Maudland (Sandnes gnr. 99) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:02Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 75:		Linje 75:
	I ei skildring av garden frå 1668 heiter det at her var «schiønn Eng och Mark» og «God Smallegang». På denne fjellgarden måtte fehaldet bli den viktigaste levevegen gjennom tidene.		I ei skildring av garden frå 1668 heiter det at her var «schiønn Eng och Mark» og «God Smallegang». På denne fjellgarden måtte fehaldet bli den viktigaste levevegen gjennom tidene.

	Dei hadde omtrent like mange husdyr i 1668 og i 1723, men korndyrkinga hadde gått tilbake i 1723 og dermed den totale produksjonen på garden. Husdyrhaldet var det same, og nå var det nesten bare det dei levde av. Om husdyrhaldet dominerte i gardsdrifta, var her likevel ikkje grunnlag for så svært stor dyreflokk. Bonden hadde som regel bare ein hest. Talet på kyr varierte sterkt, det kunne vera heilt nede i 3-4, men også så mykje som 6-8 kyr, ja, heilt oppe i 10. I den eldste tida hadde dei for det meste 20 sauer, etter 1850 var det 30. Dei hadde store utslåtter her på Maudland i gammal tid. Det var Torsmyrå under Torsfjellet og myra bortmot Middagsknuten. Desse utslåttene var ~~omlag~~ 30 dekar. Til samanlikning utgjer det dyrka arealet 27 dekar i 1990-åra. (Opplyst av Olav Utvik).		Dei hadde omtrent like mange husdyr i 1668 og i 1723, men korndyrkinga hadde gått tilbake i 1723 og dermed den totale produksjonen på garden. Husdyrhaldet var det same, og nå var det nesten bare det dei levde av. Om husdyrhaldet dominerte i gardsdrifta, var her likevel ikkje grunnlag for så svært stor dyreflokk. Bonden hadde som regel bare ein hest. Talet på kyr varierte sterkt, det kunne vera heilt nede i 3-4, men også så mykje som 6-8 kyr, ja, heilt oppe i 10. I den eldste tida hadde dei for det meste 20 sauer, etter 1850 var det 30. Dei hadde store utslåtter her på Maudland i gammal tid. Det var Torsmyrå under Torsfjellet og myra bortmot Middagsknuten. Desse utslåttene var om lag 30 dekar. Til samanlikning utgjer det dyrka arealet 27 dekar i 1990-åra. (Opplyst av Olav Utvik).

	== Attåtnæringar ==		== Attåtnæringar ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2684792 av Kallrustad 8. september 2025 07:26:11

2026-04-09T09:03:21Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2684792 av Kallrustad 8. september 2025 07:26:11

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:03
Linje 75:		Linje 75:
	I ei skildring av garden frå 1668 heiter det at her var «schiønn Eng och Mark» og «God Smallegang». På denne fjellgarden måtte fehaldet bli den viktigaste levevegen gjennom tidene.		I ei skildring av garden frå 1668 heiter det at her var «schiønn Eng och Mark» og «God Smallegang». På denne fjellgarden måtte fehaldet bli den viktigaste levevegen gjennom tidene.

