Messehakel - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. jun. 2024 kl. 08:16

2024-06-19T08:16:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2024 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Alterduk og antemensale Moland Kyrkje. Fyresdal 2004.jpg\|Fire messehakeler i Moland kirke i Fyresdal – grønn, rød, hvit (gul) og fiolett.\|Kirkevergen i Fyresdal}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2015060308054 0026 1.jpg\|Messehakel fra Os kirke i Hordaland. Y-korset er et svært vanlig motiv.\|Ukjent}}		{{thumb\|No-nb digibok 2015060308054 0026 1.jpg\|Messehakel fra Os kirke i Hordaland. Y-korset er et svært vanlig motiv.\|Ukjent}}
	'''[[Messehakel]]''' eller ''messehagel'' er et [[Liturgi\|liturgisk]] plagg som bæres av [[Prest\|prester]] og [[Biskop\|biskoper]] når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av [[Den katolske kirke]] – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter [[reformasjonen]], blant annet [[Den norske kirke]]. Ordet kommer fra [[norrønt]] ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet.		'''[[Messehakel]]''' eller ''messehagel'' er et [[Liturgi\|liturgisk]] plagg som bæres av [[Prest\|prester]] og [[Biskop\|biskoper]] når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av [[Den katolske kirke]] – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter [[reformasjonen]], blant annet [[Den norske kirke]]. Ordet kommer fra [[norrønt]] ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet.

Cnyborg: |

2024-06-19T08:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2024 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2015060308054 0026 1.jpg\|Messehakel fra Os kirke i Hordaland. Y-korset er et svært vanlig motiv.\|Ukjent}}
	'''[[Messehakel]]''' eller ''messehagel'' er et [[Liturgi\|liturgisk]] plagg som bæres av [[Prest\|prester]] og [[Biskop\|biskoper]] når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av [[Den katolske kirke]] – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter [[reformasjonen]], blant annet [[Den norske kirke]]. Ordet kommer fra [[norrønt]] ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet.		'''[[Messehakel]]''' eller ''messehagel'' er et [[Liturgi\|liturgisk]] plagg som bæres av [[Prest\|prester]] og [[Biskop\|biskoper]] når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av [[Den katolske kirke]] – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter [[reformasjonen]], blant annet [[Den norske kirke]]. Ordet kommer fra [[norrønt]] ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet.

Cnyborg på 19. jun. 2024 kl. 08:13

2024-06-19T08:13:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2024 kl. 08:13
Linje 53:		Linje 53:

	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:~~Liturgi~~]]		[[Kategori:Geistlige og liturgiske klær]]

Cnyborg: Ny side: '''Messehakel''' eller ''messehagel'' er et liturgisk plagg som bæres av prester og biskoper når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av Den katolske kirke – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter reformasjonen, blant annet Den norske kirke. Ordet kommer fra norrønt ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet. == Form og farge == Messehakelen er en kort kappe uten…

2024-06-19T08:13:14Z

Ny side: '''Messehakel''' eller ''messehagel'' er et liturgisk plagg som bæres av prester og biskoper når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av Den katolske kirke – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter reformasjonen, blant annet Den norske kirke. Ordet kommer fra norrønt ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet. == Form og farge == Messehakelen er en kort kappe uten…

Ny side

'''[[Messehakel]]''' eller ''messehagel'' er et [[Liturgi|liturgisk]] plagg som bæres av [[Prest|prester]] og [[Biskop|biskoper]] når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av [[Den katolske kirke]] – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter [[reformasjonen]], blant annet [[Den norske kirke]]. Ordet kommer fra [[norrønt]] ''hakel'', 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet.

== Form og farge ==
Messehakelen er en kort kappe uten ermer, ikke ulikt en [[heroldkappe]] eller en poncho. Den bæres over en [[alba]], som er en vid, hvit kjortel. Den er oftest dekorert, fra noe forholdsvis enkelt til rene kunstverk. Et vanlig grunnmotiv er et Y-forma kors foran og bak, og dette kan være dekorert med broderier.

Fargene varierer med de kirkelige årstidene. Ideelt sett skal det finnes messehakeler i alle farger i kirkene, men i praksis er ikke det alltid tilfelle, da de kan være svært kostbare. Dersom man bare har én messehakel, skal den helst være hvit. Hvite messehakeler kan også være gule eller gylne; de omtales da uansett som hvite.

I tabellen over farger vises Den norske kirke og Den katolske kirke, som er de kirkesamfunnene i Norge hvor man oftest vil se en messehakel. De finnes også i noen andre kirkesamfunn, som hos [[Den anglikanske kirke]], hvor man finner noe varierende skikker avhengig av hvor den enkelte menighet plasserer seg i spekteret [[høykirkelig]]-[[lavkirkelig]]. Det kan forekomme spesielle unntak i både Den norske kirke og Den katolske kirke, og særlig i sistnevnte ettersom det finnes en rekke lokale skikker, for eksempel bruk av hvitt i begravelser i Asia, hvor hvitt symboliserer sorg. Av og til kan man se dette i Norge, ettersom mange nasjonaliteter er representert i de katolske menighetene her i landet.
{| class="wikitable"
|+
!Farge
!Den norske kirke
!Den katolske kirke
!Merknader
|-
|Grønn
|[[Trinitatis|Treenighetstida]] mellom [[pinse]] og [[advent]].
|Det alminnelige kirkeår, dager hvor det ikke feires noen festdag.
|Symboliserer håp, liv og vekst.
|-
|Fiolett
|[[Advent|Advents]]- og [[Faste|fastetida]], [[palmesøndag]] og [[bots-og bededag]]. Kan brukes i begravelser og på [[langfredag]].
|[[Advent|Advents-]] og [[Faste|fastetida]] og [[alle sjelers dag]]. Kan brukes i begravelser og rekviemmesser.
|Symboliserer forberedelse (og i Den katolske kirke bot).
|-
|Rød
|Andre juledag, [[pinse]] og [[aposteldagen]].
|Fester for martyrer, apostler og evangelister og for Den hellige Ånd, [[palmesøndag]], [[langfredag]], første pinsedag og Kristusfester til minne om lidelsen på korset.
|Symboliserer blod og ild.
|-
|Hvit
|Første juledag, søndag i romjula, nyttårsaften, [[Maria bebudelse]], [[skjærtorsdag]], først og andre påskedag, søndagene i påsketida, [[Kristi himmelfart]] og [[allehelgensdag]].
|[[Jul|Juletida]] og [[Påske|påsketida]], Kristusfester som ikke er til minne om lidelsen, Mariafester, fester for engler og for helgener som ikke er martyrer, [[allehelgensdag]], festene for Johannes Døperen, evangelisten Johannes, apostelen Peters stol og apostolen Paulus' omvendelse.
|Symboliserer fest og glede.
|-
|Svart
|[[Langfredag]] og i begravelser. Kan byttes ut med fiolett.
|[[Alle sjelders dag]], begravelser og rekviemmesser. Kan byttes ut med fiolett.
|Symboliserer sorg.
|-
|Rosa
|Ikke i bruk.
|Tredje søndag i [[advent]] (Gaudete) og fjerde søndag i [[Faste|fasten]] (Laetare).
|Symboliserer glede og forventning.
|}

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Messeklær|Messeklær]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Messehagel|nb}}.
* {{WP-lenke|Messehakel|nn}}.
* [https://www.katolsk.no/praksis/kirkearet/artikler/farger Liturgiske farger], katolsk.no.

{{Bm}}
[[Kategori:Liturgi]]