Martha Sverdrup (1686–1740) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 10:15

2025-01-20T10:15:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 10:15
Linje 15:		Linje 15:
	I 1716 ga ekteparet en [[oblateske]] i sølv til [[Løten kirke]]. Navnene deres er inngravert på lokket. Roald Bernhoft testamenterte 20 [[riksdaler]] til undervisning til fattige barn, og Martha Sverdrup la til 50 riksdaler til dette formålet. Dette ble utbetalt av hennes dødsbo, men det ble ikke noe varig legat, da pengene raskt ble brukt opp.		I 1716 ga ekteparet en [[oblateske]] i sølv til [[Løten kirke]]. Navnene deres er inngravert på lokket. Roald Bernhoft testamenterte 20 [[riksdaler]] til undervisning til fattige barn, og Martha Sverdrup la til 50 riksdaler til dette formålet. Dette ble utbetalt av hennes dødsbo, men det ble ikke noe varig legat, da pengene raskt ble brukt opp.

	I 1740 la hun ut på en reise til [[København]]. På veien hjem igjen døde hun på gården [[Høen (Askim)\|Høen]] i Askim. I skiftet etter Martha Sverdrup, som ble åpna på Grøholt 18. oktober 1740, ble nettobeløpet på 1770 riksdaler fordelt mellom hennes to barn. Broren [[Hans Sverdrup (1697–1759)\|Hans Sverdrup]], som var prokurator, tok seg av salg av Grøholt.		I 1740 la hun ut på en reise til [[København]]. På veien hjem igjen døde hun på gården [[Høen (Askim)\|Høen]] i Askim. Dattera Anna Catharina var sammen med henne på reisa. I skiftet etter Martha Sverdrup, som ble åpna på Grøholt 18. oktober 1740, ble nettobeløpet på 1770 riksdaler fordelt mellom hennes to gjenlevende barn. Broren [[Hans Sverdrup (1697–1759)\|Hans Sverdrup]], som var prokurator, tok seg av salg av Grøholt.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			* Bernhoft, Emilie. ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.
	* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	* Morthoff, J.B.. ''Løtenboka : garder og slekter. 1''. Utg. Løten historielag. Løten. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013031124002}}.		* Morthoff, J.B.. ''Løtenboka : garder og slekter. 1''. Utg. Løten historielag. Løten. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013031124002}}.

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 10:14

2025-01-20T10:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 10:14
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av sokneprest [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)\|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712) og hans første kone [[Anna Cathrine Suhm (1664–1691)\|Anna Cathrine Suhm]] (1664–1691). Hun var bare fem år gammel da mora døde, og året etter ble [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)\|Else Cathrine Rosentorn]] (1668–1745) hennes stemor. Niels Sverdrup og Anna Cathrine Suhm fikk seks barn, mens Sverdrup og Else Cathrine Rosentorn fikk ni barn. Selv om ikke alle vokste opp, var det altså en stor søskenflokk på [[Store Hubred (Vang gnr. 15)\|Store Hubred]] på Vang.		Hun var datter av sokneprest [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)\|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712) og hans første kone [[Anna Cathrine Suhm (1664–1691)\|Anna Cathrine Suhm]] (1664–1691). Hun var bare fem år gammel da mora døde, og året etter ble [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)\|Else Cathrine Rosentorn]] (1668–1745) hennes stemor. Niels Sverdrup og Anna Cathrine Suhm fikk seks barn, mens Sverdrup og Else Cathrine Rosentorn fikk ni barn. Selv om ikke alle vokste opp, var det altså en stor søskenflokk på [[Store Hubred (Vang gnr. 15)\|Store Hubred]] på Vang.

	Den 16. mars 1712 ble hun gift i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]] med sokneprest [[Roald Hansen Bernhoft (1666–1731)\|Roald Hansen Bernhoft]] (1666–1731). Han hadde blitt sokneprest til [[Løten prestegjeld]] i 1710. De fikk ~~flere~~ barn, ~~og da hun~~ døde ~~var to av dem i live~~.		Den 16. mars 1712 ble hun gift i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]] med sokneprest [[Roald Hansen Bernhoft (1666–1731)\|Roald Hansen Bernhoft]] (1666–1731). Han hadde blitt sokneprest til [[Løten prestegjeld]] i 1710. De fikk fem barn:

			*[[Nils Roaldsen Bernhoft (1713–1750)\|Nils Roaldsen Bernhoft]] (1713–1750), sokneprest til [[Sigdal prestegjeld\|Sigdal]]. Gift med [[Elisabeth Catharina Michelet (1710–1750)\|Elisabeth Catharina Michelet]] (1710~1750).
			*Sønn, døde ung etter 1728.
			*[[Hans Roaldsen Bernhoft (ca. 1718–1739)\|Hans Roaldsen Bernhoft]] (ca. 1718–1739), sersjant.
			*[[Elen Catharina Bernhoft (1719–1738)\|Elen Catharina Bernhoft]] (1719–1738).
			*[[Anna Catharina Bernhoft (f. 1724)\|Anna Catharina Bernhoft]] (f. 1724).

