Midtbyen (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen: /* Kulturminner */

2025-08-05T06:05:17Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2025 kl. 06:05
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Samlagsgården (Kongsvinger)]]		* [[Samlagsgården (Kongsvinger)]]
	* [[Villa Victoria (Kongsvinger)]]		* [[Villa Victoria (Kongsvinger)]]
			* [[Kongsvinger sentralskole]]

	<gallery>		<gallery>
Linje 37:		Linje 38:
	Fil: Braatengården Kongsvinger.jpeg\|[[Braatengården (Kongsvinger)]]		Fil: Braatengården Kongsvinger.jpeg\|[[Braatengården (Kongsvinger)]]
	Fil:Villa Victoria.jpeg\|[[Villa Victoria (Kongsvinger)]]		Fil:Villa Victoria.jpeg\|[[Villa Victoria (Kongsvinger)]]
			Fil:Sentrum VGS i Kongsvinger.jpeg\|[[Kongsvinger sentralskole\|Sentralskolen]], Sentrum VGS.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2025-05-02T07:56:13Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:56
Linje 49:		Linje 49:
	*Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Hefte: ''Gater og veier i Kongsvinger med navn etter personer''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023103048057}}.		*Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Hefte: ''Gater og veier i Kongsvinger med navn etter personer''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023103048057}}.
	*Brynn, Olaf. (1929). ''Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929''. Kongsvinger: Hedemarkens Amtstidende Boktrykkeri. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224022}}.		*Brynn, Olaf. (1929). ''Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929''. Kongsvinger: Hedemarkens Amtstidende Boktrykkeri. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224022}}.
			{{bm}}

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Oskar Aanmoen: /* Kulturminner */

2025-04-04T10:53:32Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 10:53
Linje 22:		Linje 22:

	==Kulturminner==		==Kulturminner==
	Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi:		Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne.

			Blant dem finner vi:
	* [[Kongsvinger fengsel]]		* [[Kongsvinger fengsel]]
	* [[Braatengården (Kongsvinger)]]		* [[Braatengården (Kongsvinger)]]

Oskar Aanmoen: /* Se også */

2025-04-04T10:53:17Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 10:53
Linje 40:		Linje 40:
	* [[Eiler Baanruds veg]], en veg i bydelen med flere kulturminner.		* [[Eiler Baanruds veg]], en veg i bydelen med flere kulturminner.
	* [[Storgata]], en sentral gate i bydelen.		* [[Storgata]], en sentral gate i bydelen.
			* [[Winsnes gate (Kongsvinger)\|Winsnes gate]], en sentral gate i bydelen.

	==Kilder==		==Kilder==

Oskar Aanmoen på 3. apr. 2025 kl. 06:06

2025-04-03T06:06:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 06:06
Linje 3:		Linje 3:
	{{Thumb\|Midtbyen mot Lia.jpg\|Midtbyen med Lia i bakgrunnen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}		{{Thumb\|Midtbyen mot Lia.jpg\|Midtbyen med Lia i bakgrunnen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}

	'''Midtbyen''' er en bydel i Kongsvinger by i [[Kongsvinger kommune]]. Bydelen ble anlagt fra midten av 1800-tallet som et bindeledd mellom [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]], Kongsvingers gamleby, og den nye Stasjonsbyen på sørsiden av Glomma.		'''Midtbyen''' er en bydel i Kongsvinger by i [[Kongsvinger kommune]].

			Bydelen ble anlagt fra midten av 1800-tallet som et bindeledd mellom [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]], Kongsvingers gamleby, og den nye Stasjonsbyen på sørsiden av Glomma.

