Midtgangshus - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn bilde

2025-12-30T12:11:45Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	[[Midtgangshus\|Midtgangshuset]] har en symmetrisk planløsning, enten med gjennomgående gang, eller med en gang som stopper mot en bjelkebærende midtvegg. Den siste gjerne brukt i herskapelige hus.		{{thumb\|Egge ca1890.JPG\|Eksempel på midtgangshus: Våningshuset på vestre Egge i Lier med beboere. Foto fra ca 1890.\|Narve Skarpmoen}}'''[[Midtgangshus\|Midtgangshuset]]''' har en symmetrisk planløsning, enten med gjennomgående gang, eller med en gang som stopper mot en bjelkebærende midtvegg. Den siste gjerne brukt i herskapelige hus.

	[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i [[Vest-Agder]] bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntil den gamle [[Årestue\|årestua]], slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.		[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i [[Vest-Agder]] bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntil den gamle [[Årestue\|årestua]], slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.

Siri Iversen: kat og litt fiks

2025-12-30T12:09:47Z

kat og litt fiks

Stigrp: vurder fotnote hvis nødvendig

2025-12-27T16:18:05Z

vurder fotnote hvis nødvendig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 16:18
Linje 9:		Linje 9:
	De mest staselige midtgangshusene finner vi som hovedbygninger på byborgernes lystgårder. Dette var gårder som ble brukt til lyst, som landsted, og som "avslgårder".		De mest staselige midtgangshusene finner vi som hovedbygninger på byborgernes lystgårder. Dette var gårder som ble brukt til lyst, som landsted, og som "avslgårder".

	Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.~~<nowiki>https://snl.no/bolig</nowiki>~~		Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.

	~~Midtgagngshuset~~ gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familien/boligs private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.		Midtgangshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familien/boligs private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.

	=== Kilder: ===		=== Kilder: ===

Stigrp: ikke lenker til eksterne sider i løpende tekst

2025-12-27T16:15:00Z

ikke lenker til eksterne sider i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 16:15
Linje 3:		Linje 3:
	[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntill den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.		[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntill den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.

	På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med [~~https://snl.no/valmtak~~ valmtak]. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etterhver fikk større utbredelse (Hamran 1985).		På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med [[Valmtak\|valmtak]]. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etterhver fikk større utbredelse (Hamran 1985).

	For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.		For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.

Pmalm: Små rettinger

2025-12-27T09:19:08Z

Små rettinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 09:19
Linje 6:		Linje 6:

	For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.		For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.

			De mest staselige midtgangshusene finner vi som hovedbygninger på byborgernes lystgårder. Dette var gårder som ble brukt til lyst, som landsted, og som "avslgårder".

	Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.<nowiki>https://snl.no/bolig</nowiki>		Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.<nowiki>https://snl.no/bolig</nowiki>

	Midtgagngshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra ~~familiens~~ private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.		Midtgagngshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familien/boligs private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.

	~~Kilder:~~

			=== Kilder: ===
	* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet"		* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet"
	* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim		* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim
	*		*Martens, Johan-Ditlef; Anderssen, Harald Benestad: bolig i Store Norske leksikon på snl.no (2025) [https://snl.no/bolig https://snl.no]

Pmalm på 27. des. 2025 kl. 08:03

2025-12-27T08:03:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 08:03
Linje 3:		Linje 3:
	[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntill den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.		[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntill den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.

	På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med valmtak. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etterhver fikk større utbredelse (Hamran 1985).		På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med [https://snl.no/valmtak valmtak]. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etterhver fikk større utbredelse (Hamran 1985).

	For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.		For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.

	Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.		Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.<nowiki>https://snl.no/bolig</nowiki>

	Midtgagngshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets ~~soverplasser~~ og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familiens private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.		Midtgagngshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familiens private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.

	Kilder:		Kilder:
Linje 15:		Linje 15:
	* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet"		* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet"
	* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim		* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim
	* ~~Hamram, Ulf (1985 ). "I sørlandshuset - Hus, interiør og inventar 1650-1910"~~		*
	* ''Sundt, Eilert (1862). "Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge''." Christiania. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]
	* <nowiki>https://snl.no/bolig</nowiki>
	* <nowiki>https://snl.no/valmtak</nowiki>

Pmalm: Opprettet side og lagt inn første tekst.

2025-12-27T06:41:32Z

Opprettet side og lagt inn første tekst.

Ny side

Midtgangshuset har en symetrisk planløsning, enten med gjennomgående gang, eller med en gang som stopper mot en bjelkebærende midtvegg. Den siste gjerne brukt i herskapelige hus.

[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntill den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.

På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med valmtak. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etterhver fikk større utbredelse (Hamran 1985).

For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom daglistua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.

Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.

Midtgagngshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soverplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familiens private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.

Kilder:

* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet"
* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim
* Hamram, Ulf (1985 ). "I sørlandshuset - Hus, interiør og inventar 1650-1910"
* ''Sundt, Eilert (1862). "Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge''." Christiania. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]
* <nowiki>https://snl.no/bolig</nowiki>
* <nowiki>https://snl.no/valmtak</nowiki>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	Midtgangshuset har en ~~symetrisk~~ planløsning, enten med gjennomgående gang, eller med en gang som stopper mot en bjelkebærende midtvegg. ~~Den~~ siste gjerne brukt i herskapelige hus.		[[Midtgangshus\|Midtgangshuset]] har en symmetrisk planløsning, enten med gjennomgående gang, eller med en gang som stopper mot en bjelkebærende midtvegg. Den siste gjerne brukt i herskapelige hus.

	[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge ~~inntill~~ den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.		[[Eilert Sundt]] beskriver hvordan bønder i [[Vest-Agder]] bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntil den gamle [[Årestue\|årestua]], slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.

	På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med [[Valmtak\|valmtak]]. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den ~~etterhver~~ fikk større utbredelse (Hamran 1985).		På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med [[Valmtak\|valmtak]]. Inspirasjonen kom fra [[Nederland\|Holland]]. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etter hvert fikk større utbredelse (Hamran 1985).

	For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom ~~daglistua~~ eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.		For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom dagligstua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. [[Våningshuset fra vestre Egge (Lier)\|Våningshuset fra vestre Egge]] i Lier et et godt eksempel på dette.

	De mest staselige midtgangshusene finner vi som hovedbygninger på byborgernes lystgårder. Dette var gårder som ble brukt til lyst, som landsted, og som "avslgårder".		De mest staselige midtgangshusene finner vi som hovedbygninger på byborgernes lystgårder. Dette var gårder som ble brukt til lyst, som landsted, og som "avslgårder".
Linje 13:		Linje 13:
	Midtgangshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familien/boligs private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.		Midtgangshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familien/boligs private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.

	=== Kilder~~: =~~==		== Kilder ==
	* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet"		* Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548039}}.
	* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim		* Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030508067}}.
	*Martens, Johan-Ditlef; Anderssen, Harald Benestad: bolig i Store Norske leksikon på snl.no (2025) [https://snl.no/bolig https://snl.no]		*Martens, Johan-Ditlef; Anderssen, Harald Benestad: bolig i Store Norske leksikon på snl.no (2025) [https://snl.no/bolig https://snl.no]
			[[Kategori:Arkitektur]]
			[[Kategori:Boliger]]