Mathea Slåtten - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:23Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 15:		Linje 15:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Børge-Ask, B. (red, 1938): «En som gjennomlevde hele 100-årsperioden», intervju med ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år : 1837-1937'', ss. 181. september 1938. Lillehammer : [s.n.]. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016070508048\|side=185}}		* Børge-Ask, B. (red, 1938): «En som gjennomlevde hele 100-årsperioden», intervju med ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år : 1837-1937'', ss. 181. september 1938. Lillehammer : [s.n.]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070508048\|side=185}}
	* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1\|side=7}}		* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1\|side=7}}
	* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1\|side=10}}		* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1\|side=10}}
	* {{hbr1-1\|pf01036437005677\|Mathea Slåtten}}.		* {{hbr1-1\|pf01036437005677\|Mathea Slåtten}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:09:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:09
Linje 28:		Linje 28:
	{{DEFAULTSORT:Slåtten, Mathea}}		{{DEFAULTSORT:Slåtten, Mathea}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Fåberg]]		[[Kategori:Fåberg]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1836]]		[[Kategori:Fødsler i 1836]]

Siri J: puss

2017-05-09T07:27:37Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg\|Mathea i 1938.\|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år''}}		{{thumb\|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg\|Mathea i 1938.\|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år''}}
	'''[[Mathea Slåtten\|Mathea Johannesdatter Slåtten]]''' ble født på [[Fåberg]] i 31. desember 1836 og døde 1. september 1938.		'''[[Mathea Slåtten\|Mathea Johannesdatter Slåtten]]''' ble født på [[Fåberg]] [[31. desember]] [[1836]] og døde [[1. september]] [[1938]].

	Matheas foreldre var [[husmann]] Johannes Olsen og Martha Svendsdatter Lilleberget under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|midtre Langset]], og de bar henne til dåpen i [[Fåberg kirke]] 1. januar 1837.		Matheas foreldre var [[husmann]] Johannes Olsen og Martha Svendsdatter Lilleberget under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|midtre Langset]], og de bar henne til dåpen i [[Fåberg kirke]] 1. januar 1837.

	Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].		Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på [[Mjøsa]], vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].

	Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|~~66/3~~]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er flere bruk i Fåberg herred som har (hatt) navnet Slaatten, kan hende fikk hun etternavnet sitt fra et av dem.		Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|Midtre Langset]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er flere bruk i Fåberg herred som har (hatt) navnet Slaatten, kan hende fikk hun etternavnet sitt fra et av dem.

	Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''		Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''

	I forbindelse med hundreårsdagen ble hun omtalt i ''[[Nordisk Tidende]]'', en ~~anv~~ de norske avisene i Amerika, i spalten «Norgesnytt—i faa ord—kringsjaa»:		I forbindelse med hundreårsdagen ble hun omtalt i ''[[Nordisk Tidende]]'', en av de norske avisene i Amerika, i spalten «Norgesnytt—i faa ord—kringsjaa»:

	{{sitat\|[...][Hun] er usedvanlig aandsfrisk og livlig og kan fortelle underholdende om personer og begivenheter fra byens første tid i 40–50-aarene. I motsetning til andre hundreaaring har hun vært noksaa ofte syk, saa Mathea Slaattens høie alder maa tilskrives hennes lyse sinn og muntre humør. I alle disse aar har hun knapt vært utenfor Faaberg prestegjeld. [...] Hun har levd under fem konger og husker Oscar I's kroningsferd gjennem Lillehammer.}}		{{sitat\|[...][Hun] er usedvanlig aandsfrisk og livlig og kan fortelle underholdende om personer og begivenheter fra byens første tid i 40–50-aarene. I motsetning til andre hundreaaring har hun vært noksaa ofte syk, saa Mathea Slaattens høie alder maa tilskrives hennes lyse sinn og muntre humør. I alle disse aar har hun knapt vært utenfor Faaberg prestegjeld. [...] Hun har levd under fem konger og husker Oscar I's kroningsferd gjennem Lillehammer.}}
Linje 25:		Linje 25:
	* {{folketelling\|pf01037088002832\|Mathea Johannesdatter\|1900\|Fåberg herred, Høstmælingen nordre (gnr 85/6)}}		* {{folketelling\|pf01037088002832\|Mathea Johannesdatter\|1900\|Fåberg herred, Høstmælingen nordre (gnr 85/6)}}
	* {{folketelling\|pf01036437005677\|Mathea Slaatten\|1910\|Fåberg herred, Haugen under 66/3 i Søndre Ål}}		* {{folketelling\|pf01036437005677\|Mathea Slaatten\|1910\|Fåberg herred, Haugen under 66/3 i Søndre Ål}}


