Medisinsk urt - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. jun. 2025 kl. 10:07

2025-06-09T10:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 10:07
Linje 48:		Linje 48:
	''Lille Lungegaardsvands bredder var jo meget gammelt haveterræn. Ved nordenden av det laa haver siden 1500-tallet. Svaneapotekets eier siden 1680 Henrik Blatt, hadde her to haver uten tvil væsentlig med medisinske vekster. En av dem solgte han 1711 til sin efterfølger, apoteker Johan de Besche, som var av nederlandsk herkomst og synes at være kommet til Bergen fra Sverige.''		''Lille Lungegaardsvands bredder var jo meget gammelt haveterræn. Ved nordenden av det laa haver siden 1500-tallet. Svaneapotekets eier siden 1680 Henrik Blatt, hadde her to haver uten tvil væsentlig med medisinske vekster. En av dem solgte han 1711 til sin efterfølger, apoteker Johan de Besche, som var av nederlandsk herkomst og synes at være kommet til Bergen fra Sverige.''

	Apotekeren sendte sin sønn [[Johan Carl de Besche]] til [[Carl von Linné]] for at han skulle lære om planter, og senere anla J.C. de Besche en ny have på den gamle apotekerhavens grunn og bygget sin privatbolig der. Denne haven kjent under navnet [[Maartmannshaven]] etter en senere eier gift med en av de Besche familiens døtre er en av de mest kjente apotekerhavene i Norge.		Apotekeren sendte sin sønn [[Johan Carl de Besche (1737–1787)\|Johan Carl de Besche]] til [[Carl von Linné]] for at han skulle lære om planter, og senere anla J.C. de Besche en ny have på den gamle apotekerhavens grunn og bygget sin privatbolig der. Denne haven kjent under navnet [[Maartmannshaven]] etter en senere eier gift med en av de Besche familiens døtre er en av de mest kjente apotekerhavene i Norge.

	En unik kilde fra hagen er et herbarium, Herbarium Vivum, med årstallet [[1719]] som har vært i de Besche familien, men som nå finnes i [[Bergen Museum]]s samlinger. Herbariet har 380 sider med over 700 pressete planter. Plantene er svært godt bevart og like viktig er at de er navnet. Her finnes både medisinplanter, nyttevekster og typiske hageplanter. Selv om mange av dem må ha vært samlet et sted med et bedre klima, kan en anta at mange av dem har vært brukt i de bergenske haver. Bergen har også hatt andre apotekerhaver. Løveapoteket har også hatt sin, men det er vanskeligere å påvise hvor den har vært plassert. Betydningen av plantene må ha vært stor både økonomisk og for trivsel og helse.		En unik kilde fra hagen er et herbarium, Herbarium Vivum, med årstallet [[1719]] som har vært i de Besche familien, men som nå finnes i [[Bergen Museum]]s samlinger. Herbariet har 380 sider med over 700 pressete planter. Plantene er svært godt bevart og like viktig er at de er navnet. Her finnes både medisinplanter, nyttevekster og typiske hageplanter. Selv om mange av dem må ha vært samlet et sted med et bedre klima, kan en anta at mange av dem har vært brukt i de bergenske haver. Bergen har også hatt andre apotekerhaver. Løveapoteket har også hatt sin, men det er vanskeligere å påvise hvor den har vært plassert. Betydningen av plantene må ha vært stor både økonomisk og for trivsel og helse.

PaulVIF: /* Senere urtesamlinger */

2025-06-09T10:04:46Z

Senere urtesamlinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 10:04
Linje 41:		Linje 41:
	Det samme året han publiserte Flora Danica ble han professor i anatomi, [[kirurgi]] og [[botanikk]] i København. I tillegg til den eksisterende kunnskapen inneholder boken hans også erfaringer fra egen praksis. Boken hadde plantenavn både på latin, tysk og dansk og da [[Linné]] brukte en kopi som student i [[Lund]] har han føyet til de svenske plantenavnene.		Det samme året han publiserte Flora Danica ble han professor i anatomi, [[kirurgi]] og [[botanikk]] i København. I tillegg til den eksisterende kunnskapen inneholder boken hans også erfaringer fra egen praksis. Boken hadde plantenavn både på latin, tysk og dansk og da [[Linné]] brukte en kopi som student i [[Lund]] har han føyet til de svenske plantenavnene.

