Matrosdress - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-06-11T11:16:50Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:16
Linje 27:		Linje 27:
	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}		{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt og også rapportert om i norske aviser.<ref>''Christiania-Posten 1849.11.14''~~. 18491114~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18491114_2_472_1}}.</ref> Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbritannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt og også rapportert om i norske aviser.<ref>''Christiania-Posten 1849.11.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18491114_2_472_1}}.</ref> Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbritannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

	Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i byer og bynære strøk, også arbeiderklassebarn. På bygda synes klærne først å ha slått gjennom på 1920-tallet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:		Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i byer og bynære strøk, også arbeiderklassebarn. På bygda synes klærne først å ha slått gjennom på 1920-tallet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:

Marthe Glad: en liten til

2026-05-18T10:28:40Z

en liten til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2026 kl. 10:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1870-åra, og var vanlig som pentøy til barn i ca 120 år. Populariteten har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn av alle klasselag, først i bynære strøk, senere på bygda.		'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1870-åra, og var vanlig som pentøy til barn i ca 120 år. Populariteten har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn av alle klasselag, først i bynære strøk, senere på bygda.

	Småbarnklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet hvor det i tråd med [[opplysningstida]]<nowiki/>s nye idealer for barneoppdragelse ble utvikla småbarnklær som ga større bevegelsesfrihet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Matrosdressen er basert på arbeidsantrekket i marinen, og er dermed både patriotisk og militaristisk. Dens popularitet i Norge skyldes også en stolthet over Norge som sjøfartsnasjon.		Småbarnklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet hvor det i tråd med [[opplysningstida]]<nowiki/>s nye idealer for barneoppdragelse ble utvikla småbarnklær som ga større bevegelsesfrihet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Matrosdressen er basert på arbeidsantrekket i marinen, og er dermed både patriotisk og militaristisk. Dens popularitet i Norge skyldes også en stolthet over Norge som sjøfartsnasjon.

	Mens smågutter fremdeles gikk kledd i [[Barnekjole\|kjole]], kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>		Mens smågutter fremdeles gikk kledd i [[Barnekjole\|kjole]], kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|050 0001 Flækken kop.jpg\|Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.}}Matrosdressens utseende er basert på marinens arbeidsantrekk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krage besatt med kontrasterende bånd. Denne kragen er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref>		{{thumb\|050 0001 Flækken kop.jpg\|Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.}}Matrosdressens utseende er basert på marinens arbeidsantrekk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krage besatt med kontrasterende bånd. Denne kragen er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref>

	Opprinnelig har matrosdressen blitt lagd i fargene blått og hvitt, og det har vært de vanligste fargene i alle åra dressen har vært i bruk. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser, ofte i bomull, har vært vanlige til sommerbruk. Dressenes utseende har variert over tid: På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1980- og 90-tallet var rosa matroskjoler i perioder populært som pentøy for jenter.		Opprinnelig har matrosdressen blitt lagd i fargene blått og hvitt, og det har vært de vanligste fargene i alle åra dressen har vært i bruk, selv om rødt og hvitt også har vært brukt. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser, ofte i bomull, har vært vanlige til sommerbruk. Dressenes utseende har variert over tid: På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1980- og 90-tallet var rosa matroskjoler i perioder populært som pentøy for jenter.

	Til guttedrakta brukes bukser, oftest kortbukser. Fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Jakka kalles [[pjekkert]], og er ofte lang og vid og henger over benklærne.		Til guttedrakta brukes bukser, oftest kortbukser. Fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Jakka kalles [[pjekkert]], og er ofte lang og vid og henger over benklærne.

Marthe Glad: litt mer flikk

2026-05-18T08:19:45Z

litt mer flikk

Marthe Glad: oppdatert litt

2026-05-18T08:04:09Z

oppdatert litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2026 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}
	'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1880-åra~~. Matrosdressen har vært~~ i bruk ~~over en periode på om lag~~ hundre år. ~~Dens popularitet~~ har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn ~~fra svært forskjellige bakgrunner~~, først i bynære strøk, senere på bygda. ~~</onlyinclude>~~		'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1880-åra, og var i vanlig bruk i omlag hundre år. Populariteten har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn av alle klasselag, først i bynære strøk, senere på bygda.

	~~<onlyinclude>Barneklær~~ har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>		Småbarnklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet hvor man i tråd med opplysningstidens nye idealer for barneoppdragelse ble utvikla småbarnklær som ga større bevegelsesfrihet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Matrosdressen er basert på arbeidsantrekket i marinen, og er dermed både patriotisk og militaristisk. Dens popularitet i Norge skyldes også en stolthet over Norge som sjøfartsnasjon.