	{{DEFAULTSORT:Slåtten, Mathea}}		{{DEFAULTSORT:Slåtten, Mathea}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-05-08T21:29:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 21:29
Linje 36:		Linje 36:
	{{Hundreåringer}}		{{Hundreåringer}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2017-02-17T12:21:41Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 12:21
Linje 18:		Linje 18:
	* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1\|side=7}}		* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1\|side=7}}
	* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1\|side=10}}		* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1\|side=10}}
			* {{hbr1-1\|pf01036437005677\|Mathea Slåtten}}.

	=== Primærkilder ===		=== Primærkilder ===

Siri J: kjønnsproblem...

2017-02-17T12:17:30Z

kjønnsproblem...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 12:17
Linje 6:		Linje 6:
	Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].		Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].

	Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er flere bruk i Fåberg herred som har (hatt) navnet Slaatten, kan hende fikk hun etternavnet sitt fra en av dem.		Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er flere bruk i Fåberg herred som har (hatt) navnet Slaatten, kan hende fikk hun etternavnet sitt fra et av dem.

	Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''		Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''

Siri J: puss

2017-02-17T12:16:57Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 12:16
Linje 6:		Linje 6:
	Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].		Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].

	Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er ~~en gård~~ i Fåberg herred som ~~heter [[Slåtten~~ (~~Lillehammer 66/7~~)\|Slaatten]], kan hende ~~tok~~ hun etternavnet sitt fra ~~den~~.		Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er flere bruk i Fåberg herred som har (hatt) navnet Slaatten, kan hende fikk hun etternavnet sitt fra en av dem.

	Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''		Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''

Siri J på 17. feb. 2017 kl. 11:39

2017-02-17T11:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 11:39
Linje 6:		Linje 6:
	Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].		Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)\|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)\|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)\|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)\|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].

	Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre ~~Lillehammer gnr 85/6)~~]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er en gård i Fåberg herred som heter [[Slåtten (Lillehammer 66/7)\|Slaatten]], kan hende tok hun etternavnet sitt fra den.		Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer (gnr 85/6)\|Høstmælingen nordre]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)\|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er en gård i Fåberg herred som heter [[Slåtten (Lillehammer 66/7)\|Slaatten]], kan hende tok hun etternavnet sitt fra den.

	Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''		Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''

Siri J på 17. feb. 2017 kl. 11:36

2017-02-17T11:36:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg\|Mathea i 1938.\|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ~~ææFåberg~~ kommune gjennem 100 år''}}		{{thumb\|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg\|Mathea i 1938.\|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år''}}
	'''[[Mathea Slåtten\|Mathea Johannesdatter Slåtten]]''' ble født på [[Fåberg]] i 31. desember 1836 og døde 1. september 1938.		'''[[Mathea Slåtten\|Mathea Johannesdatter Slåtten]]''' ble født på [[Fåberg]] i 31. desember 1836 og døde 1. september 1938.

Siri J: Ny side: {{thumb|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg|Mathea i 1938.|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ææFåberg kommune gjennem 100 år''}} '''Mathea Slåtten|Mathea...

2017-02-17T11:36:37Z

Ny side: {{thumb|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg|Mathea i 1938.|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ææFåberg kommune gjennem 100 år''}} '''Mathea Slåtten|Mathea...

Ny side

{{thumb|Mathea Slåtten (Fåberg kommune gjennem 100 år, s182).jpg|Mathea i 1938.|Intervju med ''Laagen'' gjengitt i ææFåberg kommune gjennem 100 år''}}
'''[[Mathea Slåtten|Mathea Johannesdatter Slåtten]]''' ble født på [[Fåberg]] i 31. desember 1836 og døde 1. september 1938.

Matheas foreldre var [[husmann]] Johannes Olsen og Martha Svendsdatter Lilleberget under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)|midtre Langset]], og de bar henne til dåpen i [[Fåberg kirke]] 1. januar 1837.

