Marinens flyvåpen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Fastere organisasjon */

2019-07-16T17:24:18Z

Fastere organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2019 kl. 17:24
Linje 24:		Linje 24:
	Det fast ansatte befalkorpset var i 1939 på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.		Det fast ansatte befalkorpset var i 1939 på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.

	Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].		Etter krigsutbruddet var Marinens flyvåpen en del av etableringen av [[Little Norway]] ved Toronto i [[Canada]] i novenber 1940. Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Fastere organisasjon */

2019-07-13T16:30:58Z

Fastere organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 16:30
Linje 20:		Linje 20:
	Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet.		Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet.

	Det fast ansatte befalkorpset var på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.		I 1930 ble kommandør H. E. Bruusgaard sjef for Marinens flyvåpen, og i 1938 overtok kommandør [[Finn Lützow-Holm]] som var sjef fram til sammenslåingen.

			Det fast ansatte befalkorpset var i 1939 på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.

	Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].		Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].

PaulVIF på 13. jul. 2019 kl. 16:04

2019-07-13T16:04:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 16:04
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Sjøforsvaret\|Flyvåpen]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|Flyvåpen]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]
	[[Kategori:Etableringer i ~~1912~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1916]]
	[[Kategori:Opphør i 1944]]		[[Kategori:Opphør i 1944]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Fastere organisasjon */

2019-07-12T16:01:28Z

Fastere organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 16:01
Linje 18:		Linje 18:
	I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)\|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet.		I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)\|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet.

	Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også ~~kom~~ en sjøflystasjon i [[Tromsø]].		Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet.

			Det fast ansatte befalkorpset var på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.

	Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].		Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:54

2019-07-12T15:54:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:54
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Marinens flyvåpen]]''', opprinnelig '''Marinens flyvevæsen''', senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som '''Marinens flygevåpen''', '''Marinens flyvevåben''' og '''Marinens flyvevesen''', og var sammen med [[Hærens flyvåpen]] forgjengeren til [[Luftforsvaret]].		'''[[Marinens flyvåpen]]''', opprinnelig '''Marinens flyvevæsen''', senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som '''Marinens flygevåpen''', '''Marinens flyvevåben''' og '''Marinens flyvevesen''', og var sammen med [[Hærens flyvåpen]] forgjengeren til [[Luftforsvaret]].

	Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner.		== To flyvåpen ==
			Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens.

			== Bakgrunn ==
	[[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet.		[[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet.

			== Den spede begynnelse ==
	Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]], opprinnelig navn var ''Marinens flyvebaadfabrik''.		Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]], opprinnelig navn var ''Marinens flyvebaadfabrik''.

Linje 12:		Linje 15:
	Marinen hadde fram til [[første verdenskrig]] ikke egne operative fly, men lånte da et fra [[Hærens flyvåpen]], et ''Farman''-fly som i låneperioden hadde påsatte flottører. Men i 1915 leverte Marinens flyfabrikk sitt første egenproduserte fly, og samme år ble [[Marinens flyskole]] igangsatt.		Marinen hadde fram til [[første verdenskrig]] ikke egne operative fly, men lånte da et fra [[Hærens flyvåpen]], et ''Farman''-fly som i låneperioden hadde påsatte flottører. Men i 1915 leverte Marinens flyfabrikk sitt første egenproduserte fly, og samme år ble [[Marinens flyskole]] igangsatt.

			== Fastere organisasjon ==
	I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)\|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet.		I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)\|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet.

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:42

2019-07-12T15:42:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:42
Linje 15:		Linje 15:

	Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også kom en sjøflystasjon i [[Tromsø]].		Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også kom en sjøflystasjon i [[Tromsø]].

	~~I [[1944]] ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]].~~

	Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].		Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:41

2019-07-12T15:41:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:41
Linje 6:		Linje 6:
	[[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet.		[[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet.

	Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]].		Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]], opprinnelig navn var ''Marinens flyvebaadfabrik''.

			Mens Dons fikk kommando over en u-båt, ble kaptein [[Halfdan Gyth Dehli]] den første lederen av flyvirksomheten i Marinen fram til 1916, mens «Start» ble hovedsakelig ført av løytnant Thomas Juel Thommessen. Flyet ble snart utrangert og i 1922 gitt bort til museumsvirksomhet.

			Marinen hadde fram til [[første verdenskrig]] ikke egne operative fly, men lånte da et fra [[Hærens flyvåpen]], et ''Farman''-fly som i låneperioden hadde påsatte flottører. Men i 1915 leverte Marinens flyfabrikk sitt første egenproduserte fly, og samme år ble [[Marinens flyskole]] igangsatt.

			I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)\|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet.

			Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også kom en sjøflystasjon i [[Tromsø]].

	I [[1944]] ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]].		I [[1944]] ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]].

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:13

2019-07-12T15:13:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:13
Linje 15:		Linje 15:
	* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}}		* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}}

	[[Kategori:~~Marinen~~\|Flyvåpen]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|Flyvåpen]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphør i 1944]]		[[Kategori:Opphør i 1944]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:11

2019-07-12T15:11:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:11
Linje 4:		Linje 4:
	Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner.		Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner.

	~~Marinens flyvevæsen ble opprettet i 1912 med~~ [[~~Karljohansvern~~]] i [[~~Horten~~]] som ~~hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]]~~.		[[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet.

	[[~~Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)\|Carsten Tank-Nielsen~~]] ~~var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det~~ som ~~skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende,~~ [[~~Hans Fleischer Dons~~]]~~, som førte flyet~~.		Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]].

	I [[1944]] ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]].		I [[1944]] ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]].
Linje 15:		Linje 15:
	* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}}		* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}}

	[[Kategori:~~Hæren~~\|Flyvåpen]]		[[Kategori:Marinen\|Flyvåpen]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphør i 1944]]		[[Kategori:Opphør i 1944]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:07

2019-07-12T15:07:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rumpler start.jpg\|Marinens flyvevæsens første fly «Start» var en Rumpler Taube og en gave fra ~~[[Hans Fleischer Dons]] og~~ «Kobbens flyvekomite». Flyet var i tjeneste fra 1912 til 1922. Her avbildet på Flysamlingen på Gardermoen.\|Pål Næss\|2010}}		{{thumb\|Rumpler start.jpg\|Marinens flyvevæsens første fly «Start» var en Rumpler Taube og en gave fra «Kobbens flyvekomite». Flyet var i tjeneste fra 1912 til 1922. Her avbildet på Flysamlingen på Gardermoen.\|Pål Næss\|2010}}
	'''[[Marinens flyvåpen]]''', opprinnelig '''Marinens flyvevæsen''', senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som '''Marinens flygevåpen''', '''Marinens flyvevåben''' og '''Marinens flyvevesen''', og var sammen med [[Hærens flyvåpen]] forgjengeren til [[Luftforsvaret]].		'''[[Marinens flyvåpen]]''', opprinnelig '''Marinens flyvevæsen''', senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som '''Marinens flygevåpen''', '''Marinens flyvevåben''' og '''Marinens flyvevesen''', og var sammen med [[Hærens flyvåpen]] forgjengeren til [[Luftforsvaret]].