Middelalderens Oslo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

2026-06-10T08:36:47Z

Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:36
Linje 517:		Linje 517:

	{{thumb\|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG\|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}}		{{thumb\|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG\|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}}
	Jernbanen krevde mye plass i det gamle Oslo. For arkeologene har dette både pluss- og minussider. Jernbanefundamenter er dype, så mye ble gravd opp og mye ble ødelagt. De pleier også å bli liggende lenge, og deler av det gamle Oslo er fortsatt godt tildekket. Men på plussiden førte jernbaneutbyggingen til at det ikke ble noe omfattende privat bygging og gatenett med tilhørende tjenester i store deler av Gamlebyen; spesielt ble betydelige deler av Sørenga spart. Det er fra dette området vi har fått mest kunnskap, mens grave- og bevaringsforholdene under andre deler av Gamlebyen er langt dårligere. To av de som ble involvert i arbeidet med jernbanen, [[Peter Andreas Blix]] og [[August Konow Fleischer]], viste stor interesse for det som ble funnet, og sørget for både dokumentasjon og bevaring. Det ble dessverre ikke fotografert, men Blix tok grundige notater. Blix nevner der at han mente arbeiderne gikk for raskt fram, så man ikke kunne se hva som hørte til «1ste, 2den og 3die bebyggelse». Kommentarene forteller to ting som er interessante fra et arkeologisk synspunkt: For det første at Blix forsto viktigheten ved å ta seg tid under slike utgravninger, og for det andre at han oppfattet at man fant spor etter flere bygningsfaser. Det er noe som mange tidlige utgravningsledere ikke helt fikk med seg. Blix of Fleischer foretok til og med utgravninger på egen bekostning utenfor selve jernbaneområdet. Blix publiserte i [[1879]] sine funn fra Hallvardskatedralen og andre bygninger. Han kunne blant annet fortelle mye om trehusbebyggelsen, der man fant stokker som var skadet av brann og gjenbrukt. Etter hvert kom også [[Johan Meyer]], som hadde grav på Hovedøya, inn i arbeidet. Han tegnet en plan som bidro til å identifisere flere elementer, ikke minst Kongsgården. Han skriver om den som kannikgården, og Nicolaysen kalte den prostegården noe som var et vanlig navn på Kongsgården i den tiden prosten i Mariakirken hadde tilhold der. Dette var to steinhus og en ringmur som Blix hadde funnet tidligere, men ikke kunne identifisere. Med Meyers plan ble det hele tydeligere, og man kunne endelig plassere Kongsgården i landsskapet. Nå ble det også mulig å plassere streter og allmenninger på rett sted.		Jernbanen krevde mye plass i det gamle Oslo. For arkeologene har dette både pluss- og minussider. Jernbanefundamenter er dype, så mye ble gravd opp og mye ble ødelagt. De pleier også å bli liggende lenge, og deler av det gamle Oslo er fortsatt godt tildekket. Men på plussiden førte jernbaneutbyggingen til at det ikke ble noe omfattende privat bygging og gatenett med tilhørende tjenester i store deler av Gamlebyen; spesielt ble betydelige deler av Sørenga spart. Det er fra dette området vi har fått mest kunnskap, mens grave- og bevaringsforholdene under andre deler av Gamlebyen er langt dårligere. To av de som ble involvert i arbeidet med jernbanen, [[Peter Andreas Blix (1831–1901)\|Peter Andreas Blix]] og [[August Konow Fleischer]], viste stor interesse for det som ble funnet, og sørget for både dokumentasjon og bevaring. Det ble dessverre ikke fotografert, men Blix tok grundige notater. Blix nevner der at han mente arbeiderne gikk for raskt fram, så man ikke kunne se hva som hørte til «1ste, 2den og 3die bebyggelse». Kommentarene forteller to ting som er interessante fra et arkeologisk synspunkt: For det første at Blix forsto viktigheten ved å ta seg tid under slike utgravninger, og for det andre at han oppfattet at man fant spor etter flere bygningsfaser. Det er noe som mange tidlige utgravningsledere ikke helt fikk med seg. Blix of Fleischer foretok til og med utgravninger på egen bekostning utenfor selve jernbaneområdet. Blix publiserte i [[1879]] sine funn fra Hallvardskatedralen og andre bygninger. Han kunne blant annet fortelle mye om trehusbebyggelsen, der man fant stokker som var skadet av brann og gjenbrukt. Etter hvert kom også [[Johan Meyer]], som hadde grav på Hovedøya, inn i arbeidet. Han tegnet en plan som bidro til å identifisere flere elementer, ikke minst Kongsgården. Han skriver om den som kannikgården, og Nicolaysen kalte den prostegården noe som var et vanlig navn på Kongsgården i den tiden prosten i Mariakirken hadde tilhold der. Dette var to steinhus og en ringmur som Blix hadde funnet tidligere, men ikke kunne identifisere. Med Meyers plan ble det hele tydeligere, og man kunne endelig plassere Kongsgården i landsskapet. Nå ble det også mulig å plassere streter og allmenninger på rett sted.

