Martha Widing (1845–1918) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2026-01-10T08:33:53Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2026 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Kristiania_guttehjem_-_1890~~.jpg\|Martha Widing ~~bestyrte Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881~~. \|~~Ukjent\|ca. 1890}}~~		{{thumb\|Bestyrer Martha Kristine Widing.jpg\|Martha Kristine Widing.\|Faksimile fra Heier, Johan: ''Guttehjemmet'' (1998)}}
	~~{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|Fra spisesalen på Christiania Guttehjem.\|Anders Beer Wilse\|ca. 1920~~}}
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 6. mars 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 6. mars 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

Linje 7:		Linje 6:

	== Sykepleier og lærerinne ==		== Sykepleier og lærerinne ==
			{{thumb\|Kristiania_guttehjem_-_1890.jpg\|Martha Widing bestyrte Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881. \|Ukjent\|ca. 1890}}
	I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleier ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrer. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>		I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleier ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrer. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>

Linje 13:		Linje 12:

	== Bestyrer for Christiania guttehjem ==		== Bestyrer for Christiania guttehjem ==
			{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|Fra spisesalen på Christiania Guttehjem.\|Anders Beer Wilse\|ca. 1920}}
	Da [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] startet opp høsten 1881, ble Widing den første bestyreren. Før nyttår hadde 20 gutter flyttet inn. Guttehjemmet hadde både betalte og frie plasser til de mest trengende guttene, og var et av byens få tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattige delen av befolkningen. Plassene ble tilbudt guttene fra de var 5-9 år og fram til de kom i konfirmasjonsalderen. I tillegg til bestyreren arbeidet det en barnepike, en kokkepike, en stuepike og en tjenestepike på guttehjemmet.		Da [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] startet opp høsten 1881, ble Widing den første bestyreren. Før nyttår hadde 20 gutter flyttet inn. Guttehjemmet hadde både betalte og frie plasser til de mest trengende guttene, og var et av byens få tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattige delen av befolkningen. Plassene ble tilbudt guttene fra de var 5-9 år og fram til de kom i konfirmasjonsalderen. I tillegg til bestyreren arbeidet det en barnepike, en kokkepike, en stuepike og en tjenestepike på guttehjemmet.

Marianne Wiig på 22. okt. 2025 kl. 08:21

2025-10-22T08:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania_guttehjem_-_1890.jpg\|Martha Widing bestyrte Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881. \|Ukjent\|ca. 1890}}		{{thumb\|Kristiania_guttehjem_-_1890.jpg\|Martha Widing bestyrte Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881. \|Ukjent\|ca. 1890}}
	{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|Fra spisesalen på Christiania Guttehjem.\|Anders Beer Wilse\|ca. 1920}}		{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|Fra spisesalen på Christiania Guttehjem.\|Anders Beer Wilse\|ca. 1920}}
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 6. mars 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
Linje 20:		Linje 20:
	Ved guttehjemmets 50-årsjubileum bekrefter [[Anna Sethne]] inntrykket av at guttene hadde det godt der. Det var et virkelig hjem, skriver hun. Og om bestyrerne: "Det kan trygt sies at de har vært sin stilling voksen. Guttene har fått opdragelse og god utdannelse til de forskjelligste livsstillinger."<ref>Arbeiderbladet 1931, s. 7</ref>		Ved guttehjemmets 50-årsjubileum bekrefter [[Anna Sethne]] inntrykket av at guttene hadde det godt der. Det var et virkelig hjem, skriver hun. Og om bestyrerne: "Det kan trygt sies at de har vært sin stilling voksen. Guttene har fått opdragelse og god utdannelse til de forskjelligste livsstillinger."<ref>Arbeiderbladet 1931, s. 7</ref>

	Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene [[Fredrik Gjertsen (1831-1904)\|Gjertsen]] og [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Hertzberg]] hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."<ref>Heier, s. ?</ref>		Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene [[Fredrik Gjertsen (1831-1904)\|Gjertsen]] og [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Hertzberg]] hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."<ref>Heier, s. 15</ref>

