Martin Skjefstad (1918–1992) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-07-23T13:06:39Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 13:06
Linje 22:		Linje 22:
	Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.		Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.
	{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}		{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var ~~Skjeftsad~~ hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjefstad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944 ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==

Kallrustad: kat.

2025-07-23T12:50:08Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 12:50
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Frontkjempere]]		[[Kategori:Frontkjempere]]
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1918]]		[[Kategori:Fødsler i 1918]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Västmanlands län]]

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-02-21T13:46:17Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 13:46
Linje 27:		Linje 27:
	Han ble arrestert 9. mai 1945 på [[Villa Grande\|Gimle]] hvor han sammen med Hoel så til at alle våpen ble innlevert og overlevert [[hjemmestyrkene]]. Deretter ble de transportert til [[Ilebu fengsel]] via [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]].		Han ble arrestert 9. mai 1945 på [[Villa Grande\|Gimle]] hvor han sammen med Hoel så til at alle våpen ble innlevert og overlevert [[hjemmestyrkene]]. Deretter ble de transportert til [[Ilebu fengsel]] via [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]].

	Skjefstad ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt i [[Oslo byrett]] til fire års tvangsarbeid. Han flyttet etter soning til Sverige og bodde der resten av livet. Han er gravlagt med sin kone Inger Johanne Skjefstad (1920–2006) på Badelunda kyrkogård i Västerås.		Skjefstad ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt i [[Oslo byrett]] til fire års [[tvangsarbeid]]. Han flyttet etter soning til Sverige og bodde der resten av livet. Han er gravlagt med sin kone Inger Johanne Skjefstad (1920–2006) på Badelunda kyrkogård i Västerås.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-20T21:42:23Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 21:42
Linje 21:		Linje 21:

	Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.		Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.
	{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og ~~stabsoffiseren,~~ [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}		{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-20T21:41:26Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 21:41
Linje 21:		Linje 21:

	Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.		Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.
	{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiseren, [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}		{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiseren, [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-20T21:40:13Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 21:40
Linje 21:		Linje 21:

	Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.		Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.
			{{thumb\|Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble medlemmene av SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 arrestert, 9. mai kom blant andre ledelsen til [[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiseren, [[SS-Obersturmführer]] Martin Skjefstad ved siden av.\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-02-20T21:31:16Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 21:31
Linje 25:		Linje 25:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
			Han ble arrestert 9. mai 1945 på [[Villa Grande\|Gimle]] hvor han sammen med Hoel så til at alle våpen ble innlevert og overlevert [[hjemmestyrkene]]. Deretter ble de transportert til [[Ilebu fengsel]] via [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]].

	Skjefstad ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt i [[Oslo byrett]] til fire års tvangsarbeid. Han flyttet etter soning til Sverige og bodde der resten av livet. Han er gravlagt med sin kone Inger Johanne Skjefstad (1920–2006) på Badelunda kyrkogård i Västerås.		Skjefstad ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt i [[Oslo byrett]] til fire års tvangsarbeid. Han flyttet etter soning til Sverige og bodde der resten av livet. Han er gravlagt med sin kone Inger Johanne Skjefstad (1920–2006) på Badelunda kyrkogård i Västerås.

PaulVIF på 20. feb. 2025 kl. 21:25

2025-02-20T21:25:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 21:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Martin Skjefstad.jpg\|Martin Skjefstad.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 89}}		{{thumb\|Martin Skjefstad.jpg\|Martin Skjefstad.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 89}}
	'''[[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]]''' (født 23. september 1918 i [[Elverum]], død 7. mai 1992 i Västerås i [[Sverige]]) var jernbanetelegrafist som under [[andre verdenskrig]] utdannet seg til offiser i [[Waffen-SS]].		'''[[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]]''' (født 23. september 1918 i [[Elverum]], død 7. mai 1992 i Västerås i [[Sverige]]) var jernbanetelegrafist som under [[andre verdenskrig]] utdannet seg til offiser i [[Waffen-SS]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han ~~var~~ sønn av kjøpmann innen manifaktur og herreekvipering Christian Skjefstad (1888–1953) og Ingerid Skjefstad (1897–), født Hagen. Broren Kjell (1922–) var også frontkjemper.		Han vokste opp på Elverum som sønn av kjøpmann innen manifaktur og herreekvipering Christian Skjefstad (1888–1953) og Ingerid Skjefstad (1897–), født Hagen. Broren Kjell (1922–) var også frontkjemper.

	== Virke ==		== Virke ==
	Han meldte seg 1. april 1941 som [[frontkjemper]] i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], og kom til [[Regiment Nordland]] som [[SS-Unterscharführer]].		Skjefstad arbeidet før krigen som jernbanetelegrafist. Han begynte som trafikkelev i 1936 og gikk Jernbaneskolen i 1937/1938 og ble ansatt som telegrafist på [[Koppang stasjon]] i mai 1938. På grunn av sitt virke i [[NSB]] var han fritatt fra verneplikt.

			Han meldte seg i 1934 inn i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og sto som medlem der til 1938. 17. desember 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]].

			Ved krigsutbruddet fortsatte han sitt arbeid ved jernbanen og var med på evakuering av utstyr for det norske militære og jernbanemateriell nordover, og ble selv med på den siste togavgangen før tyskerne tok [[Koppang]].

			Han meldte seg til tjeneste for de norske styrkene, og var sambandssoldat fram til han bke tatt til fange 7. mai 1940.

			Han ble løslatt etter noen dager, og kom seg tilbake til Koppang hvor han tok opp igjen arbeidet ved jernbanen.

