Matrilinearitet - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Brandt 1985

2024-10-17T11:00:46Z

Robot: Erstatter mal: Brandt 1985

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:00
Linje 89:		Linje 89:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Brandt 1985~~}}		* [[Wilhelmine Brandt\|Brandt, Wilhelmine]] [[1985]]. ''Slægten Benkestok.''<!-->Med punktum i tittel.<!--> [[Oslo]]: [[Damms Antikvariat]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120648555}}
	* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom		* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom
	* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/		* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:59Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 92:		Linje 92:
	* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom		* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom
	* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/		* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/
	* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}		* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}
	* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ''[[Heimen]]'', XXVIII (3): 151-158.		* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ''[[Heimen]]'', XXVIII (3): 151-158.
	* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t		* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t

Cnyborg på 13. des. 2023 kl. 13:25

2023-12-13T13:25:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 13:25
Linje 83:		Linje 83:

	== Matrilinearitet i religiøs kontekst ==		== Matrilinearitet i religiøs kontekst ==
	Innenfor visse trosretninger ansees medlemskap i [[jødisk]] tro og folk å følge matriliner.<ref ~~name="~~Groth 2009"/>		Innenfor visse trosretninger ansees medlemskap i [[jødisk]] tro og folk å følge matriliner.<ref>Groth 2009.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 13. des. 2023 kl. 13:24

2023-12-13T13:24:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 13:24
Linje 72:		Linje 72:
	Et annet eksempel på matrilinearitet finnes ved å studere [[Karen Johansdatter (d. 1825)\|Karen Johansdatter]]s etterslekt, som ikke regnes som en slekt ''suo jure'', men som viser mange av de samme trekkene som finnes hos patrilineært definerte slekter, blant annet at visse fornavn går igjen hos etterkommere og at sosial status over lang tid fremstår som stabil og homogen (ikke som volatil og svært differansiert) hos etterkommere.		Et annet eksempel på matrilinearitet finnes ved å studere [[Karen Johansdatter (d. 1825)\|Karen Johansdatter]]s etterslekt, som ikke regnes som en slekt ''suo jure'', men som viser mange av de samme trekkene som finnes hos patrilineært definerte slekter, blant annet at visse fornavn går igjen hos etterkommere og at sosial status over lang tid fremstår som stabil og homogen (ikke som volatil og svært differansiert) hos etterkommere.

	Et tredje eksempel er [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]], som var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Gjennom sin matriline hadde Karen blant annet arvet jord som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]] og det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref ~~name="~~Brandt 1985 p 261"/> Det at hun satt med tidligere adelsjord, men også det at hun som kvinne i det hele tatt eiet jord i en samtid hvor nesten alle var [[leilending]]er, gjør det vanskelig å gi en meningsfull tolkning av Karen hvis man utelukkende forklarer henne ut fra farsslekten og samtidig underslår matrilineære tilførsler til hennes sosiale status.		Et tredje eksempel er [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]], som var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Gjennom sin matriline hadde Karen blant annet arvet jord som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]] og det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref>Brandt 1985: 261.</ref> Det at hun satt med tidligere adelsjord, men også det at hun som kvinne i det hele tatt eiet jord i en samtid hvor nesten alle var [[leilending]]er, gjør det vanskelig å gi en meningsfull tolkning av Karen hvis man utelukkende forklarer henne ut fra farsslekten og samtidig underslår matrilineære tilførsler til hennes sosiale status.

	== Matrilinearitet i juridisk kontekst ==		== Matrilinearitet i juridisk kontekst ==

Cnyborg på 13. des. 2023 kl. 13:24

2023-12-13T13:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 13:24
Linje 16:		Linje 16:
	* Med oppdagelse av mitokondrielt DNA har matriliner vunnet ytterligere aktualitet, da mtDNA etter dagens kunnskap kun lar seg videreføre gjennom matriliner.		* Med oppdagelse av mitokondrielt DNA har matriliner vunnet ytterligere aktualitet, da mtDNA etter dagens kunnskap kun lar seg videreføre gjennom matriliner.

