Ludvig Sinding]] (1809–1882), som var prest med embeter flere steder i landet. Paret fikk elleve barn. Moren døde da hun fødte trillingene Marie, Holger og Christian. Sistemann døde etter tre uker.<ref>''Christiania-Posten 1853.09.04''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18530904_12_1790_2|side=2}}.</ref> I tillegg hadde Marie åtte eldre søsken. Av guttene ble [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik]] lærer, Gustav Adolf (1849–1925) ingeniør, begge med ledende stillinger ved [[Christiania tekniske skole]], mens [[Holger Sinding|Holger]] ble journalist og forfatter. Ulrik Rosing (f. 1842) døde trolig tidlig. To av jentene, Seriane Marie (f. 1838) og Lovise Dorthea (f. 1851), tok telegrafistutdanning, som var tilgjengelig for kvinner allerede fra 1858. [[Elisabeth Sinding (1846–1930)|Elisabeth]] ble maler, Wilhelmine Cecilie (f. 1848) ble prestekone, gift med Jens Gerhard Hofgaard, mens Helene Amuntine (1844–1869) døde ung.

==Bosteder==
Da trillingene ble født i 1853, bodde familien på Avaldsnes, der faren var sogneprest. Samme år ble han prost i Karmsunds prosti og fra 1860 sogneprest i St. Petri kirke [[Stavanger]].<ref>''Luthersk kirketidende''. 1882. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023032080026_007|side=15}}.</ref> I 1865 bodde familien i Kongens gate 764. I husstanden bodde da også en slektning av moren og to tjenestejenter: Tonette Marie Didriksdatter fra Flekkefjord og Elen Ellingsdatter fra Time.

I folketellingene for 1885 og 1891 er Marie Sinding oppført som "Musiklærerinde" i [[Trondheim]]. Også her bodde hun i Kongens gate hos familien Qvam, sammen med søsteren Lovise, som da var telegrafbestyrer. I 1900 hadde hun flyttet til Kristiania, der hun var sekretær i [[Unge Kvinners Kristelige Forening]]. Hun bodde da i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 11. Her bodde også Johanne Førland fra Kragerø, som tjenestepike og vaktmester med huslig arbeid. I 1910 var Sinding husbestyrerinne i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 9 hos nevøen [[Bjarne Sinding|Bjarne]], som var enkemann med to sønner, som gikk på [[Aars og Voss skole]].

==Virke – musikk, misjon og kvinnesak==
I slekta [[Sinding]] var det flere kunstnere. Både Maries sju år eldre søster, Elisabeth, og flere av søskenbarna ble bildende kunstnere. Hennes tre år eldre fetter, [[Christian Sinding|Christian]], ble komponist. I likhet med ham, studerte Marie musikk i Tyskland. Musikkonservatoriet i Leipzig. Hun hadde ambisjoner som pianist, men underveis i studiene fikk hun problemer med håndleddene. Dette gjorde det vanskelig å satse for fullt på musikken. Etter studiene arbeidet hun en periode som musikklærer i Trondheim.

"Men Gud ville det annerledes.", som det uttrykkes i historien om organisasjonen [[Kvinnelige Misjonsarbeidere]] (KMA).<ref name=":0">Se til hvorledes...: s. 9</ref> Det var nemlig ikke bare kunstnerblod i familien, men også "kristenmanns blod". I tillegg til prestegjerningen, virket Maries far i mange år som formann i [[Det Norske Misjonsselskap|Misjonsselskapets]] hovedstyre. Og i følge KMAs historie fikk prestedatteren et kall. I 1895 flyttet hun inn i leiligheten der [[KFUK|Unge Kvinners Kristelige Forening (UKKF)]] i Trondheim hadde tilhold. Her var hun lønnet sekretær fram til hun i 1897 ble sekretær for UKKF i Kristiania. [[Sigrid Johanssen (1862–1931)|Sigrid Johanssen]] overtok sekretærfunksjonen i Trondheims-foreningen.

Også i Kristiania bodde Sinding i UKKFs leilighet, som lå i Holbergs gate. Sekretærfunksjonen omfattet administrasjon, husholdsoppgaver og representasjon. At sekretærtittelen ble brukt ikke bare for menn, men også for kvinner med ledende stillinger i kristne organisasjoner, var nytt. I følge Norseth tilhørte Sinding hovedstadens "misjonsfeministiske miljø", og kvinnene i dette nettverket hadde mye kontakt med hverandre.<ref>Nordseth: s. 257.</ref> Hun hadde stillingen som sekretær i UKKF til 1909, da hun ble formann for foreningen fram til 1914.

