Menstadslaget - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Opptrapping av konflikten */ Lenke, Kolstad

2026-03-08T15:30:07Z

Opptrapping av konflikten: Lenke, Kolstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 15:30
Linje 34:		Linje 34:
	Det som har blitt omtalt som «slaget ved Løveidslusa» markerte slutten på lokal kontroll over politiet i området. Etter dette hadde politimestrene i Skien og Porsgrunn lite de skulle ha sagt; Statspolitiet tok over. Dette ble trukket fram som årsaken til sammenstøtet; Statspolitiets militante holdning og deres paramilitære framtoning med stålhjelmer førte til opptrapping av konflikten. I arbeiderpressen ble Statspoliti og justisminister kritisert; i den borgerlige pressen ble skytset retta mot Roll Hansen som hadde vært for ettergivende fram til dette.		Det som har blitt omtalt som «slaget ved Løveidslusa» markerte slutten på lokal kontroll over politiet i området. Etter dette hadde politimestrene i Skien og Porsgrunn lite de skulle ha sagt; Statspolitiet tok over. Dette ble trukket fram som årsaken til sammenstøtet; Statspolitiets militante holdning og deres paramilitære framtoning med stålhjelmer førte til opptrapping av konflikten. I arbeiderpressen ble Statspoliti og justisminister kritisert; i den borgerlige pressen ble skytset retta mot Roll Hansen som hadde vært for ettergivende fram til dette.

	Den 6. juni reiste borgermester Kjølstad og ordfører Frisak i Porsgrunn ut til Menstad for snakke med både ingeniør Nielsen og fagforeningslederen Peder Johnsen. Politikerne mente at Hydro burde innstille kontraktsarbeidet for å få slutt på konflikten, selv om de hadde juridisk rett til å fortsette. Nielsen nekta å diskutere dette, og viste i stedet til advokat Eriksen. De kom ingen vei med ham heller, da de snakket med ham på morgenen den 8. juni. Han mente i stedet at de fikk henvende seg til arbeiderorganisasjonene for å få dem til å ta avstand fra demonstrasjonene. Lokalpolitikerne fra Porsgrunn prøvde seg så hos justisminister Lindboe. De slapp inn til ham først etter at Menstadslaget hadde funnet sted. Lindboe viste til at en samla regjering måtte drøfte dette. Statsminister Kolstad tok også imot de to politikerne, men orienterte dem bare om at nå skulle militæret settes inn. Lokale politikere hadde ingenting med dette lenger.		Den 6. juni reiste borgermester Kjølstad og ordfører Frisak i Porsgrunn ut til Menstad for snakke med både ingeniør Nielsen og fagforeningslederen Peder Johnsen. Politikerne mente at Hydro burde innstille kontraktsarbeidet for å få slutt på konflikten, selv om de hadde juridisk rett til å fortsette. Nielsen nekta å diskutere dette, og viste i stedet til advokat Eriksen. De kom ingen vei med ham heller, da de snakket med ham på morgenen den 8. juni. Han mente i stedet at de fikk henvende seg til arbeiderorganisasjonene for å få dem til å ta avstand fra demonstrasjonene. Lokalpolitikerne fra Porsgrunn prøvde seg så hos justisminister Lindboe. De slapp inn til ham først etter at Menstadslaget hadde funnet sted. Lindboe viste til at en samla regjering måtte drøfte dette. [[Peder Kolstad (1878–1932)\|Statsminister Kolstad]] tok også imot de to politikerne, men orienterte dem bare om at nå skulle militæret settes inn. Lokale politikere hadde ingenting med dette lenger.