	Men vissheten om kvinners betydning for familietradisjoner og -historie er ikke ny. I sin ''Slægts-Krøniker'' ([[1924]]), som opprinnelig var skrevet for forfatterens nærmeste, mente [[Fredrik Grønvold]] at det i hovedsak er kvinner som fører fortalte [[minner]] videre, mens menn er mer tilbøyelige til å ikke bry seg om fortiden.<ref ~~name="~~Grønvold 1924 p 5"/>		Men vissheten om kvinners betydning for familietradisjoner og -historie er ikke ny. I sin ''Slægts-Krøniker'' ([[1924]]), som opprinnelig var skrevet for forfatterens nærmeste, mente [[Fredrik Grønvold]] at det i hovedsak er kvinner som fører fortalte [[minner]] videre, mens menn er mer tilbøyelige til å ikke bry seg om fortiden.<ref>Grønvold 1924: 5.</ref>

	: Det har selvfølgelig hovedsagelig været Manden i Slægten, den mere realistiske Mand, som har udført Handlingen, den reelle praktiske Daad, medens det har været Kvinden, som med sin stemningsfulde Sympathi har bevaret den i sit Sind, i sit Hjerte, tilegnet sig den i inderlig Hengivelse og givet Beretningen om den. Det er saagodtsom udelukkende Kvinderne i vor Slægt, som har saa at sige tildannet, opfostret og siden hæget om og vedligeholdt Slægtstraditionen. […] Mændene synes derimod at have været temmelig ligegyldige, ja enkelte kan i denne Henseende ikke undgaa Dadel for barsk Ufølsomhed, fast de var forstandige, endog kloge Folk med utvivlsom Intelligens.		: Det har selvfølgelig hovedsagelig været Manden i Slægten, den mere realistiske Mand, som har udført Handlingen, den reelle praktiske Daad, medens det har været Kvinden, som med sin stemningsfulde Sympathi har bevaret den i sit Sind, i sit Hjerte, tilegnet sig den i inderlig Hengivelse og givet Beretningen om den. Det er saagodtsom udelukkende Kvinderne i vor Slægt, som har saa at sige tildannet, opfostret og siden hæget om og vedligeholdt Slægtstraditionen. […] Mændene synes derimod at have været temmelig ligegyldige, ja enkelte kan i denne Henseende ikke undgaa Dadel for barsk Ufølsomhed, fast de var forstandige, endog kloge Folk med utvivlsom Intelligens.

Cnyborg på 13. des. 2023 kl. 13:23

2023-12-13T13:23:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 13:23
Linje 7:		Linje 7:

	== Matrilinearitet får økt oppmerksomhet ==		== Matrilinearitet får økt oppmerksomhet ==
	I senere år har flere historikere og genealoger åpnet øynene for historien som eksisterer i matriliner. En forholdsvis tidlig artikkel var ~~[[Bibliografi:Slektsgransking~~ gjennom ~~kvinneledd\|Slektsgransking gjennom kvinneledd]]~~ ([[1991]]) av [[Arnvid Lillehammer]]. Ved å vinkle historien i et matrilineært perspektiv, kan en slekts vei til nåtiden og ikke minst en slekts selvforståelse i nåtiden tolkes og oppfattes på en helt annen måte enn det vanlige narrativet om farsslekt gir rom for.		I senere år har flere historikere og genealoger åpnet øynene for historien som eksisterer i matriliner. En forholdsvis tidlig artikkel var «Slektsgransking gjennom kvinneledd» ([[1991]]) av [[Arnvid Lillehammer]]. Ved å vinkle historien i et matrilineært perspektiv, kan en slekts vei til nåtiden og ikke minst en slekts selvforståelse i nåtiden tolkes og oppfattes på en helt annen måte enn det vanlige narrativet om farsslekt gir rom for.