	I tillegg til de rene urtebøkene finnes også farmakopene som blir laget for det enkelte land og som også inneholder beskrivelser av planter og oppskrifter på hvordan de skal tilberedes og brukes. På [[Svaneapoteket i Bergen]] er det fortsatt oppbevart en stor samling av tørkede planter og andre droger på klare glass. Disse ble brukt til undervisning for at en skulle lære å kjenne igjen drogenes form og lukt. Det skal bare finnes en lignende, på [[Folkemuseet i Oslo]]. Dette viser hvor viktig planter var som innholdstoff i medisinen.		I tillegg til de rene urtebøkene finnes også farmakopene som blir laget for det enkelte land og som også inneholder beskrivelser av planter og oppskrifter på hvordan de skal tilberedes og brukes. På [[Svaneapoteket i Bergen]] er det fortsatt oppbevart en stor samling av tørkede planter og andre droger på klare glass. Disse ble brukt til undervisning for at en skulle lære å kjenne igjen drogenes form og lukt. Det skal bare finnes en lignende, på [[Norsk Folkemuseum\|Folkemuseet i Oslo]]. Dette viser hvor viktig planter var som innholdstoff i medisinen.

	==Kloster og apotekerhager==		==Kloster og apotekerhager==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:08:07Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:08
Linje 37:		Linje 37:
	Mengden av urtebøker er utrolig stor. Mange av dem har vært brukt i apotekene. Det kan se ut som om latin og tysk er de språk som er mest brukt i disse verkene, og det vitner om at farmasi og apotek har hatt en sterk tilknytning til det tysktalenede område. Noen bøker har [[kopperstikk]], noen er [[håndkolorerte]] og noen er malte manuskripter. Men de to første er i flertall. Det ser ut som om mengden forskjellig bøker blir økt utover 1500-tallet, sannsynligvis fordi det da er mulig å trykke bøker.		Mengden av urtebøker er utrolig stor. Mange av dem har vært brukt i apotekene. Det kan se ut som om latin og tysk er de språk som er mest brukt i disse verkene, og det vitner om at farmasi og apotek har hatt en sterk tilknytning til det tysktalenede område. Noen bøker har [[kopperstikk]], noen er [[håndkolorerte]] og noen er malte manuskripter. Men de to første er i flertall. Det ser ut som om mengden forskjellig bøker blir økt utover 1500-tallet, sannsynligvis fordi det da er mulig å trykke bøker.

	Når det gjelder [[Danmark]], [[Norge]] kan en nevne [[Henrik Smid]] (1490-1563) og [[Simon Paulli ]]( 1603-1680). Eksemplarer av begges bøker finnes også i [[Bergen]]. I et brev fra 25.juli [[1645]] bad [[Christian IV]] legene ved [[Københavns Universitet]] om å lage og la trykke et herbarium på Dansk. I 1648 utkom Simon Paullis bok [[Flora Danica]] eller Dansk Urtebok. Boken gir et verdifullt bilde av tidens lege- og apotekerkunst. Den er i 4 hovedavsnitt etter et system som er basert på de fire årstidene og har en rekke tresnitt. Simon Paulli var født i [[Rostock]] og hadde studert både i [[Tyskland]] og i [[Frankrike]].		Når det gjelder [[Danmark]], [[Norge]] kan en nevne [[Henrik Smid]] (1490-1563) og [[Simon Paulli ]]( 1603-1680). Eksemplarer av begges bøker finnes også i [[Bergen]]. I et brev fra 25. juli [[1645]] bad [[Christian IV]] legene ved [[Københavns Universitet]] om å lage og la trykke et herbarium på Dansk. I 1648 utkom Simon Paullis bok [[Flora Danica]] eller Dansk Urtebok. Boken gir et verdifullt bilde av tidens lege- og apotekerkunst. Den er i 4 hovedavsnitt etter et system som er basert på de fire årstidene og har en rekke tresnitt. Simon Paulli var født i [[Rostock]] og hadde studert både i [[Tyskland]] og i [[Frankrike]].

