Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 7. jul. 2026 kl. 13:42

2026-07-07T13:42:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}

	[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]] er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Vestre Berger (Kongsvinger gnr. 127)\|Vestre Berger]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].		'''[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]]''' er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Vestre Berger (Kongsvinger gnr. 127)\|Vestre Berger]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 0,8 km sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.		Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 0,8 km sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.

Per tore på 4. jul. 2025 kl. 07:49

2025-07-04T07:49:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2025 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}

	[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]] er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].		[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]] er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Vestre Berger (Kongsvinger gnr. 127)\|Vestre Berger]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt ~~800 m~~ sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.		Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 0,8 km sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.

	Lars Hansen fra Svarthus i Vinger, ble i 1802 gift med datteren til Ole Kjøstelsen, Anne Olsdatter Kamphaug. De bodde først på Kamphaug noen år. I 1803 døptes sønnen Hans, og i 1805 Ole, han døde 4 år gammel. De flyttet før 1808 til [[Gylterud (Kongsvinger gnr. 127/4)\|Gylterud]] (da benevnt Geiterud) hvor sønnen Christopher ble født dette året. Når paret får sønnen Ole i 1811 oppgis bostedet som Øyset under Berger.		Lars Hansen fra [[Svarthus under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Svarthus]] i Vinger, ble i 1802 gift med datteren til Ole Kjøstelsen, Anne Olsdatter Kamphaug. De bodde først på Kamphaug noen år. I 1803 døptes sønnen Hans, og i 1805 Ole, han døde fire år gammel. De flyttet før 1808 til [[Gylterud (Kongsvinger gnr. 127/4)\|Gylterud]] (da benevnt Geiterud) hvor sønnen Christopher ble født dette året. Når paret får sønnen Ole i 1811 oppgis bostedet som Øyset under Berger.

	Jon Adolfsen, sønn til Adolf Jonsen på Kamphaug, er nok den som overtok denne plassen. Han ble som 28-åring i 1817 gift med tjenestepiken Inger Olsdatter, 24 år fra Helgeneset. Samme år fikk de sitt første barn, sønnen Arne. I 1820 ble Ole født, i 1824 kom Thore, i 1827 kom Johannes og i 1830 ble datteren Inger født. Sønnen Jon, født 1833, levde bare 9 dager. Martin født 1834, levde 2½ uke. I 1835 fikk de datteren Maren. Broren Arne etablerer seg på en annen Kamphaugplass, se foran.		Jon Adolfsen, sønn til Adolf Jonsen på Kamphaug, er nok den som overtok denne plassen. Han ble som 28-åring i 1817 gift med tjenestepiken Inger Olsdatter, 24 år fra Helgeneset. Samme år fikk de sitt første barn, sønnen Arne. I 1820 ble Ole født, i 1824 kom Thore, i 1827 kom Johannes og i 1830 ble datteren Inger født. Sønnen Jon, født 1833, levde bare ni dager. Martin født 1834, levde 2½ uke. I 1835 fikk de datteren Maren. Broren Arne etablerer seg på en annen Kamphaugplass, se foran.

