Mathia Anker (1737–1801) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 4. jun. 2026 kl. 13:23

2026-06-04T13:23:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok ~~2011053104109 0293~~ 1.jpg\|~~Silhuett av~~ Mathia Anker~~. Fra~~ ''~~Det gamle Christiania~~'', utg. ~~1924~~.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011022205227 0244 1.jpg\|Mathia Anker, illustrasjon fra ''Norske storgårder'', utg. 1950.}}
	'''[[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude>		'''[[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude>

	==Slekt og unge år==		==Slekt og unge år==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg\|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}

	<onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)\|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.		<onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)\|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

Emilhyttel: Bilde av monument til Mathia Anker

2025-12-03T14:21:52Z

Bilde av monument til Mathia Anker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2025 kl. 14:21
Linje 23:		Linje 23:
	I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.		I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.

	Mens ekteskapet med Morten Leuch var prega av kjærlighet og gjensidig omsorg, var ekteskapet med Anker først og fremst et fornuftsekteskap. Ikke at det var ulykkelig, men Bernt Anker sa at giftermålet var «en Episode, hvori hans Sjæl havde ingen del».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 18.</ref> Heller ikke i dette ekteskapet ble det barn. I 1778, på sin sjette bryllupsdag, oppretta paret [[Det Ankerske Waisenhus]], det første [[waisenhus]]et i Christiania. Mathia Anker førte selv tilsyn med økonomien og med hva slags pleie barna der fikk. Mathias søsterdatter [[Martine Elieson (1764–1826)\|Martine Elieson]] ble også tatt inn som pleiedatter.		Mens ekteskapet med Morten Leuch var prega av kjærlighet og gjensidig omsorg, var ekteskapet med Anker først og fremst et fornuftsekteskap. Ikke at det var ulykkelig, men Bernt Anker sa at giftermålet var «en Episode, hvori hans Sjæl havde ingen del».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 18.</ref> Heller ikke i dette ekteskapet ble det barn. I 1778, på sin sjette bryllupsdag, oppretta paret [[Det Ankerske Waisenhus]], det første [[waisenhus]]et i Christiania. Mathia Anker førte selv tilsyn med økonomien og med hva slags pleie barna der fikk. Mathias søsterdatter [[Martine Elieson (1764–1826)\|Martine Elieson]] ble også tatt inn som pleiedatter.{{thumb\|No-nb digibok 2014051408272 0075 1.jpg\|Monument over Mathia Anker, reist av hennes mann Bernt Anker.\|Illustrasjon hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916)}}Høsten 1780 ble [[Det dramatiske Selskab]] etablert i Christiania. Initiativtakerne var Bernt Anker, James Collett, [[Jacob Juel]], [[Peter Arbin]] og [[Enevold de Falsen]]. Mathia ble den eneste kvinnelige direktøren i selskapet, med tittelen «directrise». Ved stemmelikhet under møtene var det hun som hadde dobbeltstemme. Det finnes ikke spor av at hun selv stilte opp som skuespiller, og det ser ut til at hennes rolle var å organisere forestillingene i [[Grænsehaven]].

	Høsten 1780 ble [[Det dramatiske Selskab]] etablert i Christiania. Initiativtakerne var Bernt Anker, James Collett, [[Jacob Juel]], [[Peter Arbin]] og [[Enevold de Falsen]]. Mathia ble den eneste kvinnelige direktøren i selskapet, med tittelen «directrise». Ved stemmelikhet under møtene var det hun som hadde dobbeltstemme. Det finnes ikke spor av at hun selv stilte opp som skuespiller, og det ser ut til at hennes rolle var å organisere forestillingene i [[Grænsehaven]].

	Den 21. juli 1801 døde Mathia Anker i sin ektemanns armer. Hennes gravferd den 24. juli ble en stor affære. Da det hele begynte med en prosesjon fra Paleet til [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] klokka seks om morgenen var det allerede mange som var ute i gatene. Tolv unge, hvitkledde jenter gikk først i prosesjonen, og deretter fulgte barna og lærerne fra Waisenhuset. Etter likvogna gikk Bernt Anker. I kirken kasta Bernt Anker seg over kista, og sa som Napoleon: «Nu bedrøvede du meg for første Gang».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 23.</ref> Mathia Anker fikk et svært godt ettermæle; selv fra [[Conradine Dunker]]s ellers så skarpe tunge og penn kom det bare rosende ord.		Den 21. juli 1801 døde Mathia Anker i sin ektemanns armer. Hennes gravferd den 24. juli ble en stor affære. Da det hele begynte med en prosesjon fra Paleet til [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] klokka seks om morgenen var det allerede mange som var ute i gatene. Tolv unge, hvitkledde jenter gikk først i prosesjonen, og deretter fulgte barna og lærerne fra Waisenhuset. Etter likvogna gikk Bernt Anker. I kirken kasta Bernt Anker seg over kista, og sa som Napoleon: «Nu bedrøvede du meg for første Gang».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 23.</ref> Mathia Anker fikk et svært godt ettermæle; selv fra [[Conradine Dunker]]s ellers så skarpe tunge og penn kom det bare rosende ord.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T11:49:49Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 11:49
Linje 42:		Linje 42:

	{{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}}		{{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 11:27

2023-02-28T11:27:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:27
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb\|Bogstad gård Oslo 2012.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Bogstad gård Oslo 2012.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}		{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter (1625–1684)\|Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

	Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.		Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

Kallrustad: Utdrag, F2

2018-12-06T12:36:16Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg\|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg\|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}
	~~{{thumb\|Bogstad gård Oslo 2012.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.\|Stig Rune Pedersen\|2012~~}}		'''[[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude>
	'''[[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805).

	==Slekt og unge år==		==Slekt og unge år==

	Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)\|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.		<onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)\|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

	Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] og [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]]. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten. Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster [[Maria Collett (1695–1762)\|Maria Collett]] som bodde i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]]. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd [[Nicolai Feddersen]].		Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] og [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]]. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten.</onlyinclude> Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster [[Maria Collett (1695–1762)\|Maria Collett]] som bodde i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]]. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd [[Nicolai Feddersen]].

	==Første ekteskap==		==Første ekteskap==
			{{thumb\|Bogstad gård Oslo 2012.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
			{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

Linje 20:		Linje 20:

	==Andre ekteskap==		==Andre ekteskap==
	{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch hadde paret vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}
	I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.		I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.

Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 1801]]		[[Kategori:Dødsfall i 1801]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}

Kallrustad: /* Andre ekteskap */

2018-12-06T12:32:39Z

Andre ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:32
Linje 20:		Linje 20:

	==Andre ekteskap==		==Andre ekteskap==
			{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch hadde paret vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}
	I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.		I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.

Kallrustad: /* Galleri */

2018-12-06T12:31:38Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:31
Linje 30:		Linje 30:

	Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til [[Frogner hovedgård]]. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård.		Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til [[Frogner hovedgård]]. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård.

	~~==Galleri==~~

	~~<gallery widths=250 heights=250>~~
	Fil:Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch hadde paret vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913. {{byline\|Ingimundur Eyolfson}}
	~~</gallery>~~

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2018-12-06T12:30:49Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:30
Linje 45:		Linje 45:
	* {{hbr1-1\|pf01058232001176\|Mathia Anker}}.		* {{hbr1-1\|pf01058232001176\|Mathia Anker}}.
	* {{WP-lenke\|Mathia Collett\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Mathia Collett\|nb}}.
	* Sanstøl, Jorunn: «Mathia Collett – vis og god» i ''[[Byminner]]'' 1/2009. [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave (pdf).]]		* Sanstøl, Jorunn: «Mathia Collett – vis og god» i ''[[Byminner]]'' 1/2009. [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave (pdf).]

	{{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}}		{{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}}

PaulVIF: /* Første ekteskap */

2018-12-01T10:54:27Z

Første ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 10:54
Linje 13:		Linje 13:
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

	Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.		Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

	Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.		Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.

PaulVIF: /* Første ekteskap */

2018-11-24T10:50:56Z

Første ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 10:50
Linje 13:		Linje 13:
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

	Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i Rådhusgata 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.		Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

	Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.		Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok ~~2011053104109 0293~~ 1.jpg\|~~Silhuett av~~ Mathia Anker~~. Fra~~ ''~~Det gamle Christiania~~'', utg. ~~1924~~.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011022205227 0244 1.jpg\|Mathia Anker, illustrasjon fra ''Norske storgårder'', utg. 1950.}}
	'''[[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude>		'''[[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude>

	==Slekt og unge år==		==Slekt og unge år==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg\|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}

	<onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)\|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.		<onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)\|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2025 kl. 14:21
Linje 23:		Linje 23:
	I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.		I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.

