Mathesongården (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:42:56Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:42
Linje 59:		Linje 59:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 17:07

2025-03-06T17:07:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 17:07
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}

	'''[[Mathesongården (Kongsvinger)\|Mathesongården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 16, og er et av [[Vinger leir~~\|Leirens~~]] ~~eldste hus~~. Bygningen ble oppført i begynnelsen av 1700-tallet av major Jacob Matheson født 1639 som var kommandant ved [[Kongsvinger festning]] fra 1713 til han døde i 1724.		'''[[Mathesongården (Kongsvinger)\|Mathesongården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 16, og er et av de eldste husene i [[Vinger leir]]. Bygningen ble oppført i begynnelsen av 1700-tallet av major Jacob Matheson født 1639 som var kommandant ved [[Kongsvinger festning]] fra 1713 til han døde i 1724.

	Allerede i 1717 drev kremmer Arne Amundsen [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] (1676–1734) vertshus her. Arne Amundsen var gift med Anne Iversdatter fra Sæter søndre som sannsynligvis ble landets første kvinnelige [[marketenter]].		Allerede i 1717 drev kremmer Arne Amundsen [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] (1676–1734) vertshus her. Arne Amundsen var gift med Anne Iversdatter fra Sæter søndre som sannsynligvis ble landets første kvinnelige [[marketenter]].

Per tore på 5. mar. 2025 kl. 15:00

2025-03-05T15:00:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2025 kl. 15:00
Linje 3:		Linje 3:
	\| bilde = Hultgrengarden.jpg		\| bilde = Hultgrengarden.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Mathesongården med Storgata til høyre. Kongsvinger festning skimtes i bakgrunnen. [[Leif-Harald Ruud]] (2022)		\| bildetekst = Mathesongården med Storgata til høyre. Kongsvinger festning skimtes i bakgrunnen. {{Byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	\| annetnavn = Hultgrengården		\| annetnavn = Hultgrengården
	\| byggeår = Eldste del bygget en gang mellom 1554 og 1633.		\| byggeår = Eldste del bygget en gang mellom 1554 og 1633.

Per tore på 13. feb. 2025 kl. 19:30

2025-02-13T19:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2025 kl. 19:30
Linje 31:		Linje 31:
	Allerede i 1717 drev kremmer Arne Amundsen [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] (1676–1734) vertshus her. Arne Amundsen var gift med Anne Iversdatter fra Sæter søndre som sannsynligvis ble landets første kvinnelige [[marketenter]].		Allerede i 1717 drev kremmer Arne Amundsen [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] (1676–1734) vertshus her. Arne Amundsen var gift med Anne Iversdatter fra Sæter søndre som sannsynligvis ble landets første kvinnelige [[marketenter]].

	Bygningen har senere fungert både som handelsgård, garveri og skysstasjon. Blant annet startet svenske Anders Rovelstad (1835–1900) som vognmann i Mathesongården før 1885 og ble eier i 1896.		Bygningen har senere fungert både som handelsgård, garveri og skysstasjon. Blant annet startet svenske Anders Rovelstad (1835–1900) som vognmann i Mathesongården før 1885 og ble eier i 1896. (Se: [[Vognmenn i Kongsvinger\|Vognmenn I Kongsvinger]]).

	Mathesongården er også kjent som Hultgrengården etter at Johan Bernhard Hultgren (født 1863) kjøpte gården i 1920. I 1949 ble eiendommen overdratt til sønnen Johan Bernhard (Belle) Hultgren (1915–1992) og har også etter dette vært i denne familiens eie fram til tidlig på 2000-tallet.		Mathesongården er også kjent som Hultgrengården etter at Johan Bernhard Hultgren (født 1863) kjøpte gården i 1920. I 1949 ble eiendommen overdratt til sønnen Johan Bernhard (Belle) Hultgren (1915–1992) og har også etter dette vært i denne familiens eie fram til tidlig på 2000-tallet.