	Vi går tilbake til 6. juni. Kommunistene arrangerte da et møte i Skien, med Lundin, Heldal og Strand Johansen som talere. Sistnevnte var der som representant for ledelsen i [[NKP]]. Det ble planlagt nye demonstrasjoner over helga – lørdag skulle det ikke være arbeid på Menstad. Det ble også enighet om å danne et ordensvern som skulle kontrollere demonstrasjonen. Det ble også bestemt å innlede blokade av hoteller der det bodde politifolk. Ei gruppe dro rundt til hotellene og oppfordra dem til å kaste ut politifolkene. I Porsgrunn hadde man tenkt i samme baner, men der ble budskapet overlevert gjennom steinkasting mot veggene på [[Central Hotel (Porsgrunn)\|Central Hotel]] og [[Victoria Hotel (Porsgrunn)\|Victoria Hotel]]. Det ble også lagt fram krav i Skien om at alt utenbys politi måtte trekkes tilbake.		Vi går tilbake til 6. juni. Kommunistene arrangerte da et møte i Skien, med Lundin, Heldal og Strand Johansen som talere. Sistnevnte var der som representant for ledelsen i [[NKP]]. Det ble planlagt nye demonstrasjoner over helga – lørdag skulle det ikke være arbeid på Menstad. Det ble også enighet om å danne et ordensvern som skulle kontrollere demonstrasjonen. Det ble også bestemt å innlede blokade av hoteller der det bodde politifolk. Ei gruppe dro rundt til hotellene og oppfordra dem til å kaste ut politifolkene. I Porsgrunn hadde man tenkt i samme baner, men der ble budskapet overlevert gjennom steinkasting mot veggene på [[Central Hotel (Porsgrunn)\|Central Hotel]] og [[Victoria Hotel (Porsgrunn)\|Victoria Hotel]]. Det ble også lagt fram krav i Skien om at alt utenbys politi måtte trekkes tilbake.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:40Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 82:		Linje 82:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Johansen, Per Ole: ''Menstadkonflikten 1931''. Utg. Tiden. 1977. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013041807205}}.		* Johansen, Per Ole: ''Menstadkonflikten 1931''. Utg. Tiden. 1977. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041807205}}.
	* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}		* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}
	* [https://snl.no/Menstadslaget Menstadslaget] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Menstadslaget Menstadslaget] i ''Store norske leksikon''.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:06:14Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:06
Linje 90:		Linje 90:
	[[Kategori:Arbeidskonflikter]]		[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[~~kategori~~:Demonstrasjoner]]		[[Kategori:Demonstrasjoner]]
	[[Kategori:1931]]		[[Kategori:1931]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rool på 18. jan. 2023 kl. 19:45

2023-01-18T19:45:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 19:45
Linje 38:		Linje 38:
	Vi går tilbake til 6. juni. Kommunistene arrangerte da et møte i Skien, med Lundin, Heldal og Strand Johansen som talere. Sistnevnte var der som representant for ledelsen i [[NKP]]. Det ble planlagt nye demonstrasjoner over helga – lørdag skulle det ikke være arbeid på Menstad. Det ble også enighet om å danne et ordensvern som skulle kontrollere demonstrasjonen. Det ble også bestemt å innlede blokade av hoteller der det bodde politifolk. Ei gruppe dro rundt til hotellene og oppfordra dem til å kaste ut politifolkene. I Porsgrunn hadde man tenkt i samme baner, men der ble budskapet overlevert gjennom steinkasting mot veggene på [[Central Hotel (Porsgrunn)\|Central Hotel]] og [[Victoria Hotel (Porsgrunn)\|Victoria Hotel]]. Det ble også lagt fram krav i Skien om at alt utenbys politi måtte trekkes tilbake.		Vi går tilbake til 6. juni. Kommunistene arrangerte da et møte i Skien, med Lundin, Heldal og Strand Johansen som talere. Sistnevnte var der som representant for ledelsen i [[NKP]]. Det ble planlagt nye demonstrasjoner over helga – lørdag skulle det ikke være arbeid på Menstad. Det ble også enighet om å danne et ordensvern som skulle kontrollere demonstrasjonen. Det ble også bestemt å innlede blokade av hoteller der det bodde politifolk. Ei gruppe dro rundt til hotellene og oppfordra dem til å kaste ut politifolkene. I Porsgrunn hadde man tenkt i samme baner, men der ble budskapet overlevert gjennom steinkasting mot veggene på [[Central Hotel (Porsgrunn)\|Central Hotel]] og [[Victoria Hotel (Porsgrunn)\|Victoria Hotel]]. Det ble også lagt fram krav i Skien om at alt utenbys politi måtte trekkes tilbake.