			Mens smågutter fremdeles gikk kledd i [[Barnekjole\|kjole]], kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>

	''Denne artikkelen handler om matrosdress som barnetøy. Verken matrosdress som uniform eller elementer fra matrosdressen som del av kvinnemoten er med i denne artikkelen.''		''Denne artikkelen handler om matrosdress som barnetøy. Verken matrosdress som uniform eller elementer fra matrosdressen som del av kvinnemoten er med i denne artikkelen.''
Linje 8:		Linje 10:
	==Utseende==		==Utseende==
	{{thumb\|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg\|Barnearbeidere ved Kampens teglverk på 1880-tallet. Gutten til høyre har matrosdress med stripete undertrøye eller smekk.\|Ukjent/[[Norsk Folkemuseum]]\|1888}}		{{thumb\|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg\|Barnearbeidere ved Kampens teglverk på 1880-tallet. Gutten til høyre har matrosdress med stripete undertrøye eller smekk.\|Ukjent/[[Norsk Folkemuseum]]\|1888}}
	{{thumb\|050 0001 Flækken kop.jpg\|Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.}}		{{thumb\|050 0001 Flækken kop.jpg\|Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.}}Matrosdressens utseende er basert på marinens arbeidsantrekk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krage besatt med kontrasterende bånd. Denne kragen er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref>
	~~<onlyinclude>Selv om matrosdresser~~ er ~~penklær, er de~~ basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.~~<noinclude>~~<ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref~~></noinclude> </onlyinclude~~>

	~~Matrosdressen går som regel~~ i ~~farvene~~ blått og hvitt, ~~men også andre farger~~ har vært ~~brukt~~. Blå matrosdresser har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser har vært vanlige til sommerbruk. ~~Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krave besatt med kontrasterende bånd. Denne kraven er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. Også hvilke materialer klærne er lagd av~~ har variert ~~med bruksområder og~~ tid. På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. ~~De mørke matrosdressene~~ er ~~ofte~~ lagd av ~~ull, mens de lyse matrosdressene ofte er lagd av vaskbart stoff, ofte bomull~~.		Opprinnelig har matrosdressen blitt lagd i fargene blått og hvitt, og det har vært de vanligste fargene i alle åra dressen har vært i bruk. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser, ofte i bomull, har vært vanlige til sommerbruk. Dressenes utseende har variert over tid: På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1980- og 90-tallet var rosa matroskjoler i perioder populært som pentøy for jenter.

	Til guttedrakta brukes bukser, ~~ofte~~ kortbukser~~, men fasongen~~ varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Ofte er blusen lang og vid og henger over benklærne.		Til guttedrakta brukes bukser, oftest kortbukser. Fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Ofte er blusen lang og vid og henger over benklærne.

	Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.		Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.
Linje 38:		Linje 39:

	Likeledes fortalte Kåre Karlsen, som var barn i 1920-åra i Ny-Hellesund på Søgne at		Likeledes fortalte Kåre Karlsen, som var barn i 1920-åra i Ny-Hellesund på Søgne at
	{{sitat\|Om søndagene skulle vi alltid være fint kledde. Jeg husker en søndags ettermiddag da jeg hadde fått på meg matrosdressen min og sto her på tunet. Det var om våren, og veien var sølete. Da ble Camillo, som var en god del eldre enn meg, fristet over evne. Han grep tak i piasavakosten, dyppet den ned i søla på veien og skurte matrosdressen min med den. Så kom far og ~~brølte~~ brølte noe fryktelig på dem. (...) Far fikk ikke tak i dem den gangen, og det kunne nok Camillo være fryktelig glad for.<ref>Bjarne Rogan. ''Dagligliv i Ny-Hellesund : om mennesker, familier og hendelser i et øysamfunn på sørlandskysten på første del av 1900-tallet''. Novus, Oslo 1992. Side 56-57.</ref>}}		{{sitat\|Om søndagene skulle vi alltid være fint kledde. Jeg husker en søndags ettermiddag da jeg hadde fått på meg matrosdressen min og sto her på tunet. Det var om våren, og veien var sølete. Da ble Camillo, som var en god del eldre enn meg, fristet over evne. Han grep tak i piasavakosten, dyppet den ned i søla på veien og skurte matrosdressen min med den. Så kom far og brølte noe fryktelig på dem. (...) Far fikk ikke tak i dem den gangen, og det kunne nok Camillo være fryktelig glad for.<ref>Bjarne Rogan. ''Dagligliv i Ny-Hellesund : om mennesker, familier og hendelser i et øysamfunn på sørlandskysten på første del av 1900-tallet''. Novus, Oslo 1992. Side 56-57.</ref>}}

	==Flere bilder==		==Flere bilder==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:13:16Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:13
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] ~~omlag~~ 1919.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] om lag 1919.
	Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2776847 av Aslak Kittelsen 2. januar 2026 12:40:46

2026-04-09T09:04:37Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2776847 av Aslak Kittelsen 2. januar 2026 12:40:46

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]]~~om lag1919~~.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] omlag 1919.
	Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:58:44Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:58
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] ~~omlag 1919~~.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]]om lag1919.
	Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