	Arne Jonsen, (Johansen) født 1817 og sønn til Jon Adolfsen, giftet seg i 1844 med Anne Gudmundsdatter, født 1821 Elverum, men da i tjeneste på Bånerud. De er å finne som husmenn på Kamphaug, og sannsynligvis på denne gardparten, når de samme år får datteren Juline og i 1846 får Marthea. Men heller ikke Arnes familie blir i bygda. I 1865 er Arne husmann på Meldalen i Grue hvor han bor sammen med kona Anne og fem barn, deriblant Marthea som nå er gift med Martin Olsen, født 1832 fra Skasdammen. Datteren Juline er ugift og tjenestepike i Kristiania dette året. I 1875 er Arne og Anne fortsatt husmenn på Meldalen, og nå er Arne også stasjonsholder. Tre barn bor hjemme: Gunerius, Arne og Theodor, og i tillegg to dattersønner. Datteren Inger, født 1853, er gift og bor på Vestre Vålberget.		Arne Jonsen, (Johansen) født 1817 og sønn til Jon Adolfsen, giftet seg i 1844 med Anne Gudmundsdatter, født 1821 Elverum, men da i tjeneste på Bånerud. De er å finne som husmenn på Kamphaug, og sannsynligvis på denne gardparten, når de samme år får datteren Juline og i 1846 får Marthea. Men heller ikke Arnes familie blir i bygda. I 1865 er Arne husmann på Meldalen i Grue hvor han bor sammen med kona Anne og fem barn, deriblant Marthea som nå er gift med Martin Olsen, født 1832 fra Skasdammen. Datteren Juline er ugift og tjenestepike i Kristiania dette året. I 1875 er Arne og Anne fortsatt husmenn på Meldalen, og nå er Arne også stasjonsholder. Tre barn bor hjemme: Gunerius, Arne og Theodor, og i tillegg to dattersønner. Datteren Inger, født 1853, er gift og bor på Vestre Vålberget.
Linje 13:		Linje 13:
	Ole Jonsen, sønn til forannevnte Jon Adolfsen, er oppført som husmann med jord i 1865. Han er 46 år og ugift. Søsteren Maren, 28 år er husholder og foreldrene, Jon 77 år og Inger 74 år, bor på plassen med føderåd. I tillegg bor en datterdatter, Inger Larsdatter 9 år. I 1875 er hun tjenestepike i Kristiania. Ole og mora Inger er på plassen også i 1875, sammen med Maren som nå er gift og hennes familie overtar. I 1882 drar Ole til Mayville i staten New York i USA.		Ole Jonsen, sønn til forannevnte Jon Adolfsen, er oppført som husmann med jord i 1865. Han er 46 år og ugift. Søsteren Maren, 28 år er husholder og foreldrene, Jon 77 år og Inger 74 år, bor på plassen med føderåd. I tillegg bor en datterdatter, Inger Larsdatter 9 år. I 1875 er hun tjenestepike i Kristiania. Ole og mora Inger er på plassen også i 1875, sammen med Maren som nå er gift og hennes familie overtar. I 1882 drar Ole til Mayville i staten New York i USA.

	I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 8 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1⅛ tønne rug, ¼ bygg, ½ ~~tn.~~ blandkorn og satte 5 ~~tn.~~ poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv og 10 sauer, og sådde samtidig ¼ tønne bygg, ¾ ~~tn.~~ blandkorn, 3 ~~tn.~~ havre, ~~5 tn~~. frø og satte 5 ~~tn.~~ poteter. En nokså stor plass med andre ord.		I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 8 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1⅛ tønne rug, ¼ tønne bygg, ½ tønne [[blandkorn]] og satte 5 tønner poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv og 10 sauer, og sådde samtidig ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn, 3 tønner havre, noe. frø og satte 5 tønner poteter. En nokså stor plass med andre ord.

	Oluf Olsen, født 1847, er Ole Johnsens svoger og gift med Maren Jonsdatter, født 1838. I 1875 bor de på plassen sammen med tre barn: Aksel født 1869, Olaf i 1871 og Julius i 1875. En tilreisende familie på fem fra Sør-Odal har da midlertidig opphold på plassen. Før 1891 har Oluf og Maren overtatt og har fått flere barn: Minda i 1877, Thea i 1879 og Emma i 1881.		Oluf Olsen, født 1847, er Ole Johnsens svoger og gift med Maren Jonsdatter, født 1838. I 1875 bor de på plassen sammen med tre barn: Aksel født 1869, Olaf i 1871 og Julius i 1875. En tilreisende familie på fem fra Sør-Odal har da midlertidig opphold på plassen. Før 1891 har Oluf og Maren overtatt og har fått flere barn: Minda i 1877, Thea i 1879 og Emma i 1881.