	Søndag 7. juni samla mange seg på familien Knudsens eiendom [[Borgestad (~~gård i~~ Skien)\|Borgestad]], ikke langt fra Menstad, der en statue av [[Gunnar Knudsen (1848-1928)\|Gunnar Knudsen]] (1848–1928) ble avduka. Blant de oppmøtte ble det diskutert nye demonstrasjoner, og hva man skulle gjøre når politiet angrep. Det var ikke lenger noen tvil om at det ville skje, i og med at Statspolitiet hadde ankommet. Det var enighet blant kommunistene, som hadde samla seg på den andre sida av elva fra Borgestad, om at de måtte ha en arbeidergarde i front, væpna med staur og steiner.		Søndag 7. juni samla mange seg på familien Knudsens eiendom [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad]], ikke langt fra Menstad, der en statue av [[Gunnar Knudsen (1848-1928)\|Gunnar Knudsen]] (1848–1928) ble avduka. Blant de oppmøtte ble det diskutert nye demonstrasjoner, og hva man skulle gjøre når politiet angrep. Det var ikke lenger noen tvil om at det ville skje, i og med at Statspolitiet hadde ankommet. Det var enighet blant kommunistene, som hadde samla seg på den andre sida av elva fra Borgestad, om at de måtte ha en arbeidergarde i front, væpna med staur og steiner.

	==Slaget==		==Slaget==

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 15:16

2022-08-02T15:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Menstadslaget 1931 Aftenposten 1931-06-09.JPG\|Scene fra Menstadslaget. På høyre side i bakgrunnen ser man strålen fra en av vannslangene politiet brukte mot demonstrantene.\|Ukjent / ''Aftenposten''}}		{{thumb\|Menstadslaget 1931 Aftenposten 1931-06-09.JPG\|Scene fra Menstadslaget. På høyre side i bakgrunnen ser man strålen fra en av vannslangene politiet brukte mot demonstrantene.\|Ukjent / ''Aftenposten''}}
	'''[[Menstadslaget]]''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere.		'''[[Menstadslaget]]''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere.

	==Opptrapping av konflikten==		==Opptrapping av konflikten==

PaulVIF: /* Opptrapping av konflikten */

2021-04-10T12:58:59Z

Opptrapping av konflikten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 12:58
Linje 38:		Linje 38:
	Vi går tilbake til 6. juni. Kommunistene arrangerte da et møte i Skien, med Lundin, Heldal og Strand Johansen som talere. Sistnevnte var der som representant for ledelsen i [[NKP]]. Det ble planlagt nye demonstrasjoner over helga – lørdag skulle det ikke være arbeid på Menstad. Det ble også enighet om å danne et ordensvern som skulle kontrollere demonstrasjonen. Det ble også bestemt å innlede blokade av hoteller der det bodde politifolk. Ei gruppe dro rundt til hotellene og oppfordra dem til å kaste ut politifolkene. I Porsgrunn hadde man tenkt i samme baner, men der ble budskapet overlevert gjennom steinkasting mot veggene på [[Central Hotel (Porsgrunn)\|Central Hotel]] og [[Victoria Hotel (Porsgrunn)\|Victoria Hotel]]. Det ble også lagt fram krav i Skien om at alt utenbys politi måtte trekkes tilbake.		Vi går tilbake til 6. juni. Kommunistene arrangerte da et møte i Skien, med Lundin, Heldal og Strand Johansen som talere. Sistnevnte var der som representant for ledelsen i [[NKP]]. Det ble planlagt nye demonstrasjoner over helga – lørdag skulle det ikke være arbeid på Menstad. Det ble også enighet om å danne et ordensvern som skulle kontrollere demonstrasjonen. Det ble også bestemt å innlede blokade av hoteller der det bodde politifolk. Ei gruppe dro rundt til hotellene og oppfordra dem til å kaste ut politifolkene. I Porsgrunn hadde man tenkt i samme baner, men der ble budskapet overlevert gjennom steinkasting mot veggene på [[Central Hotel (Porsgrunn)\|Central Hotel]] og [[Victoria Hotel (Porsgrunn)\|Victoria Hotel]]. Det ble også lagt fram krav i Skien om at alt utenbys politi måtte trekkes tilbake.