	Dei hadde omtrent like mange husdyr i 1668 og i 1723, men korndyrkinga hadde gått tilbake i 1723 og dermed den totale produksjonen på garden. Husdyrhaldet var det same, og nå var det nesten bare det dei levde av. Om husdyrhaldet dominerte i gardsdrifta, var her likevel ikkje grunnlag for så svært stor dyreflokk. Bonden hadde som regel bare ein hest. Talet på kyr varierte sterkt, det kunne vera heilt nede i 3-4, men også så mykje som 6-8 kyr, ja, heilt oppe i 10. I den eldste tida hadde dei for det meste 20 sauer, etter 1850 var det 30. Dei hadde store utslåtter her på Maudland i gammal tid. Det var Torsmyrå under Torsfjellet og myra bortmot Middagsknuten. Desse utslåttene ~~varom lag30~~ dekar. Til samanlikning utgjer det dyrka arealet 27 dekar i 1990-åra. (Opplyst av Olav Utvik).		Dei hadde omtrent like mange husdyr i 1668 og i 1723, men korndyrkinga hadde gått tilbake i 1723 og dermed den totale produksjonen på garden. Husdyrhaldet var det same, og nå var det nesten bare det dei levde av. Om husdyrhaldet dominerte i gardsdrifta, var her likevel ikkje grunnlag for så svært stor dyreflokk. Bonden hadde som regel bare ein hest. Talet på kyr varierte sterkt, det kunne vera heilt nede i 3-4, men også så mykje som 6-8 kyr, ja, heilt oppe i 10. I den eldste tida hadde dei for det meste 20 sauer, etter 1850 var det 30. Dei hadde store utslåtter her på Maudland i gammal tid. Det var Torsmyrå under Torsfjellet og myra bortmot Middagsknuten. Desse utslåttene var omlag 30 dekar. Til samanlikning utgjer det dyrka arealet 27 dekar i 1990-åra. (Opplyst av Olav Utvik).

	== Attåtnæringar ==		== Attåtnæringar ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T09:00:59Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:00
Linje 75:		Linje 75:
	I ei skildring av garden frå 1668 heiter det at her var «schiønn Eng och Mark» og «God Smallegang». På denne fjellgarden måtte fehaldet bli den viktigaste levevegen gjennom tidene.		I ei skildring av garden frå 1668 heiter det at her var «schiønn Eng och Mark» og «God Smallegang». På denne fjellgarden måtte fehaldet bli den viktigaste levevegen gjennom tidene.

	Dei hadde omtrent like mange husdyr i 1668 og i 1723, men korndyrkinga hadde gått tilbake i 1723 og dermed den totale produksjonen på garden. Husdyrhaldet var det same, og nå var det nesten bare det dei levde av. Om husdyrhaldet dominerte i gardsdrifta, var her likevel ikkje grunnlag for så svært stor dyreflokk. Bonden hadde som regel bare ein hest. Talet på kyr varierte sterkt, det kunne vera heilt nede i 3-4, men også så mykje som 6-8 kyr, ja, heilt oppe i 10. I den eldste tida hadde dei for det meste 20 sauer, etter 1850 var det 30. Dei hadde store utslåtter her på Maudland i gammal tid. Det var Torsmyrå under Torsfjellet og myra bortmot Middagsknuten. Desse utslåttene ~~var omlag 30~~ dekar. Til samanlikning utgjer det dyrka arealet 27 dekar i 1990-åra. (Opplyst av Olav Utvik).		Dei hadde omtrent like mange husdyr i 1668 og i 1723, men korndyrkinga hadde gått tilbake i 1723 og dermed den totale produksjonen på garden. Husdyrhaldet var det same, og nå var det nesten bare det dei levde av. Om husdyrhaldet dominerte i gardsdrifta, var her likevel ikkje grunnlag for så svært stor dyreflokk. Bonden hadde som regel bare ein hest. Talet på kyr varierte sterkt, det kunne vera heilt nede i 3-4, men også så mykje som 6-8 kyr, ja, heilt oppe i 10. I den eldste tida hadde dei for det meste 20 sauer, etter 1850 var det 30. Dei hadde store utslåtter her på Maudland i gammal tid. Det var Torsmyrå under Torsfjellet og myra bortmot Middagsknuten. Desse utslåttene varom lag30 dekar. Til samanlikning utgjer det dyrka arealet 27 dekar i 1990-åra. (Opplyst av Olav Utvik).

