Mexico - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* El porfiriato 1876–1911 */

2025-08-31T17:24:30Z

El porfiriato 1876–1911

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 17:24
Linje 44:		Linje 44:

	=== El porfiriato 1876–1911 ===		=== El porfiriato 1876–1911 ===
	Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet fra 1876 til 1911. Under hans styre, som senere har fått navnet ''el porfiriato'', oppnådde Mexico politisk stabilitet og økonomisk vekst: Díaz fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også enkelte nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre [[Ole Wilhelm Lund]].		Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet fra 1876 til 1911. Under hans styre, som senere har fått navnet ''el porfiriato'', oppnådde Mexico politisk stabilitet og økonomisk vekst: Díaz fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også enkelte nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre [[Ole Wilhelm Lund (1848–1915)\|Ole Wilhelm Lund]].

	Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.		Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.

PaulVIF: /* Nordmenn med tilknytning til Mexico */

2025-08-31T17:23:20Z

Nordmenn med tilknytning til Mexico

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 17:23
Linje 103:		Linje 103:
	\| [[Frederick Monsen]] \|\| 1865–1929 \|\| Fotograferte blant annet innfødte i Mexico i 1890-åra. \|\| [[Fil:Frederick Monsen.jpg\|120px]]		\| [[Frederick Monsen]] \|\| 1865–1929 \|\| Fotograferte blant annet innfødte i Mexico i 1890-åra. \|\| [[Fil:Frederick Monsen.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Ole Wilhelm Lund]] \|\| 1848–1915\|\| Deltok i utviklingen av infrastrukturen i 1890-åra. \|\| [[Fil:No-nb bldsa 1c202.jpg\|120px]]		\| [[Ole Wilhelm Lund (1848–1915)\|Ole Wilhelm Lund]] \|\| 1848–1915\|\| Deltok i utviklingen av infrastrukturen i 1890-åra. \|\| [[Fil:No-nb bldsa 1c202.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Carl Sophus Lumholtz]] \|\| 1851–1922 \|\| Fotograf, dokumenterte blant annet ukjente områder i Sierra Madre Occidental i vest i perioden 1890 til 1910. \|\| [[Fil:Carl Lumholtz foto.jpg\|120px]]		\| [[Carl Sophus Lumholtz]] \|\| 1851–1922 \|\| Fotograf, dokumenterte blant annet ukjente områder i Sierra Madre Occidental i vest i perioden 1890 til 1910. \|\| [[Fil:Carl Lumholtz foto.jpg\|120px]]

Aslak Kittelsen: /* Geografi */

2025-06-03T09:26:27Z

Geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 09:26
Linje 3:		Linje 3:

	== Geografi ==		== Geografi ==
	Mexico dekker et totalt areal på 1 964 380 kvadratkilometer, for det meste landareal. Mexico administrerer også en del mindre øyer og øygrupper, slik som Tres Marías i Stillehavet i vest og Cozumel og Mujeres utenfor kysten av Yucatánhalvøya. Landet hadde litt over 134 millioner innbyggere ifølge folketelling av 2025. Mexico er dermed det tredje største landet i Latin-Amerika i areal, etter [[Brasil]] og [[Argentina]], og det nest største landet i antall innbyggere etter Brasil. Landets offisielle språk er [[spansk]], i tillegg brukes det mange innfødte språk, det største av dem er [[nahuatl]].		Mexico dekker et totalt areal på 1 964 380 kvadratkilometer, for det meste landareal. Mexico administrerer også en del mindre øyer og øygrupper, slik som Tres Marías i Stillehavet i vest og Cozumel og Mujeres utenfor kysten av Yucatánhalvøya. Landet hadde litt over 134 millioner innbyggere ifølge folketelling av 2025. Mexico er dermed det tredje største landet i Latin-Amerika i areal, etter [[Brasil]] og [[Argentina]], og det nest største landet i antall innbyggere etter Brasil. Landets offisielle språk er [[spansk]], i tillegg brukes det mange innfødte språk, det største av dem er nahuatl.

	Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.		Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.

Aslak Kittelsen: /* Nordmenn med tilknytning til Mexico */

2025-06-03T09:26:15Z

Nordmenn med tilknytning til Mexico

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 09:26
Linje 113:		Linje 113:
	\|[[Halfdan Fredrik Jebe Klingenberg]]		\|[[Halfdan Fredrik Jebe Klingenberg]]
	\|1868–1937		\|1868–1937
	\|Komponist, fiolinist og dirigent, bosatt i Mexico fra 1923.<ref~~><nowiki~~>{{WP-lenke\|Halfdan Jebe\|es}}~~</nowiki>~~.</ref>		\|Komponist, fiolinist og dirigent, bosatt i Mexico fra 1923.<ref>{{WP-lenke\|Halfdan Jebe\|es}}.</ref>
	\|		\|
	\|-		\|-

Aslak Kittelsen: /* Nordmenn med tilknytning til Mexico */

2025-06-03T09:25:44Z

Nordmenn med tilknytning til Mexico

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 09:25
Linje 111:		Linje 111:
	\| [[Per Imerslund]] \|\| 1912–1943 \|\| Forfatter med flere tema fra tiden han bodde i Colima 1927-1928. \|\| [[Fil:Per Imerslund De falt for Norge.png\|120px]]		\| [[Per Imerslund]] \|\| 1912–1943 \|\| Forfatter med flere tema fra tiden han bodde i Colima 1927-1928. \|\| [[Fil:Per Imerslund De falt for Norge.png\|120px]]
	\|-		\|-
	\|[[Halfdan Fredrik Jebe]]		\|[[Halfdan Fredrik Jebe Klingenberg]]
	\|1868–1937		\|1868–1937
	\|Komponist, fiolinist og dirigent, bosatt i Mexico fra 1923.		\|Komponist, fiolinist og dirigent, bosatt i Mexico fra 1923.<ref><nowiki>{{WP-lenke\|Halfdan Jebe\|es}}</nowiki>.</ref>
	\|		\|
	\|-		\|-

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2025-06-03T09:23:43Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 09:23
Linje 120:		Linje 120:
	\| [[Beate Mo Alvegård]] \|\| 1934–2015 \|\| Norsk ambassadør 1989 til 1992 (Norges tredje kvinnelige ambassadør). \|\| [[Fil:Beate Mo Alvegård faksimile 1989.jpg\|120px]]		\| [[Beate Mo Alvegård]] \|\| 1934–2015 \|\| Norsk ambassadør 1989 til 1992 (Norges tredje kvinnelige ambassadør). \|\| [[Fil:Beate Mo Alvegård faksimile 1989.jpg\|120px]]
	\|}		\|}

			== Fotnoter ==
			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Aslak Kittelsen: /* Nordmenn med tilknytning til Mexico */

2025-06-03T09:22:39Z

Nordmenn med tilknytning til Mexico

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 09:22
Linje 110:		Linje 110:
	\|-		\|-
	\| [[Per Imerslund]] \|\| 1912–1943 \|\| Forfatter med flere tema fra tiden han bodde i Colima 1927-1928. \|\| [[Fil:Per Imerslund De falt for Norge.png\|120px]]		\| [[Per Imerslund]] \|\| 1912–1943 \|\| Forfatter med flere tema fra tiden han bodde i Colima 1927-1928. \|\| [[Fil:Per Imerslund De falt for Norge.png\|120px]]
			\|-
			\|[[Halfdan Fredrik Jebe]]
			\|1868–1937
			\|Komponist, fiolinist og dirigent, bosatt i Mexico fra 1923.
			\|
	\|-		\|-
	\| [[Ernest Krogh-Hansen]] \|\| 1896–1975 \|\| Norsk ambassadør 1961 til 1966, ble boende der etter at han gikk av med pensjon. \|\| [[Fil:Ambassadør Ernest Krogh-Hansen.jpg\|120px]]		\| [[Ernest Krogh-Hansen]] \|\| 1896–1975 \|\| Norsk ambassadør 1961 til 1966, ble boende der etter at han gikk av med pensjon. \|\| [[Fil:Ambassadør Ernest Krogh-Hansen.jpg\|120px]]

Aslak Kittelsen: /* Revolusjonen 1910–1920 */

2025-06-03T08:27:14Z

Revolusjonen 1910–1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 08:27
Linje 48:		Linje 48:
	Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.		Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.