	Søndag 7. juni samla mange seg på familien Knudsens eiendom [[Borgestad]], ikke langt fra Menstad, der en statue av [[Gunnar Knudsen (1848-1928)\|Gunnar Knudsen]] (1848–1928) ble avduka. Blant de oppmøtte ble det diskutert nye demonstrasjoner, og hva man skulle gjøre når politiet angrep. Det var ikke lenger noen tvil om at det ville skje, i og med at Statspolitiet hadde ankommet. Det var enighet blant kommunistene, som hadde samla seg på den andre sida av elva fra Borgestad, om at de måtte ha en arbeidergarde i front, væpna med staur og steiner.		Søndag 7. juni samla mange seg på familien Knudsens eiendom [[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]], ikke langt fra Menstad, der en statue av [[Gunnar Knudsen (1848-1928)\|Gunnar Knudsen]] (1848–1928) ble avduka. Blant de oppmøtte ble det diskutert nye demonstrasjoner, og hva man skulle gjøre når politiet angrep. Det var ikke lenger noen tvil om at det ville skje, i og med at Statspolitiet hadde ankommet. Det var enighet blant kommunistene, som hadde samla seg på den andre sida av elva fra Borgestad, om at de måtte ha en arbeidergarde i front, væpna med staur og steiner.

	==Slaget==		==Slaget==

PaulVIF på 6. jul. 2020 kl. 09:19

2020-07-06T09:19:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2020 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Menstadslaget 1931 Aftenposten 1931-06-09.JPG\|Scene fra Menstadslaget. På høyre side i bakgrunnen ser man strålen fra en av vannslangene politiet brukte mot demonstrantene.\|Ukjent / ''Aftenposten''}}		{{thumb\|Menstadslaget 1931 Aftenposten 1931-06-09.JPG\|Scene fra Menstadslaget. På høyre side i bakgrunnen ser man strålen fra en av vannslangene politiet brukte mot demonstrantene.\|Ukjent / ''Aftenposten''}}
	'''[[Menstadslaget]]''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] ~~i nærheten av~~ [[Porsgrunn]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere.		'''[[Menstadslaget]]''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere.

	==Opptrapping av konflikten==		==Opptrapping av konflikten==

PaulVIF: /* Slaget */

2020-02-28T11:19:20Z

Slaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2020 kl. 11:19
Linje 44:		Linje 44:
	På initiativ fra [[Den revolusjonære fagopposisjonen av 1929]], ei opposisjonell gruppe innenfor fagbevegelsen som hadde en sterk posisjon i Grenlandsområdet, ble det nok en gang mobilisert et demonstrasjonstog den 8. juni. Kontraktsarbeiderne var på plass klokka 7:00 på morgenen. Arbeidernes vaktposter, som var plassert på begge sider elva, meldte fra om dette. Mobilisering ble satt i gang, og det skulle være frammøte mellom 13:00 og 13:30. Lederne i arbeidervernet skulle møte 12:30.		På initiativ fra [[Den revolusjonære fagopposisjonen av 1929]], ei opposisjonell gruppe innenfor fagbevegelsen som hadde en sterk posisjon i Grenlandsområdet, ble det nok en gang mobilisert et demonstrasjonstog den 8. juni. Kontraktsarbeiderne var på plass klokka 7:00 på morgenen. Arbeidernes vaktposter, som var plassert på begge sider elva, meldte fra om dette. Mobilisering ble satt i gang, og det skulle være frammøte mellom 13:00 og 13:30. Lederne i arbeidervernet skulle møte 12:30.

	Det lå nå i kortene at politiet kom til å angripe, og det var mange som var forberedt på å utføre et motangrep når det skjedde. Sperringene skulle brytes, og streikebryterne skulle jages hjem. Politifolkene var utstyrt med køller. De hadde revolvere liggende i Porsgrunn; de fikk ikke ta dem med seg til Menstad. I stedet satt to mann klare for å dra ut med revolverne om det skulle bli behov for det; det skulle dra med motorbåt, ettersom det var fare for å ikke komme fram langs veien. Politistyrken på Menstad ble delt i to, for å møte hvert sitt demonstrasjonstog før Skiens- og Porsgrunnsarbeiderne kunne samles.De ville også sette opp en sperring på et av Borgestads jorder, men Erik Knudsen, Gunnar ~~Knudsens~~ sønn, nekta dem dette. Det ble også lagt ut brannslanger til bruk mot demonstrantene, men det viste seg at vanntrykket var for dårlig til at disse kunne brukes effektivt.		Det lå nå i kortene at politiet kom til å angripe, og det var mange som var forberedt på å utføre et motangrep når det skjedde. Sperringene skulle brytes, og streikebryterne skulle jages hjem. Politifolkene var utstyrt med køller. De hadde revolvere liggende i Porsgrunn; de fikk ikke ta dem med seg til Menstad. I stedet satt to mann klare for å dra ut med revolverne om det skulle bli behov for det; det skulle dra med motorbåt, ettersom det var fare for å ikke komme fram langs veien. Politistyrken på Menstad ble delt i to, for å møte hvert sitt demonstrasjonstog før Skiens- og Porsgrunnsarbeiderne kunne samles.De ville også sette opp en sperring på et av Borgestads jorder, men Erik Knudsen, [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]]s sønn, nekta dem dette. Det ble også lagt ut brannslanger til bruk mot demonstrantene, men det viste seg at vanntrykket var for dårlig til at disse kunne brukes effektivt.