Per tore på 29. jan. 2025 kl. 14:47

2025-01-29T14:47:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 14:47
Linje 29:		Linje 29:
	'''[[Mathesongården (Kongsvinger)\|Mathesongården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 16, og er et av [[Vinger leir\|Leirens]] eldste hus. Bygningen ble oppført i begynnelsen av 1700-tallet av major Jacob Matheson født 1639 som var kommandant ved [[Kongsvinger festning]] fra 1713 til han døde i 1724.		'''[[Mathesongården (Kongsvinger)\|Mathesongården]]''' i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] har adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 16, og er et av [[Vinger leir\|Leirens]] eldste hus. Bygningen ble oppført i begynnelsen av 1700-tallet av major Jacob Matheson født 1639 som var kommandant ved [[Kongsvinger festning]] fra 1713 til han døde i 1724.

	Allerede i 1717 drev kremmer Arne Amundsen [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] (~~1676 – 1734~~) vertshus her. Arne Amundsen var gift med Anne Iversdatter fra Sæter søndre som sannsynligvis ble landets første kvinnelige [[marketenter]].		Allerede i 1717 drev kremmer Arne Amundsen [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] (1676–1734) vertshus her. Arne Amundsen var gift med Anne Iversdatter fra Sæter søndre som sannsynligvis ble landets første kvinnelige [[marketenter]].

	Bygningen har senere fungert både som handelsgård, garveri og skysstasjon. Blant annet startet svenske Anders Rovelstad (~~1835 – 1900~~) som vognmann i Mathesongården før 1885 og ble eier i 1896.		Bygningen har senere fungert både som handelsgård, garveri og skysstasjon. Blant annet startet svenske Anders Rovelstad (1835–1900) som vognmann i Mathesongården før 1885 og ble eier i 1896.

	Mathesongården er også kjent som Hultgrengården etter at Johan Bernhard Hultgren (født 1863) kjøpte gården i 1920. I 1949 ble eiendommen overdratt til sønnen Johan Bernhard (Belle) Hultgren (~~1915 – 1992~~) og har også etter dette vært i denne familiens eie fram til tidlig på 2000-tallet.		Mathesongården er også kjent som Hultgrengården etter at Johan Bernhard Hultgren (født 1863) kjøpte gården i 1920. I 1949 ble eiendommen overdratt til sønnen Johan Bernhard (Belle) Hultgren (1915–1992) og har også etter dette vært i denne familiens eie fram til tidlig på 2000-tallet.
	{{Thumb\|Mathesongården blå plakett.jpg\|Blå plakett på Mathesongården i 2023.\|Per Tore Broen (2024)}}		{{Thumb\|Mathesongården blå plakett.jpg\|Blå plakett på Mathesongården i 2023.\|Per Tore Broen (2024)}}

	Mathesongården inneholder i dag Anne Overud Selskabligheder ~~og blokkhuset~~ inngår i en del av selve selskapslokalet.		Mathesongården inneholder i dag Anne Overud Selskabligheder der et steinhus inngår i en del av selve selskapslokalet.

	==Steinhuset i Mathesongården==		==Steinhuset i Mathesongården==

Per tore: Lagt inn lenker.

2025-01-27T11:42:00Z

Lagt inn lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 11:42
Linje 47:		Linje 47:
	På den ene siden av bygget finner vi to små vinduer. Disse er forsterket med jern som ble satt inn i konstruksjonen under oppbygging. På utsiden er det uvanlig kraftige hengsler som må ha støttet opp tykke jern-lemmer med en slags funksjon slik at de kunne åpnes og lukkes via en stang fra innsiden. Under arbeidet med muren i november 2021 så ble det også avdekket lignende hengsler i den gamle døren på den andre mur-kanten. Dette tyder på at døra som en opprinnelig hang i disse hengslene var tung. Antakelig var den jern-belagt for bedre kunne motstå et angrep. Det er slettes ikke vanlig at slike hengsler ble brukt i noen form for sivile bygninger på et nokså øde bondeland omkring midten av 1600-tallet. Dette kan kun betraktes som ytterligere argumentet for at bygningen opprinnelig har hatt en militær betydning.		På den ene siden av bygget finner vi to små vinduer. Disse er forsterket med jern som ble satt inn i konstruksjonen under oppbygging. På utsiden er det uvanlig kraftige hengsler som må ha støttet opp tykke jern-lemmer med en slags funksjon slik at de kunne åpnes og lukkes via en stang fra innsiden. Under arbeidet med muren i november 2021 så ble det også avdekket lignende hengsler i den gamle døren på den andre mur-kanten. Dette tyder på at døra som en opprinnelig hang i disse hengslene var tung. Antakelig var den jern-belagt for bedre kunne motstå et angrep. Det er slettes ikke vanlig at slike hengsler ble brukt i noen form for sivile bygninger på et nokså øde bondeland omkring midten av 1600-tallet. Dette kan kun betraktes som ytterligere argumentet for at bygningen opprinnelig har hatt en militær betydning.