	Når guttene skulle flytte ut, brukte Widing sin store bekjentskapskrets for å få dem inn i lære hos håndverkere eller på kontor. Mange av guttene besøkte sitt gamle hjem også etter at de hadde flyttet ut. Hun likte å snakke med dem om deres gleder og sorger, skrev Platou. Flere sendte også brev og bilder og holdt slik "mor" oppdatert. Denne kontakten var trolig viktig for å "bevare dem i det Gode".<ref>Urd 1907, s. 592</ref>		Når guttene skulle flytte ut, brukte Widing sin store bekjentskapskrets for å få dem inn i lære hos håndverkere eller på kontor. Mange av guttene besøkte sitt gamle hjem også etter at de hadde flyttet ut. Hun likte å snakke med dem om deres gleder og sorger, skrev Platou. Flere sendte også brev og bilder og holdt slik "mor" oppdatert. Denne kontakten var trolig viktig for å "bevare dem i det Gode".<ref>Urd 1907, s. 592</ref>

Marianne Wiig: pirk

2025-08-05T20:12:58Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2025 kl. 20:12
Linje 8:		Linje 8:
	== Sykepleier og lærerinne ==		== Sykepleier og lærerinne ==

	I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som ~~sykepleierske~~ ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrer. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>		I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleier ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrer. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>

	Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.		Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:16:08Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:16
Linje 42:		Linje 42:
	*''Kristiania adressebog for''. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081012_001}}. Samme informasjon gjentas i årgangene 1886-1887, 1890, 1893, 1899, 1900-1901, 1903-1905, 1906 og 1919.		*''Kristiania adressebog for''. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081012_001}}. Samme informasjon gjentas i årgangene 1886-1887, 1890, 1893, 1899, 1900-1901, 1903-1905, 1906 og 1919.
	*{{hbr1-1\|pf01052721144819\|Martha Widing}}.		*{{hbr1-1\|pf01052721144819\|Martha Widing}}.
	*''Morgenbladet 1918.03.07''~~. 19180307~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.		*''Morgenbladet 1918.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.
	*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.		*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.
	*Røhr, P. Knoph. ''Slægterne Knoph og Poppe samt Slægten Solner''. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021041648502\|side=89}}.		*Røhr, P. Knoph. ''Slægterne Knoph og Poppe samt Slægten Solner''. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021041648502\|side=89}}.

Marianne Wiig: /* Bestyrer for Christiania guttehjem */

2023-10-17T20:50:23Z

Bestyrer for Christiania guttehjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 20:50
Linje 8:		Linje 8:
	== Sykepleier og lærerinne ==		== Sykepleier og lærerinne ==

	I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som ~~bestyrerinne~~. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>		I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrer. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>

	Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.		Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.
Linje 18:		Linje 18:
	I følge [[Karen Platou]], som hadde besøkt barnehjemmet, oppdro Widing guttene med kjærlig, men bestemt hånd. Guttene kalte henne mor, og hun var som en mor for dem, skriver Platou. "Hun levde for og med dem og kjendte hver enkelt af dem nøie, idet hun studerte deres Karakter."<ref>Urd 1907, s. 592</ref> Det var guttene som kom i første rekke. "Mine Gjæster maa nok være saa snille at finde seg i, at jeg ikke med en Gang kan modtage dem; men Gutterne mine maa jeg først høre paa, naar de kommer og beder om Undskyldning for noget galt de har gjort."<ref>Urd 1907, s. 592</ref>		I følge [[Karen Platou]], som hadde besøkt barnehjemmet, oppdro Widing guttene med kjærlig, men bestemt hånd. Guttene kalte henne mor, og hun var som en mor for dem, skriver Platou. "Hun levde for og med dem og kjendte hver enkelt af dem nøie, idet hun studerte deres Karakter."<ref>Urd 1907, s. 592</ref> Det var guttene som kom i første rekke. "Mine Gjæster maa nok være saa snille at finde seg i, at jeg ikke med en Gang kan modtage dem; men Gutterne mine maa jeg først høre paa, naar de kommer og beder om Undskyldning for noget galt de har gjort."<ref>Urd 1907, s. 592</ref>

	Ved guttehjemmets 50-årsjubileum bekrefter [[Anna Sethne]] inntrykket av at guttene hadde det godt der. Det var et virkelig hjem, skriver hun. Og om ~~bestyrerinnene~~: "Det kan trygt sies at de har vært sin stilling voksen. Guttene har fått opdragelse og god utdannelse til de forskjelligste livsstillinger."<ref>Arbeiderbladet 1931, s. 7</ref>		Ved guttehjemmets 50-årsjubileum bekrefter [[Anna Sethne]] inntrykket av at guttene hadde det godt der. Det var et virkelig hjem, skriver hun. Og om bestyrerne: "Det kan trygt sies at de har vært sin stilling voksen. Guttene har fått opdragelse og god utdannelse til de forskjelligste livsstillinger."<ref>Arbeiderbladet 1931, s. 7</ref>

	Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene [[Fredrik Gjertsen (1831-1904)\|Gjertsen]] og [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Hertzberg]] hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."<ref>Heier, s. ?</ref>		Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene [[Fredrik Gjertsen (1831-1904)\|Gjertsen]] og [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Hertzberg]] hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."<ref>Heier, s. ?</ref>

Marianne Wiig: bildetekster

2023-10-17T20:49:14Z

bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 20:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania_guttehjem_-_1890.jpg\|\|}}		{{thumb\|Kristiania_guttehjem_-_1890.jpg\|Martha Widing bestyrte Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881. \|Ukjent\|ca. 1890}}
	{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|\|}}		{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|Fra spisesalen på Christiania Guttehjem.\|Anders Beer Wilse\|ca. 1920}}
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

Linje 12:		Linje 12:
	Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.		Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.

	== ~~Bestyrerinne~~ for Christiania guttehjem ==		== Bestyrer for Christiania guttehjem ==

	Da [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] startet opp høsten 1881, ble Widing den første ~~bestyrerinnen~~. Før nyttår hadde 20 gutter flyttet inn. Guttehjemmet hadde både betalte og frie plasser til de mest trengende guttene, og var et av byens få tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattige delen av befolkningen. Plassene ble tilbudt guttene fra de var 5-9 år og fram til de kom i konfirmasjonsalderen. I tillegg til bestyreren arbeidet det en barnepike, en kokkepike, en stuepike og en tjenestepike på guttehjemmet.		Da [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] startet opp høsten 1881, ble Widing den første bestyreren. Før nyttår hadde 20 gutter flyttet inn. Guttehjemmet hadde både betalte og frie plasser til de mest trengende guttene, og var et av byens få tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattige delen av befolkningen. Plassene ble tilbudt guttene fra de var 5-9 år og fram til de kom i konfirmasjonsalderen. I tillegg til bestyreren arbeidet det en barnepike, en kokkepike, en stuepike og en tjenestepike på guttehjemmet.

	I følge [[Karen Platou]], som hadde besøkt barnehjemmet, oppdro Widing guttene med kjærlig, men bestemt hånd. Guttene kalte henne mor, og hun var som en mor for dem, skriver Platou. "Hun levde for og med dem og kjendte hver enkelt af dem nøie, idet hun studerte deres Karakter."<ref>Urd 1907, s. 592</ref> Det var guttene som kom i første rekke. "Mine Gjæster maa nok være saa snille at finde seg i, at jeg ikke med en Gang kan modtage dem; men Gutterne mine maa jeg først høre paa, naar de kommer og beder om Undskyldning for noget galt de har gjort."<ref>Urd 1907, s. 592</ref>		I følge [[Karen Platou]], som hadde besøkt barnehjemmet, oppdro Widing guttene med kjærlig, men bestemt hånd. Guttene kalte henne mor, og hun var som en mor for dem, skriver Platou. "Hun levde for og med dem og kjendte hver enkelt af dem nøie, idet hun studerte deres Karakter."<ref>Urd 1907, s. 592</ref> Det var guttene som kom i første rekke. "Mine Gjæster maa nok være saa snille at finde seg i, at jeg ikke med en Gang kan modtage dem; men Gutterne mine maa jeg først høre paa, naar de kommer og beder om Undskyldning for noget galt de har gjort."<ref>Urd 1907, s. 592</ref>

Marianne Wiig: bilder

2023-10-17T20:45:06Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 20:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var ~~bestyrerinne~~ for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		{{thumb\|Kristiania_guttehjem_-_1890.jpg\|\|}}
			{{thumb\|Kristiania_guttehjem_spisesal.jpg\|\|}}
			'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrer for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==

Marianne Wiig: tilføyd familiebakgrunn

2023-08-16T12:27:33Z

tilføyd familiebakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrerinne for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrerinne for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

			== Familiebakgrunn ==
			Foreldrene var Karen Sophie, f. Sørensen (1826-1878) og Christian Julius Widing (1809-60), som eide [[Årvoll (gård i Oslo)\|gården Årvoll]] i Aker. Paret fikk åtte barn mellom 1845 og 1861. Martha var den eldste.