	I Porsgrunn ble demonstrasjonstoget stilt opp klokka 14:00, da Strand Johansen ga arbeidervernet på rundt hundre mann ordre om å stille opp. Det kom beskjed per sykkel fra Skien om at de var klare der, og toget satte seg i bevegelse. Først arbeidervernet, så musikkorps og faner, og deretter resten av demonstrantene. Det skal ha vært omkring 1200 personer med fra Porsgrunn. Arbeidervernet hadde ikke med seg våpen da de gikk gjennom byen. Toget gikk en liten omvei for å vise seg i bybildet. Først da de kom utafor byen plukka karene i arbeidervernet opp stokker og vedkjepper langs veien.		I Porsgrunn ble demonstrasjonstoget stilt opp klokka 14:00, da Strand Johansen ga arbeidervernet på rundt hundre mann ordre om å stille opp. Det kom beskjed per sykkel fra Skien om at de var klare der, og toget satte seg i bevegelse. Først arbeidervernet, så musikkorps og faner, og deretter resten av demonstrantene. Det skal ha vært omkring 1200 personer med fra Porsgrunn. Arbeidervernet hadde ikke med seg våpen da de gikk gjennom byen. Toget gikk en liten omvei for å vise seg i bybildet. Først da de kom utafor byen plukka karene i arbeidervernet opp stokker og vedkjepper langs veien.
Linje 50:		Linje 50:
	I Skien starta demonstrasjonen omkring 14:30, med rundt 400 demonstranter. Ogås her gikk arbeidervernet først, fulgt av korps og faner og så demonstrantene. De fleste av medlemmene av arbeidervernet hadde tatt på seg røde armbind. Ved [[Folkestad (Skien)\|Folkestad]] delte toget seg, trolig for å fange opp flere deltagere underveis. Heldal, Lundin og Strand Johansen ble utpekt som forhandlingskomité, og gikk sammen med arbeidervernet i ett av togene. Det ene toget fra Skien ble stoppa ved en politisperring nær [[Hauen sekundærstasjon]], og ble stående opp mot politiet der. Det andre klarte å få møtt Porsgrunnstoget. Nede ved Menstad var det hundrevis av tilskuere, og politiet rydda veien. Det ble også mange tilskuere i båter og på den andre siden av elva, og i private hager og oppe i trær. Det var noe knuffing mellom politi og tilskuere, men Thinn holdt sine menn tilbake fordi han ikke ville at de skulle splittes opp; det var demonstrantene som var fienden, ikke tilskuerne.		I Skien starta demonstrasjonen omkring 14:30, med rundt 400 demonstranter. Ogås her gikk arbeidervernet først, fulgt av korps og faner og så demonstrantene. De fleste av medlemmene av arbeidervernet hadde tatt på seg røde armbind. Ved [[Folkestad (Skien)\|Folkestad]] delte toget seg, trolig for å fange opp flere deltagere underveis. Heldal, Lundin og Strand Johansen ble utpekt som forhandlingskomité, og gikk sammen med arbeidervernet i ett av togene. Det ene toget fra Skien ble stoppa ved en politisperring nær [[Hauen sekundærstasjon]], og ble stående opp mot politiet der. Det andre klarte å få møtt Porsgrunnstoget. Nede ved Menstad var det hundrevis av tilskuere, og politiet rydda veien. Det ble også mange tilskuere i båter og på den andre siden av elva, og i private hager og oppe i trær. Det var noe knuffing mellom politi og tilskuere, men Thinn holdt sine menn tilbake fordi han ikke ville at de skulle splittes opp; det var demonstrantene som var fienden, ikke tilskuerne.