	Det samme året han publiserte Flora Danica ble han professor i anatomi, [[kirurgi]] og [[botanikk]] i København. I tillegg til den eksisterende kunnskapen inneholder boken hans også erfaringer fra egen praksis. Boken hadde plantenavn både på latin, tysk og dansk og da [[Linné]] brukte en kopi som student i [[Lund]] har han føyet til de svenske plantenavnene.		Det samme året han publiserte Flora Danica ble han professor i anatomi, [[kirurgi]] og [[botanikk]] i København. I tillegg til den eksisterende kunnskapen inneholder boken hans også erfaringer fra egen praksis. Boken hadde plantenavn både på latin, tysk og dansk og da [[Linné]] brukte en kopi som student i [[Lund]] har han føyet til de svenske plantenavnene.

Olve Utne: /* Eksterne lenker */ død lenke

2024-08-06T12:07:06Z

Eksterne lenker: død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 12:07
Linje 71:		Linje 71:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	~~{{commons\|Category:Koehler1887}}~~

	* [http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-19991227-1565-0.html Forskrift om legemiddelklassifisering]		* [http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-19991227-1565-0.html Forskrift om legemiddelklassifisering]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:10:40Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:10
Linje 80:		Linje 80:
	* [http://www.zauber-pflanzen.de/zlinks.htm Magisk urtemedisin, tysk]		* [http://www.zauber-pflanzen.de/zlinks.htm Magisk urtemedisin, tysk]
	* [http://www.henriettesherbal.com/index.html Henriette's Herbal]		* [http://www.henriettesherbal.com/index.html Henriette's Herbal]
			{{Bm}}

	[[Kategori:Urter]]		[[Kategori:Urter]]
	[[Kategori:Legemidler]]		[[Kategori:Legemidler]]
	[[Kategori:Medisinplanter]]		[[Kategori:Medisinplanter]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

2023-11-26T03:51:05Z

Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:51
Linje 82:		Linje 82:

	[[Kategori:Urter]]		[[Kategori:Urter]]
	[[Kategori:~~legemidler~~]]		[[Kategori:Legemidler]]
	[[Kategori:Medisinplanter]]		[[Kategori:Medisinplanter]]

Kallrustad: kategorirydding

2018-03-02T10:24:59Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 10:24
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:legemidler]]		[[Kategori:legemidler]]
	[[Kategori:Medisinplanter]]		[[Kategori:Medisinplanter]]
	~~[[Kategori:Farmasihistorie]]~~

Cnyborg: Skjema:Medisinsk urt flytta til Medisinsk urt: Feil navnerom

2013-02-20T10:11:19Z

Skjema:Medisinsk urt flytta til Medisinsk urt: Feil navnerom

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. feb. 2013 kl. 10:11
(Ingen forskjell)

Cnyborg: fjerner lenke til ikkeeksisterende mal

2013-02-20T10:10:57Z

fjerner lenke til ikkeeksisterende mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2013 kl. 10:10
Linje 81:		Linje 81:
	* [http://www.henriettesherbal.com/index.html Henriette's Herbal]		* [http://www.henriettesherbal.com/index.html Henriette's Herbal]

	~~<protect>{{Farmasihistorie.com}}</protect>~~
	[[Kategori:Urter]]		[[Kategori:Urter]]
	[[Kategori:legemidler]]		[[Kategori:legemidler]]
	[[Kategori:Medisinplanter]]		[[Kategori:Medisinplanter]]
	[[Kategori:Farmasihistorie]]		[[Kategori:Farmasihistorie]]

Jobr: Feilretting

2012-12-05T14:01:04Z

Feilretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2012 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Bilde~~:Henriksmid.jpg\|thumb\|Henrik Smids urtebok{{byline\|Nina Aldin Thune}}]]		[[Fil:Henriksmid.jpg\|thumb\|Henrik Smids urtebok{{byline\|Nina Aldin Thune}}]]

	'''Medisinske urter''' er [[plante\|planter]] som dyrkes fordi [[droge\|drogen]] kan brukes til å forebygge, lindre eller lege sykdommer. I denne sammenhengen tolkes urtebegrepet vidt, og ''medisinske urter'' omfatter også planter som ikke er [[urt\|urter]] i ordets egentlige forstand. I praksis betyr det alle planter.		'''Medisinske urter''' er [[plante\|planter]] som dyrkes fordi [[droge\|drogen]] kan brukes til å forebygge, lindre eller lege sykdommer. I denne sammenhengen tolkes urtebegrepet vidt, og ''medisinske urter'' omfatter også planter som ikke er [[urt\|urter]] i ordets egentlige forstand. I praksis betyr det alle planter.