Marta Steinsvik - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 30. nov. 2025 kl. 21:54

2025-11-30T21:54:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2025 kl. 21:54
Linje 8:		Linje 8:

	== Egyptologi, antroposofi og målsak ==		== Egyptologi, antroposofi og målsak ==
	I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etter hvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig.		I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein (1827–1911)\|Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etter hvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig.

	I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)\|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer.		I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)\|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer.

PaulVIF: /* Om landssvikoppgjøret */

2025-03-23T09:05:42Z

Om landssvikoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 09:05
Linje 54:		Linje 54:

	Boka ''Frimodige ytringer'' kom ut i flere opplag i løpet av 1946. Spekulasjoner om hennes mentale helse og om en mulig ny etterforskning fortsatte, men det er viktig å presisere her at hun verken ble erklært utilregnelig eller stilt for retten, og at hun som nevnt hadde rett i mye av påstandene i boka.		Boka ''Frimodige ytringer'' kom ut i flere opplag i løpet av 1946. Spekulasjoner om hennes mentale helse og om en mulig ny etterforskning fortsatte, men det er viktig å presisere her at hun verken ble erklært utilregnelig eller stilt for retten, og at hun som nevnt hadde rett i mye av påstandene i boka.

			I de første årene etter krigen bisto hun også nordmenn med [[Nasjonal Samling\|NS-]] eller [[Waffen-SS]]-tilknytning som ville [[Utvandring til Argentina\|flykte til Argentina]], ved å være referanse for disse i forhold til en teosofisk gruppe i [[Göteborg]] som organiserte flukt til Argentina og midlertidig innlosjering før avreise.<ref>Furuseth, Anne Kristin (2013). ''Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina'', s. 71. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4. Furuseth henviser til «passforfalskningssaken» i Säpos arkiv.</ref>

	==Senere arbeider ==		==Senere arbeider ==

EvaRogneflåten: /* Om landssvikoppgjøret */

2025-01-02T10:17:47Z

Om landssvikoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 10:17
Linje 47:		Linje 47:
	== Om landssvikoppgjøret ==		== Om landssvikoppgjøret ==

	I 1946 ga hun ut boka ''Frimodige ytringer'', der hun kritiserte [[rettsoppgjøret]] etter krigen i sterke ordelag, og skrev at det forekom overgrep mot landssvikfanger i fengslene og fangeleirene. Dette ble ikke godt mottatt i samtiden, og imøtegått i St. Meld. nr. 64 - 1950, men senere forskning har vist at hun hadde rett i at det ble begått overgrep mot landssvikfanger, og at det i noen anstalter ble begått omfattende mishandling av fangene. Flere fangevoktere ble dømt for forhold. Det viste seg også at enkelte av de påstandene hun hadde satt på trykk ikke medførte riktighet eller var sterkt overdrevet, men det er ingen tvil om at hun i denne saken bidro til en høyst nødvendig opprydning.		I 1946 ga hun ut boka ''Frimodige ytringer''<ref>Steinsvik, Marta: ''"Frimodige ytringer"''. Forfatteren, 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062501001}}.</ref>, der hun kritiserte [[rettsoppgjøret]] etter krigen i sterke ordelag, og skrev at det forekom overgrep mot landssvikfanger i fengslene og fangeleirene. Dette ble ikke godt mottatt i samtiden, og imøtegått i St. Meld. nr. 64 - 1950, men senere forskning har vist at hun hadde rett i at det ble begått overgrep mot landssvikfanger, og at det i noen anstalter ble begått omfattende mishandling av fangene. Flere fangevoktere ble dømt for forhold. Det viste seg også at enkelte av de påstandene hun hadde satt på trykk ikke medførte riktighet eller var sterkt overdrevet, men det er ingen tvil om at hun i denne saken bidro til en høyst nødvendig opprydning.

	I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Dette var noe som egentlig kom opp i en annen sammenheng, men som nok var beleilig for de som ville svekke hennes påstander i boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak.		I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Dette var noe som egentlig kom opp i en annen sammenheng, men som nok var beleilig for de som ville svekke hennes påstander i boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 8:		Linje 8:

	== Egyptologi, antroposofi og målsak ==		== Egyptologi, antroposofi og målsak ==
	I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom ~~etterhvert~~ i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig.		I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etter hvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig.