	Rundt 35 politimenn venta på Porsgrunnstoget i Menstadsvingen, den som på folkemunne senere ble kalt «Køllesvingen». De andre var plassert på andre strategisk viktige punkter. Totalt var det rundt hundre politifolk på Menstad. Tilskuere fortalte senere at politifolkene virka nervøse og irritable. En god del av dem hadde ikke vært med på slikt før, mens andre hadde erfaring fra demonstrasjoner og arbeidskonflikter. Det var utvilsomt slikt at mange politifolk sympatiserte med arbeiderne. De var lavtlønna sjøl, og sto arbeiderklassen nær. Andre sto på høyresida politisk, og hadde ikke noen sympati med arbeiderne. De var også utenbys fra, og visste lite om bakgrunnen for konflikten. Vitner har fortalt at Roll Hansen var på plass og diskuterte med Thinn, og at det tydelig var Thinn som hadde kommandoen.		Rundt 35 politimenn venta på Porsgrunnstoget i Menstadsvingen, den som på folkemunne senere ble kalt «Køllesvingen». De andre var plassert på andre strategisk viktige punkter. Totalt var det rundt hundre politifolk på Menstad. Tilskuere fortalte senere at politifolkene virka nervøse og irritable. En god del av dem hadde ikke vært med på slikt før, mens andre hadde erfaring fra demonstrasjoner og arbeidskonflikter. Det var utvilsomt slikt at mange politifolk sympatiserte med arbeiderne. De var lavtlønna sjøl og sto arbeiderklassen nær. Andre sto på høyresida politisk og hadde ikke noen sympati med arbeiderne. De var også utenbys fra, og visste lite om bakgrunnen for konflikten. Vitner har fortalt at Roll Hansen var på plass og diskuterte med Thinn, og at det tydelig var Thinn som hadde kommandoen.

	Omkring 16:30 kunne politifolkene høre [[«Internasjonalen»]], og demonstrasjonen kom til syne. Det var nå omkring 2000 personer med, med arbeidervernet i spissen. Da demonstranter og politi var rundt femten meter fra hverandre gikk både Thinn og Roll Hansen fram for å snakke med lederne. Heldal stoppa toget, men presset bakfra førte til at de kom vel tett på politilederne. Samtidig begynte noen tilskuere å kaste stein fra Menstadsvingen. Heldal ropte at de skulle slutte, men det var for sent. Thinn avbrøt ~~forsøker~~ på å forhandle, og beordra bruk av vannslanger mot både demonstranter og tilskuere. Samtidig beordra ham stormløp med køller mot demonstrantene, og ropte sine menn fram. Steinkastinga tiltok i styrke, og traff både demonstranter og politi. Det var i ettertid enighet om at steinkasting og bruk av vannslangene skjedde omtrent samtidig, og at det var umulig å si hva som utløste hva. Det ser ut til at det rett og slett ved spenninga som var til å ta og føle på som drev alt framover. Det er enighet om at demonstrasjonen hadde stoppa da vannet ble skrudd på; det sa også Thinn i ettertid. Men da det ble klart at politiet gikk for konfrontasjon beordra Lundin arbeidervernet framover. Nøyaktig hva som skjedde deretter er det uenighet om, og avisene har forskjellige versjoner. Det vi vet er at arbeidervern og politi braket sammen, og at begge sider slo godt fra seg. Musikkorpsene fortsatte å spille «Internasjonalen», og marsjerte forbi slagsmålet. Flere av politifolkene ble fratatt køllene sine. Mange av de unge politifolkene var ikke spesielt veltrent sammenlikna med demonstranter som i mange år hadde drevet med tungt kroppsarbeid. Tallmessig var også de militante demonstrantene langt flere enn politifolkene, og mange av de som ikke var i arbeidervernet rykka framover da sammenstøtet begynte.		Omkring 16:30 kunne politifolkene høre [[«Internasjonalen»]], og demonstrasjonen kom til syne. Det var nå omkring 2000 personer med, med arbeidervernet i spissen. Da demonstranter og politi var rundt femten meter fra hverandre gikk både Thinn og Roll Hansen fram for å snakke med lederne. Heldal stoppa toget, men presset bakfra førte til at de kom vel tett på politilederne. Samtidig begynte noen tilskuere å kaste stein fra Menstadsvingen. Heldal ropte at de skulle slutte, men det var for sent. Thinn avbrøt forsøket på å forhandle, og beordra bruk av vannslanger mot både demonstranter og tilskuere. Samtidig beordra ham stormløp med køller mot demonstrantene, og ropte sine menn fram. Steinkastinga tiltok i styrke, og traff både demonstranter og politi. Det var i ettertid enighet om at steinkasting og bruk av vannslangene skjedde omtrent samtidig, og at det var umulig å si hva som utløste hva. Det ser ut til at det rett og slett ved spenninga som var til å ta og føle på som drev alt framover. Det er enighet om at demonstrasjonen hadde stoppa da vannet ble skrudd på; det sa også Thinn i ettertid. Men da det ble klart at politiet gikk for konfrontasjon beordra Lundin arbeidervernet framover. Nøyaktig hva som skjedde deretter er det uenighet om, og avisene har forskjellige versjoner. Det vi vet er at arbeidervern og politi braket sammen, og at begge sider slo godt fra seg. Musikkorpsene fortsatte å spille «Internasjonalen», og marsjerte forbi slagsmålet. Flere av politifolkene ble fratatt køllene sine. Mange av de unge politifolkene var ikke spesielt veltrent sammenlikna med demonstranter som i mange år hadde drevet med tungt kroppsarbeid. Tallmessig var også de militante demonstrantene langt flere enn politifolkene, og mange av de som ikke var i arbeidervernet rykka framover da sammenstøtet begynte.