	== Attåtnæringar ==		== Attåtnæringar ==

Kallrustad på 8. sep. 2025 kl. 07:26

2025-09-08T07:26:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2025 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~Maudland er ein matrikkelgard med nummer 99 i Sandnes kommune. Tidlegare var Maudland gardsnummer 35 i Hetland Herred.~~ {{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Maudland		\| navn = Maudland
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}

	'''[[Maudland (Sandnes gnr. 99)\|Maudland]]''' er ein matrikkelgard i [[Sandnes kommune]]. Maudland ligg høgast av alle gardane i bygda, tunet ligg på 170 meter over havet. Også [[Skjørestad (Sandnes gnr. 107)\|Skjørestad]] ligg høgt (150 meter over havet), men den garden ligg midt i bygda med andre gardar rundt seg. Maudland derimot ligg einbølt til blant fjella, langt oppe i ein dal aust for [[Frøylandsvatnet]]. Mot nord er det kort ~~vei~~ over fjellet ned til indre Hetland, og det er heller ikkje så langt over fjellet sørover til Sanddalen, ein tidlegare husmannsplass under garden Brathetland i Høle. Maudland skiftar mot vest med [[Frøyland (Sandnes gnr. 102)\|Frøyland]] si utmark, mot nord med [[Hetland (Sandnes gnr. 100)\|Hetland]], og mot sør og aust med [[Brathetland (Sandnes gnr. 83)\|Brathetland]] i Høle. Innføre Torsfjellet støytar alle dei fire gardane Hetland, Maudland, Brathetland og [[Store Auglend (Sandnes gnr. 84)\|Store Auglend]] saman i eitt punkt.		'''[[Maudland (Sandnes gnr. 99)\|Maudland]]''' er ein [[matrikkelgard]] i [[Sandnes kommune]], tidlegare gardsnummer 35 i [[Hetland herred]]. Maudland ligg høgast av alle gardane i bygda, tunet ligg på 170 meter over havet. Også [[Skjørestad (Sandnes gnr. 107)\|Skjørestad]] ligg høgt (150 meter over havet), men den garden ligg midt i bygda med andre gardar rundt seg. Maudland derimot ligg einbølt til blant fjella, langt oppe i ein dal aust for [[Frøylandsvatnet (Sandnes)\|Frøylandsvatnet]]. Mot nord er det kort veg over fjellet ned til indre Hetland, og det er heller ikkje så langt over fjellet sørover til Sanddalen, ein tidlegare husmannsplass under garden Brathetland i Høle. Maudland skiftar mot vest med [[Frøyland (Sandnes gnr. 102)\|Frøyland]] si utmark, mot nord med [[Hetland (Sandnes gnr. 100)\|Hetland]], og mot sør og aust med [[Brathetland (Sandnes gnr. 83)\|Brathetland]] i Høle. Innføre Torsfjellet støytar alle dei fire gardane Hetland, Maudland, Brathetland og [[Store Auglend (Sandnes gnr. 84)\|Store Auglend]] saman i eitt punkt.

	== Gardsnamnet ==		== Gardsnamnet ==

	''av Inge Særheim''		''av Inge Særheim''

	Uttalen av dette namnet i riskamålet er ''Møudlann'' /"møudlan/ og ''Møuglann'' /"møuglan/. Dei eldste skriftformene er frå først på 1600-talet: Moennlanndt i 1602-03, Motland i 1604, Madland i 1606 og Moudlandt i 1607-08.		Uttalen av dette namnet i riskamålet er ''Møudlann'' /"møudlan/ og ''Møuglann'' /"møuglan/. Dei eldste skriftformene er frå først på 1600-talet: Moennlanndt i 1602-03, Motland i 1604, Madland i 1606 og Moudlandt i 1607-08.

Aslak Kittelsen på 8. jul. 2025 kl. 12:35

2025-07-08T12:35:25Z

Vis endringer

Aslak Kittelsen på 8. jul. 2025 kl. 11:58

2025-07-08T11:58:03Z

Vis endringer

Aslak Kittelsen: /* Den eldste gardshistoria */

2025-07-08T11:34:00Z

Den eldste gardshistoria

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2025 kl. 11:34
Linje 54:		Linje 54:
	== Den eldste gardshistoria ==		== Den eldste gardshistoria ==