Aslak Kittelsen på 2. jan. 2026 kl. 12:40

2026-01-02T12:40:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2026 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}
	'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot 1880-~~tallets slutt~~. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på ~~omlag~~ hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda. </onlyinclude>		'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1880-åra. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på om lag hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>		<onlyinclude>Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>
Linje 53:		Linje 53:
	</gallery>		</gallery>

	==~~Referanser~~==		==Fotnoter==
	<references/>		<references/>

PaulVIF: /* Historie */

2025-11-03T18:59:14Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 18:59
Linje 26:		Linje 26:
	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}		{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av ~~Storbrittannia~~ som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbritannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

	Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-tallet at klærne slo gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:		Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-tallet at klærne slo gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:

PaulVIF: /* Historie */

2025-11-03T18:58:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 18:58
Linje 26:		Linje 26:
	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}		{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I ~~Storbrittannia~~ ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

	Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-tallet at klærne slo gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:		Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-tallet at klærne slo gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:13
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] ~~omlag~~ 1919.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] om lag 1919.
	Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]]~~om lag1919~~.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] omlag 1919.
	Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:58
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]] ~~omlag 1919~~.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] i [[Hokksund]]om lag1919.
	Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2026 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}
	'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av ~~1880~~-åra, og var i vanlig ~~bruk~~ i ~~omlag hundre~~ år. Populariteten har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn av alle klasselag, først i bynære strøk, senere på bygda.		'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1870-åra, og var vanlig som pentøy til barn i ca 120 år. Populariteten har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn av alle klasselag, først i bynære strøk, senere på bygda.

	Småbarnklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet hvor ~~man~~ i tråd med ~~opplysningstidens~~ nye idealer for barneoppdragelse ble utvikla småbarnklær som ga større bevegelsesfrihet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Matrosdressen er basert på arbeidsantrekket i marinen, og er dermed både patriotisk og militaristisk. Dens popularitet i Norge skyldes også en stolthet over Norge som sjøfartsnasjon.		Småbarnklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet hvor det i tråd med [[opplysningstida]]<nowiki/>s nye idealer for barneoppdragelse ble utvikla småbarnklær som ga større bevegelsesfrihet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Matrosdressen er basert på arbeidsantrekket i marinen, og er dermed både patriotisk og militaristisk. Dens popularitet i Norge skyldes også en stolthet over Norge som sjøfartsnasjon.

	Mens smågutter fremdeles gikk kledd i [[Barnekjole\|kjole]], kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>		Mens smågutter fremdeles gikk kledd i [[Barnekjole\|kjole]], kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>
Linje 14:		Linje 14:
	Opprinnelig har matrosdressen blitt lagd i fargene blått og hvitt, og det har vært de vanligste fargene i alle åra dressen har vært i bruk. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser, ofte i bomull, har vært vanlige til sommerbruk. Dressenes utseende har variert over tid: På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1980- og 90-tallet var rosa matroskjoler i perioder populært som pentøy for jenter.		Opprinnelig har matrosdressen blitt lagd i fargene blått og hvitt, og det har vært de vanligste fargene i alle åra dressen har vært i bruk. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser, ofte i bomull, har vært vanlige til sommerbruk. Dressenes utseende har variert over tid: På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1980- og 90-tallet var rosa matroskjoler i perioder populært som pentøy for jenter.

	Til guttedrakta brukes bukser, oftest kortbukser. Fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. ~~Ofte~~ er ~~blusen~~ lang og vid og henger over benklærne.		Til guttedrakta brukes bukser, oftest kortbukser. Fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Jakka kalles [[pjekkert]], og er ofte lang og vid og henger over benklærne.

	Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.		Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.
Linje 27:		Linje 27:
	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}		{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbritannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I [[Storbritannia]] ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt og også rapportert om i norske aviser.<ref>''Christiania-Posten 1849.11.14''. 18491114. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18491114_2_472_1}}.</ref> Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbritannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

	Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, ~~mens det~~ først ~~var~~ på 1920-tallet ~~at klærne slo gjennom på bygda~~.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:		Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i byer og bynære strøk, også arbeiderklassebarn. På bygda synes klærne først å ha slått gjennom på 1920-tallet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:
	{{sitat\|Bestemor i Egersund hadde sydd hvit matrosdress til meg, med korte sommerbukser til. I pakken fra Egersund lå også en ordentlig, svart, matroslue med sløyfe og innskrift i gull: Den norske marine.<ref>Hans Jakob Andreassen. ''Mitt kjære Porsgrunn''. Forlaget Grenland, 1999. Side 79.</ref>}}		{{sitat\|Bestemor i Egersund hadde sydd hvit matrosdress til meg, med korte sommerbukser til. I pakken fra Egersund lå også en ordentlig, svart, matroslue med sløyfe og innskrift i gull: Den norske marine.<ref>Hans Jakob Andreassen. ''Mitt kjære Porsgrunn''. Forlaget Grenland, 1999. Side 79.</ref>}}