	Mens ekteskapet med Morten Leuch var prega av kjærlighet og gjensidig omsorg, var ekteskapet med Anker først og fremst et fornuftsekteskap. Ikke at det var ulykkelig, men Bernt Anker sa at giftermålet var «en Episode, hvori hans Sjæl havde ingen del».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 18.</ref> Heller ikke i dette ekteskapet ble det barn. I 1778, på sin sjette bryllupsdag, oppretta paret [[Det Ankerske Waisenhus]], det første [[waisenhus]]et i Christiania. Mathia Anker førte selv tilsyn med økonomien og med hva slags pleie barna der fikk. Mathias søsterdatter [[Martine Elieson (1764–1826)\|Martine Elieson]] ble også tatt inn som pleiedatter.		Mens ekteskapet med Morten Leuch var prega av kjærlighet og gjensidig omsorg, var ekteskapet med Anker først og fremst et fornuftsekteskap. Ikke at det var ulykkelig, men Bernt Anker sa at giftermålet var «en Episode, hvori hans Sjæl havde ingen del».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 18.</ref> Heller ikke i dette ekteskapet ble det barn. I 1778, på sin sjette bryllupsdag, oppretta paret [[Det Ankerske Waisenhus]], det første [[waisenhus]]et i Christiania. Mathia Anker førte selv tilsyn med økonomien og med hva slags pleie barna der fikk. Mathias søsterdatter [[Martine Elieson (1764–1826)\|Martine Elieson]] ble også tatt inn som pleiedatter.{{thumb\|No-nb digibok 2014051408272 0075 1.jpg\|Monument over Mathia Anker, reist av hennes mann Bernt Anker.\|Illustrasjon hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916)}}Høsten 1780 ble [[Det dramatiske Selskab]] etablert i Christiania. Initiativtakerne var Bernt Anker, James Collett, [[Jacob Juel]], [[Peter Arbin]] og [[Enevold de Falsen]]. Mathia ble den eneste kvinnelige direktøren i selskapet, med tittelen «directrise». Ved stemmelikhet under møtene var det hun som hadde dobbeltstemme. Det finnes ikke spor av at hun selv stilte opp som skuespiller, og det ser ut til at hennes rolle var å organisere forestillingene i [[Grænsehaven]].

	Høsten 1780 ble [[Det dramatiske Selskab]] etablert i Christiania. Initiativtakerne var Bernt Anker, James Collett, [[Jacob Juel]], [[Peter Arbin]] og [[Enevold de Falsen]]. Mathia ble den eneste kvinnelige direktøren i selskapet, med tittelen «directrise». Ved stemmelikhet under møtene var det hun som hadde dobbeltstemme. Det finnes ikke spor av at hun selv stilte opp som skuespiller, og det ser ut til at hennes rolle var å organisere forestillingene i [[Grænsehaven]].

	Den 21. juli 1801 døde Mathia Anker i sin ektemanns armer. Hennes gravferd den 24. juli ble en stor affære. Da det hele begynte med en prosesjon fra Paleet til [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] klokka seks om morgenen var det allerede mange som var ute i gatene. Tolv unge, hvitkledde jenter gikk først i prosesjonen, og deretter fulgte barna og lærerne fra Waisenhuset. Etter likvogna gikk Bernt Anker. I kirken kasta Bernt Anker seg over kista, og sa som Napoleon: «Nu bedrøvede du meg for første Gang».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 23.</ref> Mathia Anker fikk et svært godt ettermæle; selv fra [[Conradine Dunker]]s ellers så skarpe tunge og penn kom det bare rosende ord.		Den 21. juli 1801 døde Mathia Anker i sin ektemanns armer. Hennes gravferd den 24. juli ble en stor affære. Da det hele begynte med en prosesjon fra Paleet til [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] klokka seks om morgenen var det allerede mange som var ute i gatene. Tolv unge, hvitkledde jenter gikk først i prosesjonen, og deretter fulgte barna og lærerne fra Waisenhuset. Etter likvogna gikk Bernt Anker. I kirken kasta Bernt Anker seg over kista, og sa som Napoleon: «Nu bedrøvede du meg for første Gang».<ref>Sitert i Sanstøl 2009: 23.</ref> Mathia Anker fikk et svært godt ettermæle; selv fra [[Conradine Dunker]]s ellers så skarpe tunge og penn kom det bare rosende ord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:27
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb\|Bogstad gård Oslo 2012.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Bogstad gård Oslo 2012.jpg\|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}		{{thumb\|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.\|Ingimundur Eyolfson}}
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter (1625–1684)\|Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

	Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.		Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 10:54
Linje 13:		Linje 13:
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

	Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.		Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

	Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.		Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 10:50
Linje 13:		Linje 13:
	Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.		Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

	Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i Rådhusgata 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.		Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

	Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.		Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)\|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.