	Det finnes flere grunner til at kvinnerekker kan ha spesiell relevans for historie og genealogi:		Det finnes flere grunner til at kvinnerekker kan ha spesiell relevans for historie og genealogi:
Linje 38:		Linje 38:
	Arvegang:		Arvegang:

	* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2025&tree=Roy ~~'''~~Karen Nielsdatter Tanche~~'''~~] (død [[1749]]), stammor til slekten Tanche på Helgeland		* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2025&tree=Roy Karen Nielsdatter Tanche] (død [[1749]]), stammor til slekten Tanche på Helgeland
	** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2032&tree=Roy ~~'''~~Hilleborg Thorsdatter Tanche~~'''~~] ([[1726]]-[[1798]]), forriges datter		** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2032&tree=Roy Hilleborg Thorsdatter Tanche] ([[1726]]-[[1798]]), forriges datter
	*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13042&tree=Roy ~~'''~~Karen Tanche Olsdatter~~'''~~] ([[1755]]-[[1785]]), forriges datter		*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13042&tree=Roy Karen Tanche Olsdatter] ([[1755]]-[[1785]]), forriges datter
	**** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13048&tree=Roy ~~'''~~Karen Tanche Andersdatter~~'''~~] ([[1787]]-[[1856]]), forriges stedatter ''post mortem''		**** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13048&tree=Roy Karen Tanche Andersdatter] ([[1787]]-[[1856]]), forriges stedatter ''post mortem''
	***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I19922&tree=Roy ~~'''~~Karen Tanche Persdatter~~'''~~] ([[1834]]-[[1882]]), Karen Tanche Andersdatters datterdatter		***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I19922&tree=Roy Karen Tanche Persdatter] ([[1834]]-[[1882]]), Karen Tanche Andersdatters datterdatter
	***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I22255&tree=Roy ~~'''~~Karen Tanche Andreasdatter~~'''~~] ([[1852]]-[[1860]]), Karen Tanche Andersdatter datterdatter		***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I22255&tree=Roy Karen Tanche Andreasdatter] ([[1852]]-[[1860]]), Karen Tanche Andersdatter datterdatter
	****** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I24944&tree=Roy ~~'''~~Karen Tanche Edvardsdatter, g. Kummermo~~'''~~] ([[1886]]-[[1974]]), forriges søsterdatter		****** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I24944&tree=Roy Karen Tanche Edvardsdatter, g. Kummermo] ([[1886]]-[[1974]]), forriges søsterdatter

	=== Fornavn ===		=== Fornavn ===
Linje 51:		Linje 51:
	Arvegang gjennom mormor:		Arvegang gjennom mormor:

	* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2009&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Mikkelsdatter~~'''~~] (død [[1752]])		* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2009&tree=Roy Lisbet Mikkelsdatter] (død [[1752]])
	** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21065&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Andersdatter~~'''~~] ([[1719]]-e. [[1801]]), forriges datterdatter		** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21065&tree=Roy Lisbet Andersdatter] ([[1719]]-e. [[1801]]), forriges datterdatter
	*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21062&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Arntsdatter~~'''~~] ([[1786]]-[[1869]]), forriges sønnedatter		*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21062&tree=Roy Lisbet Arntsdatter] ([[1786]]-[[1869]]), forriges sønnedatter
	**** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Olsdatter, g. Haukland~~'''~~] ([[1849]]-[[1932]]), forriges datterdatter		**** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy Lisbet Olsdatter, g. Haukland] ([[1849]]-[[1932]]), forriges datterdatter

	Arvegang gjennom farmor:		Arvegang gjennom farmor:

	* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I9533&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Larsdatter, g. Budde~~'''~~] (om. [[1710]]-om. [[1750]])		* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I9533&tree=Roy Lisbet Larsdatter, g. Budde] (om. [[1710]]-om. [[1750]])
	** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1300&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Larsdatter~~'''~~] ([[1779]]-[[1848]]), forriges datterdatter		** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1300&tree=Roy Lisbet Larsdatter] ([[1779]]-[[1848]]), forriges datterdatter
	*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy ~~'''~~Lisbet Olsdatter, g. Haukland~~'''~~] ([[1849]]-[[1932]]), forriges sønnedatter		*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy Lisbet Olsdatter, g. Haukland] ([[1849]]-[[1932]]), forriges sønnedatter

	~~===Matronym===~~

			== Matronym ==
	Mens [[patronym]], altså fars navn med -sen/-son eller -datter/-dotter har vært standarden i norsk navneskikk, finnes det også eksempler på matronymer. Et kjent tilfelle er [[Svein Alfivasson]], jarl av Norge fra 1029 til 1035. Han skulle normalt hatt patronym etter faren Knut, men fordi hans makt hvilte på moren Alfivas posisjon ble matronymet brukt. Et nyere eksempel er forfatteren [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]], som selv tok matronymet.		Mens [[patronym]], altså fars navn med -sen/-son eller -datter/-dotter har vært standarden i norsk navneskikk, finnes det også eksempler på matronymer. Et kjent tilfelle er [[Svein Alfivasson]], jarl av Norge fra 1029 til 1035. Han skulle normalt hatt patronym etter faren Knut, men fordi hans makt hvilte på moren Alfivas posisjon ble matronymet brukt. Et nyere eksempel er forfatteren [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]], som selv tok matronymet.

Linje 69:		Linje 68:
	Historisk defineres en families sosiale status eller klasse og i eldre tider også [[stand]]stilhørighet ut fra farens [[patriline]]: hvis faren var [[arbeider]] med Hansen som slektsnavn, var også barnene først og fremst arbeidere med Hansen som slektsnavn, og da hjalp det lite at mormoren for eksempel var en [[Løvenskiold]]. I historie og genealogi og i beslektede fag som sosiologi kan kategorisk fokus på patriline likevel være en kilde til feil- eller ufullstendige tolkninger, noe som følgende eksempler illustrerer.		Historisk defineres en families sosiale status eller klasse og i eldre tider også [[stand]]stilhørighet ut fra farens [[patriline]]: hvis faren var [[arbeider]] med Hansen som slektsnavn, var også barnene først og fremst arbeidere med Hansen som slektsnavn, og da hjalp det lite at mormoren for eksempel var en [[Løvenskiold]]. I historie og genealogi og i beslektede fag som sosiologi kan kategorisk fokus på patriline likevel være en kilde til feil- eller ufullstendige tolkninger, noe som følgende eksempler illustrerer.

	[http://www.tuxen.info/anetavle.htm ~~Dette bildet] på~~ Tuxen.info viser ikke bare fremstående representanter for [[1900-tallet]]s dansk-nordnorske overklasse. Det viser også en mor, en mormor og en mormors mor som er representanter for personens matrilineære historie, herunder materiell og immateriell arv fra [[Nord-Norge]]s lille, lukkede og kulturelt distinkte godseierklasse. Personens patriline stammer på sin side fra en maler. Ved å tolke historien i et matrilineært perspektiv, fanges informasjon opp som er avgjørende for å forstå personens fullstendige bakgrunn og som patrilineært orientert historie enten overser eller utilstrekkelig belyser. Hvilken vei til nåtiden har personen: en uektefødt malermesters vei eller overklasse gjennom fem hundre år? Spørsmålet vil tiltrekke ulike svar avhengig av om historien vinkles i et patrilineært eller matrilineært perspektiv.		Et bilde på Tuxen.info<ref>[http://www.tuxen.info/anetavle.htm Anetavle, Tuxen.info]</ref> viser ikke bare fremstående representanter for [[1900-tallet]]s dansk-nordnorske overklasse. Det viser også en mor, en mormor og en mormors mor som er representanter for personens matrilineære historie, herunder materiell og immateriell arv fra [[Nord-Norge]]s lille, lukkede og kulturelt distinkte godseierklasse. Personens patriline stammer på sin side fra en maler. Ved å tolke historien i et matrilineært perspektiv, fanges informasjon opp som er avgjørende for å forstå personens fullstendige bakgrunn og som patrilineært orientert historie enten overser eller utilstrekkelig belyser. Hvilken vei til nåtiden har personen: en uektefødt malermesters vei eller overklasse gjennom fem hundre år? Spørsmålet vil tiltrekke ulike svar avhengig av om historien vinkles i et patrilineært eller matrilineært perspektiv.

