Michael Berntsen Høyland (1812–1903) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Testestamente */

2025-10-21T11:49:31Z

Testestamente

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 11:49
Linje 16:		Linje 16:
	Michael Berentsen var en fåmælt mann, men han nøt en enestående tillit og respekt i byen. Han var kjent for å være sparsommelig men ikke gjerrig. Sigval Bergesen som var gift med Michaels brordatter oppkalte en båt etter ham og fikk laget en gallionsfigur av ham. Denne er å se på Stavanger sjøfartsmuseum. Men den jærske forsiktigheten viste seg han ikke ønsket å støtte Sigval økonomisk da han forsøkte å samle inn penger til å starte opp det første nordiske petroleumskompani.		Michael Berentsen var en fåmælt mann, men han nøt en enestående tillit og respekt i byen. Han var kjent for å være sparsommelig men ikke gjerrig. Sigval Bergesen som var gift med Michaels brordatter oppkalte en båt etter ham og fikk laget en gallionsfigur av ham. Denne er å se på Stavanger sjøfartsmuseum. Men den jærske forsiktigheten viste seg han ikke ønsket å støtte Sigval økonomisk da han forsøkte å samle inn penger til å starte opp det første nordiske petroleumskompani.

	== ~~Testestamente~~ ==		== Testamente ==
	I 1882 døde Michael Berentsens kone 77 år gammel. De fikk ingen barn, og ingen arvinger. Men da han var 80 år giftet han seg på nytt med sin husholderske Ragnhild Jakobsdatter Teig<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001021760 Ministerialbok for Hetland prestegjeld, Frue sokn 1884-1911]</ref> f. 1854. fra Sauda. Men heller ikke den 42 år yngre konen kunne gi han noen arving. Tross sin dårlige helse, levde Michael til han døde 16 februar 1903 og ble 91 år. I dødsannonsen kunne man lese at Michael Berentsen, Stavangers rikeste mann nå var død over 90 år gammel.<ref>''Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942) 1903.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19030216_139_8422_1}}.</ref>		I 1882 døde Michael Berentsens kone 77 år gammel. De fikk ingen barn, og ingen arvinger. Men da han var 80 år giftet han seg på nytt med sin husholderske Ragnhild Jakobsdatter Teig<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001021760 Ministerialbok for Hetland prestegjeld, Frue sokn 1884-1911]</ref> f. 1854. fra Sauda. Men heller ikke den 42 år yngre konen kunne gi han noen arving. Tross sin dårlige helse, levde Michael til han døde 16 februar 1903 og ble 91 år. I dødsannonsen kunne man lese at Michael Berentsen, Stavangers rikeste mann nå var død over 90 år gammel.<ref>''Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942) 1903.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19030216_139_8422_1}}.</ref>

	~~Testestamente~~ viste at han var svært gavmild også mot sin hjembygd Time som han alltid hadde holdt kontakten med. Da han ble gravlagt fra Lagård kapell, sto det en oppfordring i avisene til alle timebuer i Stavanger om å følge ham på hans siste ferd. Pastor Jonas Dahl forrettet i kapellet og ordfører Karl Norheim fra Time bragte en siste hilsen fra fødebygden.		Testamentet viste at han var svært gavmild også mot sin hjembygd Time som han alltid hadde holdt kontakten med. Da han ble gravlagt fra Lagård kapell, sto det en oppfordring i avisene til alle timebuer i Stavanger om å følge ham på hans siste ferd. Pastor Jonas Dahl forrettet i kapellet og ordfører Karl Norheim fra Time bragte en siste hilsen fra fødebygden.

	STAVANGER FIKK et legat på 20 000 kroner «til trængende», og ellers ble det gitt følgende testamentariske gaver:		STAVANGER FIKK et legat på 20 000 kroner «til trængende», og ellers ble det gitt følgende testamentariske gaver:

Arneoste: Rettet noen lenker

2025-09-28T12:56:50Z

Rettet noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2025 kl. 12:56
Linje 12:		Linje 12:

	== Eiendommer ==		== Eiendommer ==
	Michael satte mange av pengene i faste eiendommer. Han kjøpte hus på Pottemakerstranden, på Skagen, og han sikret seg ganske store arealer av [[Hetlandsmarken]]. Han bygget også en lystgård på Storhaug. Huset ligger der fremdeles, og har i dag adressen [[Mikal Berntsen minde\|Asbjørn Klosters gate 15.]] Da det var nytt må det ha tronet i ensom majestet i bakken sørover fra [[Avaldsnesgaten]]. I 1894 solgte han det meste av eiendommen som strakte seg helt ned til [[Nymannsveien]], til Anton Austrått, som bygget sitt våningshus og sine uthus nokså nær Berentsens lystgård. Våningshuset er nå helt omringet av bolighus, og uthusene er fjernet. Omkring århundreskiftet drev for øvrig et bergenskonsortium på med å kjøpe opp jord i utkantene av Stavanger, og det meste av jorden ble forpaktet vekk til flittige Høgsfjordbønder som etter hvert overtok gårdene.<ref>Stavanger aftenblad, lørdag 1. februar 1969</ref>		Michael satte mange av pengene i faste eiendommer. Han kjøpte hus på Pottemakerstranden, på Skagen, og han sikret seg ganske store arealer av [[Hetlandsmarken]]. Han bygget også en lystgård på Storhaug. Huset ligger der fremdeles, og har i dag adressen [[Mikal Berntsen minde\|Asbjørn Klosters gate 15.]] Da det var nytt må det ha tronet i ensom majestet i bakken sørover fra [[Avaldsnesgata (Stavanger)\|Avaldsnesgaten]]. I 1894 solgte han det meste av eiendommen som strakte seg helt ned til [[Nymansveien (Stavanger)\|Nymannsveien]], til Anton Austrått, som bygget sitt våningshus og sine uthus nokså nær Berentsens lystgård. Våningshuset er nå helt omringet av bolighus, og uthusene er fjernet. Omkring århundreskiftet drev for øvrig et bergenskonsortium på med å kjøpe opp jord i utkantene av Stavanger, og det meste av jorden ble forpaktet vekk til flittige Høgsfjordbønder som etter hvert overtok gårdene.<ref>Stavanger aftenblad, lørdag 1. februar 1969</ref>

	Michael Berentsen var en fåmælt mann, men han nøt en enestående tillit og respekt i byen. Han var kjent for å være sparsommelig men ikke gjerrig. Sigval Bergesen som var gift med Michaels brordatter oppkalte en båt etter ham og fikk laget en gallionsfigur av ham. Denne er å se på Stavanger sjøfartsmuseum. Men den jærske forsiktigheten viste seg han ikke ønsket å støtte Sigval økonomisk da han forsøkte å samle inn penger til å starte opp det første nordiske petroleumskompani.		Michael Berentsen var en fåmælt mann, men han nøt en enestående tillit og respekt i byen. Han var kjent for å være sparsommelig men ikke gjerrig. Sigval Bergesen som var gift med Michaels brordatter oppkalte en båt etter ham og fikk laget en gallionsfigur av ham. Denne er å se på Stavanger sjøfartsmuseum. Men den jærske forsiktigheten viste seg han ikke ønsket å støtte Sigval økonomisk da han forsøkte å samle inn penger til å starte opp det første nordiske petroleumskompani.
Linje 37:		Linje 37:
	Det står ikke offentliggjort hvor mye enken Raghild Berentsen arvet, men det ble det opprettet et legat som bærer ektefellenes navn og bestyres av sokneprestene i [[Stavanger domkirke]], [[St.Petri]] og [[St. Johannes]] menigheter i Stavanger. Etter sin død ble det gitt flere testantariske gaver: 3 000 kroner hver til St. Johannes menighets barnekrybbe, Johannes menighets barneasyl, Stavanger Waisenhus, Døves Hus i Stavanger, Stavanger Indremisjon, Vanføres Hus i Stavanger, Norges Blindeforbunds avdeling i Stavanger, Indre Sjømannsmisjon, Stavanger krets.		Det står ikke offentliggjort hvor mye enken Raghild Berentsen arvet, men det ble det opprettet et legat som bærer ektefellenes navn og bestyres av sokneprestene i [[Stavanger domkirke]], [[St.Petri]] og [[St. Johannes]] menigheter i Stavanger. Etter sin død ble det gitt flere testantariske gaver: 3 000 kroner hver til St. Johannes menighets barnekrybbe, Johannes menighets barneasyl, Stavanger Waisenhus, Døves Hus i Stavanger, Stavanger Indremisjon, Vanføres Hus i Stavanger, Norges Blindeforbunds avdeling i Stavanger, Indre Sjømannsmisjon, Stavanger krets.

	Raghild bodde alene i det store huset på Storhaug i noen år, og reiste blant annet en tur til Island og til Tyskland. Men i 1908 dro hun til Amerika for å besøke slektninger. Der borte traff hun også sin barndomskjæreste fra Sauda [[Paul Halvorsen Hayland]]. De giftet seg i Bergen i 1913. De bodde noen år i lystården på Storhaug før de bygget seg et mindre hus i hagen og testamenterte huset til St. Johannes menighet i 1941. Gaveskjøtet har følgende klausel: Huset « [[~~Mikal Berntsen minde~~\|MIchael Berentsens minde]]» skal brukes til bolig for den eller de av menighetens presteskap eller øvrige tjenere i aktiv tjeneste som det måtte passe å bo der. Fru Ragnhild Berentsen Hayland døde 3.1.1951, 97 år gammel.		Raghild bodde alene i det store huset på Storhaug i noen år, og reiste blant annet en tur til Island og til Tyskland. Men i 1908 dro hun til Amerika for å besøke slektninger. Der borte traff hun også sin barndomskjæreste fra Sauda [[Paul Halvorsen Hayland]]. De giftet seg i Bergen i 1913. De bodde noen år i lystården på Storhaug før de bygget seg et mindre hus i hagen og testamenterte huset til St. Johannes menighet i 1941. Gaveskjøtet har følgende klausel: Huset « [[Michael Berentsens Minde\|MIchael Berentsens minde]]» skal brukes til bolig for den eller de av menighetens presteskap eller øvrige tjenere i aktiv tjeneste som det måtte passe å bo der. Fru Ragnhild Berentsen Hayland døde 3.1.1951, 97 år gammel.

	På Storhaug i Stavanger er det en gate som heter [[Michael Berentsens gate]].		På Storhaug i Stavanger er det en gate som heter [[Michael Berentsens gate (Stavanger)\|Michael Berentsens gate]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:35:01Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 7:		Linje 7:
	Samme år (1842) gikk Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet [[E. & M. Berentsen]] som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte brødrene lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.<ref name=":0">Storhaug, Hans. ''Samfunnsbyggerne''. Utg. Berentsens legater i samarbeid med Stavanger museum. Stavanger. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081808097}}.</ref>		Samme år (1842) gikk Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet [[E. & M. Berentsen]] som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte brødrene lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.<ref name=":0">Storhaug, Hans. ''Samfunnsbyggerne''. Utg. Berentsens legater i samarbeid med Stavanger museum. Stavanger. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081808097}}.</ref>

	I 1849 giftet Michael seg med [[Karen Serina Annaniasdatter Lunde]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009038110 Frue sokn 1842-1857] </ref>, født på Åmøy i Hetland 12.mars 1805. De bodde i 2. etasje i Skagen 4. De forble barnløse.		I 1849 giftet Michael seg med [[Karen Serina Annaniasdatter Lunde]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009038110 Frue sokn 1842-1857] </ref>, født på Åmøy i Hetland 12. mars 1805. De bodde i 2. etasje i Skagen 4. De forble barnløse.

	Der broren Erik Berentsen var reder for i alt 61 skip, disponerte Michael over i alt 15 båter. Han eide få av dem alene, men hadde mange medredere, ikke minst blant sine slektninger som broren Erik og brorsønnen Tobias. Den største båten Michael hadde, var fregatten "Czar" som var på 555 lester og "Hiram" på 406 lester. Begge disse og flere andre skuter gikk i langfart.<ref name=":0" />		Der broren Erik Berentsen var reder for i alt 61 skip, disponerte Michael over i alt 15 båter. Han eide få av dem alene, men hadde mange medredere, ikke minst blant sine slektninger som broren Erik og brorsønnen Tobias. Den største båten Michael hadde, var fregatten "Czar" som var på 555 lester og "Hiram" på 406 lester. Begge disse og flere andre skuter gikk i langfart.<ref name=":0" />

Cnyborg: nb-lenker

2025-04-24T09:08:11Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 09:08
Linje 3:		Linje 3:
	== Livet ==		== Livet ==
	[[Fil:Michael Berentsen.jpg\|miniatyr\|Michael Berentsen Høyland]][[Fil:Ragnhild Berentsen Høyland.jpg\|miniatyr\|Ragnhild Berentsen Hayland\|alt=]]		[[Fil:Michael Berentsen.jpg\|miniatyr\|Michael Berentsen Høyland]][[Fil:Ragnhild Berentsen Høyland.jpg\|miniatyr\|Ragnhild Berentsen Hayland\|alt=]]
	Michael Berentsen Høyland ble født på Høyland i Time i 1812. Han var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim og nummer 8 i rekken av deres 11 barn. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Erik Berentsen (1805–1878)\|Erik Berentsen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> (1815) og [[Tollak Berentsen (1817–1893)\|Tollak Berentsen]]<ref>Folketelling 1891 for Stavanger </ref> (1817) og fikk jobb som butikkgutt for Chr. Fried. Jacobsen på Skagen, og i 1842, hadde han jobbet seg opp og overtok både forretningen og eiendommen.<ref>~~[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/99a5b53031078f163631f4bfb3ccc7e4?page=39&searchText=%22michael%20berentsen%22 Stavanger museums årshefte for 1905]~~</ref>		Michael Berentsen Høyland ble født på Høyland i Time i 1812. Han var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim og nummer 8 i rekken av deres 11 barn. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Erik Berentsen (1805–1878)\|Erik Berentsen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> (1815) og [[Tollak Berentsen (1817–1893)\|Tollak Berentsen]]<ref>Folketelling 1891 for Stavanger </ref> (1817) og fikk jobb som butikkgutt for Chr. Fried. Jacobsen på Skagen, og i 1842, hadde han jobbet seg opp og overtok både forretningen og eiendommen.<ref>Olsen, A.J.: «Michael Berentsen» i ''Årshefte. 1905 Vol. 16''. Utg. Stavanger Museum. Stavanger. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481094_001}}.</ref>

	Samme år (1842) gikk Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet [[E. & M. Berentsen]] som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte brødrene lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.<ref name=":0">~~[https://www~~.nb.no~~/items/55f5f64ed46162a1065828d90fa94a58?page=0&searchText=%22erik%20berentsen%22 Samfunnsbyggerne~~ : ~~tre generasjoner Berentsen i Stavanger]~~</ref>		Samme år (1842) gikk Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet [[E. & M. Berentsen]] som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte brødrene lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.<ref name=":0">Storhaug, Hans. ''Samfunnsbyggerne''. Utg. Berentsens legater i samarbeid med Stavanger museum. Stavanger. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081808097}}.</ref>

	I 1849 giftet Michael seg med [[Karen Serina Annaniasdatter Lunde]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009038110 Frue sokn 1842-1857] </ref>, født på Åmøy i Hetland 12.mars 1805. De bodde i 2. etasje i Skagen 4. De forble barnløse.		I 1849 giftet Michael seg med [[Karen Serina Annaniasdatter Lunde]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009038110 Frue sokn 1842-1857] </ref>, født på Åmøy i Hetland 12.mars 1805. De bodde i 2. etasje i Skagen 4. De forble barnløse.
Linje 17:		Linje 17:

	== Testestamente ==		== Testestamente ==
	I 1882 døde Michael Berentsens kone 77 år gammel. De fikk ingen barn, og ingen arvinger. Men da han var 80 år giftet han seg på nytt med sin husholderske Ragnhild Jakobsdatter Teig<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001021760 Ministerialbok for Hetland prestegjeld, Frue sokn 1884-1911]</ref> f. 1854. fra Sauda. Men heller ikke den 42 år yngre konen kunne gi han noen arving. Tross sin dårlige helse, levde Michael til han døde 16 februar 1903 og ble 91 år. I dødsannonsen kunne man lese at Michael Berentsen, Stavangers rikeste mann nå var død over 90 år gammel.<ref>~~[https://www.nb.no/items/322f690b53f89d88b52c50189baf938c?page=1&searchText=%22michael%20berentsen%22~~ Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942]</ref>		I 1882 døde Michael Berentsens kone 77 år gammel. De fikk ingen barn, og ingen arvinger. Men da han var 80 år giftet han seg på nytt med sin husholderske Ragnhild Jakobsdatter Teig<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001021760 Ministerialbok for Hetland prestegjeld, Frue sokn 1884-1911]</ref> f. 1854. fra Sauda. Men heller ikke den 42 år yngre konen kunne gi han noen arving. Tross sin dårlige helse, levde Michael til han døde 16 februar 1903 og ble 91 år. I dødsannonsen kunne man lese at Michael Berentsen, Stavangers rikeste mann nå var død over 90 år gammel.<ref>''Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942) 1903.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19030216_139_8422_1}}.</ref>

	Testestamente viste at han var svært gavmild også mot sin hjembygd Time som han alltid hadde holdt kontakten med. Da han ble gravlagt fra Lagård kapell, sto det en oppfordring i avisene til alle timebuer i Stavanger om å følge ham på hans siste ferd. Pastor Jonas Dahl forrettet i kapellet og ordfører Karl Norheim fra Time bragte en siste hilsen fra fødebygden.		Testestamente viste at han var svært gavmild også mot sin hjembygd Time som han alltid hadde holdt kontakten med. Da han ble gravlagt fra Lagård kapell, sto det en oppfordring i avisene til alle timebuer i Stavanger om å følge ham på hans siste ferd. Pastor Jonas Dahl forrettet i kapellet og ordfører Karl Norheim fra Time bragte en siste hilsen fra fødebygden.
Linje 32:		Linje 32:
	* 2 000 kr. til Domkirkens- og Johannes fattigpleie.		* 2 000 kr. til Domkirkens- og Johannes fattigpleie.
	* 1 500 kr. til byens asyler.		* 1 500 kr. til byens asyler.
	* [[Fil:Michael Berentsen gravstein.jpeg\|miniatyr\|Michael Berentsen gravstein]]1 000 kr. hver til «Lindøes oppdragelsesanstalt og »Tjenestepikehjemmet på Stranden»<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/8b5bcad5bebf458ba69c2b15924542bf?page=0&searchText=%22michael%20berentsen%22 Stavanger aftenblad, mandag 21~~. ~~september 1903]~~</ref> .		* [[Fil:Michael Berentsen gravstein.jpeg\|miniatyr\|Michael Berentsen gravstein]]1 000 kr. hver til «Lindøes oppdragelsesanstalt og »Tjenestepikehjemmet på Stranden»<ref>''Stavanger Aftenblad 1903.09.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19030921_11_240_1}}.</ref> .

	== Enken ==		== Enken ==

Cnyborg på 23. sep. 2024 kl. 09:02

2024-09-23T09:02:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 09:02
Linje 3:		Linje 3:
	== Livet ==		== Livet ==
	[[Fil:Michael Berentsen.jpg\|miniatyr\|Michael Berentsen Høyland]][[Fil:Ragnhild Berentsen Høyland.jpg\|miniatyr\|Ragnhild Berentsen Hayland\|alt=]]		[[Fil:Michael Berentsen.jpg\|miniatyr\|Michael Berentsen Høyland]][[Fil:Ragnhild Berentsen Høyland.jpg\|miniatyr\|Ragnhild Berentsen Hayland\|alt=]]
	Michael Berentsen Høyland ble født på Høyland i Time i 1812. Han var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim og nummer 8 i rekken av deres 11 barn. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Erik Berentsen (1805–1878)\|Erik Berentsen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> (1815) og [[Tollak Berentsen]]<ref>Folketelling 1891 for Stavanger </ref> (1817) og fikk jobb som butikkgutt for Chr. Fried. Jacobsen på Skagen, og i 1842, hadde han jobbet seg opp og overtok både forretningen og eiendommen.<ref>[https://www.nb.no/items/99a5b53031078f163631f4bfb3ccc7e4?page=39&searchText=%22michael%20berentsen%22 Stavanger museums årshefte for 1905]</ref>		Michael Berentsen Høyland ble født på Høyland i Time i 1812. Han var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim og nummer 8 i rekken av deres 11 barn. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Erik Berentsen (1805–1878)\|Erik Berentsen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> (1815) og [[Tollak Berentsen (1817–1893)\|Tollak Berentsen]]<ref>Folketelling 1891 for Stavanger </ref> (1817) og fikk jobb som butikkgutt for Chr. Fried. Jacobsen på Skagen, og i 1842, hadde han jobbet seg opp og overtok både forretningen og eiendommen.<ref>[https://www.nb.no/items/99a5b53031078f163631f4bfb3ccc7e4?page=39&searchText=%22michael%20berentsen%22 Stavanger museums årshefte for 1905]</ref>

