Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 11. mai 2025 kl. 12:24

2025-05-11T12:24:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 12:24
Linje 7:		Linje 7:
	\| bnr = 15		\| bnr = 15
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Brattberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}		\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Brattberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}

	'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.		'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.

Per tore på 11. mai 2025 kl. 12:15

2025-05-11T12:15:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 12:15
Linje 9:		Linje 9:
	\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Brattberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}		\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Brattberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}

	'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.		'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.

	Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.		Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 10:15

2025-05-05T10:15:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 10:15
Linje 13:		Linje 13:
	Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.		Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.

	Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (1744–1811) fra Aronstorpet ~~søndre~~ på Melandstorpet. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.		Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (1744–1811) fra Søndre Aronstorpet på Melandstorpet. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.

	Husmann på Melandstorpet i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (1799–1800) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på Melandstorpet.		Husmann på Melandstorpet i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (1799–1800) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på Melandstorpet.

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 12:49

2025-04-29T12:49:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 12:49
Linje 7:		Linje 7:
	\| bnr = 15		\| bnr = 15
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården\|~~Bratberget~~]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}		\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Brattberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}

	'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.		'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:35

2025-04-28T12:35:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:35
Linje 7:		Linje 7:
	\| bnr = 15		\| bnr = 15
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården]] og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}		\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgårde]]n og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}

	'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.		'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:24

2025-04-28T12:24:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 7:		Linje 7:
	\| bnr = 15		\| bnr = 15
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården~~\|Bendikstorpet~~]] og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}		\|utskilt=1948\|sokn=Vinger\|bilde=Knauserud, Mellandstorpet med flere under Skansgården Kartverket 1781.jpg\|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården]] og/eller [[Willumstorpet under Skansgården\|Willumstorpet]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781)}}

	'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.		'''[[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Melandstorpet]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet har trolig finsk opphav.

Per tore på 16. mar. 2025 kl. 20:50

2025-03-16T20:50:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 20:50
Linje 43:		Linje 43:
	==Se også==		==Se også==
	*Melandstorpet på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=345871.05&lat=6672431.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Melandsto&markerLat=6672431.266824514&markerLon=345871.0473212124&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Melandstorpet på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=345871.05&lat=6672431.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Melandsto&markerLat=6672431.266824514&markerLon=345871.0473212124&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Forside:Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 148. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=151}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 148. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=151}}

Per tore på 16. mar. 2025 kl. 20:49

2025-03-16T20:49:43Z

Per tore på 6. jan. 2025 kl. 21:00

2025-01-06T21:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 21:00
Linje 13:		Linje 13:
	Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.		Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.

	Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (~~1744 – 1811~~) fra Aronstorpet søndre på Møylandstorpet. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.		Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (1744–1811) fra Aronstorpet søndre på Møylandstorpet. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.

	Husmann på Møylandstorpet i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (~~1799 – 1800~~) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på Møylandstorpet.		Husmann på Møylandstorpet i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (1799–1800) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på Møylandstorpet.

	I 1821 ble Amund oppsagt av Jacob Nielsen på Skansgården fordi han skyldte landherren vel 45 spesidaler. Han gikk med på å flytte innen 2. mai samme år samt å betale sin gjeld med fradrag av 15 daler som erstatning for forbedringer han hadde foretatt på hus og jordvei på Møylandstorpet. Fram til han flyttet, skulle Amund Olsen utføre arbeidet sitt på Skansgården som tidligere med hest, mann og kvinnfolk. Det går fram av forliket at Amund Olsen samtidig også brukte den gamle naboplassen [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud.]] Amund døde 1851 på Østby under Fagernes hvor datteren Marte bodde sammen med ektefellen Peder Isaksen.		I 1821 ble Amund oppsagt av Jacob Nielsen på Skansgården fordi han skyldte landherren vel 45 spesidaler. Han gikk med på å flytte innen 2. mai samme år samt å betale sin gjeld med fradrag av 15 daler som erstatning for forbedringer han hadde foretatt på hus og jordvei på Møylandstorpet. Fram til han flyttet, skulle Amund Olsen utføre arbeidet sitt på Skansgården som tidligere med hest, mann og kvinnfolk. Det går fram av forliket at Amund Olsen samtidig også brukte den gamle naboplassen [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud.]] Amund døde 1851 på Østby under Fagernes hvor datteren Marte bodde sammen med ektefellen Peder Isaksen.

	De som kom til Møylandstorpet etter Amund Olsen var Anders Olsen (1778 ~~– 1850~~) fra Brøderud i [[Brandval]] som var gift med sambygdingen Mari Johansdatter Soikkainen født 1773 på Femoen. De hadde barna Anna født 1805, Ole i 1807, Johanne i 1810 og Olia i 1811 som alle var født på Brøderud. Her på Møylandstorpet fikk de datteren Berte i 1817.		De som kom til Møylandstorpet etter Amund Olsen var Anders Olsen (1778 –1850) fra Brøderud i [[Brandval]] som var gift med sambygdingen Mari Johansdatter Soikkainen født 1773 på Femoen. De hadde barna Anna født 1805, Ole i 1807, Johanne i 1810 og Olia i 1811 som alle var født på Brøderud. Her på Møylandstorpet fikk de datteren Berte i 1817.

	Datteren Olia Andersdatter (~~1811 – 1871~~) og svigersønnen Ole Pedersen født 1814 fra Masterud øvre hadde plassen etter foreldrene.		Datteren Olia Andersdatter (1811–1871) og svigersønnen Ole Pedersen født 1814 fra Masterud øvre hadde plassen etter foreldrene.

	Bortsett fra datteren Maren født 1841 på Brøderud og Ole født 1846 som døde samme år, bor de seks andre barna på Melandstorpet ved folketellingen 1865: Anders 23 år, Anne 21 år, Olia 16 år, Johanne 13 år, Berthea 11 år og Inger 7 år - alle seks var også født her på torpet.		Bortsett fra datteren Maren født 1841 på Brøderud og Ole født 1846 som døde samme år, bor de seks andre barna på Melandstorpet ved folketellingen 1865: Anders 23 år, Anne 21 år, Olia 16 år, Johanne 13 år, Berthea 11 år og Inger 7 år - alle seks var også født her på torpet.
Linje 29:		Linje 29:
	Ved folketellingen 1875 blir Mellandstorpet brukt som navn på plassen, og husdyrholdet er nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.		Ved folketellingen 1875 blir Mellandstorpet brukt som navn på plassen, og husdyrholdet er nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.

	Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (~~1829 – 1905~~) fra Børstad i og Petra Olsdatter (~~1841 – 1908~~) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet nitten år gammel i 1904 under tømmerfløting i Skinnarbølåa.		Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1829–1905) fra Børstad i og Petra Olsdatter (1841–1908) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet nitten år gammel i 1904 under tømmerfløting i Skinnarbølåa.

	Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (~~1883 – 1966~~) fra Lovika under Fagernes på Austmarka, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]].		Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (1883–1966) fra Lovika under Fagernes på Austmarka, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]].

	Ved tellingen i 1920 forpakter Karl plassen, men er fortsatt husmann og transporterer også tømmer med egen hest. I tillegg til de to døtrene har Bina og Karl nå sønnen Kristoffer født 1912. I 1925 fikk de sønnen Knut Sverre Knutsen som overtok etter foreldrene og kjøpte Mellandstorpet i 1948, og var fortsett eier to å senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Ved tellingen i 1920 forpakter Karl plassen, men er fortsatt husmann og transporterer også tømmer med egen hest. I tillegg til de to døtrene har Bina og Karl nå sønnen Kristoffer født 1912. I 1925 fikk de sønnen Knut Sverre Knutsen som overtok etter foreldrene og kjøpte Mellandstorpet i 1948, og var fortsett eier to å senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:

Per tore på 18. nov. 2024 kl. 17:54

2024-11-18T17:54:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 17:54
Linje 29:		Linje 29:
	Ved folketellingen 1875 blir Mellandstorpet brukt som navn på plassen, og husdyrholdet er nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.		Ved folketellingen 1875 blir Mellandstorpet brukt som navn på plassen, og husdyrholdet er nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.

	Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1829 – 1905) fra Børstad i og Petra Olsdatter (1841 – 1908) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet nitten år gammel under ~~tømmerfløtingen~~ i ~~1904~~.		Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1829 – 1905) fra Børstad i og Petra Olsdatter (1841 – 1908) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet nitten år gammel i 1904 under tømmerfløting i Skinnarbølåa.

	Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (1883 – 1966) fra Lovika under Fagernes på Austmarka, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]].		Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (1883 – 1966) fra Lovika under Fagernes på Austmarka, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 20:49
Linje 13:		Linje 13:
	Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.		Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde 41 år gammel i 1770.

	Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (1744–1811) fra Aronstorpet søndre på ~~Møylandstorpet~~. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.		Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (1744–1811) fra Aronstorpet søndre på Melandstorpet. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.

	Husmann på ~~Møylandstorpet~~ i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (1799–1800) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på ~~Møylandstorpet~~.		Husmann på Melandstorpet i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (1799–1800) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på Melandstorpet.

	I 1821 ble Amund oppsagt av Jacob Nielsen på Skansgården fordi han skyldte landherren vel 45 spesidaler. Han gikk med på å flytte innen 2. mai samme år samt å betale sin gjeld med fradrag av 15 daler som erstatning for forbedringer han hadde foretatt på hus og jordvei på ~~Møylandstorpet~~. Fram til han flyttet, skulle Amund Olsen utføre arbeidet sitt på Skansgården som tidligere med hest, mann og kvinnfolk. Det går fram av forliket at Amund Olsen samtidig også brukte den gamle naboplassen [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud.]] Amund døde 1851 på Østby under Fagernes hvor datteren Marte bodde sammen med ektefellen Peder Isaksen.		I 1821 ble Amund oppsagt av Jacob Nielsen på Skansgården fordi han skyldte landherren vel 45 spesidaler. Han gikk med på å flytte innen 2. mai samme år samt å betale sin gjeld med fradrag av 15 daler som erstatning for forbedringer han hadde foretatt på hus og jordvei på Melandstorpet. Fram til han flyttet, skulle Amund Olsen utføre arbeidet sitt på Skansgården som tidligere med hest, mann og kvinnfolk. Det går fram av forliket at Amund Olsen samtidig også brukte den gamle naboplassen [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud.]] Amund døde 1851 på Østby under Fagernes hvor datteren Marte bodde sammen med ektefellen Peder Isaksen.

	De som kom til ~~Møylandstorpet~~ etter Amund Olsen var Anders Olsen (1778 –1850) fra Brøderud i [[Brandval]] som var gift med sambygdingen Mari Johansdatter Soikkainen født 1773 på Femoen. De hadde barna Anna født 1805, Ole i 1807, Johanne i 1810 og Olia i 1811 som alle var født på Brøderud. Her på Møylandstorpet fikk de datteren Berte i 1817.		De som kom til Melandstorpet etter Amund Olsen var Anders Olsen (1778 –1850) fra Brøderud i [[Brandval]] som var gift med sambygdingen Mari Johansdatter Soikkainen født 1773 på Femoen. De hadde barna Anna født 1805, Ole i 1807, Johanne i 1810 og Olia i 1811 som alle var født på Brøderud. Her på Møylandstorpet fikk de datteren Berte i 1817.

	Datteren Olia Andersdatter (1811–1871) og svigersønnen Ole Pedersen født 1814 fra Masterud øvre hadde plassen etter foreldrene.		Datteren Olia Andersdatter (1811–1871) og svigersønnen Ole Pedersen født 1814 fra Masterud øvre hadde plassen etter foreldrene.
Linje 27:		Linje 27:
	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Ole Pedersen har dette året 3 kyr, 7 sauer og 2 geiter, og hadde sådd 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] korn og satt 3 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Ole Pedersen har dette året 3 kyr, 7 sauer og 2 geiter, og hadde sådd 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] korn og satt 3 tønner poteter.

	Ved folketellingen 1875 blir ~~Mellandstorpet~~ brukt som navn på plassen, og husdyrholdet er nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.		Ved folketellingen 1875 blir Melandstorpet brukt som navn på plassen, og husdyrholdet er nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.

	Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1829–1905) fra Børstad i og Petra Olsdatter (1841–1908) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet nitten år gammel i 1904 under tømmerfløting i Skinnarbølåa.		Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1829–1905) fra Børstad i og Petra Olsdatter (1841–1908) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet nitten år gammel i 1904 under tømmerfløting i Skinnarbølåa.
Linje 33:		Linje 33:
	Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (1883–1966) fra Lovika under Fagernes på Austmarka, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]].		Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (1883–1966) fra Lovika under Fagernes på Austmarka, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]].

	Ved tellingen i 1920 forpakter Karl plassen, men er fortsatt husmann og transporterer også tømmer med egen hest. I tillegg til de to døtrene har Bina og Karl nå sønnen Kristoffer født 1912. I 1925 fikk de sønnen Knut Sverre Knutsen som overtok etter foreldrene og kjøpte ~~Mellandstorpet~~ i 1948, og var fortsett eier to å senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Ved tellingen i 1920 forpakter Karl plassen, men er fortsatt husmann og transporterer også tømmer med egen hest. I tillegg til de to døtrene har Bina og Karl nå sønnen Kristoffer født 1912. I 1925 fikk de sønnen Knut Sverre Knutsen som overtok etter foreldrene og kjøpte Melandstorpet i 1948, og var fortsett eier to å senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|15		\|15