Martin Jørgen Rochlenge - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: Tok med fornavnt i lenken.

2026-02-28T20:29:35Z

Tok med fornavnt i lenken.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 20:29
Linje 7:		Linje 7:
	Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle kommune\|Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.		Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle kommune\|Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.

	Rochlenge ble forflyttet til [[Kristiansand]] i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant [[Antoni de Clary\|de Clary]] som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|grev Wedel]] ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.		Rochlenge ble forflyttet til [[Kristiansand]] i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant [[Antoni de Clary\|Antoni de Clary]] som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|grev Wedel]] ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.

	Mens Rochlenge var kommandant i Fredrikstad ble han i 1677 frabeordret festningen og sendt i felten for å kommandere en bataljon under [[Gyldenløvefeiden]], og han var under dette også med på erobringen av Marstrand. Oberst Rochlenge døde 20. januar 1691.		Mens Rochlenge var kommandant i Fredrikstad ble han i 1677 frabeordret festningen og sendt i felten for å kommandere en bataljon under [[Gyldenløvefeiden]], og han var under dette også med på erobringen av Marstrand. Oberst Rochlenge døde 20. januar 1691.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 12:08

2025-01-27T12:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 12:08
Linje 5:		Linje 5:
	Rochlenge ble kaptein ved [[Båhusiske regiment]] og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til [[Smålenske regiment]] og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på [[vartpenger]] i 1681 men var igjen kommandant i 1682.		Rochlenge ble kaptein ved [[Båhusiske regiment]] og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til [[Smålenske regiment]] og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på [[vartpenger]] i 1681 men var igjen kommandant i 1682.

	Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.		Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle kommune\|Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.

	Rochlenge ble forflyttet til [[Kristiansand]] i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant [[Antoni de Clary\|de Clary]] som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|grev Wedel]] ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.		Rochlenge ble forflyttet til [[Kristiansand]] i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant [[Antoni de Clary\|de Clary]] som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|grev Wedel]] ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 08:19

2025-01-27T08:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Martin Jørgen Rochlenge\|Martin Jørgen Rochlenge]]''' (også skrevet '''de Rochlenge''' eller '''de Roklenge''') (født [[1631]] i [[Kurland (Latvia)\|Kurland]], død [[20. januar]] [[1691]]) var oberst og underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662-1663 og kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1727-1740. Han var av gammel adelsslekt fra Kurland (nåværende Latvia).		<onlyinclude>'''[[Martin Jørgen Rochlenge\|Martin Jørgen Rochlenge]]''' (også skrevet '''de Rochlenge''' eller '''de Roklenge''') (født [[1631]] i [[Kurland (Latvia)\|Kurland]], død [[20. januar]] [[1691]]) var oberst og underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662-1663 og kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1727-1740. Han var av gammel adelsslekt fra Kurland (nåværende Latvia).

	Han ble tatt opp i den danske adel i 1666, og giftet seg første gang med Jytte Banner, annen gang med en enke Margrethe Elisabeth NN. Han hadde minst fem barn, hvorav sønnen Wilhelm Martin ble offiser, og blant annet var med ved operasjonene i Flandern, Johan Jørgen var sersjant i Fredrikstad og ble senere løytnant, Levin Jacob ble fenrik og rømte senere til Frankrike, og den yngste sønnen Erik ble kaptein, døde 1717 og ble begravet i Fredrikstad. </onlyinclude>		Han ble tatt opp i den danske adel i 1666, og giftet seg første gang med Jytte Banner, annen gang med en enke Margrethe Elisabeth NN. Han hadde minst fem barn, hvorav sønnen Wilhelm Martin ble offiser, og blant annet var med ved operasjonene i [[Flandern]], Johan Jørgen var sersjant i Fredrikstad og ble senere løytnant, Levin Jacob ble fenrik og rømte senere til Frankrike, og den yngste sønnen Erik ble kaptein, døde 1717 og ble begravet i Fredrikstad. </onlyinclude>

	Rochlenge ble kaptein ved [[Båhusiske regiment]] og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til [[Smålenske regiment]] og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på [[vartpenger]] i 1681 men var igjen kommandant i 1682.		Rochlenge ble kaptein ved [[Båhusiske regiment]] og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til [[Smålenske regiment]] og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på [[vartpenger]] i 1681 men var igjen kommandant i 1682.

