Mellomriksloven - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Sverige

2025-08-01T07:54:16Z

kategorirydding Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 07:54
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1815]]		[[Kategori:Etableringer i 1815]]
	[[Kategori:Opphør i 1897]]		[[Kategori:Opphør i 1897]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:49Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 11:		Linje 11:
	*''[[Bergens Tidende]]'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».		*''[[Bergens Tidende]]'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/mellomriksloven\|Mellomriksloven}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/mellomriksloven\|Mellomriksloven}}
	*Aastebøl, Ingun: ''Glass i grenseland : Magnor glassverk 1896-1996'', Eidskog museum 1996. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011020908004}}, s. 23-24.		*Aastebøl, Ingun: ''Glass i grenseland : Magnor glassverk 1896-1996'', Eidskog museum 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011020908004}}, s. 23-24.

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]

Kallrustad på 23. okt. 2023 kl. 08:09

2023-10-23T08:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 08:09
Linje 3:		Linje 3:
	Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.		Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.

	For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. Også [[Agra Margarinfabrik]] opprettet en produksjonsfilial i ~~Stockholmi~~ 1897.		For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. Også [[Agra Margarinfabrik]] opprettet en produksjonsfilial i Stockholm i 1897.

	Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]].		Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]].

PaulVIF på 21. jun. 2023 kl. 11:20

2023-06-21T11:20:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 11:20
Linje 3:		Linje 3:
	Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.		Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.

	For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen.		For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. Også [[Agra Margarinfabrik]] opprettet en produksjonsfilial i Stockholmi 1897.

	Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]].		Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]].

Kallrustad: lenke

2022-01-19T12:27:27Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i størstedelen av [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.		'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og [[Sverige]] fra 1815 til 1897, altså i størstedelen av [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.

	Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.		Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.

Kallrustad på 27. mar. 2019 kl. 14:24

2019-03-27T14:24:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.		'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i størstedelen av [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.

	Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.		Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.

Kallrustad på 27. mar. 2019 kl. 14:01

2019-03-27T14:01:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.		'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.

Kallrustad på 27. mar. 2019 kl. 13:59

2019-03-27T13:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.		'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført.

	Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.		Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.
Linje 6:		Linje 6:
	For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen.		For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen.

	Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge.		Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 12:		Linje 12:
	*''[[Bergens Tidende]]'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».		*''[[Bergens Tidende]]'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/mellomriksloven\|Mellomriksloven}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/mellomriksloven\|Mellomriksloven}}
			*Aastebøl, Ingun: ''Glass i grenseland : Magnor glassverk 1896-1996'', Eidskog museum 1996. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011020908004}}, s. 23-24.

			[[Kategori:Lover]]
			[[Kategori:Handel]]
			[[Kategori:Sverige]]
			[[Kategori:Etableringer i 1815]]
			[[Kategori:Opphør i 1897]]
			{{bm}}

Kallrustad på 27. mar. 2019 kl. 13:45

2019-03-27T13:45:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 13:45
Linje 7:		Linje 7:

	Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge.		Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge.

			== Kilder og litteratur ==

			*''[[Bergens Tidende]]'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».
			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/mellomriksloven\|Mellomriksloven}}

Kallrustad på 27. mar. 2019 kl. 13:42

2019-03-27T13:42:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 13:42
Linje 4:		Linje 4:
	Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.		Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna.

	For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet		For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen.

			Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge.