Matrikkelskyld - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. jun. 2024 kl. 06:49

2024-06-27T06:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Matrikkelskyld]]''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i [[Matrikkel\|matrikkelen]], og var en videreføring av den eldre [[Landskyld\|landskylda]]. Den ble innført i m[[Matrikkelen 1665\|atrikkelen av 1665]], der alle de forskjellige landskyldvarene skulle omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Det var i praksis bare i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]] at dette ble gjennomført etter boka; i resten av landet ble landskylda normalt stående uendra som den nye matrikkelskylda.		'''[[Matrikkelskyld]]''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i [[Matrikkel\|matrikkelen]], og var en videreføring av den eldre [[Landskyld\|landskylda]]. Den ble innført i m[[Matrikkelen 1665\|atrikkelen av 1665]], der alle de forskjellige landskyldvarene skulle omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Prosessen med å endre skyld kalles [[skyldsetting]]. Det var i praksis bare i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]] at dette ble gjennomført etter boka; i resten av landet ble landskylda normalt stående uendra som den nye matrikkelskylda.

	I [[Matrikkelen 1838\|matrikkelen av 1838]] ble matrikkelskylda for første gang angitt i mynt. Man brukte da den tekniske pengeverdien [[skylddaler]], som var delt i 5 ort á 24 skilling. Skylddaleren tilsvarte verditakst på 400 [[Daler (mynt)\|speciedaler]]. I [[Matrikkelen 1886\|matrikkelen av 1886]] ble skylddaleren delt i 100 øre. Så sent som i [[matrikkelutkastet av 1950]] er det oppgitt matrikkelskyld.		I [[Matrikkelen 1838\|matrikkelen av 1838]] ble matrikkelskylda for første gang angitt i mynt. Man brukte da den tekniske pengeverdien [[skylddaler]], som var delt i 5 ort á 24 skilling. Skylddaleren tilsvarte verditakst på 400 [[Daler (mynt)\|speciedaler]]. I [[Matrikkelen 1886\|matrikkelen av 1886]] ble skylddaleren delt i 100 øre. Så sent som i [[matrikkelutkastet av 1950]] er det oppgitt matrikkelskyld.

Per tore på 12. apr. 2024 kl. 14:27

2024-04-12T14:27:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Matrikkelskyld]]''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i [[Matrikkel\|matrikkelen]], og var en videreføring av den eldre [[Landskyld\|landskylda]]. Den ble innført i m[[Matrikkelen 1665\|atrikkelen av 1665]], der alle de forskjellige landskyldvarene ~~skullke~~ omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Det var i praksis bare i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]] at dette ble gjennomført etter boka; i resten av landet ble landskylda normalt stående uendra som den nye matrikkelskylda.		'''[[Matrikkelskyld]]''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i [[Matrikkel\|matrikkelen]], og var en videreføring av den eldre [[Landskyld\|landskylda]]. Den ble innført i m[[Matrikkelen 1665\|atrikkelen av 1665]], der alle de forskjellige landskyldvarene skulle omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Det var i praksis bare i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]] at dette ble gjennomført etter boka; i resten av landet ble landskylda normalt stående uendra som den nye matrikkelskylda.

	I [[Matrikkelen 1838\|matrikkelen av 1838]] ble ~~matrikkelskylde~~ for første gang angitt i mynt. Man brukte da den tekniske pengeverdien [[skylddaler]], som var delt i 5 ort á 24 skilling. Skylddaleren tilsvarte verditakst på 400 [[Daler (mynt)\|speciedaler]]. I [[Matrikkelen 1886\|matrikkelen av 1886]] ble skylddaleren delt i 100 øre. Så sent som i [[matrikkelutkastet av 1950]] er det oppgitt matrikkelskyld.		I [[Matrikkelen 1838\|matrikkelen av 1838]] ble matrikkelskylda for første gang angitt i mynt. Man brukte da den tekniske pengeverdien [[skylddaler]], som var delt i 5 ort á 24 skilling. Skylddaleren tilsvarte verditakst på 400 [[Daler (mynt)\|speciedaler]]. I [[Matrikkelen 1886\|matrikkelen av 1886]] ble skylddaleren delt i 100 øre. Så sent som i [[matrikkelutkastet av 1950]] er det oppgitt matrikkelskyld.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Matrikkelskyld''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i matrikkelen, og var en videreføring av den eldre landskylda. Den ble innført i matrikkelen av 1665, der alle de forskjellige landskyldvarene skullke omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Det var i praksis bare i Søndre Bergenhus amt og Nor…

2024-04-12T10:36:28Z

Ny side: '''Matrikkelskyld''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i matrikkelen, og var en videreføring av den eldre landskylda. Den ble innført i matrikkelen av 1665, der alle de forskjellige landskyldvarene skullke omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Det var i praksis bare i Søndre Bergenhus amt og Nor…

Ny side

'''[[Matrikkelskyld]]''' var den verdsettinga av en landbrukseiendom som ble satt i [[Matrikkel|matrikkelen]], og var en videreføring av den eldre [[Landskyld|landskylda]]. Den ble innført i m[[Matrikkelen 1665|atrikkelen av 1665]], der alle de forskjellige landskyldvarene skullke omregnes til tre hovedkategorier: Mel/korn, smør og fisk. Denne skylda kunne justeres etter skatteevnen, og ble lagt til grunn for utlikning. Det var i praksis bare i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]] at dette ble gjennomført etter boka; i resten av landet ble landskylda normalt stående uendra som den nye matrikkelskylda.

I [[Matrikkelen 1838|matrikkelen av 1838]] ble matrikkelskylde for første gang angitt i mynt. Man brukte da den tekniske pengeverdien [[skylddaler]], som var delt i 5 ort á 24 skilling. Skylddaleren tilsvarte verditakst på 400 [[Daler (mynt)|speciedaler]]. I [[Matrikkelen 1886|matrikkelen av 1886]] ble skylddaleren delt i 100 øre. Så sent som i [[matrikkelutkastet av 1950]] er det oppgitt matrikkelskyld.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] i ''Norsk historisk leksikon''.

[[Kategori:Skatt]]
[[Kategori:Eiendomsforhold]]