	==Historie==		==Historie==

Oskar Aanmoen på 3. apr. 2025 kl. 06:06

2025-04-03T06:06:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 06:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|KVK 052870 Midtbyen VS Widerøe Kongsvinger 1953.jpg\|Midtbyen, bydelen mellom [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] og [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]].\|[[Vilhelm Skappel]], [[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}

			{{Thumb\|Midtbyen mot Lia.jpg\|Midtbyen med Lia i bakgrunnen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}
	{{Thumb\|~~KVK 052870~~ Midtbyen ~~VS Widerøe Kongsvinger 1953~~.jpg\|Midtbyen~~, bydelen mellom [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] og [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]]~~.\|~~[[Vilhelm Skappel]], [[Widerøes Flyveselskap]]~~\|~~1953~~}}

	'''Midtbyen''' er en bydel i Kongsvinger by i [[Kongsvinger kommune]]. Bydelen ble anlagt fra midten av 1800-tallet som et bindeledd mellom [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]], Kongsvingers gamleby, og den nye Stasjonsbyen på sørsiden av Glomma.		'''Midtbyen''' er en bydel i Kongsvinger by i [[Kongsvinger kommune]]. Bydelen ble anlagt fra midten av 1800-tallet som et bindeledd mellom [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]], Kongsvingers gamleby, og den nye Stasjonsbyen på sørsiden av Glomma.
Linje 10:		Linje 10:

	Kongsvinger har sin opprinnelse knyttet til [[Kongsvinger festning]], som ble etablert på 1600-tallet som en del av den norske forsvarslinjen mot Sverige. Rundt festningen vokste det gradvis fram en liten bosetning, [[Vinger leir]], som dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Øvrebyen, Kongsvingers gamleby. På 1600-tallet og 1700-tallet var det som i dag er Midtbyen hovedsakelig skog og jorder under matrikkelgårdene [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Tråstad Søndre]] og Langeland.		Kongsvinger har sin opprinnelse knyttet til [[Kongsvinger festning]], som ble etablert på 1600-tallet som en del av den norske forsvarslinjen mot Sverige. Rundt festningen vokste det gradvis fram en liten bosetning, [[Vinger leir]], som dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Øvrebyen, Kongsvingers gamleby. På 1600-tallet og 1700-tallet var det som i dag er Midtbyen hovedsakelig skog og jorder under matrikkelgårdene [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Tråstad Søndre]] og Langeland.
	~~{{Thumb\|Samlagsgården Kongsvinger IMG 6084.JPEG\|Samlagsgården fra 1861 ligger helt på grensen mellom Midtbyen og Øvrebyen\|Oskar Aanmoen\|2023}}~~
	Etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 skjøt byutviklingen fart. Da [[Kongsvinger stasjon]] åpnet i 1862, vedtok bystyret å utvikle en ny bydel som skulle binde [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]] og Øvrebyen sammen, dette ble Midtbyen. Det første store prosjektet var å anlegge Kongsvingers nye fengsel som sto ferdig i 1863.		Etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 skjøt byutviklingen fart. Da [[Kongsvinger stasjon]] åpnet i 1862, vedtok bystyret å utvikle en ny bydel som skulle binde [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]] og Øvrebyen sammen, dette ble Midtbyen. Det første store prosjektet var å anlegge Kongsvingers nye fengsel som sto ferdig i 1863.

	Jernbanen gjorde det enklere å transportere varer og mennesker, og gjorde Midtbyen til et sentralt område for både handel og industri. Flere bedrifter etablerte seg i nærheten av jernbanestasjonen, og byen vokste raskt. Midtbyen ble preget av klassiske trehusbebyggelser, men også større murgårder helt ned til [[Glomma]] og i Storgata, som bandt bydelene sammen.		Jernbanen gjorde det enklere å transportere varer og mennesker, og gjorde Midtbyen til et sentralt område for både handel og industri. Flere bedrifter etablerte seg i nærheten av jernbanestasjonen, og byen vokste raskt. Midtbyen ble preget av klassiske trehusbebyggelser, men også større murgårder helt ned til [[Glomma]] og i Storgata, som bandt bydelene sammen.
	~~{{Thumb\|IMG 6035.JPEG\|Telegrafen, fra 1914, i Midtbyen.\|Oskar Aanmoen\|2023}}~~
	Gjennom 1900-tallet gjennomgikk Midtbyen flere moderniseringsprosesser. Byens infrastruktur ble forbedret, og nye bygninger erstattet gamle trehus. Etterkrigstiden førte til en økning i boligbygging, og flere nye næringsbygg ble oppført for å møte behovene til en voksende befolkning. I løpet av 1960- og 1970-tallet kom også biltrafikken for fullt, og byutviklingen i Midtbyen måtte tilpasses et økende behov for veier og parkeringsplasser. Dette førte til en del rivninger og omstruktureringer av byrommet, men området forble et viktig sentrum for både handel og service.		Gjennom 1900-tallet gjennomgikk Midtbyen flere moderniseringsprosesser. Byens infrastruktur ble forbedret, og nye bygninger erstattet gamle trehus. Etterkrigstiden førte til en økning i boligbygging, og flere nye næringsbygg ble oppført for å møte behovene til en voksende befolkning. I løpet av 1960- og 1970-tallet kom også biltrafikken for fullt, og byutviklingen i Midtbyen måtte tilpasses et økende behov for veier og parkeringsplasser. Dette førte til en del rivninger og omstruktureringer av byrommet, men området forble et viktig sentrum for både handel og service.