	Under den nordiske syvårskrigen fra 1563 til 1570 ble Innlandet hardt rammet. En svensk hær gikk inn i Solør, over Elverum til Hamar og brant ned hele byen med katedralen og borgen som en gang lå der. Denne krigen poengterte at denne delen av Norge var nokså dårlig forsvart. Historiker Oskar Aanmoen mener dette må ha vært tidspunktet hvor statsmakten mente at man burde vie mer penger og oppmerksomhet til denne regionen. For under Kalmarkrigen som pågikk fra 1611 til 1613 ser vi at den militære organiseringen av Glåmdals-distriktet og Innlandet generelt er kraftig forbedret. Bøndene ble mønstret i frykt for et svensk angrep og sommeren 1611 lå 1.600 bønder i leir i Eidskog. Under Hannibalfeiden fra 1643 til 1645 ble det bygget en rekke midlertidige skanser av jord i Eidskog, Kongsvinger og Solør.		Under [[den nordiske syvårskrigen]] fra 1563 til 1570 ble Innlandet hardt rammet. En svensk hær gikk inn i [[Solør]], over [[Elverum kommune\|Elverum]] til [[Hamar kommune\|Hamar]] og brant ned hele byen med katedralen og borgen som en gang lå der. Denne krigen poengterte at denne delen av Norge var nokså dårlig forsvart. Historiker Oskar Aanmoen mener dette må ha vært tidspunktet hvor statsmakten mente at man burde vie mer penger og oppmerksomhet til denne regionen. For under [[Kalmarkrigen]] som pågikk fra 1611 til 1613 ser vi at den militære organiseringen av Glåmdals-distriktet og Innlandet generelt er kraftig forbedret. Bøndene ble mønstret i frykt for et svensk angrep og sommeren 1611 lå 1.600 bønder i leir i Eidskog. Under [[Hannibalsfeiden\|Hannibalfeiden]] fra 1643 til 1645 ble det bygget en rekke midlertidige skanser av jord i Eidskog, Kongsvinger og Solør.

	Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.		Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.

	Regnskapene til Akershus festning finnes det også ett viktig spor. I et notat markert No. 1538 i regnskapet for 1644, datert 3. august, står det oppført: ''«Bygg:M. Johaan Al. Ch. Müeen anmoder att tilbakstaae 8 riksdalar species oggh 42 schilling for Reichewins paakoster i Wiinger Sochen».'' Med moderne ord har byggmester Johan Al. Ch. Müeen levert et bilag hvor han krevet tilbakebetalt 16 riksdaler og 42 skilling for militærets utlegg i Vinger sogn. Dette er en stor ~~summ~~ og forteller oss først og fremst at det i 1644 har blitt brukt statlige penger i militær regi på å gjøre noe i Vinger sogn. Om det er utbedringer av eksisterende varder eller oppføringen av blokkhuset i Øvrebyen er usikkert.		Regnskapene til Akershus festning finnes det også ett viktig spor. I et notat markert No. 1538 i regnskapet for 1644, datert 3. august, står det oppført: ''«Bygg:M. Johaan Al. Ch. Müeen anmoder att tilbakstaae 8 riksdalar species oggh 42 schilling for Reichewins paakoster i Wiinger Sochen».'' Med moderne ord har byggmester Johan Al. Ch. Müeen levert et bilag hvor han krevet tilbakebetalt 16 riksdaler og 42 skilling for militærets utlegg i Vinger sogn. Dette er en stor sum og forteller oss først og fremst at det i 1644 har blitt brukt statlige penger i militær regi på å gjøre noe i Vinger sogn. Om det er utbedringer av eksisterende varder eller oppføringen av blokkhuset i Øvrebyen er usikkert.