	=== ~~Revolusjonen 1910–1920~~ ===		=== Revolusjon og ettpartistat ===
	Díaz' autoritære styre ~~førte til en utålmodighet~~ og et opprør ~~i 1910 som tidlig utløste en blodig borgerkrig~~. ~~Den~~ meksikanske revolusjonen ~~under ledelse av Emiliano Zapata (1879–1919)~~ og ~~Francisco «Pancho» Villa (1878–1923) har blitt stående som en~~ av ~~de mest betydningsfulle begivenhetene i Latin-Amerikas historie~~. ~~Landet~~ var ~~fram til 1916~~ uten organisert styring ~~og fullstendig preget av krigen mellom~~ det ~~etablerte samfunnet og fattige bønder som krevde eiendomsrett~~.		I 1910 var Díaz åtti år gammel og hadde styrt landet i en generasjon. Stadig flere så seg lei av hans autoritære styre, og dette året ledet Francisco Madero et opprør mot Díaz. Dette opprøret lyktes, men ble starten på den meksikanske revolusjonen, som ble langvarig og blodig: I mai 1911 dro Díaz i eksil, og Madero ble president fram til 1913, da han ble drept i et statskupp utført av den reaksjonære generalen Victoriano Huerta. Deretter fulgte flere år med krig, der landet var uten organisert styring, fram til det ble vedtatt ny grunnlov i 1917.

	I 1917 ~~ble det vedtatt en ny grunnlov som~~ fortsatt er fundamentet i meksikansk politikk. Gjennom den nye grunnloven til grunn ble det iverksatt en omfattende jordreform og landets naturressurser ble nasjonalisert. ~~Den~~ kom også arbeiderlovgivning, sosiallovgivning og vedtatt en statlig plikt til å gi undervisning.		Grunnloven av 1917 er fortsatt fundamentet i meksikansk politikk. Gjennom den nye grunnloven til grunn ble det iverksatt en omfattende jordreform og landets naturressurser ble nasjonalisert. Det kom også arbeiderlovgivning, sosiallovgivning og vedtatt en statlig plikt til å gi undervisning. Perioden fra 1917 og utover var preget av konflikt mellom de moderate presidentene Venustiano Carranza og Álvaro Obregón på den ene sida, og de mer radikale geriljalederne Emiliano Zapata (1879–1919) og Francisco «Pancho» Villa (1878–1923) på den andre. Zapata og Villa ledet hver sine grupper fram til de ble myrdet i hvert sitt bakhold.

	~~En del geriljavirksomhet fortsatte~~ i ~~landet fram~~ til ~~1920~~, ~~blant annet ledet Zapata~~ og ~~Villa hver sine grupper~~. ~~Zapata ble drept~~ i ~~et bakhold~~ og ~~Vila ble myrdet etter at han~~ i ~~1920 hadde blitt forsonet med den nye revolusjonære regjeringen~~.		I 1929 ble Revolusjonspartiet stiftet i 1929, fra 1949 Det institusjonaliserte revolusjonspartiet (Partido Revolucionario Institucional, PRI). Dette partiet sto for en stabilitet som over tid utviklet en politisk elite som etter hvert fjernet seg lenger og lenger unna det som var PRIs valgretorikk om sosial likhet og arven fra urbefolkningen bundet til jordbruket. PRI har i stedet satset på industribygging og byene, noe som har gavnet middelklassen og ført til økende urbanisering, trass i store investeringer i jordbruksutvikling på 1950- og 1960-tallet. På landbygda dominerer fortsatt fattigdommen, mens mer enn halvparten av befolkningen bor i byer. Forskjellen mellom rike og fattige i Mexico er blant de mest største i verden.

