Mengsholverket - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil og link

2025-05-31T17:29:16Z

retting av skrivefeil og link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 17:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.		'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.

	Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som ~~transporte~~ teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400 000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).		Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporterte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre [[mjøsbyene]] anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400 000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).

	Det var også et teglverk på nabogarden [[Senstad (Nes på Hedmarken)\|Senstad]], det såkalte [[Senstadverket]]. Begge teglverka på Nes ble ødelagt av den store mjøsflommen i 1927, og ingen av dem ble bygd opp att.		Det var også et teglverk på nabogarden [[Senstad (Nes på Hedmarken)\|Senstad]], det såkalte [[Senstadverket]]. Begge teglverka på Nes ble ødelagt av den store mjøsflommen i 1927, og ingen av dem ble bygd opp att.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:05:18Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:05
Linje 11:		Linje 11:


	[[~~kategori~~:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:42:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:42
Linje 10:		Linje 10:
	*[[Gunhild Kolstad]]: ''Nes bygdebok, andre bind, 4. del'', Nes 2004, s. 485-487.		*[[Gunhild Kolstad]]: ''Nes bygdebok, andre bind, 4. del'', Nes 2004, s. 485-487.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Nes på Hedmarken]]		[[kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]

Kallrustad: Lenke, {{bm}}

2020-08-20T11:50:12Z

Lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2020 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mengsholverket.jpg\|Mengshol-området sett fra Bakkensvingen. Bak ser vi pipa på Mengsholverket, helt nede ved Mjøsa. Bildet kan være fra ca. 1920.\|[[Hedmarksmuseet]]}}		{{thumb\|Mengsholverket.jpg\|Mengshol-området sett fra Bakkensvingen. Bak ser vi pipa på Mengsholverket, helt nede ved Mjøsa. Bildet kan være fra ca. 1920.\|[[Hedmarksmuseet]]}}
	'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[~~Mengshol (gard på Nes)\|~~Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.		'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.

	Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400 000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).		Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400 000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
			{{bm}}

Kallrustad på 26. nov. 2014 kl. 10:47

2014-11-26T10:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2014 kl. 10:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol (gard på Nes)\|Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.		'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol (gard på Nes)\|Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.

	Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt ~~400000~~ steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).		Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400 000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).

	Det var også et teglverk på nabogarden [[Senstad (Nes på Hedmarken)\|Senstad]], det såkalte [[Senstadverket]]. Begge teglverka på Nes ble ødelagt av den store mjøsflommen i 1927, og ingen av dem ble bygd opp att.		Det var også et teglverk på nabogarden [[Senstad (Nes på Hedmarken)\|Senstad]], det såkalte [[Senstadverket]]. Begge teglverka på Nes ble ødelagt av den store mjøsflommen i 1927, og ingen av dem ble bygd opp att.

Kallrustad: lenke til Senstad

2014-11-26T10:46:57Z

lenke til Senstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2014 kl. 10:46
Linje 4:		Linje 4:
	Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).		Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).

	Det var også et teglverk på nabogarden [[Senstad]], [[Senstadverket]]. Begge teglverka på Nes ble ødelagt av den store mjøsflommen i 1927, og ingen av dem ble bygd opp att.		Det var også et teglverk på nabogarden [[Senstad (Nes på Hedmarken)\|Senstad]], det såkalte [[Senstadverket]]. Begge teglverka på Nes ble ødelagt av den store mjøsflommen i 1927, og ingen av dem ble bygd opp att.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Gunhild Kolstad]]: [[Nes bygdebok]], andre bind, 4. del, Nes 2004, s. 485-487.		*[[Gunhild Kolstad]]: ''Nes bygdebok, andre bind, 4. del'', Nes 2004, s. 485-487.

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Kallrustad: kategori

2014-10-09T10:27:17Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2014 kl. 10:27
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Nes på Hedmarken]]		[[kategori:Nes på Hedmarken]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]

Kallrustad: bilde

2014-10-09T10:26:32Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2014 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Mengsholverket''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol (gard på Nes)\|Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.		{{thumb\|Mengsholverket.jpg\|Mengshol-området sett fra Bakkensvingen. Bak ser vi pipa på Mengsholverket, helt nede ved Mjøsa. Bildet kan være fra ca. 1920.\|[[Hedmarksmuseet]]}}
			'''[[Mengsholverket]]''' var et teglverk på [[Nes på Hedmarken]], i den nåværende [[Ringsaker kommune]]. På garden [[Mengshol (gard på Nes)\|Mengshol]] var det teglverksdrift i nesten 100 år, fra ca. 1830 til 1927.

	Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).		Det er leire mange steder på garden Mengshol, og på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt vanligere å bruke teglstein på hus, både på tak og vegger. Det første verket ble starta av Even Jensen Mengshoel oppe i skogen der leirgruva lå. Transporten ble imidlertid tungvinn, da steinen ble frakta med båter på Mjøsa. Eierne hadde opptil tre båter som transporte teglstein. Midt på 1870-tallet ble verket derfor flytta ned til fjorden, der [[Mengsholbrygga]] seinere ble et viktig ferjested. På denne tida var også alle de tre mjøsbyene anlagt, så markedet for teglstein hadde vokst. På slutten av 1800-tallet ble det brent rundt 400000 steiner i året, og arbeidsstokken besto av 15-20 personer (sesongarbeid?).

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-03-26T12:24:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 12:24
Linje 9:		Linje 9:
	*[[Gunhild Kolstad]]: [[Nes bygdebok]], andre bind, 4. del, Nes 2004, s. 485-487.		*[[Gunhild Kolstad]]: [[Nes bygdebok]], andre bind, 4. del, Nes 2004, s. 485-487.

	[[Kategori:~~Bedrifter i Ringsaker kommune~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Nes på Hedmarken]]		[[kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]

Kallrustad på 30. jan. 2009 kl. 13:57

2009-01-30T13:57:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2009 kl. 13:57
Linje 12:		Linje 12:
	[[kategori:Nes på Hedmarken]]		[[kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
			[[Kategori:Teglverk]]