	== Se også==		== Se også==

Kallrustad: legg gjerne inn fotnote når du viser til funn du sjøl har gjort

2025-01-27T10:28:48Z

legg gjerne inn fotnote når du viser til funn du sjøl har gjort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 10:28
Linje 56:		Linje 56:
	*Mathesongården på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6677162.78&lon=334063.68&sok=l%C3%B8kkegata%2016&markerLat=6677105.922755644&markerLon=334161.52783265914&p=searchOptionsPanel norgeskart.no]		*Mathesongården på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6677162.78&lon=334063.68&sok=l%C3%B8kkegata%2016&markerLat=6677105.922755644&markerLon=334161.52783265914&p=searchOptionsPanel norgeskart.no]
	*[[Vognmenn i Kongsvinger]]		*[[Vognmenn i Kongsvinger]]

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Vel bevart! om Hultgrengården: [https://docplayer.me/6387909-Vel-bevart-b-104-kongsvinger-lokkegata-16-hultgrengarden-fargeundersokelse-av-eksterioret-rapport-nr-10-2014-12-8-2014.html docplayer.me]		*Vel bevart! om Hultgrengården: [https://docplayer.me/6387909-Vel-bevart-b-104-kongsvinger-lokkegata-16-hultgrengarden-fargeundersokelse-av-eksterioret-rapport-nr-10-2014-12-8-2014.html docplayer.me]

Oskar Aanmoen: /* Steinhuset i Mathesongården */

2025-01-27T09:18:37Z

Steinhuset i Mathesongården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 09:18
Linje 46:		Linje 46:

	På den ene siden av bygget finner vi to små vinduer. Disse er forsterket med jern som ble satt inn i konstruksjonen under oppbygging. På utsiden er det uvanlig kraftige hengsler som må ha støttet opp tykke jern-lemmer med en slags funksjon slik at de kunne åpnes og lukkes via en stang fra innsiden. Under arbeidet med muren i november 2021 så ble det også avdekket lignende hengsler i den gamle døren på den andre mur-kanten. Dette tyder på at døra som en opprinnelig hang i disse hengslene var tung. Antakelig var den jern-belagt for bedre kunne motstå et angrep. Det er slettes ikke vanlig at slike hengsler ble brukt i noen form for sivile bygninger på et nokså øde bondeland omkring midten av 1600-tallet. Dette kan kun betraktes som ytterligere argumentet for at bygningen opprinnelig har hatt en militær betydning.		På den ene siden av bygget finner vi to små vinduer. Disse er forsterket med jern som ble satt inn i konstruksjonen under oppbygging. På utsiden er det uvanlig kraftige hengsler som må ha støttet opp tykke jern-lemmer med en slags funksjon slik at de kunne åpnes og lukkes via en stang fra innsiden. Under arbeidet med muren i november 2021 så ble det også avdekket lignende hengsler i den gamle døren på den andre mur-kanten. Dette tyder på at døra som en opprinnelig hang i disse hengslene var tung. Antakelig var den jern-belagt for bedre kunne motstå et angrep. Det er slettes ikke vanlig at slike hengsler ble brukt i noen form for sivile bygninger på et nokså øde bondeland omkring midten av 1600-tallet. Dette kan kun betraktes som ytterligere argumentet for at bygningen opprinnelig har hatt en militær betydning.