	Utover på [[1900-tallet]] fortsatte utgravningen, gjerne i forbindelse med jernbanearbeider. Noen hus ble etter hvert revet, og man kunne da grave på nye steder. I Ladegårdshagen ble det gravd i [[1903]], og der fant man rester av teglbygninger og en mengde trerenner og tømrede brønner. Det ble også funnet et steinhus, men det viste seg å være fra general Hausmanns manufakturi fra [[1700-tallet]]. Det ble i de neste årene gjort flere oppdagelser. Man fant blant annet rester fra teglproduksjon ved [[Alna]], antagelig den siste fasen til de teglverket som Håkon Magnusson fikk tegl til festningen fra. Under byggingen av den nye [[Geitabru]] ble det også funnet kraftig tømmer som ser ut til å stamme fra den gamle brua, som går igjen i krøniker og sagaer som et viktig strategisk punkt. [[1917]] til [[1919]] ble det igjen gravd i Ladegårdshagen. Det skulle anlegges to jernbanetunneler, så man gravde dypt. I [[1919]] ble det funnet et rom som må ha tilhørt borgen. [[Gerhard Fischer]], som nå hadde blitt den ledende person i granskningen av området, identifiserte det som biskopens kapell. Dette har senere vist seg å være galt, men rommet er fortsatt kjent som [[Bisp Nikolaus' kapell]]. Det dreier seg om et rom i bispeborgens østfløy. Rommet ble flyttet opp på tunneltaket, omkring to meter høyere enn det opprinnelig sto.		Utover på [[1900-tallet]] fortsatte utgravningen, gjerne i forbindelse med jernbanearbeider. Noen hus ble etter hvert revet, og man kunne da grave på nye steder. I Ladegårdshagen ble det gravd i [[1903]], og der fant man rester av teglbygninger og en mengde trerenner og tømrede brønner. Det ble også funnet et steinhus, men det viste seg å være fra general Hausmanns manufakturi fra [[1700-tallet]]. Det ble i de neste årene gjort flere oppdagelser. Man fant blant annet rester fra teglproduksjon ved [[Alna]], antagelig den siste fasen til de teglverket som Håkon Magnusson fikk tegl til festningen fra. Under byggingen av den nye [[Geitabru]] ble det også funnet kraftig tømmer som ser ut til å stamme fra den gamle brua, som går igjen i krøniker og sagaer som et viktig strategisk punkt. [[1917]] til [[1919]] ble det igjen gravd i Ladegårdshagen. Det skulle anlegges to jernbanetunneler, så man gravde dypt. I [[1919]] ble det funnet et rom som må ha tilhørt borgen. [[Gerhard Fischer]], som nå hadde blitt den ledende person i granskningen av området, identifiserte det som biskopens kapell. Dette har senere vist seg å være galt, men rommet er fortsatt kjent som [[Bisp Nikolaus' kapell]]. Det dreier seg om et rom i bispeborgens østfløy. Rommet ble flyttet opp på tunneltaket, omkring to meter høyere enn det opprinnelig sto.

Stigrp: /* Kirken */ årstall bilde

2026-05-06T21:33:23Z

Kirken: årstall bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 21:33
Linje 409:		Linje 409:

	==Kirken==		==Kirken==
	{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|[[Sigurd Jorsalfare]] ble opprinnelig gravlagt i Hallvardskatedralen. Hans antatte levninger ble flyttet til mausoleet på Akershus festning i 1957 og denne plaketten ble satt opp. Da det senere viste seg at det ikke var kongens levninger likevel, ble den fjernet.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|[[Sigurd Jorsalfare]] ble opprinnelig gravlagt i Hallvardskatedralen. Hans antatte levninger ble flyttet til mausoleet på Akershus festning i 1957 og denne plaketten ble satt opp. Da det senere viste seg at det ikke var kongens levninger likevel, ble den fjernet.\|Stig Rune Pedersen (2005)}}
	Oslo ble bispesete en tid før [[1075]]. [[Asgaut av Oslo\|Asgaut]] var i Roma og ble vigslet til biskop, og på veien hjem sverget han troskap til Adam av Bremen; [[Oslo bispedømme]] kom derfor i den første tiden under Bremens kirkeprovins. Da [[Nidaros erkebispedømme]] ble opprettet i [[1153]] var det [[Trondheim\|Nidaros]] som var viktigste by for kirken i Norge. Oslo-bispen hadde rett nok innflytelse, men hans embete ga ikke uten videre noen ledende posisjon. Etter [[1314]] økte hans muligheter betraktelig, fordi nærheten til kongen ga større rom for påvirkning. Men det var først etter reformasjonen at biskopen av Oslo fikk en ledende posisjon også innad i kirken.		Oslo ble bispesete en tid før [[1075]]. [[Asgaut av Oslo\|Asgaut]] var i Roma og ble vigslet til biskop, og på veien hjem sverget han troskap til Adam av Bremen; [[Oslo bispedømme]] kom derfor i den første tiden under Bremens kirkeprovins. Da [[Nidaros erkebispedømme]] ble opprettet i [[1153]] var det [[Trondheim\|Nidaros]] som var viktigste by for kirken i Norge. Oslo-bispen hadde rett nok innflytelse, men hans embete ga ikke uten videre noen ledende posisjon. Etter [[1314]] økte hans muligheter betraktelig, fordi nærheten til kongen ga større rom for påvirkning. Men det var først etter reformasjonen at biskopen av Oslo fikk en ledende posisjon også innad i kirken.

PaulVIF: /* Kjente bygårder */

2026-05-06T18:58:51Z

Kjente bygårder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 18:58
Linje 306:		Linje 306:
	\|ca. 1400		\|ca. 1400
	\|		\|
			* [[Sigurd Jonsson (1390–1453)\|Sigurd Jonsson]]
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:58Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 13:		Linje 13:
	Fra [[1320-åra]] dukker det opp en stadig større andel tyske navn i fortegnelsene over kjøpmenn som kom til byen. [[Hansaen]] gjorde sitt inntog, og dominerte handelen fra 1300-tallet til 1500-tallet, selv om Oslo aldri ble en hansaby i like stor grad som [[Bergen]]. Det var forøvrig også import fra andre steder, ikke minst fra [[England]].		Fra [[1320-åra]] dukker det opp en stadig større andel tyske navn i fortegnelsene over kjøpmenn som kom til byen. [[Hansaen]] gjorde sitt inntog, og dominerte handelen fra 1300-tallet til 1500-tallet, selv om Oslo aldri ble en hansaby i like stor grad som [[Bergen]]. Det var forøvrig også import fra andre steder, ikke minst fra [[England]].

	Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.		Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.

	==Byens takmark==		==Byens takmark==
Linje 165:		Linje 165:
	\|1311		\|1311
	\|		\|
	* Tord bonde (nevnt 1311–1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref>		* Tord bonde (nevnt 1311–1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref>
	* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>		* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>
	* Olav og Simon Torgeirssønner		* Olav og Simon Torgeirssønner
Linje 184:		Linje 184:
	\|1322		\|1322
	\|		\|
	* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref>		* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref>
	* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>		* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 278:		Linje 278:
	\|		\|
	* Eirik Loggi, tjenestemann		* Eirik Loggi, tjenestemann
	\| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>		\| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>
	\|-		\|-
	\|Mortensgård (Marteinsgarðr)		\|Mortensgård (Marteinsgarðr)
Linje 329:		Linje 329:
	\|		\|
	* Bárðr smíðr, [[Korstog\|Jorsalafarer]]		* Bárðr smíðr, [[Korstog\|Jorsalafarer]]
	\|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389]		\|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389]
	\|-		\|-
	\|Styfsgård		\|Styfsgård
Linje 368:		Linje 368:
	\|		\|
	* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)		* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)
	* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>		* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 391:		Linje 391:
	Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen.		Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen.

	Torghandelen foregikk på [[Oslo torg]], på stedet hvor man i dag finner krysset mellom [[Oslo gate]] og [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]], det vil si krysset mellom middelalderens Nordre strete og Bispeallmenningen. Men kildene nevner også Raumatorg. Dette kunne være et særnavn på Oslo torg, men det er stor mulighet for at det i stedet betyr at det var to torg i byen. I et diplom fra [[1502]] refereres det til et møte «vppa almennelig torgh j Oslo»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5592&s=n&str= DN V, nr. 990]</ref>, altså på det alminnelige torg i Oslo. Denne formuleringen tyder på at det er behov for å skille to torg fra hverandre. Raumatorget, som må ha navn etter folket på [[Romerike\|Raumarike]], nevnes allerede rundt [[1400]], men er ganske sikkert eldre. Det nevnes i markedstida i vinterhalvåret, mens Oslo torg, det alminnelige torg, nevnes om sommeren. Dette kan forklares ved at Raumatorget er for handel utenbys fra, og kanskje er en eldre møteplass, mens Oslo torg er til byens alminnelige handel.		Torghandelen foregikk på [[Oslo torg]], på stedet hvor man i dag finner krysset mellom [[Oslo gate]] og [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]], det vil si krysset mellom middelalderens Nordre strete og Bispeallmenningen. Men kildene nevner også Raumatorg. Dette kunne være et særnavn på Oslo torg, men det er stor mulighet for at det i stedet betyr at det var to torg i byen. I et diplom fra [[1502]] refereres det til et møte «vppa almennelig torgh j Oslo»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5592&s=n&str= DN V, nr. 990]</ref>, altså på det alminnelige torg i Oslo. Denne formuleringen tyder på at det er behov for å skille to torg fra hverandre. Raumatorget, som må ha navn etter folket på [[Romerike\|Raumarike]], nevnes allerede rundt [[1400]], men er ganske sikkert eldre. Det nevnes i markedstida i vinterhalvåret, mens Oslo torg, det alminnelige torg, nevnes om sommeren. Dette kan forklares ved at Raumatorget er for handel utenbys fra, og kanskje er en eldre møteplass, mens Oslo torg er til byens alminnelige handel.

	Byloven fra [[1270-åra]] satte noen begrensninger på næringsvirksomhet innenfor bygrensene, av hensyn til brannfaren. Smier og bakerovner måtte legges utenfor bygrensa. Det nevnes i forbindelse med slaget i 1240 noen smieboder øst for Hallvardskirken.		Byloven fra [[1270-åra]] satte noen begrensninger på næringsvirksomhet innenfor bygrensene, av hensyn til brannfaren. Smier og bakerovner måtte legges utenfor bygrensa. Det nevnes i forbindelse med slaget i 1240 noen smieboder øst for Hallvardskirken.
Linje 403:		Linje 403:
	Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå.		Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå.

	St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at [[St. Annas gildestue]] lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua.		St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at [[St. Annas gildestue]] lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua.

	Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der.		Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:41Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 13:		Linje 13:
	Fra [[1320-åra]] dukker det opp en stadig større andel tyske navn i fortegnelsene over kjøpmenn som kom til byen. [[Hansaen]] gjorde sitt inntog, og dominerte handelen fra 1300-tallet til 1500-tallet, selv om Oslo aldri ble en hansaby i like stor grad som [[Bergen]]. Det var forøvrig også import fra andre steder, ikke minst fra [[England]].		Fra [[1320-åra]] dukker det opp en stadig større andel tyske navn i fortegnelsene over kjøpmenn som kom til byen. [[Hansaen]] gjorde sitt inntog, og dominerte handelen fra 1300-tallet til 1500-tallet, selv om Oslo aldri ble en hansaby i like stor grad som [[Bergen]]. Det var forøvrig også import fra andre steder, ikke minst fra [[England]].

	Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.		Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.

	==Byens takmark==		==Byens takmark==
Linje 165:		Linje 165:
	\|1311		\|1311
	\|		\|
	* Tord bonde (nevnt 1311–1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref>		* Tord bonde (nevnt 1311–1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref>
	* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>		* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>
	* Olav og Simon Torgeirssønner		* Olav og Simon Torgeirssønner
Linje 184:		Linje 184:
	\|1322		\|1322
	\|		\|
	* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref>		* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref>
	* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>		* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 278:		Linje 278:
	\|		\|
	* Eirik Loggi, tjenestemann		* Eirik Loggi, tjenestemann
	\| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>		\| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>
	\|-		\|-
	\|Mortensgård (Marteinsgarðr)		\|Mortensgård (Marteinsgarðr)
Linje 329:		Linje 329:
	\|		\|
	* Bárðr smíðr, [[Korstog\|Jorsalafarer]]		* Bárðr smíðr, [[Korstog\|Jorsalafarer]]
	\|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389]		\|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389]
	\|-		\|-
	\|Styfsgård		\|Styfsgård
Linje 368:		Linje 368:
	\|		\|
	* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)		* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)
	* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>		* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 391:		Linje 391:
	Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen.		Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen.