			Han meldte seg 1. april 1941 som [[frontkjemper]] i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], og kom til [[Regiment Nordland]] som [[SS-Unterscharführer]]. Han kom til opplæring i Sennheim i begynnelsen av april 1941 og fra begynnelsen av mai 1941 i Graz. I august ble han satt inn på østfronten.

	Han gikk på ''8. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] som hadde forberedelseskurs fra 1. mai til 7. juni 1942, og med hovedkurset som begynte 8. juni, og elevene ble uteksaminert 1. desember 1942 og ble beskikket til [[SS-Untersturmführer]] 10. mars 1943. Han fortsatte da ved skolen fram til 19. juni 1943 sammen med [[Knut Andreas Rosnæss]] som instruktører og tolker for norske elever som for en stor del var offiserer fra [[Arbeidstjenesten]] på offiserskurset ''1. Lehrgang für germanische Offiziere''.		Han gikk på ''8. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] som hadde forberedelseskurs fra 1. mai til 7. juni 1942, og med hovedkurset som begynte 8. juni, og elevene ble uteksaminert 1. desember 1942 og ble beskikket til [[SS-Untersturmführer]] 10. mars 1943. Han fortsatte da ved skolen fram til 19. juni 1943 sammen med [[Knut Andreas Rosnæss]] som instruktører og tolker for norske elever som for en stor del var offiserer fra [[Arbeidstjenesten]] på offiserskurset ''1. Lehrgang für germanische Offiziere''.

	Han ble deretter kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Han ble deretter fra september 1943 kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Infanteristormmerket i sølv.

			Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Skjefstad ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til fire års tvangsarbeid. Han flyttet etter soning til Sverige og bodde der resten av livet. Han er gravlagt med sin kone Inger Johanne Skjefstad (1920–2006) på Badelunda kyrkogård i Västerås.		Skjefstad ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt i [[Oslo byrett]] til fire års tvangsarbeid. Han flyttet etter soning til Sverige og bodde der resten av livet. Han er gravlagt med sin kone Inger Johanne Skjefstad (1920–2006) på Badelunda kyrkogård i Västerås.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 18. feb. 2025 kl. 19:53

2025-02-18T19:53:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 19:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			{{thumb\|Martin Skjefstad.jpg\|Martin Skjefstad.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 89}}
	'''[[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]]''' (født 23. september 1918 i [[Elverum]], død 7. mai 1992 i Västerås i [[Sverige]]) var jernbanetelegrafist som under [[andre verdenskrig]] utdannet seg til offiser i [[Waffen-SS]].		'''[[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]]''' (født 23. september 1918 i [[Elverum]], død 7. mai 1992 i Västerås i [[Sverige]]) var jernbanetelegrafist som under [[andre verdenskrig]] utdannet seg til offiser i [[Waffen-SS]].

Linje 10:		Linje 11:
	Han gikk på ''8. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] som hadde forberedelseskurs fra 1. mai til 7. juni 1942, og med hovedkurset som begynte 8. juni, og elevene ble uteksaminert 1. desember 1942 og ble beskikket til [[SS-Untersturmführer]] 10. mars 1943. Han fortsatte da ved skolen fram til 19. juni 1943 sammen med [[Knut Andreas Rosnæss]] som instruktører og tolker for norske elever som for en stor del var offiserer fra [[Arbeidstjenesten]] på offiserskurset ''1. Lehrgang für germanische Offiziere''.		Han gikk på ''8. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] som hadde forberedelseskurs fra 1. mai til 7. juni 1942, og med hovedkurset som begynte 8. juni, og elevene ble uteksaminert 1. desember 1942 og ble beskikket til [[SS-Untersturmführer]] 10. mars 1943. Han fortsatte da ved skolen fram til 19. juni 1943 sammen med [[Knut Andreas Rosnæss]] som instruktører og tolker for norske elever som for en stor del var offiserer fra [[Arbeidstjenesten]] på offiserskurset ''1. Lehrgang für germanische Offiziere''.

	Han ble deretter kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved ~~jukletider~~ 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Han ble deretter kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved juletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-17T19:44:11Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 19:44
Linje 10:		Linje 10:
	Han gikk på ''8. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] som hadde forberedelseskurs fra 1. mai til 7. juni 1942, og med hovedkurset som begynte 8. juni, og elevene ble uteksaminert 1. desember 1942 og ble beskikket til [[SS-Untersturmführer]] 10. mars 1943. Han fortsatte da ved skolen fram til 19. juni 1943 sammen med [[Knut Andreas Rosnæss]] som instruktører og tolker for norske elever som for en stor del var offiserer fra [[Arbeidstjenesten]] på offiserskurset ''1. Lehrgang für germanische Offiziere''.		Han gikk på ''8. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] som hadde forberedelseskurs fra 1. mai til 7. juni 1942, og med hovedkurset som begynte 8. juni, og elevene ble uteksaminert 1. desember 1942 og ble beskikket til [[SS-Untersturmführer]] 10. mars 1943. Han fortsatte da ved skolen fram til 19. juni 1943 sammen med [[Knut Andreas Rosnæss]] som instruktører og tolker for norske elever som for en stor del var offiserer fra [[Arbeidstjenesten]] på offiserskurset ''1. Lehrgang für germanische Offiziere''.

	Han ble deretter kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-~~Obersturnführer~~]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og ~~Hasselmannhyden~~ var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved jukletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].		Han ble deretter kompanisjef for 2. kompani i [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og ble 20. april 1944 forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. 4. mai 1944 ble han tildelt Jernkorset av andre klasse. Under bataljonens harde kamper under det russiske angrepet på Kaprolat og Hasselmannhøyden var Skjeftsad hjemme på permisjon. Etter bataljonens hjemkomst ved jukletider 1944, ble han adjutant for SS-Sturmbannführer [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] som da var sjef for [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]].

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==