Mellom-Asak (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:19Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 64:		Linje 64:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon\|''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon\|''Norsk historisk leksikon''].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:03Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 34:		Linje 34:
	Matrikkelen 1666 fører opp Mellom-Asak som [[fullgård]]. Videre opplyser matrikkelen at det ble sådd 2 ½ tønne blandkorn, 13 tønner havre og ei tønne hummelkorn. Besetningen var 6 hester, 10 kyr, 8 ungfe, 12 sauer og 6 geiter. Bruket hadde ikke skog.		Matrikkelen 1666 fører opp Mellom-Asak som [[fullgård]]. Videre opplyser matrikkelen at det ble sådd 2 ½ tønne blandkorn, 13 tønner havre og ei tønne hummelkorn. Besetningen var 6 hester, 10 kyr, 8 ungfe, 12 sauer og 6 geiter. Bruket hadde ikke skog.

	Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 102-117.		Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 102-117.

	Skogen var uthugget ifølge en [[leksikon: åbot\|åbotsforretning]] i 1680.		Skogen var uthugget ifølge en [[leksikon: åbot\|åbotsforretning]] i 1680.
Linje 60:		Linje 60:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. Fra de eldste tider til ca. 1800.'' Oslo 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.		*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. Fra de eldste tider til ca. 1800.'' Oslo 1980. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.
	*Haavelmo, ''Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, ''Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon\|''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon\|''Norsk historisk leksikon''].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:23:26Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:23
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 7		\| gnr = 7
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 14. nov. 2023 kl. 13:06

2023-11-14T13:06:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 13:06
Linje 64:		Linje 64:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon\|''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon\|''Norsk historisk leksikon''].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	~~[[kategori: Landbruk]]~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T06:54:22Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 06:54
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 7		\| gnr = 7
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Mellom-Asak (Skedsmo)\|Mellom-Asak]]''' (gårdsnummer 7) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Mellom-Asak (Skedsmo)\|Mellom-Asak]]''' (gårdsnummer 7) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:53:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:53
Linje 65:		Linje 65:
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori: Landbruk]]		[[kategori: Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-09-10T09:10:54Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 09:10
Linje 44:		Linje 44:
	[[Matrikkelforarbeidet 1723]] opplyser at gården har skog bare til gjerder.		[[Matrikkelforarbeidet 1723]] opplyser at gården har skog bare til gjerder.

	I 1766 hadde ikke gården skog, og havna var liten. Deler av jordene lå under vann når Leira gikk over sine bredder.		I 1766 hadde ikke gården skog, og havna var liten. Deler av jordene lå under vann når [[Leira (elv)\|Leira]] gikk over sine bredder.

	Et skifte fra 1741 nevner at det fantes en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] på gården.		Et skifte fra 1741 nevner at det fantes en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] på gården.

Nils Steinar Våge: Lenker, kategori

2019-02-12T07:35:10Z

Lenker, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 07:35
Linje 42:		Linje 42:
	I [[Manntallet 1701]] er gården oppført som [[dragon\|dragongård]]. I et skifte fra 1754 er det oppført dragonutstyr.		I [[Manntallet 1701]] er gården oppført som [[dragon\|dragongård]]. I et skifte fra 1754 er det oppført dragonutstyr.

	Matrikkelforarbeidet 1723 opplyser at gården har skog bare til gjerder.		[[Matrikkelforarbeidet 1723]] opplyser at gården har skog bare til gjerder.

	I 1766 hadde ikke gården skog, og havna var liten. Deler av jordene lå under vann når Leira gikk over sine bredder.		I 1766 hadde ikke gården skog, og havna var liten. Deler av jordene lå under vann når Leira gikk over sine bredder.
Linje 50:		Linje 50:
	Heiss-familien eide Mellom-Asak og deler av Søndre og Nordre Asak i flere generasjoner fra siste halvdel av 1700-tallet og framover. Speielt drev [[Maren Sophie Heiss]] gården med stor dyktighet i de lange periodene mannen, generalkrigskommissær [[Christian Otto Heiss]], var på sine mange og lengre reiser. Heiss-familien hadde sitt eget gravsted på gården. Se omtalen av gravstedet på [[Kjeldearkiv: Asak (Skedsmo)\|Kjeldearkivet]].		Heiss-familien eide Mellom-Asak og deler av Søndre og Nordre Asak i flere generasjoner fra siste halvdel av 1700-tallet og framover. Speielt drev [[Maren Sophie Heiss]] gården med stor dyktighet i de lange periodene mannen, generalkrigskommissær [[Christian Otto Heiss]], var på sine mange og lengre reiser. Heiss-familien hadde sitt eget gravsted på gården. Se omtalen av gravstedet på [[Kjeldearkiv: Asak (Skedsmo)\|Kjeldearkivet]].

	I 1932 hadde gården 486,5 mål innmark, 5 mål hage og 755 mål skog og beitemark. Besetning var 6 hester, 40 kuer, 20 ungfe, 10 griser og 30 høns. Innmarka var sand- og leirjord.		I 1932 hadde gården 486,5 mål innmark, 5 mål [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] og 755 mål skog og beitemark. Besetning var 6 hester, 40 kuer, 20 ungfe, 10 griser og 30 høns. Innmarka var sand- og leirjord.

	[[Saltbekken (Skedsmo)\|Saltbekken]] renner overeiendommen.		[[Saltbekken (Skedsmo)\|Saltbekken]] renner overeiendommen.