	Samme år (1842) gikk Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet [[E. & M. Berentsen]] som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte brødrene lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/55f5f64ed46162a1065828d90fa94a58?page=0&searchText=%22erik%20berentsen%22 Samfunnsbyggerne : tre generasjoner Berentsen i Stavanger]</ref>		Samme år (1842) gikk Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet [[E. & M. Berentsen]] som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte brødrene lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.<ref name=":0">[https://www.nb.no/items/55f5f64ed46162a1065828d90fa94a58?page=0&searchText=%22erik%20berentsen%22 Samfunnsbyggerne : tre generasjoner Berentsen i Stavanger]</ref>

Sondrehareide: redigert defsort

2024-03-19T10:20:29Z

redigert defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 10:20
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Dødsfall i 1903]]		[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Høyland, Michael Berntsen}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Storhaug kommunedel med Storhaug bydel

2024-03-12T08:22:31Z

Robot: Erstatter kategorien Storhaug kommunedel med Storhaug bydel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:22
Linje 48:		Linje 48:
	<references group="https://histreg.no/index.php/person/pk00000000669258" />		<references group="https://histreg.no/index.php/person/pk00000000669258" />
	<references responsive="0" />		<references responsive="0" />
			{{Vedlikehold Stavanger}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Storhaug ~~kommunedel~~]]		[[Kategori:Storhaug bydel]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Fødsler i 1812]]		[[Kategori:Fødsler i 1812]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1903]]		[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
	~~{{Vedlikehold Stavanger}}~~
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Storhaug bydel» til «Kategori:Storhaug kommunedel»

2023-11-27T07:46:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Storhaug bydel» til «Kategori:Storhaug kommunedel»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 07:46
Linje 49:		Linje 49:
	<references responsive="0" />		<references responsive="0" />
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Storhaug ~~bydel~~]]		[[Kategori:Storhaug kommunedel]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Fødsler i 1812]]		[[Kategori:Fødsler i 1812]]

Kallrustad: lenke

2023-10-02T06:24:50Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Michael Berntsen Høyland (1812–1903)\|Michael Berentsen Høyland]]''' (født på Høyland i Time 1812, død 1903) var handelsmann og skipsreder.		'''[[Michael Berntsen Høyland (1812–1903)\|Michael Berentsen Høyland]]''' (født på Høyland i [[Time kommune\|Time]] 1812, død 1903) var handelsmann og skipsreder.

	== Livet ==		== Livet ==

Stian Søvik på 1. okt. 2023 kl. 15:50

2023-10-01T15:50:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 15:50
Linje 2:		Linje 2:

	== Livet ==		== Livet ==
	[[Fil:Michael Berentsen.jpg\|miniatyr\|Michael Berentsen Høyland]][[Fil:Ragnhild Berentsen Høyland.jpg\|miniatyr\|Ragnhild Berentsen ~~Høyland~~]]		[[Fil:Michael Berentsen.jpg\|miniatyr\|Michael Berentsen Høyland]][[Fil:Ragnhild Berentsen Høyland.jpg\|miniatyr\|Ragnhild Berentsen Hayland\|alt=]]
	Michael Berentsen Høyland ble født på Høyland i Time i 1812. Han var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim og nummer 8 i rekken av deres 11 barn. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Erik Berentsen (1805–1878)\|Erik Berentsen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> (1815) og [[Tollak Berentsen]]<ref>Folketelling 1891 for Stavanger </ref> (1817) og fikk jobb som butikkgutt for Chr. Fried. Jacobsen på Skagen, og i 1842, hadde han jobbet seg opp og overtok både forretningen og eiendommen.<ref>[https://www.nb.no/items/99a5b53031078f163631f4bfb3ccc7e4?page=39&searchText=%22michael%20berentsen%22 Stavanger museums årshefte for 1905]</ref>		Michael Berentsen Høyland ble født på Høyland i Time i 1812. Han var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim og nummer 8 i rekken av deres 11 barn. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Erik Berentsen (1805–1878)\|Erik Berentsen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> (1815) og [[Tollak Berentsen]]<ref>Folketelling 1891 for Stavanger </ref> (1817) og fikk jobb som butikkgutt for Chr. Fried. Jacobsen på Skagen, og i 1842, hadde han jobbet seg opp og overtok både forretningen og eiendommen.<ref>[https://www.nb.no/items/99a5b53031078f163631f4bfb3ccc7e4?page=39&searchText=%22michael%20berentsen%22 Stavanger museums årshefte for 1905]</ref>