Markåplassen - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: La inn kategorier som vi har i kategoritreet vårt - tok ikke med steinindustri, som er relevant om det handler om kvernsteinsbrudd. Om dette er en artikkel om en husmannsplass er det trolig at vei-kategoriene også vil utgå - det vet vi når artikkelen har fått utvikle seg videre.

2026-02-27T11:59:38Z

La inn kategorier som vi har i kategoritreet vårt - tok ikke med steinindustri, som er relevant om det handler om kvernsteinsbrudd. Om dette er en artikkel om en husmannsplass er det trolig at vei-kategoriene også vil utgå - det vet vi når artikkelen har fått utvikle seg videre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger ingress}}

	'''Markålanda'''		'''Markålanda'''

	Vegen langs elva i Øverbygda i Selbu, fra Brustad og forbi Rønsbergsberget, var hovedfartsåra gjennom dalføret fram til nyvegen kom I 1956. “Ferdavegen mellom Trøndelag og Jämtland/Härjedalen gjennom Skardøla” er av tidlig opprinnelse. ~~Fortsatt~~ går ~~Romboleden~~ gjennom Markålanda, og småbruket Bekken har fått godkjenning som Herberge for vandrende pilegrimer. Uttrykket “Rombo” kommer fra de åpne landskapene ved Uppsala, et område med kirkeseter gjennom middelalderen. Pilegrimsferdselen hadde stor betydning for de bygdene som lå langs vegen. Vandrerne tok med seg endel handel, og lønn for tjenester, men likeså mye et samkvem og et pust fra den store verden. Etter reformasjonen opphørte trafikken I stor grad og spesielt ~~byugdelagene~~ Selbu og Tydal ble liggende langt mer isolerte enn I middelalderen.		Vegen langs elva i [[Øverbygda (Selbu)\|Øverbygda]] i [[Selbu kommune\|Selbu]], fra Brustad og forbi [[Rønsbergsberget]], var hovedfartsåra gjennom dalføret fram til nyvegen kom I 1956. “Ferdavegen mellom Trøndelag og Jämtland/Härjedalen gjennom Skardøla” er av tidlig opprinnelse. Romboleden, en del av [[Pilegrimsleden]] mot [[Nidarosdomen]] går idag gjennom Markålanda, og småbruket Bekken har fått godkjenning som Herberge for vandrende pilegrimer. Uttrykket “Rombo” kommer fra de åpne landskapene ved Uppsala, et område med kirkeseter gjennom middelalderen. Pilegrimsferdselen hadde stor betydning for de bygdene som lå langs vegen. Vandrerne tok med seg endel handel, og lønn for tjenester, men likeså mye et samkvem og et pust fra den store verden. Etter reformasjonen opphørte trafikken I stor grad og spesielt bygdelagene Selbu og [[Tydal kommune\|Tydal]] ble liggende langt mer isolerte enn I middelalderen.

			[[Kvernsteinbruddene i Selbu\|Kvernsteinsdriften]] har I uminnelige tider skapt liv og røre I grenda, og på 1700-tallet må transport av ved og malm til smelthytta på Hyttbakken ha ført med seg mye ferdsel I Markålanda. I dag brukes vegen av offentlig og pirvat service, landbruk, og de fastboende og fritidsfarende til fots, på sykkel, og I mange slags motoriserte kjøretøy.

	Kvernsteinsdriften har I uminnelige tider skapt liv og røre I grenda, og på 1700-tallet må transport av ved og malm til smelthytta på Hyttbakken ha ført med seg mye ferdsel I Markålanda. I dag brukes vegen av offentlig og pirvat service, landbruk, og de fastboende og fritidsfarende til fots, på sykkel, og I mange slags motoriserte kjøretøy.		{{Trenger kilder}}
	[[Kategori:Selbu]]		[[Kategori:Selbu kommune]]
	[[Kategori:~~Øverbygda~~]]		[[Kategori:Pilegrimsveger]]
	[[Kategori:~~Markålanda]]~~		[[Kategori:Veger fra 1700-tallet]]
	~~[[Kategori:Gamle veger]]~~
	~~[[Kategori:Kobberdrift]]~~
	~~[[Kategori:Kvernstein]]~~
	~~[[Kategori:Romboleden~~]]

Markåplassen: Kategorier

2026-02-21T17:53:27Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 17:53
Linje 4:		Linje 4:

	Kvernsteinsdriften har I uminnelige tider skapt liv og røre I grenda, og på 1700-tallet må transport av ved og malm til smelthytta på Hyttbakken ha ført med seg mye ferdsel I Markålanda. I dag brukes vegen av offentlig og pirvat service, landbruk, og de fastboende og fritidsfarende til fots, på sykkel, og I mange slags motoriserte kjøretøy.		Kvernsteinsdriften har I uminnelige tider skapt liv og røre I grenda, og på 1700-tallet må transport av ved og malm til smelthytta på Hyttbakken ha ført med seg mye ferdsel I Markålanda. I dag brukes vegen av offentlig og pirvat service, landbruk, og de fastboende og fritidsfarende til fots, på sykkel, og I mange slags motoriserte kjøretøy.
			[[Kategori:Selbu]]
			[[Kategori:Øverbygda]]
			[[Kategori:Markålanda]]
			[[Kategori:Gamle veger]]
			[[Kategori:Kobberdrift]]
			[[Kategori:Kvernstein]]
			[[Kategori:Romboleden]]

Markåplassen: Innledende beskrivelse av Markålanda

2026-02-21T17:39:34Z

Innledende beskrivelse av Markålanda

Ny side

'''Markålanda'''

Vegen langs elva i Øverbygda i Selbu, fra Brustad og forbi Rønsbergsberget, var hovedfartsåra gjennom dalføret fram til nyvegen kom I 1956. “Ferdavegen mellom Trøndelag og Jämtland/Härjedalen gjennom Skardøla” er av tidlig opprinnelse. Fortsatt går Romboleden gjennom Markålanda, og småbruket Bekken har fått godkjenning som Herberge for vandrende pilegrimer. Uttrykket “Rombo” kommer fra de åpne landskapene ved Uppsala, et område med kirkeseter gjennom middelalderen. Pilegrimsferdselen hadde stor betydning for de bygdene som lå langs vegen. Vandrerne tok med seg endel handel, og lønn for tjenester, men likeså mye et samkvem og et pust fra den store verden. Etter reformasjonen opphørte trafikken I stor grad og spesielt byugdelagene Selbu og Tydal ble liggende langt mer isolerte enn I middelalderen.

Kvernsteinsdriften har I uminnelige tider skapt liv og røre I grenda, og på 1700-tallet må transport av ved og malm til smelthytta på Hyttbakken ha ført med seg mye ferdsel I Markålanda. I dag brukes vegen av offentlig og pirvat service, landbruk, og de fastboende og fritidsfarende til fots, på sykkel, og I mange slags motoriserte kjøretøy.