	Oluf Olsen tituleres husmann med jord i 1900, og de bor sammen med fire barn: Aksel født i 1869, Olaf i 1871, Julius i 1876 og Thea i 1879. De har også en pleiedatter. Julius blir gift med Berthe Andrea, født 1885 fra plassen Melsåsen. I 1905 reiser de til Nord-Dakota i USA sammen med datteren Magnhild på 1 år. Året før har også Minda Kamphaug reist til Nord-Dakota. Olaf, Aksel og Thea bor hjemme både i 1910 og 1920, og da er det de som svarer for husmannsarbeidet.		Oluf Olsen tituleres husmann med jord i 1900, og de bor sammen med fire barn: Aksel født i 1869, Olaf i 1871, Julius i 1876 og Thea i 1879. De har også en pleiedatter. Julius blir gift med Berthe Andrea, født 1885 fra plassen [[Melsåsen (Kongsvinger gnr. 141/62)\|Melsåsen]]. I 1905 reiser de til Nord-Dakota i USA sammen med datteren Magnhild på 1 år. Året før har også Minda Kamphaug reist til Nord-Dakota. Olaf, Aksel og Thea bor hjemme både i 1910 og 1920, og da er det de som svarer for husmannsarbeidet.

	Plassen nevnes ikke senere og ble ikke matrikulert før den inngikk storgarden Kampen fra 1939, se forklaring under plassen [[Smedstua (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Smedstua (Kamphaug)]]. Eier da, som i 1950 var Georg Noer.		Plassen nevnes ikke senere og ble ikke matrikulert før den inngikk storgarden Kampen fra 1939, se forklaring under plassen [[Smedstua (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Smedstua (Kamphaug)]]. Eier da, som i 1950 var Georg Noer.

Per tore på 5. apr. 2025 kl. 13:26

2025-04-05T13:26:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 13:26
Linje 5:		Linje 5:
	Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.		Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.

	Lars Hansen fra Svarthus i Vinger, ble i 1802 gift med datteren til Ole Kjøstelsen, Anne Olsdatter Kamphaug. De bodde først på Kamphaug noen år. I 1803 døptes sønnen Hans, og i 1805 Ole, han døde 4 år gammel. De flyttet før 1808 til [[Gylterud (Kongsvinger ~~bnr~~. 127/4)\|Gylterud]] (da benevnt Geiterud) hvor sønnen Christopher ble født dette året. Når paret får sønnen Ole i 1811 oppgis bostedet som Øyset under Berger.		Lars Hansen fra Svarthus i Vinger, ble i 1802 gift med datteren til Ole Kjøstelsen, Anne Olsdatter Kamphaug. De bodde først på Kamphaug noen år. I 1803 døptes sønnen Hans, og i 1805 Ole, han døde 4 år gammel. De flyttet før 1808 til [[Gylterud (Kongsvinger gnr. 127/4)\|Gylterud]] (da benevnt Geiterud) hvor sønnen Christopher ble født dette året. Når paret får sønnen Ole i 1811 oppgis bostedet som Øyset under Berger.

	Jon Adolfsen, sønn til Adolf Jonsen på Kamphaug, er nok den som overtok denne plassen. Han ble som 28-åring i 1817 gift med tjenestepiken Inger Olsdatter, 24 år fra Helgeneset. Samme år fikk de sitt første barn, sønnen Arne. I 1820 ble Ole født, i 1824 kom Thore, i 1827 kom Johannes og i 1830 ble datteren Inger født. Sønnen Jon, født 1833, levde bare 9 dager. Martin født 1834, levde 2½ uke. I 1835 fikk de datteren Maren. Broren Arne etablerer seg på en annen Kamphaugplass, se foran.		Jon Adolfsen, sønn til Adolf Jonsen på Kamphaug, er nok den som overtok denne plassen. Han ble som 28-åring i 1817 gift med tjenestepiken Inger Olsdatter, 24 år fra Helgeneset. Samme år fikk de sitt første barn, sønnen Arne. I 1820 ble Ole født, i 1824 kom Thore, i 1827 kom Johannes og i 1830 ble datteren Inger født. Sønnen Jon, født 1833, levde bare 9 dager. Martin født 1834, levde 2½ uke. I 1835 fikk de datteren Maren. Broren Arne etablerer seg på en annen Kamphaugplass, se foran.