Hun vokste opp tett på [[Lillehammer]], og fortalte til ''[[Laagen (avis)|Laagen]]'' i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – ''«vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.»'' Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen [[Ludvig Wiese]], og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til [[Lysgård (Lillehammer gnr 50/1)|Lysgård]], et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og [[omgangsskole]]n som skulle holdes på Lysgård, [[Ersgård (Lillehammer gnr 49/1)|Ersgård]] og [[Skårset (Lillehammer gnr 48/1)|Skårset]] ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten [[Rasmus Lyng (1801–1870)|Lyng]] ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i [[Lillehammer kirke]].

Mathea arbeidet på ulike gårder, [[folketellingen 1900]] forteller at hun var budeie og drev med husstell på [[Høstmælingen nordre Lillehammer gnr 85/6)|Høstmælingen nordre Lillehammer gnr 85/6)]], og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under [[Midtre Langset (Lillehammer gnr 66/3)|66/3]] i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I [[folketellingen 1910]] har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er en gård i Fåberg herred som heter [[Slåtten (Lillehammer 66/7)|Slaatten]], kan hende tok hun etternavnet sitt fra den.

Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i ''Laagen'' står det at ''«— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»''

I forbindelse med hundreårsdagen ble hun omtalt i ''[[Nordisk Tidende]]'', en anv de norske avisene i Amerika, i spalten «Norgesnytt—i faa ord—kringsjaa»:

{{sitat|[...][Hun] er usedvanlig aandsfrisk og livlig og kan fortelle underholdende om personer og begivenheter fra byens første tid i 40–50-aarene. I motsetning til andre hundreaaring har hun vært noksaa ofte syk, saa Mathea Slaattens høie alder maa tilskrives hennes lyse sinn og muntre humør. I alle disse aar har hun knapt vært utenfor Faaberg prestegjeld. [...] Hun har levd under fem konger og husker Oscar I's kroningsferd gjennem Lillehammer.}}

== Kilder ==
* Børge-Ask, B. (red, 1938): «En som gjennomlevde hele 100-årsperioden», intervju med ''[[Laagen (avis)|Laagen]]'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år : 1837-1937'', ss. 181. september 1938. Lillehammer : [s.n.]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016070508048|side=185}}
* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1|side=7}}
* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1|side=10}}

=== Primærkilder ===
* [https://media.digitalarkivet.no/view/9280/44977/33 Oppland fylke, Fåberg sokn, Ministerialbok nr. 4, 1833-1837, s. 90-91.] Dåp nr. 8.
* [https://media.digitalarkivet.no/view/8938/86009/58 Oppland fylke, Lillehammer sokn, Klokkerbok nr. 6, 1837-1855, Konfirmasjon s. 362-363.]
* {{folketelling|pf01037088002832|Mathea Johannesdatter|1900|Fåberg herred, Høstmælingen nordre (gnr 85/6)}}
* {{folketelling|pf01036437005677|Mathea Slaatten|1910|Fåberg herred, Haugen under 66/3 i Søndre Ål}}

{{DEFAULTSORT:Slåtten, Mathea}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Fåberg]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1836]]
[[Kategori:Dødsfall i 1938]]

{{Hundreåringer}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 15:		Linje 15:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Børge-Ask, B. (red, 1938): «En som gjennomlevde hele 100-årsperioden», intervju med ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år : 1837-1937'', ss. 181. september 1938. Lillehammer : [s.n.]. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016070508048\|side=185}}		* Børge-Ask, B. (red, 1938): «En som gjennomlevde hele 100-årsperioden», intervju med ''[[Laagen (avis)\|Laagen]]'' gjengitt i ''Fåberg kommune gjennem 100 år : 1837-1937'', ss. 181. september 1938. Lillehammer : [s.n.]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070508048\|side=185}}
	* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1\|side=7}}		* «100 Aar» på side 7 i ''Nordisk Tidende'' 4. februar 1937. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19370204_47_5_1\|side=7}}
	* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1\|side=10}}		* «Død 101 år gammel» på side 10 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. september 1938. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19380923_33_219_1\|side=10}}
	* {{hbr1-1\|pf01036437005677\|Mathea Slåtten}}.		* {{hbr1-1\|pf01036437005677\|Mathea Slåtten}}.