Linje 25:		Linje 25:
	* [[Telegrafen (Kongsvinger)]]		* [[Telegrafen (Kongsvinger)]]
	* [[Samlagsgården (Kongsvinger)]]		* [[Samlagsgården (Kongsvinger)]]
			* [[Villa Victoria (Kongsvinger)]]

			<gallery>
			Fil:IMG 6035.JPEG\|[[Telegrafen (Kongsvinger)]]
			Fil:Samlagsgården Kongsvinger IMG 6084.JPEG\|[[Samlagsgården (Kongsvinger)]]
			Fil:Kongsvinger fengsel 2025.jpeg\|[[Kongsvinger fengsel]]
			Fil: Braatengården Kongsvinger.jpeg\|[[Braatengården (Kongsvinger)]]
			Fil:Villa Victoria.jpeg\|[[Villa Victoria (Kongsvinger)]]
			</gallery>

	==Se også==		==Se også==

Oskar Aanmoen: /* Kulturminner */

2025-03-24T13:12:43Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 13:12
Linje 21:		Linje 21:
	==Kulturminner==		==Kulturminner==
	Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi:		Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi:
	*[[Kongsvinger fengsel]]		* [[Kongsvinger fengsel]]
	*[[Braatengården (Kongsvinger)]]		* [[Braatengården (Kongsvinger)]]
	*[[Telegrafen (Kongsvinger)]]		* [[Telegrafen (Kongsvinger)]]
	*[[Samlagsgården (Kongsvinger)]]		* [[Samlagsgården (Kongsvinger)]]

			==Se også==
			* [[Eiler Baanruds veg]], en veg i bydelen med flere kulturminner.
			* [[Storgata]], en sentral gate i bydelen.

	==Kilder==		==Kilder==

Oskar Aanmoen: /* Kulturminner */

2025-03-18T07:43:09Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 07:43
Linje 21:		Linje 21:
	==Kulturminner==		==Kulturminner==
	Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi:		Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi:
			*[[Kongsvinger fengsel]]
	*[[Braatengården (Kongsvinger)]]		*[[Braatengården (Kongsvinger)]]
	*[[Telegrafen (Kongsvinger)]]		*[[Telegrafen (Kongsvinger)]]

Per tore på 15. mar. 2025 kl. 16:07

2025-03-15T16:07:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2025 kl. 16:07
Linje 10:		Linje 10:

	Kongsvinger har sin opprinnelse knyttet til [[Kongsvinger festning]], som ble etablert på 1600-tallet som en del av den norske forsvarslinjen mot Sverige. Rundt festningen vokste det gradvis fram en liten bosetning, [[Vinger leir]], som dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Øvrebyen, Kongsvingers gamleby. På 1600-tallet og 1700-tallet var det som i dag er Midtbyen hovedsakelig skog og jorder under matrikkelgårdene [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Tråstad Søndre]] og Langeland.		Kongsvinger har sin opprinnelse knyttet til [[Kongsvinger festning]], som ble etablert på 1600-tallet som en del av den norske forsvarslinjen mot Sverige. Rundt festningen vokste det gradvis fram en liten bosetning, [[Vinger leir]], som dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Øvrebyen, Kongsvingers gamleby. På 1600-tallet og 1700-tallet var det som i dag er Midtbyen hovedsakelig skog og jorder under matrikkelgårdene [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Tråstad Søndre]] og Langeland.
	{{Thumb\|Samlagsgården Kongsvinger IMG 6084.JPEG\|Samlagsgården fra 1861 ligger helt på grensen mellom Midtbyen og Øvrebyen\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Samlagsgården Kongsvinger IMG 6084.JPEG\|Samlagsgården fra 1861 ligger helt på grensen mellom Midtbyen og Øvrebyen\|Oskar Aanmoen\|2023}}
	Etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 skjøt byutviklingen fart. Da [[Kongsvinger stasjon]] åpnet i 1862, vedtok bystyret å utvikle en ny bydel som skulle binde [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]] og Øvrebyen sammen, dette ble Midtbyen. Det første store prosjektet var å anlegge Kongsvingers nye fengsel som sto ferdig i 1863.		Etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 skjøt byutviklingen fart. Da [[Kongsvinger stasjon]] åpnet i 1862, vedtok bystyret å utvikle en ny bydel som skulle binde [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]] og Øvrebyen sammen, dette ble Midtbyen. Det første store prosjektet var å anlegge Kongsvingers nye fengsel som sto ferdig i 1863.
	~~{{Thumb\|IMG 6035.JPEG\|Telegrafen, fra 1914, i Midtbyen.\|Oskar Aanmoen.}}~~
	Jernbanen gjorde det enklere å transportere varer og mennesker, og gjorde Midtbyen til et sentralt område for både handel og industri. Flere bedrifter etablerte seg i nærheten av jernbanestasjonen, og byen vokste raskt. Midtbyen ble preget av klassiske trehusbebyggelser, men også større murgårder helt ned til [[Glomma]] og i Storgata, som bandt bydelene sammen.		Jernbanen gjorde det enklere å transportere varer og mennesker, og gjorde Midtbyen til et sentralt område for både handel og industri. Flere bedrifter etablerte seg i nærheten av jernbanestasjonen, og byen vokste raskt. Midtbyen ble preget av klassiske trehusbebyggelser, men også større murgårder helt ned til [[Glomma]] og i Storgata, som bandt bydelene sammen.
			{{Thumb\|IMG 6035.JPEG\|Telegrafen, fra 1914, i Midtbyen.\|Oskar Aanmoen\|2023}}
	Gjennom 1900-tallet gjennomgikk Midtbyen flere moderniseringsprosesser. Byens infrastruktur ble forbedret, og nye bygninger erstattet gamle trehus. Etterkrigstiden førte til en økning i boligbygging, og flere nye næringsbygg ble oppført for å møte behovene til en voksende befolkning. I løpet av 1960- og 1970-tallet kom også biltrafikken for fullt, og byutviklingen i Midtbyen måtte tilpasses et økende behov for veier og parkeringsplasser. Dette førte til en del rivninger og omstruktureringer av byrommet, men området forble et viktig sentrum for både handel og service.		Gjennom 1900-tallet gjennomgikk Midtbyen flere moderniseringsprosesser. Byens infrastruktur ble forbedret, og nye bygninger erstattet gamle trehus. Etterkrigstiden førte til en økning i boligbygging, og flere nye næringsbygg ble oppført for å møte behovene til en voksende befolkning. I løpet av 1960- og 1970-tallet kom også biltrafikken for fullt, og byutviklingen i Midtbyen måtte tilpasses et økende behov for veier og parkeringsplasser. Dette førte til en del rivninger og omstruktureringer av byrommet, men området forble et viktig sentrum for både handel og service.

