Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:55:58Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 18:		Linje 18:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Dyrhaug, Tore. ''Tønsberg politikammers historie : 1866-1996''. Utg. [Politikammeret]. Tønsberg. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700037}}.		*Dyrhaug, Tore. ''Tønsberg politikammers historie : 1866-1996''. Utg. [Politikammeret]. Tønsberg. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700037}}.
	*Nilsen, Thomas: ''Familiene som forsvant : den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945''. Utg. Liv ~~forl.~~. Larvik. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.		*Nilsen, Thomas: ''Familiene som forsvant : den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945''. Utg. Liv forlag. Larvik. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.
	*Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072848542}}.		*Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072848542}}.
	*«Utryddet ... men navnene lever» i ''Njotarøy : årsskrift. 2022''. Borgheim. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022122083142_001}}.		*«Utryddet ... men navnene lever» i ''Njotarøy : årsskrift. 2022''. Borgheim. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022122083142_001}}.

Kallrustad: kategorirydding Tyskland

2025-08-12T11:15:48Z

kategorirydding Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 11:15
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Holocaustofre]]		[[Kategori:Holocaustofre]]
	[[Kategori:Østerrike]]		[[Kategori:Østerrike]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	[[Kategori:Nøtterøy]]		[[Kategori:Nøtterøy]]
Linje 34:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{DEFAULTSORT:Basseches, Max}}		{{DEFAULTSORT:Basseches, Max}}
			[[Kategori:Berlin]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Max Basseches 1879-1942.JPG|Max Basseches.|Ukjent / Statsarkivet på Kongsberg}} '''Max Basseches''' (født 4. august i Brody i Østerrike, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var kom til Norge som flyktning sammen med sin kone Marie Basseches f. Orchudesch (1883–1942), og bodde på Nøtterøy i påvente av videre reise til USA. Begge ble ofre for holocaust. Under første verdenskri…

2024-11-20T11:56:52Z

Ny side: {{thumb|Max Basseches 1879-1942.JPG|Max Basseches.|Ukjent / Statsarkivet på Kongsberg}} '''Max Basseches''' (født 4. august i Brody i Østerrike, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var kom til Norge som flyktning sammen med sin kone Marie Basseches f. Orchudesch (1883–1942), og bodde på Nøtterøy i påvente av videre reise til USA. Begge ble ofre for holocaust. Under første verdenskri…

Ny side

{{thumb|Max Basseches 1879-1942.JPG|Max Basseches.|Ukjent / Statsarkivet på Kongsberg}}
'''[[Max Basseches (1879–1942)|Max Basseches]]''' (født 4. august i Brody i [[Østerrike]], død 1. desember 1942 i [[Auschwitz]]) var kom til Norge som flyktning sammen med sin kone [[Marie Basseches (1883–1942)|Marie Basseches]] f. Orchudesch (1883–1942), og bodde på [[Nøtterøy]] i påvente av videre reise til [[USA]]. Begge ble ofre for [[holocaust]].

Under [[første verdenskrig]] var han soldat i den tyske hæren. Han ble tatt til fange på østfronten, og satt som krigsfange i Sibir i tre år før han ble løslatt og sendt hjem. Han skal ha fått utmerkelse Jernkorset. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 skulle det raskt vise seg at verken fronttjeneste eller medalje hadde noen som helst betydning for den jødiske befolkninga i Tyskland.

Ekteparet bodde våren 1939 i Berlin, da de søkte om innreise og midlertidig opphold i Norge. En årsak til at de valgte Norge som transittland er at hennes tante og onkel bodde her, nemlig [[Frida Geller (1872–1952)|Frida Geller]] og [[Moritz Geller (1867–1959)|Moritz Geller]]. Paret Basseches hadde også kontakt med [[Charles Koklin (1914–1994)|Charles Koklin]] (1914–1994), som bisto med dokumentasjon til søknaden. Den ble behandla i løpet av april, og i begynnelsen av mai ble det sendt dokumenter til [[Centralpasskontoret]]. Paret ankom Norge 26. juni 1939, og bosatte seg på Søndre Nes ved [[Knarberg (Færder)|Knarberg]] på Nøtterøy. De hadde oppholdstillatelse i USA, og planen var å være i Norge i forholdsvis kort tid. Deres datter Margot Michaelis bodde i New York. Men de hadde ikke kommet seg ut før [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] 9. april 1940, og med det ble det nær sagt umulig å reise videre. De hadde med seg en del sparepenger, men etter hvert begynte de å ta slutt, og paret tok småjobber på gårdene rundt Knarberg.

I 1942 måtte jødene i Norge fylle ut et [[Spørreskjema for jøder i Norge|spørreskjema]]. Han oppga at han ikke var medlem av noe trossamfunn i Norge, men at han hadde vært medlem av det jødiske trossamfunnet i Berlin. Av fag var han kjøpmann, og han hadde også vært gartner som biyrke. Dette kom sikker godt med i arbeid på gårdene på Nøtterøy. Under utdanning oppga han [[gymnas]], og under militær utdanning at han hadde vært frontsoldat 1914–1918. Som nevnt over ble store deler av den perioden tilbrakt i krigsfangenskap. Under statsborgerskap oppga begge å være statsløse, hvilket nok er korrekt i og med at de må ha mista sitt tyske statsborgerskap ved flukten til Norge.<ref>{{Digitalarkivet-skann|db20100219321442|Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, AV/RA-S-1329/G/Ga/L0013: Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. , 1942-1943, s. 506}}.</ref>

Den 26. oktober ble Max Basseches pågrepet i aksjonen mot mannlige jøder. Kona ble pågrepet og kjørt til [[Oslo]] 26. november 1942, og derfra ble de sendt med [[D/S «Donau»]]. De ble begge sendt rett i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz.

Etter krigen ble det satt opp en booversikt for paret. Det var ikke foretatt noen registrering av løsøre, men verdien var satt til kr 425,50. I tillegg beslaglaga [[Statspolitiet]] kr 16,44 i kontanter.<ref>{{Digitalarkivet-skann|db60054885000419|Justisdepartementet, Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer, AV/RA-S-1564/H/Hc/Hcd/L0989: --, 1945-1947, s. 419}}.</ref> Inndragningen av «formuen» ble annonsert den 13. november.<ref>''Offentlige Kunngjøringer 1942.11.13''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_offentligekunngjoeringer_null_null_19421113_56_264_1}}.</ref> Dattera søkte om erstatning for tapet av foreldrene, men det er uklart hvordan den saken endte.<ref>Nilsen 2015: 79.</ref>

Paret er minnet med [[snublesteiner]]. Ettersom det ikke gikk å legge det ned ved deres bosted, er de på adressa [[Torvet (Nøtterøy)|Torvet]] 1 på Nøtterøy.
==Referanser==
<references />

==Kilder og litteratur==
*Dyrhaug, Tore. ''Tønsberg politikammers historie : 1866-1996''. Utg. [Politikammeret]. Tønsberg. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061700037}}.
*Nilsen, Thomas: ''Familiene som forsvant : den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945''. Utg. Liv forl.. Larvik. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.
*Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021072848542}}.
*«Utryddet ... men navnene lever» i ''Njotarøy : årsskrift. 2022''. Borgheim. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022122083142_001}}.
*{{Hbr1-1|pc00000004680683|Max Basseches}}.
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Gartnere]]
[[Kategori:Holocaustofre]]
[[Kategori:Østerrike]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Nøtterøy]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{DEFAULTSORT:Basseches, Max}}

Max Basseches (1879–1942) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

Kallrustad: kategorirydding Tyskland