I 1902 stiftet hun sammen med [[Marie Anker (1868–1938)|Marie Anker]] organisasjonen [[Kvinnelige Misjonsarbeidere]] (KMA). Anker ledet organisasjonen fra starten, men da hun fikk en stilling i København, overtok Sinding roret mellom 1902 og 1907.<ref>''Norsk misjonsleksikon''. Utg. Nomi. 1967. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2007052200057|side=367}}.</ref> I stiftelsesåret ga Sinding ut salmeboken ''Hjemad!'' som var spesielt lagd til bruk i KMA og UKKF. Hun la hun stor vekt på sang og musikk i foreningsarbeidet.

Sinding engasjerte seg også mer generelt i kvinnesak. Hun var blant dem som støttet opprettelsen av Norsk kvinnesaksforening i 1884.<ref>Norum, Jorun Margrethe Stangnæs. ''Kvinner i organisasjoner på 1800-tallet''. Utg. J.S. Norum. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018042348088|side=495}}.</ref> I 1896 henvendte hun og seks andre kvinner seg til Høyres sentralstyremøte, for å prøve å bevege partiet til å endre standpunkt i spørsmålet om kvinners stemmerett. De la vekt på at kvinnene, etter innføringen av den alminnelige kommunale stemmeretten, kom enda dårligere ut enn før. Ikke en gang de største skattebetalerne blant dem hadde stemmerett.<ref>''Høyres sentralstyreprotokoller 1884-1920''. Utg. Universitetsforlaget. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080600097|side=78}}.</ref> I 1911 var hun med på en henvendelse til Stortinget, som oppfordret myndighetene til å ivareta leke kvinnenes innflytelse i kirken. Konkret betydde det f.eks. å få lov til å tale i kirken.<ref>Agerholt, Anna Caspari. ''norske kvinnebevegelses historie''. Utg. Gyldendal. Ny utg. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104053|side=246}}.</ref>

==Ettermæle==
I nekrologen over Sinding i KMAs kvartalskrift, står det blant annet: "Meget begavet, rikt utrustet og alsidig utdannet som hun er, nådde hun kanskje menneskelig talt ikke de høider hvortil hun var berettiget. Men da hun gav sitt liv til Gud i en hel, full og uavkortet hengivelse, fikk hun opleve en livets rikdom som få, idet hun fikk bli — måske talløse menneskesjeler til stor hjelp og velsignelse."<ref>Frøken Marie Sinding in memoriam. I: ''Kvartalshilsen''. Nr. 1. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100983203_001|side=1}}.</ref>

I ''Politikk, profesjon og vekkelse'' fra 2019 nevnes Sinding som en av de sentrale kvinnelige misjonslederne, sammen med [[Bolette Gjør]], [[Henny Dons]] og Marie Anker.<ref>Dørum, Knut (red.): ''Politikk, profesjon og vekkelse''. Utg. Fagbokforlaget. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000021359|side=83}}.</ref>

==Utgivelser==

*Sinding, M.. ''Hjemad! Aandelige salmer og sange samlede og udgivne til brug ved K.M.A's møder og K.M.A. samt U.K.K.F''. Utg. [s.n.]. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015010848002}}.

Foredrag fra 1899 gjengitt i Vårt Blad.

==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==

*Brodal, Anne Margarethe. ''Med KFUK gjennom 100 år''. Utg. Triangelforlaget. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100708034}}.
*{{Hbr1-1|pf01036392051135|Marie Sinding}}.
*Norseth, Kristin. ''"La os bryte over tvert med vor stumhet!"''. Utg. Det teologiske menighetsfakultet. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021070748526}}.
*''Se til hvorledes I bygger videre''. ''K.M.A.'s historie gjennom 50 år : 1902 - 1952.'' Utg. K.M.A.. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019061148500}}.
*Voksø, Per. ''I trekantens tegn''. Utg. Triangelforl. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062500013}}.

[[Kategori:Musikkpedagoger]]
[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
[[Kategori:Misjon]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
{{bm}}
{{KL}}
{{DEFAULTSORT:Sinding, Marie}}