	I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)\|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer.		I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)\|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:36Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 71:		Linje 71:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: lenke

2023-12-01T12:09:23Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marta Steinsvik omkr 1935 OB.F06491a.jpg\|Marta Steinsvik omkring 1935.\|[[Oslo Museum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Marta Steinsvik omkr 1935 OB.F06491a.jpg\|Marta Steinsvik omkring 1935.\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke kommune\|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i [[Den norske kirke]]. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.</onlyinclude>		'''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke kommune\|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i [[mellomkrigstida]]. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i [[Den norske kirke]]. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:09:42Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:09
Linje 91:		Linje 91:

	{{DEFAULTSORT:Steinsvik, Marta}}		{{DEFAULTSORT:Steinsvik, Marta}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Flekkefjord kommune]]		[[Kategori:Flekkefjord kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: /* Jøder og jesuitter */

2023-07-20T09:21:08Z

Jøder og jesuitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 09:21
Linje 22:		Linje 22:
	== Jøder og jesuitter ==		== Jøder og jesuitter ==
	{{Utdypende artikkel\|Jesuittparagrafen}}		{{Utdypende artikkel\|Jesuittparagrafen}}
	I 1925, i forbindelse med at [[Stortinget]] behandla et forslag om å oppheve [[Grunnloven]]s forbud mot [[Jesuittordenen\|jesuitters]] adgang til Norge, ble Steinsvik intervjuet i ''[[Aftenposten]]''. Overskriften var «Jøder og Jesuitter». Hennes skarpe angrep mot jesuittordenen og mot [[Den katolske kirke]] generelt førte til heftige debatter, og fra katolske side ble en av hennes hovedmotstandere soknepresten i [[St. Ansgar menighet]] i [[Kristiansand]], [[Coelestin Riesterer]]. Han beskyldte henne for forfalskninger og løgn, og hun gikk til injuriesak. I retten ble flere av pater Riesterers utsagn mortifisert, men samtidig kom man til at hans ærekrenkelser var fremkalt av henne selv gjennom hennes utilbørlige opptreden, og soknepresten ble derfor frifunnet<ref>Jf. Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276: «...Riesterer frifunnen for Marta Steinsviks tiltale...» og ''Studentene fra 1894'' (1946) s. 120 der Marta Steinsvik skriver: «Skuldingarne vart mortifiserte, men Riesterer sjølv vart frikjend...»</ref>. Det som ble mortifisert, kjent dødt og maktesløst, var knytta til Riesterers påstand om at Steinsvik løy og visste om det. Han kunne føre bevis for at hun hadde skrevet usanne ting, men han kunne ikke bevise at hun ikke hadde gjort dette i god tro. Steinsvik ble idømt saksomkostninger. Hennes anke over saksbehandlingen til [[Høyesterett]] ble forkasta<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>, men hun fikk gjennomslag for anken over saksomkostninger<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>. Selv om Steinsvik ikke fikk fullt gjennomslag kom hun godt ut av saken, ettersom 11 av 15 utsagn ble mortifisert i Kristiansand tingrett. Straffepåstanden var en ren symbolsk påstand på 50 kroner i bot<ref>Mortifisering og påstand gjengitt i Solbrekken, 2012.</ref>.		I 1925, i forbindelse med at [[Stortinget]] behandla et forslag om å oppheve [[Grunnloven]]s forbud mot [[Jesuittordenen\|jesuitters]] adgang til Norge, ble Steinsvik intervjuet i ''[[Aftenposten]]''. Overskriften var «Jøder og Jesuitter». Hennes skarpe angrep mot jesuittordenen og mot [[Den katolske kirke]] generelt førte til heftige debatter, og fra katolske side ble en av hennes hovedmotstandere soknepresten i [[St. Ansgar menighet]] i [[Kristiansand]], [[Coelestin Riesterer (1858–1938)\|Coelestin Riesterer]]. Han beskyldte henne for forfalskninger og løgn, og hun gikk til injuriesak. I retten ble flere av pater Riesterers utsagn mortifisert, men samtidig kom man til at hans ærekrenkelser var fremkalt av henne selv gjennom hennes utilbørlige opptreden, og soknepresten ble derfor frifunnet<ref>Jf. Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276: «...Riesterer frifunnen for Marta Steinsviks tiltale...» og ''Studentene fra 1894'' (1946) s. 120 der Marta Steinsvik skriver: «Skuldingarne vart mortifiserte, men Riesterer sjølv vart frikjend...»</ref>. Det som ble mortifisert, kjent dødt og maktesløst, var knytta til Riesterers påstand om at Steinsvik løy og visste om det. Han kunne føre bevis for at hun hadde skrevet usanne ting, men han kunne ikke bevise at hun ikke hadde gjort dette i god tro. Steinsvik ble idømt saksomkostninger. Hennes anke over saksbehandlingen til [[Høyesterett]] ble forkasta<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>, men hun fikk gjennomslag for anken over saksomkostninger<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>. Selv om Steinsvik ikke fikk fullt gjennomslag kom hun godt ut av saken, ettersom 11 av 15 utsagn ble mortifisert i Kristiansand tingrett. Straffepåstanden var en ren symbolsk påstand på 50 kroner i bot<ref>Mortifisering og påstand gjengitt i Solbrekken, 2012.</ref>.