	Då folk begynte med jordbruk i forhistorisk tid, kunne dei ikkje nytta jorda så godt som ein seinare har lært seg. Dei måtte derfor ha eit stort område der dei hausta og		Då folk begynte med jordbruk i forhistorisk tid, kunne dei ikkje nytta jorda så godt som ein seinare har lært seg. Dei måtte derfor ha eit stort område der dei hausta og sanka mat og for til seg og dyra. Innanfor dette store området sette dei namn på haugar, bakkar og teigar som dei brukte. Mange av desse teigane har namn samansett med -land. Dei fleste av dei er seinare skilde ut som eigne gardar som ligg rundt opphavsgarden. Frøyland var eigentleg ein teig av den gamle Riskagarden. Det kan Maudland og ha vore, eller så var det fyrst etter at Frøyland blei eigen gard dei tok i bruk området her oppe i fjellet og sette namn på det. Namnet Maudland kan altså vera gammalt, men det er ikkje garden. Det gjekk nok lenge før folk slo seg ned på ein så avsides plass. Men når det var mykje folk i bygda og jorda andre plasser var opptatt, blei det gardsdrift her oppe òg.

	sanka mat og for til seg og dyra. Innanfor dette store området sette dei namn på haugar, bakkar og teigar som dei brukte. Mange av desse teigane har namn samansett med -land. Dei fleste av dei er seinare skilde ut som eigne gardar som ligg rundt opphavsgarden. Frøyland var eigentleg ein teig av den gamle Riskagarden. Det kan Maudland og ha vore, eller så var det fyrst etter at Frøyland blei eigen gard dei tok i bruk området her oppe i fjellet og sette namn på det. Namnet Maudland kan altså vera gammalt, men det er ikkje garden. Det gjekk nok lenge før folk slo seg ned på ein så avsides plass. Men når det var mykje folk i bygda og jorda andre plasser var opptatt, blei det gardsdrift her oppe og. Maudland er med i listene over leidang på 1600-talet. Og då leidangen er noko som høyrer mellomalderen til, må det ha budd folk her den gong. Det var nok i høgmellomalderen dei fyrste folka kom og slo seg til her oppe. Kan henda var dei frå Frøyland eller Hetland. Der kan gardane etterkvart ha blitt så oppstykka at ein måtte sjå seg om etter noko anna.		Maudland er med i listene over leidang på 1600-talet. Og då leidangen er noko som høyrer mellomalderen til, må det ha budd folk her den gong. Det var nok i ''høgmellomalderen'' dei fyrste folka kom og slo seg til her oppe. Kan henda var dei frå Frøyland eller Hetland. Der kan gardane etterkvart ha blitt så oppstykka at ein måtte sjå seg om etter noko anna.

	I seinmellomalderen var det mykje mindre folk i bygda. Dei flytta frå Maudland og garden låg øyde til bortimot år 1600. Dersom garden blei fraflytta nokså snart etter		I seinmellomalderen var det mykje mindre folk i bygda. Dei flytta frå Maudland og garden låg ''øyde'' til bortimot år 1600. Dersom garden blei fraflytta nokså snart etter Svartedauen i 1349, kan han altså ha lege folketom i nesten 250 år. Maudland var odelsgods, og den same familien eigde både Maudland og Hetland. Nå budde det folk på Hetland i denne tida, så det var sannsynlegvis dei som brukte jorda her oppe nå. Det var vel til beite for dyra og kan henda som slåtteland.

	~~Svartedauen i 1349, kan han altså ha lege folketom i nesten 250 år. Maudland var odelsgods, og den same familien eigde både Maudland og Hetland. Nå budde det~~		På slutten av 1500-talet flytta folk frå Hetland opp her igjen og garden blei rydda på nytt. I løpet av 1600-talet blei landskylda av Maudland sett opp fleire gonger. Det forteller om ein periode med sterk gjenrydding og oppbygging.

	~~folk på Hetland i denne tida, så det var sannsynlegvis dei som brukte jorda her oppe nå. Det var vel til beite for dyra og kan henda som slåtteland.~~ På slutten av 1500-talet flytta folk frå Hetland opp her igjen og garden blei rydda på nytt. I løpet av 1600-talet blei landskylda av Maudland sett opp fleire gonger. Det forteller om ein periode med sterk gjenrydding og oppbygging.