Linje 67:		Linje 68:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori: Landbruk]]

Nils Steinar Våge: /* Husmannsplasser */ Korr

2018-10-18T12:06:11Z

Husmannsplasser: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2018 kl. 12:06
Linje 55:		Linje 55:
	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
	En husmannsplass er nevnt i 1723.		En husmannsplass er nevnt i 1723.
	*[[Asakbakken (Skedsmo)\|Asakbakken]] nevnes i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i 1840 da husmannen døde og som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Asakbakken var husmannsplass til 1912. Den siste husmannen, [[Karl Asakbakken]], fikk [[Kongens fortjenestmedalje]] i 1924 for sitt arbeid i herredstyret og annet politisk arbeid, og for et langvarig arbeid for å bedre arbeiderklassens kår.		*[[Asakbakken (Skedsmo)\|Asakbakken]] nevnes i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i 1840 da husmannen døde og som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Asakbakken var husmannsplass til 1912. Den siste husmannen, [[Karl Johansen Asakbakken]], fikk [[Kongens fortjenestmedalje]] i 1924 for sitt arbeid i herredstyret og annet politisk arbeid, og for et langvarig arbeid for å bedre arbeiderklassens kår.
	*[[Asakbråten (Skedsmo)\|Asakbråten]] hadde jord, og husmannen var i tillegg skomaker. Plassen ble utskilt fra Mellom-Asak i 1916 og fikk bnr. 11. Brukets areal var 55 mål innmark og 7 mål skog og beite, og besetningen var en hest, fem storfe, fire ungfe og 20 høns.		*[[Asakbråten (Skedsmo)\|Asakbråten]] hadde jord, og husmannen var i tillegg skomaker. Plassen ble utskilt fra Mellom-Asak i 1916 og fikk bnr. 11. Brukets areal var 55 mål innmark og 7 mål skog og beite, og besetningen var en hest, fem storfe, fire ungfe og 20 høns.

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Mellom-Asak | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...

2018-10-18T12:04:28Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Mellom-Asak | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Mellom-Asak (Skedsmo)|Mellom-Asak]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1390-åra
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Leirsund]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 7
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Mellom-Asak (Skedsmo)|Mellom-Asak]]''' (gårdsnummer 7) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Det er to tolkninger av navnet. [[Oluf Rygh]] forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr torevær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.

==Fra gårdens historie==
På gården finnes rester etter flere gravhauger, og som på de andre Asak-gårdene er det gjort flere løsfunn her fra [[steinalderen]] til og med [[middelalderen]].

Asak er første gang nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-årene.

Matrikkelen 1666 fører opp Mellom-Asak som [[fullgård]]. Videre opplyser matrikkelen at det ble sådd 2 ½ tønne blandkorn, 13 tønner havre og ei tønne hummelkorn. Besetningen var 6 hester, 10 kyr, 8 ungfe, 12 sauer og 6 geiter. Bruket hadde ikke skog.

Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 102-117.

Skogen var uthugget ifølge en [[leksikon: åbot|åbotsforretning]] i 1680.

Mellom-Asak hadde fiskerettigheter i tjernet som lå mellom Leirsundenga og Kjusenga. Fisket foregikk med garn, ruser og vad.

I [[Manntallet 1701]] er gården oppført som [[dragon|dragongård]]. I et skifte fra 1754 er det oppført dragonutstyr.

Matrikkelforarbeidet 1723 opplyser at gården har skog bare til gjerder.

I 1766 hadde ikke gården skog, og havna var liten. Deler av jordene lå under vann når Leira gikk over sine bredder.

Et skifte fra 1741 nevner at det fantes en [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]] på gården.

Heiss-familien eide Mellom-Asak og deler av Søndre og Nordre Asak i flere generasjoner fra siste halvdel av 1700-tallet og framover. Speielt drev [[Maren Sophie Heiss]] gården med stor dyktighet i de lange periodene mannen, generalkrigskommissær [[Christian Otto Heiss]], var på sine mange og lengre reiser. Heiss-familien hadde sitt eget gravsted på gården. Se omtalen av gravstedet på [[Kjeldearkiv: Asak (Skedsmo)|Kjeldearkivet]].

I 1932 hadde gården 486,5 mål innmark, 5 mål hage og 755 mål skog og beitemark. Besetning var 6 hester, 40 kuer, 20 ungfe, 10 griser og 30 høns. Innmarka var sand- og leirjord.
[[Saltbekken (Skedsmo)|Saltbekken]] renner overeiendommen.

==Husmannsplasser==
En husmannsplass er nevnt i 1723.
*[[Asakbakken (Skedsmo)|Asakbakken]] nevnes i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i 1840 da husmannen døde og som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Asakbakken var husmannsplass til 1912. Den siste husmannen, [[Karl Asakbakken]], fikk [[Kongens fortjenestmedalje]] i 1924 for sitt arbeid i herredstyret og annet politisk arbeid, og for et langvarig arbeid for å bedre arbeiderklassens kår.
*[[Asakbråten (Skedsmo)|Asakbråten]] hadde jord, og husmannen var i tillegg skomaker. Plassen ble utskilt fra Mellom-Asak i 1916 og fikk bnr. 11. Brukets areal var 55 mål innmark og 7 mål skog og beite, og besetningen var en hest, fem storfe, fire ungfe og 20 høns.

==Kilder og litteratur==
*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. Fra de eldste tider til ca. 1800.'' Oslo 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.
*Haavelmo, ''Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon|''Norsk historisk leksikon''].
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]