	== Sykepleier og lærerinne ==		== Sykepleier og lærerinne ==

	I 1863 ble ~~hun~~, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrerinne. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>		I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrerinne. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>

	Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.		Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.
Linje 39:		Linje 42:
	*''Morgenbladet 1918.03.07''. 19180307. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.		*''Morgenbladet 1918.03.07''. 19180307. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.
	*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.		*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.
			*Røhr, P. Knoph. ''Slægterne Knoph og Poppe samt Slægten Solner''. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021041648502\|side=89}}.
	*''Social-Demokraten 1918.03.07''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19180307_35_56_1\|side=2}}.		*''Social-Demokraten 1918.03.07''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19180307_35_56_1\|side=2}}.
	*Thrap, Daniel. ''Eugenias stiftelse''. Utg. Morten Johansen. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.		*Thrap, Daniel. ''Eugenias stiftelse''. Utg. Morten Johansen. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.

Marianne Wiig: tilføyelser og just.

2023-08-16T08:37:22Z

tilføyelser og just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i Østre Aker, død 1918 i Kristiania) var bestyrerinne for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrerinne for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

	== Sykepleier og lærerinne ==		== Sykepleier og lærerinne ==

	I ~~folketellingen for 1865 er~~ hun, ~~tjue~~ år gammel, ~~oppført~~ som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrerinne. Dette var ~~tre~~ år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved Diakonissehuset i Kristiania.		I 1863 ble hun, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrerinne. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>

	Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.		Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.
Linje 17:		Linje 17:
	Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene [[Fredrik Gjertsen (1831-1904)\|Gjertsen]] og [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Hertzberg]] hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."<ref>Heier, s. ?</ref>		Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene [[Fredrik Gjertsen (1831-1904)\|Gjertsen]] og [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Hertzberg]] hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."<ref>Heier, s. ?</ref>

	Når guttene skulle flytte ut, brukte Widing sin store bekjentskapskrets for å få dem inn i lære hos håndverkere eller på kontor. Mange av guttene besøkte sitt gamle hjem også etter at de hadde flyttet ut. Hun likte å snakke med dem om deres gleder og sorger, skrev Platou. Flere sendte også brev og bilder og holdt slik "mor" oppdatert. Denne kontakten var trolig viktig for å "bevare dem i det Gode".<ref>Urd 1907, s. 592</ref>		Når guttene skulle flytte ut, brukte Widing sin store bekjentskapskrets for å få dem inn i lære hos håndverkere eller på kontor. Mange av guttene besøkte sitt gamle hjem også etter at de hadde flyttet ut. Hun likte å snakke med dem om deres gleder og sorger, skrev Platou. Flere sendte også brev og bilder og holdt slik "mor" oppdatert. Denne kontakten var trolig viktig for å "bevare dem i det Gode".<ref>Urd 1907, s. 592</ref>

	I 1907 måtte Widing gå av på grunn av sykdom, muligens revmatisme, ~~som lenket henne til sengen. Hun var da 62~~ år. Johan Heier mente hun måtte være utslitt. I folketellingen for 1910 ~~bor~~ frøken Widing i Underhaugsveien 15. ~~Ti år senere~~ døde ~~hun på diakonisseanstaltens sykehus~~.		== Siste leveår ==
			Som 62-åring, i 1907, måtte Widing gå av på grunn av sykdom, muligens revmatisme, og lå deretter et år på [[Diakonissehusets sykehus\|diakonisseanstaltens sykehus]]. Johan Heier mente hun måtte være utslitt. Samme år som hun gikk av, fikk hun innvilget kr 300 i årlig pensjon.<ref>''Ørebladet 1907.11.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19071114_17_267_1\|side=1}}.</ref>