	== Gardsdrift ==		== Gardsdrift ==
Linje 93:		Linje 91:

	Det var Johannes Olsen Li som eigde Maudland frå 1744. Han døydde i 1746 og enka, Anna Rasmusdotter, gifta seg så med Ola Larsen Li. Anna døydde i 1781 og Ola i 1782. Etterpå eigde eine sonen, Ola Olsen Li, Maudlandsgarden, men han selde til onkelen, Jon Larsen Li, i 1785. Då Jon Li døydde i 1791 blei svigersonen, Samuel Jonsen Raustad, i Høyland eigar. Samuel Raustad selde garden i 1806 til Tore Kristoffersen frå Osaland i Høle. Syskenbarn til faren hans, Reidar Olsen, dreiv garden då. Men i 1812 tok Tore Kristoffersen sjølv over som gardbrukar.		Det var Johannes Olsen Li som eigde Maudland frå 1744. Han døydde i 1746 og enka, Anna Rasmusdotter, gifta seg så med Ola Larsen Li. Anna døydde i 1781 og Ola i 1782. Etterpå eigde eine sonen, Ola Olsen Li, Maudlandsgarden, men han selde til onkelen, Jon Larsen Li, i 1785. Då Jon Li døydde i 1791 blei svigersonen, Samuel Jonsen Raustad, i Høyland eigar. Samuel Raustad selde garden i 1806 til Tore Kristoffersen frå Osaland i Høle. Syskenbarn til faren hans, Reidar Olsen, dreiv garden då. Men i 1812 tok Tore Kristoffersen sjølv over som gardbrukar.


	== Folket ==		== Folket ==

Aslak Kittelsen: /* Kjelder */

2025-07-04T11:51:55Z

Kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2025 kl. 11:51
Linje 249:		Linje 249:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	* ~~Smith, Eivind.~~ ''Riska : ~~gardar~~ og tettstad''~~. Utg.~~ Sandnes kommune~~. Sandnes.~~ 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011504018}}.		* Teksten er henta frå boka ''Riska : Gardar og tettstad'' av Eivind Smith, utgitt av Sandnes kommune, 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011504018}}.
	~~{{Nn}}~~
	[[Kategori:Sandnes kommune]]		[[Kategori:Sandnes kommune]]
			[[Kategori:Riska]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{~~Vedlikehold Sandnes~~}}{{nn}}		{{nn}}
			{{Vedlikehold Sandnes}}

Siri Iversen: vedlikehold sandnes

2025-07-04T09:22:49Z

vedlikehold sandnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2025 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	Maudland er ein matrikkelgard med nummer 99 i Sandnes kommune. Tidlegare var Maudland gardsnummer 35 i Hetland Herred. ~~{{opprydning}}~~		Maudland er ein matrikkelgard med nummer 99 i Sandnes kommune. Tidlegare var Maudland gardsnummer 35 i Hetland Herred. {{Infoboks gard
	{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Maudland		\| navn = Maudland
Linje 250:		Linje 249:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	* ~~Heile teksten er hentet fra boka~~: ~~Riska~~ gardar og tettstad ~~av Eivind Smith~~. ~~Utgitt av~~ Sandnes kommune 1993		* Smith, Eivind. ''Riska : gardar og tettstad''. Utg. Sandnes kommune. Sandnes. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011504018}}.
			{{Nn}}
	[[Kategori:Sandnes kommune]]		[[Kategori:Sandnes kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{nn}}		{{Vedlikehold Sandnes}}{{nn}}

Inger-Sigrun Slagstad Vik: Mindre endringar i innleiinga.

2025-07-02T14:33:22Z

Mindre endringar i innleiinga.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{opprydning}}		Maudland er ein matrikkelgard med nummer 99 i Sandnes kommune. Tidlegare var Maudland gardsnummer 35 i Hetland Herred. {{opprydning}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 250:		Linje 250:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	* Heile teksten er hentet fra boka: Riska gardar og tettstad av Eivind Smith.		* Heile teksten er hentet fra boka: Riska gardar og tettstad av Eivind Smith. Utgitt av Sandnes kommune 1993

	[[Kategori:Sandnes kommune]]		[[Kategori:Sandnes kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{nn}}		{{nn}}