	== Antisemittisme ==		== Antisemittisme ==

Stigrp: /* Senere arbeider */

2021-08-21T13:34:53Z

Senere arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2021 kl. 13:34
Linje 60:		Linje 60:

	Hun skrev også to skuespill, oversatte mange verker og hun skrev et stort antall artikler Steinsvik holdt også foredrag mange steder i Norge.		Hun skrev også to skuespill, oversatte mange verker og hun skrev et stort antall artikler Steinsvik holdt også foredrag mange steder i Norge.

			== Ettermæle ==
			{{thumb\|Marta Steinsvik grav Oslo.JPG\|Marta Steinsvik er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021)}}

	I 2005 ble [[Marta Steinsviks vei (Oslo)\|Marta Steinsviks vei]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. Hun eide gården [[Stenbråten (Oslo)\|Stenbråten]], som veien fører fram til, til 1940.		I 2005 ble [[Marta Steinsviks vei (Oslo)\|Marta Steinsviks vei]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. Hun eide gården [[Stenbråten (Oslo)\|Stenbråten]], som veien fører fram til, til 1940.

	I 2019 var det forslag om å kalle opp en gate etter henne i [[Mandal]], men forslaget ble trukket da hennes antisemittiske og antikatolske holdninger fikk offentlig oppmerksomhet.<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/ordforer-legger-seg-flat---omstridt-gatenavn-endres-1.14506038 Ordfører legger seg flat - omstridt gatenavn endres], nrk.no, 5. april 2019</ref> Også navnevalget i Oslo har blitt skarpt kritisert<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/kJ0GJ6/historieloeshet-er-intellektuell-latskap Historieløshet er intellektuell latskap], VG, 3. april 2019</ref> og det er foreslått at den skal få et annet navn.<ref>[https://www.dagsavisen.no/oslo/denne-veien-er-oppkalt-etter-en-jodehater-bor-den-bytte-navn-1.1598271 Denne veien er oppkalt etter en jødehater. Bør den bytte navn?], ''[[Dagsavisen]]'', 10. oktober 2019</ref><ref>[https://www.vl.no/nyhet/na-skal-marta-steinsvik-fjernes-fra-gatenavn-1.1802502 Nå skal Marta Steinvik fjernes fra gatenavn], ''[[Vårt Land]], 22. november 2020</ref>		I 2019 var det forslag om å kalle opp en gate etter henne i [[Mandal]], men forslaget ble trukket da hennes antisemittiske og antikatolske holdninger fikk offentlig oppmerksomhet.<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/ordforer-legger-seg-flat---omstridt-gatenavn-endres-1.14506038 Ordfører legger seg flat - omstridt gatenavn endres], nrk.no, 5. april 2019</ref> Også navnevalget i Oslo har blitt skarpt kritisert<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/kJ0GJ6/historieloeshet-er-intellektuell-latskap Historieløshet er intellektuell latskap], VG, 3. april 2019</ref> og det er foreslått at den skal få et annet navn.<ref>[https://www.dagsavisen.no/oslo/denne-veien-er-oppkalt-etter-en-jodehater-bor-den-bytte-navn-1.1598271 Denne veien er oppkalt etter en jødehater. Bør den bytte navn?], ''[[Dagsavisen]]'', 10. oktober 2019</ref><ref>[https://www.vl.no/nyhet/na-skal-marta-steinsvik-fjernes-fra-gatenavn-1.1802502 Nå skal Marta Steinvik fjernes fra gatenavn], ''[[Vårt Land]], 22. november 2020</ref>

			Marta Steinsvik er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med blant andre ektemannen. Graven er prydet med et bronserelieff av henne.

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-07T09:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 09:12
Linje 97:		Linje 97:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}