	Paret bodde på [[Løten prestegård]]. I 1712 kjøpte Bernhoft en av nabogårdene, Grøholt, også kalt Ødegrøholt. I 1721 innløste han [[Odelsrett\|odelsretten]] på gården. Etter at han døde i 1731 flytta Martha Sverdrup der, og drev gården. Hennes søster [[Sophie Sverdrup (1683–1762)\|Sophie Sverdrup]] (1683–1762) skal ha bodd der en tid etter at hun hadde blitt forlatt av sin tredje ektemann i 1727.		Paret bodde på [[Løten prestegård]]. I 1712 kjøpte Bernhoft en av nabogårdene, Grøholt, også kalt Ødegrøholt. I 1721 innløste han [[Odelsrett\|odelsretten]] på gården. Etter at han døde i 1731 flytta Martha Sverdrup der, og drev gården. Hennes søster [[Sophie Sverdrup (1683–1762)\|Sophie Sverdrup]] (1683–1762) skal ha bodd der en tid etter at hun hadde blitt forlatt av sin tredje ektemann i 1727.

Cnyborg: Ny side: '''Martha Sverdrup''' (født 1686 på Vang, død 8. oktober 1740 i Askim) var prestedatter, og ble selv gift med en prest. Som enke drev hun gården Grøholt på Løten. Hun var datter av sokneprest Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712) og hans første kone Anna Cathrine Suhm (1664–1691). Hun…

2025-01-20T10:09:14Z

Ny side: '''Martha Sverdrup''' (født 1686 på Vang, død 8. oktober 1740 i Askim) var prestedatter, og ble selv gift med en prest. Som enke drev hun gården Grøholt på Løten. Hun var datter av sokneprest Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712) og hans første kone Anna Cathrine Suhm (1664–1691). Hun…

Ny side

'''[[Martha Sverdrup (1686–1740)|Martha Sverdrup]]''' (født 1686 på [[Vang i Hedmark|Vang]], død 8. oktober 1740 i [[Askim]]) var prestedatter, og ble selv gift med en prest. Som enke drev hun gården [[Grøholt (Løten gnr. 22/1)|Grøholt]] på [[Løten kommune|Løten]].

Hun var datter av sokneprest [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712) og hans første kone [[Anna Cathrine Suhm (1664–1691)|Anna Cathrine Suhm]] (1664–1691). Hun var bare fem år gammel da mora døde, og året etter ble [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)|Else Cathrine Rosentorn]] (1668–1745) hennes stemor. Niels Sverdrup og Anna Cathrine Suhm fikk seks barn, mens Sverdrup og Else Cathrine Rosentorn fikk ni barn. Selv om ikke alle vokste opp, var det altså en stor søskenflokk på [[Store Hubred (Vang gnr. 15)|Store Hubred]] på Vang.

Den 16. mars 1712 ble hun gift i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] med sokneprest [[Roald Hansen Bernhoft (1666–1731)|Roald Hansen Bernhoft]] (1666–1731). Han hadde blitt sokneprest til [[Løten prestegjeld]] i 1710. De fikk flere barn, og da hun døde var to av dem i live.

Paret bodde på [[Løten prestegård]]. I 1712 kjøpte Bernhoft en av nabogårdene, Grøholt, også kalt Ødegrøholt. I 1721 innløste han [[Odelsrett|odelsretten]] på gården. Etter at han døde i 1731 flytta Martha Sverdrup der, og drev gården. Hennes søster [[Sophie Sverdrup (1683–1762)|Sophie Sverdrup]] (1683–1762) skal ha bodd der en tid etter at hun hadde blitt forlatt av sin tredje ektemann i 1727.

I 1716 ga ekteparet en [[oblateske]] i sølv til [[Løten kirke]]. Navnene deres er inngravert på lokket. Roald Bernhoft testamenterte 20 [[riksdaler]] til undervisning til fattige barn, og Martha Sverdrup la til 50 riksdaler til dette formålet. Dette ble utbetalt av hennes dødsbo, men det ble ikke noe varig legat, da pengene raskt ble brukt opp.

I 1740 la hun ut på en reise til [[København]]. På veien hjem igjen døde hun på gården [[Høen (Askim)|Høen]] i Askim. I skiftet etter Martha Sverdrup, som ble åpna på Grøholt 18. oktober 1740, ble nettobeløpet på 1770 riksdaler fordelt mellom hennes to barn. Broren [[Hans Sverdrup (1697–1759)|Hans Sverdrup]], som var prokurator, tok seg av salg av Grøholt.

== Kilder og litteratur ==

* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* Morthoff, J.B.. ''Løtenboka : garder og slekter. 1''. Utg. Løten historielag. Løten. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013031124002}}.
* Westgaard, O.. ''Løiten kirke : optegnelser''. Hamar. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120700038}}.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prestekoner]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Løten kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1686]]
[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Martha}}