	~~=== Videre utvikling ===~~		PRI var enerådende fram til 2000, da Vicente Fox fra partiet PAN ble president.
	~~Revolusjonspartiet, stiftet i 1929, og endret i 1949 navn til Det institusjonaliserte revolusjonspartiet (Partido Revolucionario Institucional,~~ PRI~~), sto for en stabilitet som over tid utviklet en politisk elite som etter hvert i de kommende tiårene kom lenger og lenger unna det som~~ var ~~PRIs valgretorikk som har gått på likhet og arven fra urbefolkningen bundet~~ til ~~jordbruket.~~

	~~PRI har i stedet satset på industribygging og byene~~, noe som har gavnet middelklassen. Til tross for store investeringer i jordbruksutvikling på 1950- og 1960-tallet, har dette ikke forhindret en økende urbanisering. På landbygda dominerer fortsatt fattigdommen, mens mer enn halvparten av befolkningen bor i byer. Forskjellen mellom rike og fattige i Mexico er blant de mest største i verden.

	== Økonomi og næringsliv ==		== Økonomi og næringsliv ==

Aslak Kittelsen: /* Geografi */

2025-06-03T08:11:26Z

Geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 08:11
Linje 7:		Linje 7:
	Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.		Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.

	Den sentrale høysletta heter Altiplanicia Méxicana og er omkranset av to fjellkjeder: Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. Disse møtes sør for hovedstaden og danner den vulkanske fjellkjeden Sierra Volcanica Transversal, med Mexicos høyeste fjell, Citlaltépetl (Pico de Orizaba), på 5 700 meter over havet. Landet lengste elv er Río Bravo (Río Grande), som er grenseelv, og som er over 3034 kilometer lang. Chapalasjøen er landets største innsjø med et areal på 1100 kvadratkilometer. Topografien skaper ulike klimasoner i landet, som varierer fra tropisk til subtropisk i lavlandet, og temperert i høylandsområdene.		Den sentrale høysletta heter Altiplanicia Méxicana og er omkranset av to fjellkjeder: Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. Disse møtes sør for hovedstaden og danner den vulkanske fjellkjeden Sierra Volcanica Transversal, med Mexicos høyeste fjell, Citlaltépetl (Pico de Orizaba), på 5 700 meter over havet. Landet lengste elv er Río Bravo (Río Grande), som er grenseelv mot USA, og som er over 3034 kilometer lang. Chapalasjøen er landets største innsjø med et areal på 1100 kvadratkilometer. Topografien skaper ulike klimasoner i landet, som varierer fra tropisk til subtropisk i lavlandet, og temperert i høylandsområdene.

	== Styresett ==		== Styresett ==
Linje 43:		Linje 43:
	Den liberale zapotekeren Benito Juárez (1806–1872) fra delstaten Oaxaca ble president etter Santa Anna. Det økonomiske kaoset gjorde at Juárez suspenderte alle betalinger av Mexicos utenlandsgjeld. I 1862 sendte Spania, Frankrike og Storbritannia, de tre viktigste kreditorene, tropper til landet. Etter å ha lidd nederlag, kom de tilbake året etter og okkuperte Mexico by. Spania og Storbritannia var primært interessert i å kreve inn gjeld, mens Napoleon 3. i Frankrike hadde større ambisjoner: Franskmennene forsøkte å gjøre Mexico til en satelittstat ved å installere utnevne erkehertug Maximilian av Østerrike til keiser av landet, men dette var ikke populært. Etter noen års krig måtte de franske troppene trekke seg ut i 1867, Maximilian ble henrettet, og Juárez ble på ny president fram til han døde i 1872.		Den liberale zapotekeren Benito Juárez (1806–1872) fra delstaten Oaxaca ble president etter Santa Anna. Det økonomiske kaoset gjorde at Juárez suspenderte alle betalinger av Mexicos utenlandsgjeld. I 1862 sendte Spania, Frankrike og Storbritannia, de tre viktigste kreditorene, tropper til landet. Etter å ha lidd nederlag, kom de tilbake året etter og okkuperte Mexico by. Spania og Storbritannia var primært interessert i å kreve inn gjeld, mens Napoleon 3. i Frankrike hadde større ambisjoner: Franskmennene forsøkte å gjøre Mexico til en satelittstat ved å installere utnevne erkehertug Maximilian av Østerrike til keiser av landet, men dette var ikke populært. Etter noen års krig måtte de franske troppene trekke seg ut i 1867, Maximilian ble henrettet, og Juárez ble på ny president fram til han døde i 1872.