Per tore på 15. mar. 2025 kl. 16:02

2025-03-15T16:02:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2025 kl. 16:02
Linje 6:		Linje 6:

	==Historie==		==Historie==
	~~{{Thumb\|Samlagsgården Kongsvinger IMG 6084.JPEG\|Samlagsgården fra 1861 ligger helt på grensen mellom Midtbyen og Øvrebyen\|Oskar Aanmoen.}}~~
	Midtbyen har gjennomgått store endringer gjennom tidene, men har alltid vært et viktig knutepunkt for handel, kommunikasjon, politikk og byutvikling i Kongsvinger.		Midtbyen har gjennomgått store endringer gjennom tidene, men har alltid vært et viktig knutepunkt for handel, kommunikasjon, politikk og byutvikling i Kongsvinger.

	Kongsvinger har sin opprinnelse knyttet til [[Kongsvinger festning]], som ble etablert på 1600-tallet som en del av den norske forsvarslinjen mot Sverige. Rundt festningen vokste det gradvis fram en liten bosetning, [[Vinger leir]], som dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Øvrebyen, Kongsvingers gamleby. På 1600-tallet og 1700-tallet var det som i dag er Midtbyen hovedsakelig skog og jorder under matrikkelgårdene [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Tråstad Søndre]] og Langeland.		Kongsvinger har sin opprinnelse knyttet til [[Kongsvinger festning]], som ble etablert på 1600-tallet som en del av den norske forsvarslinjen mot Sverige. Rundt festningen vokste det gradvis fram en liten bosetning, [[Vinger leir]], som dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Øvrebyen, Kongsvingers gamleby. På 1600-tallet og 1700-tallet var det som i dag er Midtbyen hovedsakelig skog og jorder under matrikkelgårdene [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Tråstad Søndre]] og Langeland.
			{{Thumb\|Samlagsgården Kongsvinger IMG 6084.JPEG\|Samlagsgården fra 1861 ligger helt på grensen mellom Midtbyen og Øvrebyen\|Oskar Aanmoen.}}
	Etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 skjøt byutviklingen fart. Da [[Kongsvinger stasjon]] åpnet i 1862, vedtok bystyret å utvikle en ny bydel som skulle binde [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]] og Øvrebyen sammen, dette ble Midtbyen. Det første store prosjektet var å anlegge Kongsvingers nye fengsel som sto ferdig i 1863.		Etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 skjøt byutviklingen fart. Da [[Kongsvinger stasjon]] åpnet i 1862, vedtok bystyret å utvikle en ny bydel som skulle binde [[Stasjonssida (Kongsvinger)\|Stasjonssida]] og Øvrebyen sammen, dette ble Midtbyen. Det første store prosjektet var å anlegge Kongsvingers nye fengsel som sto ferdig i 1863.
			{{Thumb\|IMG 6035.JPEG\|Telegrafen, fra 1914, i Midtbyen.\|Oskar Aanmoen.}}
	Jernbanen gjorde det enklere å transportere varer og mennesker, og gjorde Midtbyen til et sentralt område for både handel og industri. Flere bedrifter etablerte seg i nærheten av jernbanestasjonen, og byen vokste raskt. Midtbyen ble preget av klassiske trehusbebyggelser, men også større murgårder helt ned til [[Glomma]] og i Storgata, som bandt bydelene sammen.		Jernbanen gjorde det enklere å transportere varer og mennesker, og gjorde Midtbyen til et sentralt område for både handel og industri. Flere bedrifter etablerte seg i nærheten av jernbanestasjonen, og byen vokste raskt. Midtbyen ble preget av klassiske trehusbebyggelser, men også større murgårder helt ned til [[Glomma]] og i Storgata, som bandt bydelene sammen.

Linje 18:		Linje 18:

	Midtbyen er i dag Kongsvingers mest sentrale bydel med blant annet kjøpesentre, bibliotek, rådhus, sjukehus, bypark, idrettsanlegg og skoler.		Midtbyen er i dag Kongsvingers mest sentrale bydel med blant annet kjøpesentre, bibliotek, rådhus, sjukehus, bypark, idrettsanlegg og skoler.
	~~{{Thumb\|IMG 6035.JPEG\|Telegrafen, fra 1914, i Midtbyen.\|Oskar Aanmoen.}}~~
	==Kulturminner==		==Kulturminner==
	Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi:		Det er en rekke bygninger i bydelen som har status som kulturminne. Blant dem finner vi: