Markagrensa - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:08:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:08
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[~~kategori~~:Landskapsvern]]		[[Kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T11:40:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:40
Linje 23:		Linje 23:
	[[kategori:Landskapsvern]]		[[kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Bakgrunn og historikk */ lenker

2022-03-01T09:13:25Z

Bakgrunn og historikk: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 09:13
Linje 12:		Linje 12:

	Markaarealet i Oslo utgjør ca. 310 km2. Formålet med markaloven er «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.»		Markaarealet i Oslo utgjør ca. 310 km2. Formålet med markaloven er «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.»
	Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker ~~bydel~~]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[~~Frognerseterbanen~~]] følger markagrensen banen.		Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Bydel Vestre Aker]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Tryvannsbanen]] følger markagrensen banen.

	Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at [[Holmenkollen leir]] ble innlemmet i bydelen.		Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at [[Holmenkollen leir]] ble innlemmet i bydelen.

Vidariv på 1. mar. 2022 kl. 09:06

2022-03-01T09:06:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 09:06
Linje 5:		Linje 5:
	==Bakgrunn og historikk==		==Bakgrunn og historikk==

	Markagrensa dukket opp i [[kommunalplanen for Oslo i 1934]], der den ble tegnet i flukt med kote 220, dvs. så langt man kunne føre drikkevann med naturlig trykk. Men samtidig innså sentrale personer i friluftsorganisasjonene at Marka ville bli truet av boligbygging og tegnet derfor inn et forslag til bevaringsgrense på kartet. I 1942 ble den publisert i boka ''Oslomarka som naturpark'' av Nils Houge. Rett etter krigen lanserte [[Oslo og Omland Friluftsråd]], ledet av [[Erik Sture Larre]], begrepet «den sorte strek» om en vesentlig mer detaljert markagrense. Dette forslaget lå til grunn da [[Miljøverndepartementet]] foreslo en lovfestet markagrense i 1976.		Markagrensa dukket opp i [[kommunalplanen for Oslo i 1934]], der den ble tegnet i flukt med kote 220, dvs. så langt man kunne føre drikkevann med naturlig trykk. Men samtidig innså sentrale personer i friluftsorganisasjonene at Marka ville bli truet av boligbygging og tegnet derfor inn et forslag til bevaringsgrense på kartet. I 1942 ble den publisert i boka ''Oslomarka som naturpark'' av [[Nils Houge]]. Rett etter krigen lanserte [[Oslo og Omland Friluftsråd]], ledet av [[Erik Sture Larre]], begrepet «den sorte strek» om en vesentlig mer detaljert markagrense. Dette forslaget lå til grunn da [[Miljøverndepartementet]] foreslo en lovfestet markagrense i 1976.

	Forslaget til markalov, og derved en lovfestet markagrense, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny [[Plan- og bygningslov]], et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.		Forslaget til markalov, og derved en lovfestet markagrense, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny [[Plan- og bygningslov]], et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.

PaulVIF på 21. sep. 2020 kl. 07:13

2020-09-21T07:13:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 07:13
Linje 14:		Linje 14:
	Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.		Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.

	Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.		Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at [[Holmenkollen leir]] ble innlemmet i bydelen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marthe Glad: /* Bakgrunn og historikk */ retta lenke

2019-01-14T08:14:58Z

Bakgrunn og historikk: retta lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 08:14
Linje 9:		Linje 9:
	Forslaget til markalov, og derved en lovfestet markagrense, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny [[Plan- og bygningslov]], et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.		Forslaget til markalov, og derved en lovfestet markagrense, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny [[Plan- og bygningslov]], et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.

	I 1991 vedtok [[Oslo bystyre}} markagrensen. Mange kommuner grenser mot Marka, og Erik Sture Larre dro rundt til ordførere og kommunestyrer og talte varmt for en grense som kunne bevare Marka. Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for de områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km2.		I 1991 vedtok [[Oslo bystyre]] markagrensen. Mange kommuner grenser mot Marka, og Erik Sture Larre dro rundt til ordførere og kommunestyrer og talte varmt for en grense som kunne bevare Marka. Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for de områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km2.

	Markaarealet i Oslo utgjør ca. 310 km2. Formålet med markaloven er «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.»		Markaarealet i Oslo utgjør ca. 310 km2. Formålet med markaloven er «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.»
	Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.		Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.

	Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.		Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marthe Glad: plukk

2019-01-11T14:54:28Z

plukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 14:54
Linje 14:		Linje 14:
	Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.		Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.

	Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for ~~omtådene~~ som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.		Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie]		*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie]
	Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.		* Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.

	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[kategori:Landskapsvern]]		[[kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]

Finn Holden på 31. okt. 2018 kl. 17:42

2018-10-31T17:42:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2018 kl. 17:42
Linje 15:		Linje 15:

	Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for omtådene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.		Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for omtådene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.