	=== El ~~Porfiriato~~ 1876–1911 ===		=== El porfiriato 1876–1911 ===
	Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet ~~i 35 år~~ fra ~~1877 ble det oppnådd~~ politisk stabilitet~~. Han~~ fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre [[Ole Wilhelm Lund]].		Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet fra 1876 til 1911. Under hans styre, som senere har fått navnet ''el porfiriato'', oppnådde Mexico politisk stabilitet og økonomisk vekst: Díaz fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også enkelte nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre [[Ole Wilhelm Lund]].

	Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.		Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.
Linje 53:		Linje 53:
	I 1917 ble det vedtatt en ny grunnlov som fortsatt er fundamentet i meksikansk politikk. Gjennom den nye grunnloven til grunn ble det iverksatt en omfattende jordreform og landets naturressurser ble nasjonalisert. Den kom også arbeiderlovgivning, sosiallovgivning og vedtatt en statlig plikt til å gi undervisning.		I 1917 ble det vedtatt en ny grunnlov som fortsatt er fundamentet i meksikansk politikk. Gjennom den nye grunnloven til grunn ble det iverksatt en omfattende jordreform og landets naturressurser ble nasjonalisert. Den kom også arbeiderlovgivning, sosiallovgivning og vedtatt en statlig plikt til å gi undervisning.

	En del geriljavirksomhet fortsatte i landet fram til 1920, blant annet ledet Zapata og ~~Vila~~ hver sine grupper. Zapata ble drept i et bakhold og Vila ble myrdet etter at han i 1920 hadde blitt forsonet med den nye revolusjonære regjeringen.		En del geriljavirksomhet fortsatte i landet fram til 1920, blant annet ledet Zapata og Villa hver sine grupper. Zapata ble drept i et bakhold og Vila ble myrdet etter at han i 1920 hadde blitt forsonet med den nye revolusjonære regjeringen.

	=== Videre utvikling ===		=== Videre utvikling ===
Linje 104:		Linje 104:
	! Navn !! Leveår !! Tilknytning !! Bilde		! Navn !! Leveår !! Tilknytning !! Bilde
	\|-		\|-
	\| [[Frederick Monsen]] \|\| 1865–1929 \|\| Fotograferte blant annet ~~indianere~~ i Mexico i 1890-åra. \|\| [[Fil:Frederick Monsen.jpg\|120px]]		\| [[Frederick Monsen]] \|\| 1865–1929 \|\| Fotograferte blant annet innfødte i Mexico i 1890-åra. \|\| [[Fil:Frederick Monsen.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Ole Wilhelm Lund]] \|\| 1848–1915\|\| Deltok i utviklingen av infrastrukturen i 1890-åra. \|\| [[Fil:No-nb bldsa 1c202.jpg\|120px]]		\| [[Ole Wilhelm Lund]] \|\| 1848–1915\|\| Deltok i utviklingen av infrastrukturen i 1890-åra. \|\| [[Fil:No-nb bldsa 1c202.jpg\|120px]]

Aslak Kittelsen på 2. jun. 2025 kl. 14:54

2025-06-02T14:54:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 14:54
Linje 3:		Linje 3:

	== Geografi ==		== Geografi ==
	Mexico dekker et totalt areal på 1 964 380 ~~km²~~, ~~hvorav landarealet er på 1 943 950 km²~~. Mexico administrerer også en del mindre øyer og øygrupper som Tres Marías i Stillehavet i vest og Cozumel og Mujeres utenfor kysten av Yucatánhalvøya. Landet hadde ~~126~~ millioner innbyggere ifølge folketelling av ~~2020~~. Mexico er dermed det tredje største landet i Latin-Amerika i areal, etter [[Brasil]] og [[Argentina]], og det nest største landet i antall innbyggere etter Brasil. Landets offisielle språk er [[spansk]].		Mexico dekker et totalt areal på 1 964 380 kvadratkilometer, for det meste landareal. Mexico administrerer også en del mindre øyer og øygrupper, slik som Tres Marías i Stillehavet i vest og Cozumel og Mujeres utenfor kysten av Yucatánhalvøya. Landet hadde litt over 134 millioner innbyggere ifølge folketelling av 2025. Mexico er dermed det tredje største landet i Latin-Amerika i areal, etter [[Brasil]] og [[Argentina]], og det nest største landet i antall innbyggere etter Brasil. Landets offisielle språk er [[spansk]], i tillegg brukes det mange innfødte språk, det største av dem er [[nahuatl]].

	Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.		Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.
Linje 43:		Linje 43:
	Den liberale zapotekeren Benito Juárez (1806–1872) fra delstaten Oaxaca ble president etter Santa Anna. Det økonomiske kaoset gjorde at Juárez suspenderte alle betalinger av Mexicos utenlandsgjeld. I 1862 sendte Spania, Frankrike og Storbritannia, de tre viktigste kreditorene, tropper til landet. Etter å ha lidd nederlag, kom de tilbake året etter og okkuperte Mexico by. Spania og Storbritannia var primært interessert i å kreve inn gjeld, mens Napoleon 3. i Frankrike hadde større ambisjoner: Franskmennene forsøkte å gjøre Mexico til en satelittstat ved å installere utnevne erkehertug Maximilian av Østerrike til keiser av landet, men dette var ikke populært. Etter noen års krig måtte de franske troppene trekke seg ut i 1867, Maximilian ble henrettet, og Juárez ble på ny president fram til han døde i 1872.		Den liberale zapotekeren Benito Juárez (1806–1872) fra delstaten Oaxaca ble president etter Santa Anna. Det økonomiske kaoset gjorde at Juárez suspenderte alle betalinger av Mexicos utenlandsgjeld. I 1862 sendte Spania, Frankrike og Storbritannia, de tre viktigste kreditorene, tropper til landet. Etter å ha lidd nederlag, kom de tilbake året etter og okkuperte Mexico by. Spania og Storbritannia var primært interessert i å kreve inn gjeld, mens Napoleon 3. i Frankrike hadde større ambisjoner: Franskmennene forsøkte å gjøre Mexico til en satelittstat ved å installere utnevne erkehertug Maximilian av Østerrike til keiser av landet, men dette var ikke populært. Etter noen års krig måtte de franske troppene trekke seg ut i 1867, Maximilian ble henrettet, og Juárez ble på ny president fram til han døde i 1872.

	=== ~~Díaz 1877–1911~~ ===		=== El Porfiriato 1876–1911 ===
	Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet i 35 år fra 1877 ble det oppnådd politisk stabilitet. Han fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre [[Ole Wilhelm Lund]].		Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet i 35 år fra 1877 ble det oppnådd politisk stabilitet. Han fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre [[Ole Wilhelm Lund]].

Linje 61:		Linje 61:

	== Økonomi og næringsliv ==		== Økonomi og næringsliv ==
	Mexico har rike mineralforekomster og er verdens største produsent av sølv og grafitt. Andre viktige mineraler er blant annet gull, uran, bly, mangan, kobber, kvikksølv, kull og jernmalm. I Mexicogolfen utvinnes store mengder olje og naturgass.		Mexico har rike mineralforekomster, og er verdens største produsent av sølv og grafitt. Andre viktige mineraler er blant annet gull, uran, bly, mangan, kobber, kvikksølv, kull og jernmalm. I Mexicogolfen utvinnes store mengder olje og naturgass. Naturressursene gjør at Mexico er et av Latin-Amerikas mest industrialiserte land. Industri med tyngdepunkter i de store byene produserer blant annet tekstiler, jern og stål, kjemikalier, næringsmidler, maskiner, biler og elektrotekniske produkter. Industrien står for 32,8 prosent av BNP (2015).