PaulVIF på 28. apr. 2024 kl. 10:40

2024-04-28T10:40:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 10:40
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble tatt opp i den danske adel i 1666, og giftet seg første gang med Jytte Banner, annen gang med en enke Margrethe Elisabeth NN. Han hadde minst fem barn, hvorav sønnen Wilhelm Martin ble offiser, og blant annet var med ved operasjonene i Flandern, Johan Jørgen var sersjant i Fredrikstad og ble senere løytnant, Levin Jacob ble fenrik og rømte senere til Frankrike, og den yngste sønnen Erik ble kaptein, døde 1717 og ble begravet i Fredrikstad. </onlyinclude>		Han ble tatt opp i den danske adel i 1666, og giftet seg første gang med Jytte Banner, annen gang med en enke Margrethe Elisabeth NN. Han hadde minst fem barn, hvorav sønnen Wilhelm Martin ble offiser, og blant annet var med ved operasjonene i Flandern, Johan Jørgen var sersjant i Fredrikstad og ble senere løytnant, Levin Jacob ble fenrik og rømte senere til Frankrike, og den yngste sønnen Erik ble kaptein, døde 1717 og ble begravet i Fredrikstad. </onlyinclude>

	Rochlenge ble kaptein ved [[Båhusiske regiment]] og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til [[Smålenske regiment]] og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på vartpenger i 1681 men var igjen kommandant i 1682.		Rochlenge ble kaptein ved [[Båhusiske regiment]] og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til [[Smålenske regiment]] og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på [[Fredriksten festning]] 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på [[vartpenger]] i 1681 men var igjen kommandant i 1682.

	Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.		Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:09:14Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:09
Linje 29:		Linje 29:

	{{DEFAULTSORT:Rochlenge, Martin Jørgen}}		{{DEFAULTSORT:Rochlenge, Martin Jørgen}}
	[[~~kategori~~:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Festningskommandanter]]		[[Kategori:Festningskommandanter]]
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-18T12:57:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2022 kl. 12:57
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødsler i 1631]]		[[Kategori:Fødsler i 1631]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1691]]		[[Kategori:Dødsfall i 1691]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-02-14T21:14:02Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 21:14
Linje 24:		Linje 24:
	Hva=[[Kommandanter i Fredrikstad\|Kommandant i Fredrikstad festning]]\|		Hva=[[Kommandanter i Fredrikstad\|Kommandant i Fredrikstad festning]]\|
	Startår=[[1670]]\|		Startår=[[1670]]\|
	Sluttår=[[~~1683~~]]\|		Sluttår=[[1677]]\|
	Etterfølger=[[Johan Caspar de Cicignon]]}}		Etterfølger=[[Johan Caspar de Cicignon]]}}
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

PaulVIF på 14. feb. 2020 kl. 21:10

2020-02-14T21:10:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 21:10
Linje 7:		Linje 7:
	Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.		Han eide «Skinnarøy gård» ved [[Skinnerflo]] som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til [[Reklingsholm]]. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i [[Våle]] i [[Vestfold]]. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.

	Rochlenge ble forflyttet til [[Kristiansand]] i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant [[Antoni de Clary\|de Clary]] som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende [[grev Wedel]] ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.		Rochlenge ble forflyttet til [[Kristiansand]] i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant [[Antoni de Clary\|de Clary]] som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|grev Wedel]] ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.

	Mens Rochlenge var kommandant i Fredrikstad ble han i 1677 frabeordret festningen og sendt i felten for å kommandere en bataljon under [[Gyldenløvefeiden]], og han var under dette også med på erobringen av Marstrand. Oberst Rochlenge døde 20. januar 1691.		Mens Rochlenge var kommandant i Fredrikstad ble han i 1677 frabeordret festningen og sendt i felten for å kommandere en bataljon under [[Gyldenløvefeiden]], og han var under dette også med på erobringen av Marstrand. Oberst Rochlenge døde 20. januar 1691.

Andreas Mar-Nor: Kategori:Predikat

2017-04-10T05:49:00Z

Kategori:Predikat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 05:49
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Predikat]]
	[[Kategori:Latvia]]		[[Kategori:Latvia]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1631]]		[[Kategori:Fødsler i 1631]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1691]]		[[Kategori:Dødsfall i 1691]]

Cnyborg på 18. feb. 2015 kl. 11:47

2015-02-18T11:47:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 11:47
Linje 29:		Linje 29:

	{{DEFAULTSORT:Rochlenge, Martin Jørgen}}		{{DEFAULTSORT:Rochlenge, Martin Jørgen}}
	[[kategori:~~Oberster~~]]		[[kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Festningskommandanter]]		[[Kategori:Festningskommandanter]]
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]