	Annar Thinn ble slått i bakken med en stein. Den som ble hardest skadd av politifolkene var konstabel [[Asbjørn Haugenæs]], som mista høyre øye. Både Thinn og Haugenæs mente at flere av demonstrantene slo med jernrør og jernkjettinger, uten at dette kan bekreftes av andre. På demontrantenes side ble Ole Heldal truffet av en stein og så slått ned av en politimann; Lundin ble slått bevisstløs av en stein og Strand Johansen fikk en omgang med politikøllene. Journalisten [[Jonas Solheim]] forklarte at han så at en demonstrant ble slått ned, og at en politimann til kom til slik at to mann slo videre mens han lå nede. Han så også at en politimann ble slått ned, og at noen unggutter da løp bort og sparket ham i ansiktet og andre steder mens han lå nede. Ved sperringa der den ene delen av Skiensdemonstrasjonen var stoppa ble det også sammenstøt. Det var bare ti konstabler der, og de ble raskt skjøvet til side. Noen av dem ble banka opp og fratatt køllene.		Annar Thinn ble slått i bakken med en stein. Den som ble hardest skadd av politifolkene var konstabel [[Asbjørn Haugenæs]], som mista høyre øye. Både Thinn og Haugenæs mente at flere av demonstrantene slo med jernrør og jernkjettinger, uten at dette kan bekreftes av andre. På demontrantenes side ble Ole Heldal truffet av en stein og så slått ned av en politimann; Lundin ble slått bevisstløs av en stein og Strand Johansen fikk en omgang med politikøllene. Journalisten [[Jonas Solheim]] forklarte at han så at en demonstrant ble slått ned, og at en politimann til kom til slik at to mann slo videre mens han lå nede. Han så også at en politimann ble slått ned, og at noen unggutter da løp bort og sparket ham i ansiktet og andre steder mens han lå nede. Ved sperringa der den ene delen av Skiensdemonstrasjonen var stoppa ble det også sammenstøt. Det var bare ti konstabler der, og de ble raskt skjøvet til side. Noen av dem ble banka opp og fratatt køllene.