Per tore på 5. apr. 2025 kl. 13:00

2025-04-05T13:00:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 13:00
Linje 29:		Linje 29:
	== Se også ==		== Se også ==
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/127/10/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger på NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/127/10/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger på NIBIO.]
	*[[Husmannsordningen i ~~Myrer~~ krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt		*[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt
	*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)		*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

Per tore på 25. mar. 2025 kl. 17:24

2025-03-25T17:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 17:24
Linje 28:		Linje 28:

	== Se også ==		== Se også ==
			*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/127/10/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger på NIBIO.]
	*[[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt		*[[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt
	*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)		*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

Per tore på 25. mar. 2025 kl. 15:17

2025-03-25T15:17:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 15:17
Linje 19:		Linje 19:
	Oluf Olsen tituleres husmann med jord i 1900, og de bor sammen med fire barn: Aksel født i 1869, Olaf i 1871, Julius i 1876 og Thea i 1879. De har også en pleiedatter. Julius blir gift med Berthe Andrea, født 1885 fra plassen Melsåsen. I 1905 reiser de til Nord-Dakota i USA sammen med datteren Magnhild på 1 år. Året før har også Minda Kamphaug reist til Nord-Dakota. Olaf, Aksel og Thea bor hjemme både i 1910 og 1920, og da er det de som svarer for husmannsarbeidet.		Oluf Olsen tituleres husmann med jord i 1900, og de bor sammen med fire barn: Aksel født i 1869, Olaf i 1871, Julius i 1876 og Thea i 1879. De har også en pleiedatter. Julius blir gift med Berthe Andrea, født 1885 fra plassen Melsåsen. I 1905 reiser de til Nord-Dakota i USA sammen med datteren Magnhild på 1 år. Året før har også Minda Kamphaug reist til Nord-Dakota. Olaf, Aksel og Thea bor hjemme både i 1910 og 1920, og da er det de som svarer for husmannsarbeidet.

	Plassen nevnes ikke senere og ble ikke matrikulert før den inngikk storgarden Kampen fra 1939, se forklaring under plassen [[Smedstua ~~(Kamphaug)~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 127/10)\|Smedstua]] (Kamphaug). Eier da, som i 1950 var Georg Noer.		Plassen nevnes ikke senere og ble ikke matrikulert før den inngikk storgarden Kampen fra 1939, se forklaring under plassen [[Smedstua (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Smedstua (Kamphaug)]]. Eier da, som i 1950 var Georg Noer.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|10		\|10

Per tore på 25. mar. 2025 kl. 14:21

2025-03-25T14:21:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 14:21
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Brandval}}~~

Per tore: Per tore flyttet siden Kamphaug (midtre) (Kongsvinger bnr. 127/10) til Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10): Forenkler navnet.

2025-03-25T14:18:18Z

Per tore flyttet siden Kamphaug (midtre) (Kongsvinger bnr. 127/10) til Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10): Forenkler navnet.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 14:18
(Ingen forskjell)

Per tore: Fjernet mal: Vedlikehold, lagt inn riktige lenker til NB, koordinater etc

2025-03-25T14:17:38Z

Fjernet mal: Vedlikehold, lagt inn riktige lenker til NB, koordinater etc

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. Kartverkets historiske arkiv.\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (~~tidl. hEDMARK~~)\|~~bnr~~=127/10\|type=Gardpart (~~tidl.~~ husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}

	~~'''~~Midtre Kamphaug~~'''~~ var en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] ~~og plassen~~ tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.		[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]] er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er Østre Kamphaug (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.		Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.