			I folketellingen for 1910 bodde frøken Widing i Underhaugsveien 15. Hun døde i 1918.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 25:		Linje 28:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*''Aftenposten 1881.09.22''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18810922_22_220_2}}~~, s. 1~~.		*''Aftenposten 1881.09.22''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18810922_22_220_2\|side=0}}.
	*''Aftenposten 1931.11.12''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19311112_72_569_1}}~~, s~~. 7		*''Aftenposten 1931.11.12''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19311112_72_569_1\|side=5}}.
	*''Arbeiderbladet 1931.11.14''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19311114_48_310_1}}		*''Arbeiderbladet 1931.11.14''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19311114_48_310_1\|side=6}}.
			*Artikler i Lokalhistoriewiki:
			**[[Møllergata skole]]
			**[[Oslo guttehjem]]
	*Heier, Johan: ''Guttehjemmet''. Utg. Oslo guttehjems sosialfond. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009020904091}}.		*Heier, Johan: ''Guttehjemmet''. Utg. Oslo guttehjems sosialfond. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009020904091}}.
	*{{hbr1-1\|pf01052721144819\|Martha Widing}}
	*[https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=M%C3%B8llergata_skole&oldid=1214311 Møllergata skole]
	*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001}}, s. 168
	* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_guttehjem&oldid=1525406 Oslo guttehjem]
	*''Kristiania adressebog for''. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081012_001}}. Samme informasjon gjentas i årgangene 1886-1887, 1890, 1893, 1899, 1900-1901, 1903-1905, 1906 og 1919.		*''Kristiania adressebog for''. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081012_001}}. Samme informasjon gjentas i årgangene 1886-1887, 1890, 1893, 1899, 1900-1901, 1903-1905, 1906 og 1919.
	*''Social-Demokraten 1918.03.07''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19180307_35_56_1}}, s. 3.		*{{hbr1-1\|pf01052721144819\|Martha Widing}}.
			*''Morgenbladet 1918.03.07''. 19180307. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.
			*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.
			*''Social-Demokraten 1918.03.07''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19180307_35_56_1\|side=2}}.
			*Thrap, Daniel. ''Eugenias stiftelse''. Utg. Morten Johansen. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.
	[[Kategori:Barnehjemsansatte]]		[[Kategori:Barnehjemsansatte]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig: defaultsort

2022-03-07T09:40:14Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 09:40
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 1918]]		[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
	[[Kategori:Pedagoger]]		[[Kategori:Pedagoger]]
			{{DEFAULTSORT:Widing, Martha}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:16
Linje 42:		Linje 42:
	*''Kristiania adressebog for''. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081012_001}}. Samme informasjon gjentas i årgangene 1886-1887, 1890, 1893, 1899, 1900-1901, 1903-1905, 1906 og 1919.		*''Kristiania adressebog for''. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081012_001}}. Samme informasjon gjentas i årgangene 1886-1887, 1890, 1893, 1899, 1900-1901, 1903-1905, 1906 og 1919.
	*{{hbr1-1\|pf01052721144819\|Martha Widing}}.		*{{hbr1-1\|pf01052721144819\|Martha Widing}}.
	*''Morgenbladet 1918.03.07''~~. 19180307~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.		*''Morgenbladet 1918.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.
	*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.		*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.
	*Røhr, P. Knoph. ''Slægterne Knoph og Poppe samt Slægten Solner''. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021041648502\|side=89}}.		*Røhr, P. Knoph. ''Slægterne Knoph og Poppe samt Slægten Solner''. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021041648502\|side=89}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrerinne for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].		'''[[Martha Widing (1845–1918)\|Martha Kristine Widing]]''' (født 31. august 1845 i [[Østre Aker]], død 1918 i [[Oslo\|Kristiania]]) var bestyrerinne for [[Oslo guttehjem\|Christiania guttehjem]] i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved [[Møllergata skole]] og ved [[Eugenia Stiftelse]].

			== Familiebakgrunn ==
			Foreldrene var Karen Sophie, f. Sørensen (1826-1878) og Christian Julius Widing (1809-60), som eide [[Årvoll (gård i Oslo)\|gården Årvoll]] i Aker. Paret fikk åtte barn mellom 1845 og 1861. Martha var den eldste.

	== Sykepleier og lærerinne ==		== Sykepleier og lærerinne ==

	I 1863 ble ~~hun~~, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrerinne. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>		I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i [[Akersveien]] og hadde [[Johanne Mathea Haslund (1810–1898)\|Johanne Mathea Haslund]] som bestyrerinne. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.<ref>''Morgenbladet 1872.11.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18721115_54_315_2\|side=0}}.</ref>

	Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.		Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i [[Wessels gate (Oslo)\|Wessels gate]] 14.
Linje 39:		Linje 42:
	*''Morgenbladet 1918.03.07''. 19180307. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.		*''Morgenbladet 1918.03.07''. 19180307. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180307_100_122_2}}.
	*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.		*''Norsk skoletidende''. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1874. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281008_001\|side=173}}.
			*Røhr, P. Knoph. ''Slægterne Knoph og Poppe samt Slægten Solner''. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021041648502\|side=89}}.
	*''Social-Demokraten 1918.03.07''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19180307_35_56_1\|side=2}}.		*''Social-Demokraten 1918.03.07''. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19180307_35_56_1\|side=2}}.
	*Thrap, Daniel. ''Eugenias stiftelse''. Utg. Morten Johansen. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.		*Thrap, Daniel. ''Eugenias stiftelse''. Utg. Morten Johansen. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.