	I Menstadsvingen måtte Thinn etter bare et par minutter konstatere at halvparten av styrken hans var nøytralisert, og at noen var alvorlig skadd. Lensmann Jacbosen fra Gjerpen, som var eneste lokale politimann som var med under slaget, angrep alene. Han måtte raskt trekke seg tilbake han også. I bakken ned mot bryggene forsøkte Thinn seg på en ny offensiv, fordi han ville hente tre bevisstløse politifolk som lå igjen. Dette ble møtt med steinkasting, og de måtte trekke seg tilbake igjen. Nå var det et en panikkarta retrett, og noen ble innhenta og fikk juling. Noen av lederne begynte å gripe inn. Ole Heldal redda en politimann ved å henge seg på ham og si at om demonstrantene slo ihjel politimannen, ~~fikke~~ de slå igjen ham også. Politimannen fikk da gå etter å ha gitt fra seg kølla. Demonstrantene ramponerte også bilen til direktøren ved Victoria Hotel i Porsgrunn, som han hadde lånt ut til politiet.		I Menstadsvingen måtte Thinn etter bare et par minutter konstatere at halvparten av styrken hans var nøytralisert, og at noen var alvorlig skadd. Lensmann Jacbosen fra Gjerpen, som var eneste lokale politimann som var med under slaget, angrep alene. Han måtte raskt trekke seg tilbake han også. I bakken ned mot bryggene forsøkte Thinn seg på en ny offensiv, fordi han ville hente tre bevisstløse politifolk som lå igjen. Dette ble møtt med steinkasting, og de måtte trekke seg tilbake igjen. Nå var det et en panikkarta retrett, og noen ble innhenta og fikk juling. Noen av lederne begynte å gripe inn. Ole Heldal redda en politimann ved å henge seg på ham og si at om demonstrantene slo ihjel politimannen, fikk de slå igjen ham også. Politimannen fikk da gå etter å ha gitt fra seg kølla. Demonstrantene ramponerte også bilen til direktøren ved Victoria Hotel i Porsgrunn, som han hadde lånt ut til politiet.

	Roll Hansen hadde vært inne på fabrikkområdet, og ringte til Porsgrunn for å få frakta opp revolverne. De kom raskt, og våpnene ble delt ut til politifolkene. Det fikk rykter om at også demonstranter var bevæpna, og da det hørtes et smell fra en av bryggene trodde både demonstranter og politi at det var et skudd. Det gikk også rykter om at det var mitraljøser montert på bryggene, noe som ikke stemte. Det ble også kjørt ut politireserver fra Skien, som var henta inn fra [[Bergen]]. Politiet begynte å få kontroll igjen, men de var usikre på om demonstrantene ville følge opp seieren oppe i svingen. I stedet gikk de tilbake mot [[Borg sportsplass]]. Der ble det holdt noen korte appeller. Politiet brøt opp kort tid etter, og etterlot en mindre styrke for å vokte over bryggene og kontraktarbeiderne.		Roll Hansen hadde vært inne på fabrikkområdet, og ringte til Porsgrunn for å få frakta opp revolverne. De kom raskt, og våpnene ble delt ut til politifolkene. Det fikk rykter om at også demonstranter var bevæpna, og da det hørtes et smell fra en av bryggene trodde både demonstranter og politi at det var et skudd. Det gikk også rykter om at det var mitraljøser montert på bryggene, noe som ikke stemte. Det ble også kjørt ut politireserver fra Skien, som var henta inn fra [[Bergen]]. Politiet begynte å få kontroll igjen, men de var usikre på om demonstrantene ville følge opp seieren oppe i svingen. I stedet gikk de tilbake mot [[Borg sportsplass]]. Der ble det holdt noen korte appeller. Politiet brøt opp kort tid etter, og etterlot en mindre styrke for å vokte over bryggene og kontraktarbeiderne.

PaulVIF på 28. feb. 2020 kl. 10:31

2020-02-28T10:31:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2020 kl. 10:31
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Arbeidskonflikter]]		[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
			[[Kategori:Opprør]]
	[[kategori:Demonstrasjoner]]		[[kategori:Demonstrasjoner]]
	[[Kategori:1931]]		[[Kategori:1931]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: riktig navn

2019-08-09T17:04:32Z

riktig navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2019 kl. 17:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Menstadslaget 1931 Aftenposten 1931-06-09.JPG\|Scene fra Menstadslaget. På høyre side i bakgrunnen ser man strålen fra en av vannslangene politiet brukte mot demonstrantene.\|Ukjent / ''Aftenposten''}}		{{thumb\|Menstadslaget 1931 Aftenposten 1931-06-09.JPG\|Scene fra Menstadslaget. På høyre side i bakgrunnen ser man strålen fra en av vannslangene politiet brukte mot demonstrantene.\|Ukjent / ''Aftenposten''}}
	'''[[Menstadslaget]]''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] i nærheten av [[Porsgrunn]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[~~Norges Arbeidsgiverforbund~~]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere.		'''[[Menstadslaget]]''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] i nærheten av [[Porsgrunn]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere.

	==Opptrapping av konflikten==		==Opptrapping av konflikten==