	Et annet eksempel på matrilinearitet finnes ved å studere [[Karen Johansdatter (d. 1825)\|Karen Johansdatter]]s etterslekt, som ikke regnes som en slekt ''suo jure'', men som viser mange av de samme trekkene som finnes hos patrilineært definerte slekter, blant annet at visse fornavn går igjen hos etterkommere og at sosial status over lang tid fremstår som stabil og homogen (ikke som volatil og svært differansiert) hos etterkommere.		Et annet eksempel på matrilinearitet finnes ved å studere [[Karen Johansdatter (d. 1825)\|Karen Johansdatter]]s etterslekt, som ikke regnes som en slekt ''suo jure'', men som viser mange av de samme trekkene som finnes hos patrilineært definerte slekter, blant annet at visse fornavn går igjen hos etterkommere og at sosial status over lang tid fremstår som stabil og homogen (ikke som volatil og svært differansiert) hos etterkommere.
Linje 87:		Linje 86:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<~~small>{{Reflist\|refs=~~		<references />
	~~<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.<~~/~~ref>~~
	~~<ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref>~~
	~~<ref name="Grønvold 1924 p 5">Grønvold 1924:5.</ref>~~
	~~}}</small~~>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
Linje 101:		Linje 96:
	* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t		* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t
	* [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilineality&action=history Wikipedia contributors] [[2002]]. «Matrilineality». Hentet den 22.09.2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Matrilineality		* [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilineality&action=history Wikipedia contributors] [[2002]]. «Matrilineality». Hentet den 22.09.2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Matrilineality

	~~{{DEFAULTSORT:Matrilinearitet}}~~

	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
			{{bm}}
	{{Kvinner i ~~lokalhistorien~~}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{tilsyn}}		{{tilsyn}}

Marianne Wiig på 11. des. 2023 kl. 13:56

2023-12-11T13:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 13:56
Linje 107:		Linje 107:

	{{Kvinner i lokalhistorien}}		{{Kvinner i lokalhistorien}}
			{{tilsyn}}

Cnyborg: /* Matrilinearitet i juridisk kontekst */

2019-02-19T13:24:55Z

Matrilinearitet i juridisk kontekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 13:24
Linje 80:		Linje 80:
	* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].		* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].
	* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.
	* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>		* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19 og [https://www.budstikka.no/familievernkontoret/asker-og-barum-tingrett/familieliv/mor-star-sterkere-i-barnefordelingssaker/s/5-55-293245 «– Mor står sterkere i barnefordelingssaker»], ''Budstikka''. Publ. 2016-04-07, lest 2019-02-19.</ref>
	* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.

Cnyborg: /* Matrilinearitet i juridisk kontekst */

2019-02-19T13:23:56Z

Matrilinearitet i juridisk kontekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 13:23
Linje 80:		Linje 80:
	* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].		* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].
	* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.
	* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere», ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>		* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>
	* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.

Cnyborg: /* Matrilinearitet i juridisk kontekst */

2019-02-19T13:23:42Z

Matrilinearitet i juridisk kontekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 13:23
Linje 80:		Linje 80:
	* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].		* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].
	* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.
	* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.~~{{Trenger referanse}}~~		* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere», ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>
	* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.