Marselis - slekt - Sideversjonshistorikk

Bent på 16. mai 2026 kl. 08:15

2026-05-16T08:15:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>		'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>

	Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland kommune\|Moland]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss]].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 ~~fra https://snl.no/Marselis~~]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].		Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland kommune\|Moland]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss]].<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].

	I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>		I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>

Bent på 16. mai 2026 kl. 08:14

2026-05-16T08:14:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>		'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>

	Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland ~~kommune1Moland~~]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss]].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].		Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland kommune\|Moland]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss]].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].

	I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>		I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>

Bent: /* Referanser: */

2026-05-16T08:13:24Z

Referanser:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:13
Linje 9:		Linje 9:
	==Referanser:==		==Referanser:==
	<references/>		<references/>
			<br>
			<br>

	==Kilder:==		==Kilder:==

Bent på 16. mai 2026 kl. 08:13

2026-05-16T08:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:13
Linje 6:		Linje 6:
	<br>		<br>
	<br>		<br>

			==Referanser:==
			<references/>

	==Kilder:==		==Kilder:==

Bent på 16. mai 2026 kl. 08:06

2026-05-16T08:06:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>		'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>

	Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland ~~verk~~]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].		Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland kommune1Moland]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss]].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].

	I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>		I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>

Bent på 16. mai 2026 kl. 08:03

2026-05-16T08:03:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>		'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>

	Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[~~Frederrik~~ III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland verk]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].		Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland verk]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].

	I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>		I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>

Bent på 16. mai 2026 kl. 08:02

2026-05-16T08:02:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marselis - slekt\|Marselis]] var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>		'''[[Marselis - slekt\|Marselis]]''' var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)\|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme\|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)\|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)\|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)\|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)\|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>

	Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederrik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland verk]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].		Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederrik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster\|Bakke]], [[Rein kloster\|Rein]] og [[Verne kloster\|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset\|Sem]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset\|Skjelbred]], [[Ullelandgodset\|Ulleland]] og [[Fiskumgodset\|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland verk]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis\|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)\|Constantin Marselis]].

Bent: Opprettet

2026-05-16T08:02:26Z

Opprettet

Ny side

'''[[Marselis - slekt|Marselis]] var en slekt med opprinnelse i [[Brabant]]-regionen i [[De spanske Nederlandene]], på grensen mellom dagens [[Nederland]] og [[Belgia]]. Slekten kan spores tilbake til adelsmannen Jan van Marselis.<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> Hans sønn [[Gabriel Marselis den eldre (ca.1575-1643)|Gabriel Marselis]] var handelsmann i [[Antwerpen]]. Han tilhørte Den reformerte kirke, og dette var antakelig bakgrunnen for at han flyttet forretningsvirksomheten til de [[protestantisme|protestantiske]] byene [[Amsterdam]] og [[Hamburg]]. Gabriel Marselis den eldre hadde en betydelig virksomhet i Danmark-Norge, og sønnene [[Selius Marselis]] og [[Gabriel Marselis|Gabriel Marselis den yngre]] fortsatte denne virksomheten. De samarbeidet imidlertid også med de øvrige brødrene, [[Peter Marselis (ca.1602-1672)|Peter Marselis]], som etablerte seg i Moskva og startet en betydelig forretningsvirksomhet der.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5158&tree=2 Slektshistorisk nettsted: Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt]</ref> og [[Leonhard Marselis (1611-1678)|Leonhard Marselis]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Marselis Dansk wikipedia: Leonhard Marseils]</ref>, som fortsatte virksomheten i [[Hamburg]] og samarbeidet nært med med svogeren [[Albert Balser Berns (1602-1652)|Albert Balser Berns]], som var gift med søsteren [[Elisabeth Marseils (1613-1664)|Elisabeth Marselis]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Baltser_Berns Heiberg, Steffen: Albert Baltser Berns i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. maj 2026]</ref>

Huset Marselis spilte en sentral rolle i Danmark-Norges historie på 1600-tallet, som kong [[Christian IV]]'s viktigste kreditor. I 1663 ble store deler av det norske [[krongods]]et pantsatt av kong [[Frederrik III]], og da kronen ikke greide å innfri gjeldsforpliktelsene endte huset Marselis som store godsbesittere i Danmark og Norge. Godsene i Danmark omfattet blant annet Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus. I Norge eide slekten klostergodsene [[Bakke kloster|Bakke]], [[Rein kloster|Rein]] og [[Verne kloster|Vern]], krongodset på [[Eiker]] med godssamlingene [[Semsgodset|Sem]], [[Fossesholmgodset|Fossesholm]], [[Skjelbredgodset|Skjelbred]], [[Ullelandgodset|Ulleland]] og [[Fiskumgodset|Fiskum]], [[Strømsgodset]] i [[Lier]], Nygård ved [[Fredrikstad]], samt kobberverk i Telemark og [[Løkken verk]] i [[Trøndelag]] og jernverkene [[Bærums verk]], [[Eidsvoll verk]] og [[Moland verk]] med store skogeiendommer og dessuten flere store gårder andre steder i landet, blant annet i [[Gudbrandsdalen]] og rundt [[Voss].<ref>[Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026 fra https://snl.no/Marselis]</ref> Dette godset ble administrert av et [[konsortium]] som ble ledet av [[Gabriel Marselis|Gabriel Marselis den yngre]] og seinere av dennes sønn [[Constantin Marselis (1647-1699)|Constantin Marselis]].

I løpet av 1680- og 90-tallet avhendet Marselis-familien det meste av jordegodset i Norge, mens flere grener av slekten ble adlet i [[Danmark]]<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Marselis Dansk wikipedia: Marselis]</ref> og hadde betydelige eiendommer i Danmark i flere generasjoner.<ref>[https://snl.no/Marselis Bratberg, Terje: Marselis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2026]</ref>
<br>
<br>

==Kilder:==
*Erik Amburger, Die Familie Marselis: Studien zur russischen Wirtschaftsgeschichte, Giessen 1957.
*[[Einar Sørensen|Sørensen, Einar]]: ''Fossesholm og herregårdstiden''. Utg. Novus forlag. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000005516}}.
<br>
<br>

[[Kategori: Slekt]]