Marianne Wiig: kl

2024-08-27T11:40:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 11:40
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 1826]]		[[Kategori:Dødsfall i 1826]]
	{{DEFAULTSORT:Collett, Martine Christine Sophie}}		{{DEFAULTSORT:Collett, Martine Christine Sophie}}
			{{KL}}

Marianne Wiig på 3. jul. 2024 kl. 12:48

2024-07-03T12:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Martine Collett 1764-1826.JPG\|Martine Collett, fra boka ''En Gammel Christiania-Slægt'', 1883.}}		{{thumb\|Martine Collett 1764-1826.JPG\|Martine Collett, fra boka ''En Gammel Christiania-Slægt'', 1883.}}
	{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|Tina og John Collett bodde på vinterstid i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}'''[[Martine Christine Sophie ~~Elieson~~ (1764–1826)\|Martine Christine Sophie Collett]]''' født Elieson (født 15. desember 1764, død 21. august 1826) var husfrue på [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]] i [[Aker herred\|Aker]], og var sammen med sin ektemann [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] sentral i hovedstadens selskapsliv.		{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|Tina og John Collett bodde på vinterstid i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}'''[[Martine Christine Sophie Collett (1764–1826)\|Martine Christine Sophie Collett]]''' født Elieson (født 15. desember 1764, død 21. august 1826) var husfrue på [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]] i [[Aker herred\|Aker]], og var sammen med sin ektemann [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] sentral i hovedstadens selskapsliv.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Martine Collett 1764-1826.JPG|Martine Collett, fra boka ''En Gammel Christiania-Slægt'', 1883.}} {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Tina og John Collett bodde på vinterstid i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}}'''Martine Christine Sophie Collett''' født Elieson (født 15. desember 1764, død 21. august 1826) var husfrue på Ullevål (Oslo gnr. 47)|U…

2024-07-03T12:45:44Z

Ny side: {{thumb|Martine Collett 1764-1826.JPG|Martine Collett, fra boka ''En Gammel Christiania-Slægt'', 1883.}} {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Tina og John Collett bodde på vinterstid i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}}'''Martine Christine Sophie Collett''' født Elieson (født 15. desember 1764, død 21. august 1826) var husfrue på Ullevål (Oslo gnr. 47)|U…

Ny side

{{thumb|Martine Collett 1764-1826.JPG|Martine Collett, fra boka ''En Gammel Christiania-Slægt'', 1883.}}
{{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Tina og John Collett bodde på vinterstid i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}}'''[[Martine Christine Sophie Elieson (1764–1826)|Martine Christine Sophie Collett]]''' født Elieson (født 15. desember 1764, død 21. august 1826) var husfrue på [[Ullevål (Oslo gnr. 47)|Ullevål]] i [[Aker herred|Aker]], og var sammen med sin ektemann [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] sentral i hovedstadens selskapsliv.

==Slekt og familie==
Hun var datter av justisråd [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] (1727–1773) og [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]] (1731–1772), og søster av blant annet krigassessor [[Peter Elieson (1770–1833)|Peter Elieson]] (1770–1833).

Den 5. februar 1783 ble hun gift med [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810), sønn av [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. James Collett og Anna Collett var søsken, så de to var søskenbarn. Paret fikk ikke barn.

==Liv og virke==
Faren eide [[Hafslund hovedgård]] i [[Skjeberg kommune|Skjeberg]], og hadde bosatt seg der i 1755. Det var de som fikk oppført et nytt, herskapelig våningshus på Hafslund etter en brann i 1757. Det var en svært velstående familie, og gjennom både slektsbånd og forretninger inngikk de i kretsen av folk fra slektene [[Elieson]], [[Collett]], [[Leuch]] og [[Anker (slekt)|Anker]]. Mora døde da hun var bare 6 år gammel, og et halvt år senere gikk også faren bort. Det satt igjen fem umyndige barn etter dem, og [[Peder Holter (1723–1786)|Peder Holter]] og [[Bernt Anker]] ble utnevnt til verger for dem. Holter var fetter av Peder Elieson, mens Anker var gift med [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]] f. Collett, søster av Anna Collett og dermed barnas tante.

Da hun gifta seg med fetteren John Collett i 1783 ble bryllupet feira hos Bernt og Mathia Anker, trolig i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]]. Som om ikke slektsforholdene var forvirrende nok: Det var et dobbeltbryllup, der Johns bror [[Peter Collett (1757–1792)|Peter Collett]] gifta seg med [[Karen Lindemann (1760–1813)|Karen Elieson]], som var søster av Martine. Etter bryllupet bosatte de seg i [[London]], hvor deres hjem ble et sentrum for skandinaver. Etter at John Colletts bror Peter Collett døde brått i 1792 reiste de tilbake til Norge så han kunne ta over forretningene. De bosatte seg i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Denne bygningen står nå på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Etter at James Collett døde i 1794 ble John Collett eneeier av firmaet og eiendommene. Han gjorde det stort innen trelasthandel, inntil 1807 da [[Napoleonskrigene]] førte til blokade av norsk tømmereksport. Collett var også blant annet en av Christianias [[eligerte menn]], og hadde andre administrative oppdrag. Han fikk også forretningene i gang igjen i 1809 med lisensfart med tømmer.

Paret fikk gården Ullevål i gave av Bernt og Mathia Anker. De hadde ikke egne barn, og var kjent for å være rundhåndede overfor nieser og nevøer, og barn de var verger for. I 1794 fikk han også [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]]. Ullevål ble særlig viktig, ettersom paret der satte i gang med å gjøre det til et [[mønsterbruk]]. Paret bodde på Ullevål på sommerstid, og nede i Collettgården på vinterstid. De fikk anlagt en engelsk selskapshage, og var kjent for sine selskaper. De hadde også storgården [[Flateby (Enebakk)|Flateby]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]].

Både Martine – i byens selskapsliv kjent som Tina Collett – og John Collett var svært opptatt av teater. Hun blir omtalt som en dyktig amatørskuespiller, mens han nok bedre beskrives som en ivrig amatør med noe mindre talent. De var medlemmer av [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det Dramatiske Selskab]], og John Collett solgte [[Grændsehaven]] til selskapet slik at de kunne ha en utendørsscene der.

Tina Collett ble enke i 1810. Hun bodde etter dette på Ullevål, som ble overtatt av andre i slekta. Selv levde hun til 1826. Hun ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke]] den 28. august 1826.

==Kilder og litteratur==

*{{Hbr1-1|pf01058232001853|Martine Christine Sophie Collett}}.
*Collett, Alf. ''En gammel Christiania-Slægt : Optegnelser om Familien Collett og Christianias Fortid''. Utg. Alb. Cammermeyer. xx. 1883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112048607}}.
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardkoner]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1764]]
[[Kategori:Dødsfall i 1826]]
{{DEFAULTSORT:Collett, Martine Christine Sophie}}

Martine Christine Sophie Collett (1764–1826) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kl

Marianne Wiig på 3. jul. 2024 kl. 12:48