			Under den nordiske syvårskrigen fra 1563 til 1570 ble Innlandet hardt rammet. En svensk hær gikk inn i Solør, over Elverum til Hamar og brant ned hele byen med katedralen og borgen som en gang lå der. Denne krigen poengterte at denne delen av Norge var nokså dårlig forsvart. Historiker Oskar Aanmoen mener dette må ha vært tidspunktet hvor statsmakten mente at man burde vie mer penger og oppmerksomhet til denne regionen. For under Kalmarkrigen som pågikk fra 1611 til 1613 ser vi at den militære organiseringen av Glåmdals-distriktet og Innlandet generelt er kraftig forbedret. Bøndene ble mønstret i frykt for et svensk angrep og sommeren 1611 lå 1.600 bønder i leir i Eidskog. Under Hannibalfeiden fra 1643 til 1645 ble det bygget en rekke midlertidige skanser av jord i Eidskog, Kongsvinger og Solør.

	Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.		Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.

Oskar Aanmoen: /* Steinhuset i Mathesongården */

2025-01-27T09:16:09Z

Steinhuset i Mathesongården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 09:16
Linje 49:		Linje 49:
	Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.		Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.

	Regnskapene til Akershus festning finnes det også ett viktig spor. I et notat markert No. 1538 i regnskapet for 1644, datert 3. august, står det oppført: «Bygg:M. Johaan Al. Ch. Müeen anmoder att tilbakstaae 8 riksdalar species oggh 42 schilling for Reichewins paakoster i Wiinger Sochen». Med moderne ord har byggmester Johan Al. Ch. Müeen levert et bilag hvor han krevet tilbakebetalt 16 riksdaler og 42 skilling for militærets utlegg i Vinger sogn. Dette er en stor summ og forteller oss først og fremst at det i 1644 har blitt brukt statlige penger i militær regi på å gjøre noe i Vinger sogn. Om det er utbedringer av eksisterende varder eller oppføringen av blokkhuset i Øvrebyen er usikkert.		Regnskapene til Akershus festning finnes det også ett viktig spor. I et notat markert No. 1538 i regnskapet for 1644, datert 3. august, står det oppført: ''«Bygg:M. Johaan Al. Ch. Müeen anmoder att tilbakstaae 8 riksdalar species oggh 42 schilling for Reichewins paakoster i Wiinger Sochen».'' Med moderne ord har byggmester Johan Al. Ch. Müeen levert et bilag hvor han krevet tilbakebetalt 16 riksdaler og 42 skilling for militærets utlegg i Vinger sogn. Dette er en stor summ og forteller oss først og fremst at det i 1644 har blitt brukt statlige penger i militær regi på å gjøre noe i Vinger sogn. Om det er utbedringer av eksisterende varder eller oppføringen av blokkhuset i Øvrebyen er usikkert.

	== Se også==		== Se også==

Oskar Aanmoen på 27. jan. 2025 kl. 09:15

2025-01-27T09:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 09:15
Linje 35:		Linje 35:
	Mathesongården er også kjent som Hultgrengården etter at Johan Bernhard Hultgren (født 1863) kjøpte gården i 1920. I 1949 ble eiendommen overdratt til sønnen Johan Bernhard (Belle) Hultgren (1915 – 1992) og har også etter dette vært i denne familiens eie fram til tidlig på 2000-tallet.		Mathesongården er også kjent som Hultgrengården etter at Johan Bernhard Hultgren (født 1863) kjøpte gården i 1920. I 1949 ble eiendommen overdratt til sønnen Johan Bernhard (Belle) Hultgren (1915 – 1992) og har også etter dette vært i denne familiens eie fram til tidlig på 2000-tallet.
	{{Thumb\|Mathesongården blå plakett.jpg\|Blå plakett på Mathesongården i 2023.\|Per Tore Broen (2024)}}		{{Thumb\|Mathesongården blå plakett.jpg\|Blå plakett på Mathesongården i 2023.\|Per Tore Broen (2024)}}

			Mathesongården inneholder i dag Anne Overud Selskabligheder og blokkhuset inngår i en del av selve selskapslokalet.

			==Steinhuset i Mathesongården==
	Etter påfølgende eiendomsoverdragelse ble det inne i selve bygningen avdekket et innemurt steinhus. Dette er sannsynligvis et [[blokkhus]] som man unnlot å rive da bygningen ble reist for omtrent 300 år siden. C-14-karbondateringer viser at blokkhuset trolig ble bygd mellom 1554 og 1663, det vil si eldre enn selve Kongsvinger festning.		Etter påfølgende eiendomsoverdragelse ble det inne i selve bygningen avdekket et innemurt steinhus. Dette er sannsynligvis et [[blokkhus]] som man unnlot å rive da bygningen ble reist for omtrent 300 år siden. C-14-karbondateringer viser at blokkhuset trolig ble bygd mellom 1554 og 1663, det vil si eldre enn selve Kongsvinger festning.

