Metodistkirken - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. des. 2024 kl. 08:38

2024-12-06T08:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 10 000 medlemmer (2019).		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 37 menigheter rundt om i landet, med omkring 10 000 medlemmer (2019).

	Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.
Linje 28:		Linje 28:

	==Kilder==		==Kilder==
			* [https://www.metodistkirken.no/alle-menigheter Alle menigheter], Metodistkirkens nettsider
	* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.

PaulVIF på 6. des. 2024 kl. 08:35

2024-12-06T08:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (~~2015~~).		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 10 000 medlemmer (2019).

	Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.
Linje 16:		Linje 16:
	Metodistkirken i Norge har felles biskop med [[Danmark]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i [[København]]. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.		Metodistkirken i Norge har felles biskop med [[Danmark]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i [[København]]. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.

	To av Metodistkirkens sognekirker, i Sandefjord (2008) og på Kongsberg (2020), er kjøpt av [[Den katolske kirke]] og konsekrert til sognekirker for de katolske menighetene på disse stedene.		To av Metodistkirkens sognekirker, i Sandefjord (2008) og på Kongsberg (2020), er kjøpt av [[Den katolske kirke]] og konsekrert til sognekirker for de katolske menighetene på disse stedene. Også Metodistkirkens sognekirke til Hamar er solgt (2020) til Hamar Media AS

	[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.		[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.
	~~{{bm}}~~		* [https://www.vl.no/religion/2020/04/10/metodistkirken-legger-ned-to-menigheter/ Metodistkirken legger ned to menigheter], ''[[Vårt Land]]'', 6. november 2020

	[[Kategori:Metodisme\| ]]		[[Kategori:Metodisme\| ]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Etableringer i 1856]]		[[Kategori:Etableringer i 1856]]
			{{bm}}

PaulVIF på 5. des. 2024 kl. 12:16

2024-12-05T12:16:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2024 kl. 12:16
Linje 15:		Linje 15:

	Metodistkirken i Norge har felles biskop med [[Danmark]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i [[København]]. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.		Metodistkirken i Norge har felles biskop med [[Danmark]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i [[København]]. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.

			To av Metodistkirkens sognekirker, i Sandefjord (2008) og på Kongsberg (2020), er kjøpt av [[Den katolske kirke]] og konsekrert til sognekirker for de katolske menighetene på disse stedene.

	[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.		[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 15:54

2024-11-28T15:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 15:54
Linje 10:		Linje 10:
	Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].		Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].

	Norges første kvinnelige prest var [[Agnes Nilsen (1907–1996)\|Agnes Nilsen]], som ble ordinert i Metodistkirken i 1954, sju år før [[Ingrid Bjerkås]] ble den første kvinnelige presten i Den norske kirke.		Norges første kvinnelige prest var [[Agnes Nilsen (1907–1996)\|Agnes Nilsen]], som ble [[Ordinasjon\|ordinert]] i Metodistkirken i 1954, sju år før [[Ingrid Bjerkås]] ble den første kvinnelige presten i Den norske kirke.

	Siden 1997 har Metodistkirken i Norge hatt et formelt samarbeid med Den norske kirke, blant annet gjennom gjensidig anerkjennelse av dåp, nattverd og embete.		Siden 1997 har Metodistkirken i Norge hatt et formelt samarbeid med Den norske kirke, blant annet gjennom gjensidig anerkjennelse av dåp, nattverd og embete.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:25Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 28:		Linje 28:
	* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.
			{{bm}}

	[[Kategori:Metodisme\| ]]		[[Kategori:Metodisme\| ]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Etableringer i 1856]]		[[Kategori:Etableringer i 1856]]

PaulVIF: /* Galleri */

2021-01-05T20:44:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2021 kl. 20:44
Linje 21:		Linje 21:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke, fram til 2020.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	No-nb digibok 2014090808021 0156 1.jpg\|Metodistkirken [[Immanuelkirken (Porsgrunn)\|Immanuelkirken]] i Porsgrunn (1907).{{byline\|fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''}}		No-nb digibok 2014090808021 0156 1.jpg\|Metodistkirken [[Immanuelkirken (Porsgrunn)\|Immanuelkirken]] i Porsgrunn (1907).{{byline\|fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2020-08-09T13:40:38Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2020 kl. 13:40
Linje 22:		Linje 22:
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
			No-nb digibok 2014090808021 0156 1.jpg\|Metodistkirken [[Immanuelkirken (Porsgrunn)\|Immanuelkirken]] i Porsgrunn (1907).{{byline\|fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:54

2017-05-16T14:54:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:54
Linje 4:		Linje 4:
	Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]].

			Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]]. Mange av statskirkens prester var imidlertid negative til den metodistiske bevegelen, blant dem prosten i [[Fredrikshald]], [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|M. B. Landstad]] som aktivt motarbeidet dem i offentligheten.

	Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].		Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:48

2017-05-16T14:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).

			Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:47

2017-05-16T14:47:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i ~~1850-åra~~.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).

			Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i ~~1850-åra~~.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].