Medaljen for borgerdåd - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 7. okt. 2024 kl. 15:23

2024-10-07T15:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952. Statue utenfor Stortinget.\|Stig Rune Pedersen (~~2012~~)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952. Statue utenfor Stortinget.\|Stig Rune Pedersen (2005)}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

Stigrp på 7. okt. 2024 kl. 15:23

2024-10-07T15:23:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952. Statue utenfor Stortinget.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	~~<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo~~.~~jpg~~\|~~[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[~~Stig Rune Pedersen~~]]\|~~2012}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

2024-06-24T11:42:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 11:42
Linje 27:		Linje 27:
	*[[Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1908)		*[[Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1908)
	*[[Johan Magnus Halvorsen]] (1911)		*[[Johan Magnus Halvorsen]] (1911)
	*[[Alfred Eriksen]] (1911)		*[[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]] (1911)
	*[[Axel Heiberg (1848–1932)\|Axel Heiberg]] (1923)		*[[Axel Heiberg (1848–1932)\|Axel Heiberg]] (1923)
	*[[Roald Amundsen]] (1925)		*[[Roald Amundsen]] (1925)

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:08Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 45:		Linje 45:
	==Kilde==		==Kilde==
	[http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Medaljen for Borgerdåd] på no.wikipedia.org		[http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Medaljen for Borgerdåd] på no.wikipedia.org

			{{f1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Medaljen for borgerdåd\| ]]		[[Kategori:Medaljen for borgerdåd\| ]]
Linje 50:		Linje 53:
	[[Kategori:Etableringer i 1819]]		[[Kategori:Etableringer i 1819]]
	[[Kategori:Opphør i 2004]]		[[Kategori:Opphør i 2004]]
	~~{{f1}}~~

Marianne Wiig: et par tilføyelser

2022-08-02T14:11:52Z

et par tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 14:11
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

	Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, ~~siden~~ [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].		Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, som ved innstiftelsen var Karl III Johan og fra [[11. februar]] [[1907]] var [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].

	I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.</onlyinclude>		I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.</onlyinclude>
Linje 22:		Linje 22:
	*[[Jens Lauritz Arup]] (1869)		*[[Jens Lauritz Arup]] (1869)
	*[[Hans Jørgen Christian Aall]] (1877)		*[[Hans Jørgen Christian Aall]] (1877)
			*[[Thorvald Olsen (1826–1911)\|Thorvald Olsen]] (1895)
	*[[Christian Michelsen]] (1907)		*[[Christian Michelsen]] (1907)
	*[[Johan Thorsen]] (1907)		*[[Johan Thorsen]] (1907)

PaulVIF på 30. aug. 2019 kl. 06:34

2019-08-30T06:34:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 06:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}		{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste ~~utmerkelsen~~ i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

	Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].		Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].

Kallrustad: fjerner midlertidig setning om jubileum

2019-08-22T07:06:43Z

fjerner midlertidig setning om jubileum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}		{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]~~, altså for 200 år siden~~. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

	Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].		Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].

Kallrustad på 2. apr. 2019 kl. 11:16

2019-04-02T11:16:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}		{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], altså for 200 år siden. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], altså for 200 år siden. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

Kallrustad på 2. apr. 2019 kl. 11:16

2019-04-02T11:16:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}		{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], ~~og denne uka er det~~ altså 200 år siden endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. ~~Medaljen~~ ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle ~~den~~ gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær ~~embetsforsel~~ og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], altså for 200 år siden. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

	Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].		Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].

Kallrustad på 2. apr. 2019 kl. 11:14

2019-04-02T11:14:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg~~\|thumb~~\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.]]		{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}
	~~[[Bilde:~~Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg~~\|thumb~~\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg\|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.}}
	'''Medaljen for borgerdåd''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], og endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Medaljen ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], og denne uka er det altså 200 år siden endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Medaljen ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

	Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].		Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].

	I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.		I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.</onlyinclude>

	Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995.		Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995.
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Etableringer i 1819]]		[[Kategori:Etableringer i 1819]]
	[[Kategori:Opphør i 2004]]		[[Kategori:Opphør i 2004]]
			{{f1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg\|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952. Statue utenfor Stortinget.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	~~<onlyinclude>{{thumb\|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo~~.~~jpg~~\|~~[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.\|[[~~Stig Rune Pedersen~~]]\|~~2012}}
	'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.		'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste [[Verdslig orden\|verdslige orden]] i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]]. Medaljen ble endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Den ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.