	Naturressursene gjør at Mexico er et av Latin-Amerikas mest industrialiserte land. Industri med tyngdepunkter i de store byene produserer blant annet tekstiler, jern og stål, kjemikalier, næringsmidler, maskiner, biler og elektrotekniske produkter. Industrien står for 32,8 prosent av BNP (2015).

	Landbruket omfatter blant annet produksjon av kaffe, bomull, mais, bønner, ris, hvete, sukker, tomater, frukt og honning. Husdyrholdet er omfattende med mye storfe og fjærkre. Det er omfattende fiske etter blant annet sardiner, tunfisk og reker. Jordbruk, fiske og skogbruk utgjør 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, BNP, per 2015.		Landbruket omfatter blant annet produksjon av kaffe, bomull, mais, bønner, ris, hvete, sukker, tomater, frukt og honning. Husdyrholdet er omfattende med mye storfe og fjærkre. Det er omfattende fiske etter blant annet sardiner, tunfisk og reker. Jordbruk, fiske og skogbruk utgjør 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, BNP, per 2015.
Linje 72:		Linje 70:

	== Befolkning, språk og religion ==		== Befolkning, språk og religion ==
	Folketallet er i 2025 estimert til 134 092 000 innbyggere. Folketellingene registrerer ikke etnisk bakgrunn, men det anslås at mestiser utgjør rundt 60 prosent av befolkningen, mens rundt 30 prosent har hovedsakelig eller fullstendig [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|urfolksopphav]]. De resterende ti prosent av befolkningen er for det meste av europeisk avstamning.		Folketallet er i 2025 estimert til 134 092 000 innbyggere. Folketellingene registrerer ikke etnisk bakgrunn, men det anslås at mestiser utgjør rundt 60 prosent av befolkningen, mens rundt 30 prosent har hovedsakelig eller fullstendig [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|urfolksopphav]]. De resterende ti prosent av befolkningen er for det meste av europeisk avstamning. Sammenliknet med andre større land i Amerika, slik som Brasil, Argentina og USA, har Mexico mottatt relativt liten europeisk innvandring.

	~~Rundt 80 prosent av befolkningen bor~~ i ~~byer. Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78~~,~~2 år for kvinner~~ og 72,~~6 år for menn (2022).~~

	~~Rundt 93 prosent~~ har ~~spansk som eneste språk~~.

	82,7 prosent av befolkningen tilhører til [[den katolske kirke]], mens protestanter utgjør omkring seks prosent. Flere urfolksgrupper har en synkretistisk religion, det vi si at det har tatt opp elementer fra flere religioner eller tradisjoner og kombinert dem, særlig med trekk fra katolsk tradisjon forbundet med tradisjonelle religioner.		Rundt 93 prosent har spansk som eneste språk. 82,7 prosent av befolkningen tilhører til [[den katolske kirke]], mens protestanter utgjør omkring seks prosent. Flere urfolksgrupper har en synkretistisk religion, det vi si at det har tatt opp elementer fra flere religioner eller tradisjoner og kombinert dem, særlig med trekk fra katolsk tradisjon forbundet med tradisjonelle religioner.

	Det meksikanske samfunnet er preget av store ytterpunkter mellom rike og fattige, med en liten middelklasse mellom en privilegert elite av landeiere og investorer på den ene ~~siden~~ og store grupper av fattige land- og bybefolkning på den andre ~~side~~.		Rundt 80 prosent av befolkningen bor i byer. Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,2 år for kvinner og 72,6 år for menn (2022). Det meksikanske samfunnet er preget av store ytterpunkter mellom rike og fattige, med en liten middelklasse mellom en privilegert elite av landeiere og investorer på den ene sida og store grupper av fattige land- og bybefolkning på den andre sida.

	== Mexico og Norge ==		== Mexico og Norge ==