	Torghandelen foregikk på [[Oslo torg]], på stedet hvor man i dag finner krysset mellom [[Oslo gate]] og [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]], det vil si krysset mellom middelalderens Nordre strete og Bispeallmenningen. Men kildene nevner også Raumatorg. Dette kunne være et særnavn på Oslo torg, men det er stor mulighet for at det i stedet betyr at det var to torg i byen. I et diplom fra [[1502]] refereres det til et møte «vppa almennelig torgh j Oslo»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5592&s=n&str= DN V, nr. 990]</ref>, altså på det alminnelige torg i Oslo. Denne formuleringen tyder på at det er behov for å skille to torg fra hverandre. Raumatorget, som må ha navn etter folket på [[Romerike\|Raumarike]], nevnes allerede rundt [[1400]], men er ganske sikkert eldre. Det nevnes i markedstida i vinterhalvåret, mens Oslo torg, det alminnelige torg, nevnes om sommeren. Dette kan forklares ved at Raumatorget er for handel utenbys fra, og kanskje er en eldre møteplass, mens Oslo torg er til byens alminnelige handel.		Torghandelen foregikk på [[Oslo torg]], på stedet hvor man i dag finner krysset mellom [[Oslo gate]] og [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]], det vil si krysset mellom middelalderens Nordre strete og Bispeallmenningen. Men kildene nevner også Raumatorg. Dette kunne være et særnavn på Oslo torg, men det er stor mulighet for at det i stedet betyr at det var to torg i byen. I et diplom fra [[1502]] refereres det til et møte «vppa almennelig torgh j Oslo»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5592&s=n&str= DN V, nr. 990]</ref>, altså på det alminnelige torg i Oslo. Denne formuleringen tyder på at det er behov for å skille to torg fra hverandre. Raumatorget, som må ha navn etter folket på [[Romerike\|Raumarike]], nevnes allerede rundt [[1400]], men er ganske sikkert eldre. Det nevnes i markedstida i vinterhalvåret, mens Oslo torg, det alminnelige torg, nevnes om sommeren. Dette kan forklares ved at Raumatorget er for handel utenbys fra, og kanskje er en eldre møteplass, mens Oslo torg er til byens alminnelige handel.

	Byloven fra [[1270-åra]] satte noen begrensninger på næringsvirksomhet innenfor bygrensene, av hensyn til brannfaren. Smier og bakerovner måtte legges utenfor bygrensa. Det nevnes i forbindelse med slaget i 1240 noen smieboder øst for Hallvardskirken.		Byloven fra [[1270-åra]] satte noen begrensninger på næringsvirksomhet innenfor bygrensene, av hensyn til brannfaren. Smier og bakerovner måtte legges utenfor bygrensa. Det nevnes i forbindelse med slaget i 1240 noen smieboder øst for Hallvardskirken.
Linje 403:		Linje 403:
	Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå.		Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå.

	St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at [[St. Annas gildestue]] lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua.		St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at [[St. Annas gildestue]] lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua.

	Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der.		Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Krogstad og Schia 1993

2024-10-21T08:48:38Z

Robot: Erstatter mal: Krogstad og Schia 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:48
Linje 537:		Linje 537:
	* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933		* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933
	* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932		* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932
	* {{~~Krogstad og Schia 1993~~}}		* Krogstad, Morten. ''Vandring i Gamlebyen''. Utg. Riksantikvaren. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021062248532}}.
	* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos torg», ''St. Hallvard'' 1954		* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos torg», ''St. Hallvard'' 1954
	* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos gatenett» i ''St. Hallvard'' 1955		* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos gatenett» i ''St. Hallvard'' 1955

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Fischer 1950

2024-10-16T12:04:03Z

Robot: Erstatter mal: Fischer 1950

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:04
Linje 534:		Linje 534:
	* Bugge, Alexander: «Oslo i de første to-tre hundre aarene» i ''St. Hallvard'' 1915		* Bugge, Alexander: «Oslo i de første to-tre hundre aarene» i ''St. Hallvard'' 1915
	* Bull, Edv.: ''Kristianias historie'', Bind I: Oslos historie, Kristiania 1922		* Bull, Edv.: ''Kristianias historie'', Bind I: Oslos historie, Kristiania 1922
	* {{~~Fischer 1950~~}}		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}
	* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933		* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933
	* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932		* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:53

2024-08-19T16:53:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:53
Linje 17:		Linje 17:
	==Byens takmark==		==Byens takmark==
	{{Utdypende artikkel\|Oslos bymark}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos bymark}}
	Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka (Oslo)\|Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (~~gård i~~ Oslo)\|~~Bergslykja~~]] og biskopens Volin.		Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka (Oslo)\|Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]] og biskopens Volin.

	Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)\|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)\|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)\|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)\|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref>		Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)\|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)\|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)\|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)\|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref>

Stigrp: /* Kirken */

2024-06-19T13:32:22Z

Kirken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2024 kl. 13:32
Linje 408:		Linje 408:

	==Kirken==		==Kirken==
			{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|[[Sigurd Jorsalfare]] ble opprinnelig gravlagt i Hallvardskatedralen. Hans antatte levninger ble flyttet til mausoleet på Akershus festning i 1957 og denne plaketten ble satt opp. Da det senere viste seg at det ikke var kongens levninger likevel, ble den fjernet.\|Stig Rune Pedersen}}
	Oslo ble bispesete en tid før [[1075]]. [[Asgaut av Oslo\|Asgaut]] var i Roma og ble vigslet til biskop, og på veien hjem sverget han troskap til Adam av Bremen; [[Oslo bispedømme]] kom derfor i den første tiden under Bremens kirkeprovins. Da [[Nidaros erkebispedømme]] ble opprettet i [[1153]] var det [[Trondheim\|Nidaros]] som var viktigste by for kirken i Norge. Oslo-bispen hadde rett nok innflytelse, men hans embete ga ikke uten videre noen ledende posisjon. Etter [[1314]] økte hans muligheter betraktelig, fordi nærheten til kongen ga større rom for påvirkning. Men det var først etter reformasjonen at biskopen av Oslo fikk en ledende posisjon også innad i kirken.		Oslo ble bispesete en tid før [[1075]]. [[Asgaut av Oslo\|Asgaut]] var i Roma og ble vigslet til biskop, og på veien hjem sverget han troskap til Adam av Bremen; [[Oslo bispedømme]] kom derfor i den første tiden under Bremens kirkeprovins. Da [[Nidaros erkebispedømme]] ble opprettet i [[1153]] var det [[Trondheim\|Nidaros]] som var viktigste by for kirken i Norge. Oslo-bispen hadde rett nok innflytelse, men hans embete ga ikke uten videre noen ledende posisjon. Etter [[1314]] økte hans muligheter betraktelig, fordi nærheten til kongen ga større rom for påvirkning. Men det var først etter reformasjonen at biskopen av Oslo fikk en ledende posisjon også innad i kirken.

	Biskopenes engasjement i verdslige saker ble kanskje mest tydelig under [[Nikolas Arnesson]], krigerbiskopen som ledet [[baglerne]] under slaget mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]] i Oslo i 1197. Hans tid som biskop er preget av at han tok så klart stilling i borgerkrigen. Også konflikten mellom [[Anders Mus]] og slottsherren [[Hans Mule]] (som etterfulgte Mus som biskop) må ha vært merkbar for mange av borgerne. Oslo mistet også sin biskop i en periode, da [[Andres av Oslo\|Andres]] ble landsforvist av formynderregjeringen etter [[Magnus Lagabøte]]s død.		Biskopenes engasjement i verdslige saker ble kanskje mest tydelig under [[Nikolas Arnesson]], krigerbiskopen som ledet [[baglerne]] under slaget mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]] i Oslo i 1197. Hans tid som biskop er preget av at han tok så klart stilling i borgerkrigen. Også konflikten mellom [[Anders Mus]] og slottsherren [[Hans Mule]] (som etterfulgte Mus som biskop) må ha vært merkbar for mange av borgerne. Oslo mistet også sin biskop i en periode, da [[Andres av Oslo\|Andres]] ble landsforvist av formynderregjeringen etter [[Magnus Lagabøte]]s død.

	~~{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|[[Sigurd Jorsalfare]] ble opprinnelig gravlagt i Hallvardskatedralen. Her hans gravminne i mausoleet på Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}~~
	[[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim.		[[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert, -Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:37:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert, -Etterhvert +Etter hvert)

Vis endringer