	~~Mathesongården inneholder~~ i ~~dag Anne Overud Selskabligheder~~ og ~~blokkhuset inngår~~ i en del av ~~selve selskapslokalet~~.		Steinhuset er omtrent syv ganger åtte meter og utgjør da et marktrykk på omtrent 56 kvadratmeter. Det er to sider av muren som er synlig og går inn mot annet oppholdsrom. Den tredje og fjerde siden er henholdsvis mot nabobygget og yttervegg mot bakgården.

			Muren er en kistemur. Teknikken med kistemur kom til Norge på 1000-tallet og ble brukt i bygninger som var viktige, skulle tåle mye og stå lenge. Kongsvinger festning sine murer er bygd med denne teknikken, sammen med de fleste andre festningsverk fra den tiden samt en del kirker og krutt-hus. Med en tykkelse på 70 cm var det vanligste på mindre bygg, kirker hadde tykkelse på 1,5-2 meter og festningsverk opptil tykkelse på 3 meter. Så 70 cm er litt tynt for at bygningen skulle være forberedt til å takle et større angrep, men kunne absolutt stå imot angrep hvor angriperen ikke hadde noen form for beleiringsvåpen og var lettere utrustet med våpen ment for nærkamp.

			På den ene siden av bygget finner vi to små vinduer. Disse er forsterket med jern som ble satt inn i konstruksjonen under oppbygging. På utsiden er det uvanlig kraftige hengsler som må ha støttet opp tykke jern-lemmer med en slags funksjon slik at de kunne åpnes og lukkes via en stang fra innsiden. Under arbeidet med muren i november 2021 så ble det også avdekket lignende hengsler i den gamle døren på den andre mur-kanten. Dette tyder på at døra som en opprinnelig hang i disse hengslene var tung. Antakelig var den jern-belagt for bedre kunne motstå et angrep. Det er slettes ikke vanlig at slike hengsler ble brukt i noen form for sivile bygninger på et nokså øde bondeland omkring midten av 1600-tallet. Dette kan kun betraktes som ytterligere argumentet for at bygningen opprinnelig har hatt en militær betydning.

			Arkivfunn funnet av historiker Oskar Aanmoen tyder på at bygningen kan ha blitt reist omkring det tidlige 1600-tallet i forbindelse med Kalmarkrigen. Da har forsvaret krevd en del penger tilbake fra statskassen for store utlegg i forbindelse med aktivitet i Vinger sogn.

			Regnskapene til Akershus festning finnes det også ett viktig spor. I et notat markert No. 1538 i regnskapet for 1644, datert 3. august, står det oppført: «Bygg:M. Johaan Al. Ch. Müeen anmoder att tilbakstaae 8 riksdalar species oggh 42 schilling for Reichewins paakoster i Wiinger Sochen». Med moderne ord har byggmester Johan Al. Ch. Müeen levert et bilag hvor han krevet tilbakebetalt 16 riksdaler og 42 skilling for militærets utlegg i Vinger sogn. Dette er en stor summ og forteller oss først og fremst at det i 1644 har blitt brukt statlige penger i militær regi på å gjøre noe i Vinger sogn. Om det er utbedringer av eksisterende varder eller oppføringen av blokkhuset i Øvrebyen er usikkert.

	== Se også==		== Se også==
	*Mathesongården på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6677162.78&lon=334063.68&sok=l%C3%B8kkegata%2016&markerLat=6677105.922755644&markerLon=334161.52783265914&p=searchOptionsPanel norgeskart.no]		*Mathesongården på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6677162.78&lon=334063.68&sok=l%C3%B8kkegata%2016&markerLat=6677105.922755644&markerLon=334161.52783265914&p=searchOptionsPanel norgeskart.no]