Mathias Numsen Blytt (1789–1862) - Sideversjonshistorikk

Bplofall: /* Liv og virke */

2023-11-09T11:42:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 11:42
Linje 15:		Linje 15:
	Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]]. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.		Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]]. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.

	Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)\|Søren Christian ~~Sommerfeldt~~]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.		Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)\|Søren Christian Sommerfelt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.

	Mathias Blytt er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]].		Mathias Blytt er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-05-20T17:36:33Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 17:36
Linje 13:		Linje 13:
	Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)\|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen.		Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)\|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen.

	Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]].. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.		Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]]. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.

	Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)\|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.		Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)\|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|VFG Blytt familiegrav01.jpg|Blytts familiegrav på Vår Frelsers gravlund.|Chris Nyborg|2006}} '''Mathias Numsen Blytt''' (født 26. april…

2023-03-03T10:15:32Z

Ny side: {{Thumb|VFG Blytt familiegrav01.jpg|Blytts familiegrav på Vår Frelsers gravlund.|Chris Nyborg|2006}} '''Mathias Numsen Blytt''' (født 26. april…

Ny side

{{Thumb|VFG Blytt familiegrav01.jpg|Blytts familiegrav på Vår Frelsers gravlund.|Chris Nyborg|2006}}

'''[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)|Mathias Numsen Blytt]]''' (født 26. april 1789 i [[Overhalla kommune|Overhalla]], død 26. juli 1862<ref>Dødsdato er i en rekke omtaler av Blytt oppgitt til 26. juni. Kirkeboka viser at rett dato er 26. juli, se {{Digitalarkivet-skann|kb20061106030602|Østre Aker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10840/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1861-1867, s. 311}}. Gravferdsetaten i Oslo oppgir også juli som rett måned, se [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/8248 Blytts familiegrav], Begravde i Oslo.</ref> i [[Christiania]]) var botaniker, og er særlig kjent for at han begynte utgivelsen av landets første store flora, ''Norges Flora eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde under hvilke de forekomme.'' Han rakk selv bare å gi ut det første av tre bind året før sin død, og det ble sønnen [[Axel Blytt (1843–1898)|Axel Blytt]] som fullførte de to neste bindene. Mathias Blytt var professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han samla et stort herbarium som ble innkjøpt av universitetet, et kjøp som ga støtet til opprettelsen av [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]].

== Slekt og familie ==
Han var sønn av [[Hans Blytt (1758–1805)|Hans Blytt]] (1758–1805) og [[Karen Riber Lund (1768–1832)|Karen Riber Lund]] (1768–1832).

I 1842 ble han gift med [[Ambrosia Blytt (1822–1900)|Ambrosia Henriksen]] (1822–1900), som var datter av kjøpmann [[Gudbrand Henriksen (d. 1845)|Gudbrand Henriksen]] og [[Ambrosia Omsted (d. 1858)|Ambrosia Omsted]]. De fikk minst fire barn.

== Liv og virke ==
Blytts far var [[residerende kapellan]] i Overhalla, og gikk bort da Mathias Blytt var 15-16 år gammel. Han etterlot seg ingen formue, noe som kunne gjort videre utdanning vanskelig. Men takket være velstående borgere i [[Trondheim]] kunne han ta [[Examen artium|studenteksamen]] i 1810, og så reise til Danmark for å studere ved [[Københavns Universitet]] året etter. Det viste seg at pengene ikke strakk til, og han måtte avbryte studiene og ble privatlærer i [[Larvik]]. Heldigvis for Blytt fikk han et stipend av kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]], og kunne begynne å studere jus ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania.

Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen.

Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård|Lille Tøyen]].. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.

Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.

Mathias Blytt er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]].

[[Blytts gate (Oslo)|Blytts gate]] på [[Sofienberg (strøk)|Sofienberg]] er oppkalt etter Mathias Blytt. Svenske Elias Fries oppkalte en gressart, ''Blyttia'', etter ham. Dessverre måtte dette navnet av faglige årsaker endres. Men navnet er gjenbrukt på tidsskriftet ''Blyttia'', som ble grunnlagt i 1943 - det har navn etter Mathias og Axel Blytt.

== Bibliografi ==

* ''Enumeratio plantarum vascularium, quae circa Christianam sponte nascuntur''. Utg. Typis Christophori Gröndahl. 1844. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019061748040}}.
* ''Haandbog i Christianias phanerogame Flora''. Utg. Trykt hos Lous Klein i .... 1846. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080812004}}.
* ''Norsk Flora : Indeholdende Beskrivelser over de i Kongeriget Norge fundne vildtvoksende phanerogame Planter, ordnede efter det Linneiske System. Tilligemed Angivelse af Planternes geographiske Forholde, deres Egenskaber og Anvendelse''. Utg. Johan Dahl. 1847. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009082810003}}.
* ''Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme. D. 1''. Utg. Brøgger & Christie. 1861. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009081712001}}.

=== Posthume utgivelser (red. Axel Blytt) ===

* ''Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse. D. 2''. Utg. Brøgger & Christie. 1874. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009082810004}}.
* ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse. D. 3''. Utg. Brøgger & Christie. 1876. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009090110001}}.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* {{Hbr1-1|pg00000003134609|Mathias Numsen Blytt}}.
* Fægri, Knut: [https://nbl.snl.no/Matthias_Blytt Matthias Blytt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Matthias Numsen Blytt|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Botanikere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Overhalla kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1789]]
[[Kategori:Dødsfall i 1862]]
{{DEFAULTSORT:Blytt, Mathias Numsen}}