	Lars Hansen fra Svarthus i Vinger, ble i 1802 gift med datteren til Ole Kjøstelsen, Anne Olsdatter Kamphaug. De bodde først på Kamphaug noen år. I 1803 døptes sønnen Hans, og i 1805 Ole, han døde 4 år gammel. De flyttet før 1808 til [[Gylterud (Kongsvinger bnr. 127/4)\|Gylterud]] (da benevnt Geiterud) hvor sønnen Christopher ble født dette året. Når paret får sønnen Ole i 1811 oppgis bostedet som Øyset under Berger.		Lars Hansen fra Svarthus i Vinger, ble i 1802 gift med datteren til Ole Kjøstelsen, Anne Olsdatter Kamphaug. De bodde først på Kamphaug noen år. I 1803 døptes sønnen Hans, og i 1805 Ole, han døde 4 år gammel. De flyttet før 1808 til [[Gylterud (Kongsvinger bnr. 127/4)\|Gylterud]] (da benevnt Geiterud) hvor sønnen Christopher ble født dette året. Når paret får sønnen Ole i 1811 oppgis bostedet som Øyset under Berger.

	Jon Adolfsen, sønn til Adolf Jonsen på Kamphaug, er nok den som overtok denne plassen. Han ble som 28-åring i 1817 gift med tjenestepiken Inger Olsdatter, 24 år fra Helgeneset. Samme år fikk de sitt første barn, sønnen Arne. I 1820 ble Ole født, i 1824 kom Thore, i 1827 kom Johannes og i 1830 ble datteren Inger født. Sønnen Jon, født 1833, levde bare 9 dager. Martin født 1834, levde ~~2,5~~ uke. I 1835 fikk de datteren Maren. Broren Arne etablerer seg på en annen Kamphaugplass, se foran.		Jon Adolfsen, sønn til Adolf Jonsen på Kamphaug, er nok den som overtok denne plassen. Han ble som 28-åring i 1817 gift med tjenestepiken Inger Olsdatter, 24 år fra Helgeneset. Samme år fikk de sitt første barn, sønnen Arne. I 1820 ble Ole født, i 1824 kom Thore, i 1827 kom Johannes og i 1830 ble datteren Inger født. Sønnen Jon, født 1833, levde bare 9 dager. Martin født 1834, levde 2½ uke. I 1835 fikk de datteren Maren. Broren Arne etablerer seg på en annen Kamphaugplass, se foran.

	Arne Jonsen, (Johansen) født 1817 og sønn til Jon Adolfsen, giftet seg i 1844 med Anne Gudmundsdatter, født 1821 Elverum, men da i tjeneste på Bånerud. De er å finne som husmenn på Kamphaug, og sannsynligvis på denne gardparten, når de samme år får datteren Juline og i 1846 får Marthea. Men heller ikke Arnes familie blir i bygda. I 1865 er Arne husmann på Meldalen i Grue hvor han bor sammen med kona Anne og fem barn, deriblant Marthea som nå er gift med Martin Olsen, født 1832 fra Skasdammen. Datteren Juline er ugift og tjenestepike i Kristiania dette året. I 1875 er Arne og Anne fortsatt husmenn på Meldalen, og nå er Arne også stasjonsholder. Tre barn bor hjemme: Gunerius, Arne og Theodor, og i tillegg to dattersønner. Datteren Inger, født 1853, er gift og bor på Vestre Vålberget.		Arne Jonsen, (Johansen) født 1817 og sønn til Jon Adolfsen, giftet seg i 1844 med Anne Gudmundsdatter, født 1821 Elverum, men da i tjeneste på Bånerud. De er å finne som husmenn på Kamphaug, og sannsynligvis på denne gardparten, når de samme år får datteren Juline og i 1846 får Marthea. Men heller ikke Arnes familie blir i bygda. I 1865 er Arne husmann på Meldalen i Grue hvor han bor sammen med kona Anne og fem barn, deriblant Marthea som nå er gift med Martin Olsen, født 1832 fra Skasdammen. Datteren Juline er ugift og tjenestepike i Kristiania dette året. I 1875 er Arne og Anne fortsatt husmenn på Meldalen, og nå er Arne også stasjonsholder. Tre barn bor hjemme: Gunerius, Arne og Theodor, og i tillegg to dattersønner. Datteren Inger, født 1853, er gift og bor på Vestre Vålberget.
Linje 13:		Linje 13:
	Ole Jonsen, sønn til forannevnte Jon Adolfsen, er oppført som husmann med jord i 1865. Han er 46 år og ugift. Søsteren Maren, 28 år er husholder og foreldrene, Jon 77 år og Inger 74 år, bor på plassen med føderåd. I tillegg bor en datterdatter, Inger Larsdatter 9 år. I 1875 er hun tjenestepike i Kristiania. Ole og mora Inger er på plassen også i 1875, sammen med Maren som nå er gift og hennes familie overtar. I 1882 drar Ole til Mayville i staten New York i USA.		Ole Jonsen, sønn til forannevnte Jon Adolfsen, er oppført som husmann med jord i 1865. Han er 46 år og ugift. Søsteren Maren, 28 år er husholder og foreldrene, Jon 77 år og Inger 74 år, bor på plassen med føderåd. I tillegg bor en datterdatter, Inger Larsdatter 9 år. I 1875 er hun tjenestepike i Kristiania. Ole og mora Inger er på plassen også i 1875, sammen med Maren som nå er gift og hennes familie overtar. I 1882 drar Ole til Mayville i staten New York i USA.

	I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 8 sauer og 1 gris, og sådde samtidig ~~1/8~~ tønne rug, ~~1/4~~ bygg, ~~1/2~~ tn. blandkorn og satte 5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv og 10 sauer, og sådde samtidig ~~1/4~~ tønne bygg, ~~6/8~~ tn. blandkorn, 3 tn. havre, 5 tn. frø og satte 5 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.		I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 8 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1⅛ tønne rug, ¼ bygg, ½ tn. blandkorn og satte 5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv og 10 sauer, og sådde samtidig ¼ tønne bygg, ¾ tn. blandkorn, 3 tn. havre, 5 tn. frø og satte 5 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.

	Oluf Olsen, født 1847, er Ole Johnsens svoger og gift med Maren Jonsdatter, født 1838. I 1875 bor de på plassen sammen med tre barn: Aksel født 1869, Olaf i 1871 og Julius i 1875. En tilreisende familie på fem fra Sør-Odal har da midlertidig opphold på plassen. Før 1891 har Oluf og Maren overtatt og har fått flere barn: Minda i 1877, Thea i 1879 og Emma i 1881.		Oluf Olsen, født 1847, er Ole Johnsens svoger og gift med Maren Jonsdatter, født 1838. I 1875 bor de på plassen sammen med tre barn: Aksel født 1869, Olaf i 1871 og Julius i 1875. En tilreisende familie på fem fra Sør-Odal har da midlertidig opphold på plassen. Før 1891 har Oluf og Maren overtatt og har fått flere barn: Minda i 1877, Thea i 1879 og Emma i 1881.
Linje 28:		Linje 28:

	== Se også ==		== Se også ==
	· [[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt		*[[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt
			*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)
	· Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	· [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
			* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
	· [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.

			{{artikkelkoord\|60.27206\|N\|12.10876\|Ø}}
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 33:		Linje 33:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	· [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		· [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Midtre Kamphaug\|bilde=Kamp 5.jpg\|bildetekst=Midtre Kamphaug inntegnet på kart fra 1884 mellom Vestre og Østre plassen. Inngår nå i gardparten Kampen. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|altnavn=Jonsa\|førstnevnt=1803\|utskilt=1939\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=127/10\|type=Gardpart (tidligere husmannsplass)}}

	[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]] er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Vestre Berger (Kongsvinger gnr. 127)\|Vestre Berger]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].		'''[[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)\|Midtre Kamphaug]]''' er en gardpart under storgarden Kampen i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Vestre Berger (Kongsvinger gnr. 127)\|Vestre Berger]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 0,8 km sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.		Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 0,8 km sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er [[Østre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/16)\|Østre Kamphaug]] (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen skal ha blitt ryddet rundt 1803.