Melkerot i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

2024-09-12T10:37:11Z

Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 10:37
Linje 22:		Linje 22:
	Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse 1827<ref>Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse 1827<ref>Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Melkerot nevnes av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og han skriver at den er vanlig på alle de større øyene<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. [[Axel Blytt]] skriver at den vokser i sumper<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=25}}.</ref>. Melkerot er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Melkerot er vanlig ved bekkekanter på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Melkerot nevnes av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og han skriver at den er vanlig på alle de større øyene<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver at den vokser i sumper<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=25}}.</ref>. Melkerot er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Melkerot er vanlig ved bekkekanter på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av melkerot ''Peucedanum palustre'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6454 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av melkerot ''Peucedanum palustre'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6454 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T09:52:27Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 09:52
Linje 20:		Linje 20:
	Melkerot vokser i myr og tjernkanter, fuktig beitemark, grøfter, strender og strandberg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Melkerot vokser i myr og tjernkanter, fuktig beitemark, grøfter, strender og strandberg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse ~~og er datert den 1.1.~~1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse 1827<ref>Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Melkerot nevnes av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og han skriver at den er vanlig på alle de større øyene<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. [[Axel Blytt]] skriver at den vokser i sumper<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=25}}.</ref>. Melkerot er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Melkerot er vanlig ved bekkekanter på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Melkerot nevnes av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og han skriver at den er vanlig på alle de større øyene<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. [[Axel Blytt]] skriver at den vokser i sumper<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=25}}.</ref>. Melkerot er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Melkerot er vanlig ved bekkekanter på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2024-01-05T07:52:59Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 07:52
Linje 22:		Linje 22:
	Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse og er datert den 1.1.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse og er datert den 1.1.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta~~, er ~~det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder~~ på ~~tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen~~ fra ~~2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett)~~. ~~Er naturtypene arten opptrer~~ i ~~Østfold i tilbakegang~~, ~~få endringer~~ eller i ~~framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk~~ -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		Melkerot nevnes av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og han skriver at den er vanlig på alle de større øyene<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. [[Axel Blytt]] skriver at den vokser i sumper<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=25}}.</ref>. Melkerot er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Melkerot er vanlig ved bekkekanter på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet og endringer så~~ er ~~disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner~~ i ~~perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ i ~~perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett~~, ~~Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865~~, ~~se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner fra 1827 (M~~.N. ~~Blytt)~~, ~~1842 (H~~.~~C. Printz)~~ og ~~1865 (Collett). Uklart når Schübeler var~~ på Hvaler.

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig~~ og ~~Søndre Asmaløy~~ (~~bare 4 km2~~) ~~minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av melkerot ''Peucedanum palustre'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6454 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2024-01-05T07:47:24Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 07:47
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Økologi */

2024-01-05T07:27:15Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 07:27
Linje 18:		Linje 18:
	Melkerot er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den utbredt i hele fylket med noe lavere frekvens i sentrale skogområder<ref>Stabbetorp, Odd. Melkerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Peucedanum_palustre.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Melkerot er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den utbredt i hele fylket med noe lavere frekvens i sentrale skogområder<ref>Stabbetorp, Odd. Melkerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Peucedanum_palustre.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Melkerot vokser i myr og tjernkanter, fuktig beitemark og strandberg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Melkerot vokser i myr og tjernkanter, fuktig beitemark, grøfter, strender og strandberg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse og er datert den 1.1.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse og er datert den 1.1.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2024-01-05T07:25:02Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 07:25
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Melkerot i Østfold\|Melkerot]]''' ''[[Melkerot i Østfold\|Peucedanum palustre]]'' er en art som vokser i grøfter, strand, myr og kanter av tjern i [[Østfold]]. Den kan bli over 1 meter høy.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Melkerot i Østfold\|Melkerot]]''' ''[[Melkerot i Østfold\|Peucedanum palustre]]'' er en art som vokser i grøfter, strand, myr og kanter av tjern i [[Østfold]]. Den kan bli over 1 meter høy.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Melkerot er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den utbredt i hele fylket med noe lavere frekvens i sentrale skogområder<ref>Stabbetorp, Odd. Melkerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Peucedanum_palustre.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Melkerot vokser i myr og tjernkanter, fuktig beitemark og strandberg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke~~ om ~~at et utdatert funn kan være eldre~~. ~~Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Melkerot omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra Moss<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Moss kommune\|Moss]] uten nærmere stedantivelse og er datert den 1.1.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av melkerot samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673305 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For~~ eldste ~~litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828~~ (~~men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false~~)~~, Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig~~ i ~~Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur~~ er ~~distribuert, men~~ den ~~kan inneholde feil, og har flere mangler~~. ~~Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (~~1827 Blytt ~~og 1842 Printz~~, ~~men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.		Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Haubar på 5. jan. 2024 kl. 07:14

2024-01-05T07:14:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 07:14
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Melkerot''' ''Peucedanum palustre'' er en art som vokser i grøfter, strand, myr og kanter av tjern i [[Østfold]]. Den kan bli over 1 meter høy.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Melkerot i Østfold\|Melkerot]]''' ''[[Melkerot i Østfold\|Peucedanum palustre]]'' er en art som vokser i grøfter, strand, myr og kanter av tjern i [[Østfold]]. Den kan bli over 1 meter høy.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-05T07:13:54Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Melkerot
| latinsknavn =''Peucedanum palustre'' (L.) Moench
| bilde =Melkerot_BH_B20.jpg
| bildetekst =Ved vannkanten av Botnertjernet, Rygge. Dato: 19.7.2011
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Peucedanum_palustre.png
| ruter5x5 =201
| kart1x1 =Peucedanum_palustre_1.png
| ruter1x1 =1166
| ruter01a =1347
| først =1827
| sist =2023
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}'''Melkerot''' ''Peucedanum palustre'' er en art som vokser i grøfter, strand, myr og kanter av tjern i [[Østfold]]. Den kan bli over 1 meter høy.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Peucedanum%20palustre/100354 Melkerot] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]