	~~==Kilde==~~
	~~Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.~~

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie]		*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie]
			Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[kategori:Landskapsvern]]		[[kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]

Finn Holden: /* Bakgrunn og historikk */

2018-10-31T17:35:28Z

Bakgrunn og historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2018 kl. 17:35
Linje 5:		Linje 5:
	==Bakgrunn og historikk==		==Bakgrunn og historikk==

	Markagrensa dukket opp i kommunalplanen for Oslo i 1934, der den ble tegnet i flukt med kote 220, dvs. så langt man kunne føre drikkevann med naturlig trykk. Men samtidig innså sentrale personer i friluftsorganisasjonene at Marka ville bli truet av boligbygging og tegnet derfor inn et forslag til bevaringsgrense på kartet. I 1942 ble den publisert i boka ''Oslomarka som naturpark'' av Nils Houge. Rett etter krigen lanserte [[Oslo og Omland Friluftsråd]], ledet av Erik Sture Larre, begrepet «den sorte strek» om en vesentlig mer detaljert ~~Markagrense~~. Dette forslaget lå til grunn da [[Miljøverndepartementet]] foreslo en lovfestet ~~Markagrense~~ i 1976.		Markagrensa dukket opp i [[kommunalplanen for Oslo i 1934]], der den ble tegnet i flukt med kote 220, dvs. så langt man kunne føre drikkevann med naturlig trykk. Men samtidig innså sentrale personer i friluftsorganisasjonene at Marka ville bli truet av boligbygging og tegnet derfor inn et forslag til bevaringsgrense på kartet. I 1942 ble den publisert i boka ''Oslomarka som naturpark'' av Nils Houge. Rett etter krigen lanserte [[Oslo og Omland Friluftsråd]], ledet av [[Erik Sture Larre]], begrepet «den sorte strek» om en vesentlig mer detaljert markagrense. Dette forslaget lå til grunn da [[Miljøverndepartementet]] foreslo en lovfestet markagrense i 1976.

	Forslaget til ~~Markalov~~, og derved en lovfestet ~~Markagrense~~, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny Plan- og bygningslov, et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en ~~Markagrense~~ i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.		Forslaget til markalov, og derved en lovfestet markagrense, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny [[Plan- og bygningslov]], et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.

	~~Dagens markagrense er basert på forslaget fra 1986~~, ~~sist revidert av Markainspektøren~~ i ~~1996~~ og ~~gjennom Rikspolitiske bestemmelser fra 2007~~. ~~Miljøverndepartementet arbeider (2008)~~ med et ~~forslag om~~ en ~~ny særlov~~ for ~~Oslomarka~~ som ~~etter planen skal fastsette~~ en ~~endelig Markagrense~~.		I 1991 vedtok [[Oslo bystyre}} markagrensen. Mange kommuner grenser mot Marka, og Erik Sture Larre dro rundt til ordførere og kommunestyrer og talte varmt for en grense som kunne bevare Marka. Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for de områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km2.

			Markaarealet i Oslo utgjør ca. 310 km2. Formålet med markaloven er «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.»
			Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. [[Vestre Aker bydel]] grenser i nord mot Marka fra [[Sognsvannsbekken]] til [[Bogstadvannet]]. Mellom [[Lillevann stasjon]] og [[Voksenkollen stasjon]] på [[Frognerseterbanen]] følger markagrensen banen.

			Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for omtådene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.

			==Kilde==
			Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg på 4. jul. 2017 kl. 09:39

2017-07-04T09:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markagrensa''' er navn på grensa for bebyggelse mot skogområdene ~~rundt~~ [[~~Oslo~~]]. Den er basert på en grense fastsatt av tekniske og økonomiske hensyn i 1934, og har i store trekk blitt bevart til i dag - med nye begrunnelser: man ønsker å verne friluftslivet og naturen mot inngrep.		'''Markagrensa''' er navn på grensa for bebyggelse mot skogområdene i [[Oslomarka]]. Den er basert på en grense fastsatt av tekniske og økonomiske hensyn i 1934, og har i store trekk blitt bevart til i dag - med nye begrunnelser: man ønsker å verne friluftslivet og naturen mot inngrep.

			I [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] går Markagrensea langs [[Bærumsmarka]], [[Krokskogen]], [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]], [[Kjekstadmarka]] og [[Vardåsmarka]].

			==Bakgrunn og historikk==

			Markagrensa dukket opp i kommunalplanen for Oslo i 1934, der den ble tegnet i flukt med kote 220, dvs. så langt man kunne føre drikkevann med naturlig trykk. Men samtidig innså sentrale personer i friluftsorganisasjonene at Marka ville bli truet av boligbygging og tegnet derfor inn et forslag til bevaringsgrense på kartet. I 1942 ble den publisert i boka ''Oslomarka som naturpark'' av Nils Houge. Rett etter krigen lanserte [[Oslo og Omland Friluftsråd]], ledet av Erik Sture Larre, begrepet «den sorte strek» om en vesentlig mer detaljert Markagrense. Dette forslaget lå til grunn da [[Miljøverndepartementet]] foreslo en lovfestet Markagrense i 1976.

			Forslaget til Markalov, og derved en lovfestet Markagrense, ble henlagt av [[regjeringen Willoch]] i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny Plan- og bygningslov, et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en Markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.

			Dagens markagrense er basert på forslaget fra 1986, sist revidert av Markainspektøren i 1996 og gjennom Rikspolitiske bestemmelser fra 2007. Miljøverndepartementet arbeider (2008) med et forslag om en ny særlov for Oslomarka som etter planen skal fastsette en endelig Markagrense.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie]		*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie]

	[[Kategori:~~Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Oslomarka]]
			[[kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]
	~~{{spire1}}~~