Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 26. mai 2025 kl. 08:11

2025-05-26T08:11:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 08:11
Linje 12:		Linje 12:

	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget ~~nordre~~]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Nordre Lystadberget (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Nordre Lystadberget]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

	Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.		Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:33

2025-05-22T13:33:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:33
Linje 16:		Linje 16:
	Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.		Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.

	Til Snertingdalen midtre kom en ny husmann, Andreas Larsen, født 1867 fra [[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]] og flyttet hit før 1900. Han hadde tre år tidligere giftet seg med Serine Sørensdatter (18681940) fra Nedre Øyset. Sammen fikk de barna: Ludvig født 1895 på Søndre Sætersæter, Terese i 1897 på [[Øvre Aur (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Øvre Aur under Øvre Øyset]] og her på Midtre Snertingdal fikk de Asta i 1898, Johan Alfred i 1901, Leif Sigvard i 1903, Hans Bernhard i 1905, Rudolf i 1906 og Albert i 1913. Barna brukte Snertingdal som familienavn.		Til Snertingdalen midtre kom en ny husmann, Andreas Larsen, født 1867 fra [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]] og flyttet hit før 1900. Han hadde tre år tidligere giftet seg med Serine Sørensdatter (18681940) fra Nedre Øyset. Sammen fikk de barna: Ludvig født 1895 på Søndre Sætersæter, Terese i 1897 på [[Øvre Aur (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Øvre Aur under Øvre Øyset]] og her på Midtre Snertingdal fikk de Asta i 1898, Johan Alfred i 1901, Leif Sigvard i 1903, Hans Bernhard i 1905, Rudolf i 1906 og Albert i 1913. Barna brukte Snertingdal som familienavn.

	Ved folketellingen 1920 er Andreas Larsen sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og drift av husmannsplass som bierverv.		Ved folketellingen 1920 er Andreas Larsen sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og drift av husmannsplass som bierverv.

Per tore på 19. mai 2025 kl. 08:06

2025-05-19T08:06:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 08:06
Linje 11:		Linje 11:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

Per tore på 19. mai 2025 kl. 07:56

2025-05-19T07:56:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Midtre Snertingdal		\| navn = Midtre Snertingdal

Per tore på 19. mai 2025 kl. 07:55

2025-05-19T07:55:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 07:55
Linje 12:		Linje 12:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr.56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

Per tore på 19. mai 2025 kl. 07:54

2025-05-19T07:54:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Midtre Snertingdal		\| navn = Midtre Snertingdal
Linje 11:		Linje 12:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	~~'''~~Snertingdal~~'''~~ er ~~benevnelsen på flere~~ [[~~Husmannsvesen\|husmannsplasser~~]] ~~og senere småbruk~~ under ~~gnr. 56~~ Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. ~~Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene~~ er ~~veldig gamle:~~		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr.56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
			Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.
	1. [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre ~~Snertingdal~~]], ~~plassen fra rundt 1790, senere utskilt som gnr. 56/13 Snertingdal.~~

	2. [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre ~~Snertingdal~~]]~~, plassen fra rundt 1812, senere utskilt som gnr. 56/8 Snertingdal.~~

	3. [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]~~, plassen fra rundt 1850, utskilt som gnr~~. ~~56/4 og 56/5 Sæter nordre.~~

	~~4. Midtre Snertingdal, plassen fra rundt 1855, utskilt som gnr. 55/5 og 56/22 Snertingdal midtre.~~

	Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.

	~~<big><u>Her omtales Midtre Snertingdal:</u></big>~~
	[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	~~[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|~~Midtre Snertingdal]] er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

	Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.		Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.
Linje 42:		Linje 30:
	\|Rudolf Snertingdal		\|Rudolf Snertingdal
	\|-		\|-
	\|55/5		\| 55/5
	\|Snertingdal midtre		\|Snertingdal midtre
	\|0 mark 07 øre		\|0 mark 07 øre
Linje 49:		Linje 37:
	==Se også==		==Se også==
	*Midtre Snertingdal på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333817.37&lat=6681792.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681792.135554422&markerLon=333817.37283550715&p=searchOptionsPanel&sok=Snertingdal Norgeskart]		*Midtre Snertingdal på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333817.37&lat=6681792.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681792.135554422&markerLon=333817.37283550715&p=searchOptionsPanel&sok=Snertingdal Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		* [[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur ==
	*Mer om folka på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 455. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=458}}		*Mer om folka på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 455. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=458}}
	*{{Folketelling\|pf01038039007063\|Peder Danildsen, Snerthingdal\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007063\|Peder Danildsen, Snerthingdal\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 59:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01073714002152\|Andreas Larsen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002152\|Andreas Larsen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360737 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/22, side 346.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360737 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/22, side 346.]
	* [https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360657 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/5, side 266.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360657 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/5, side 266.]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 18. mai 2025 kl. 19:53

2025-05-18T19:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 19:53
Linje 27:		Linje 27:
	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

	Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "gamlehjemmet" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.		Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "''gamlehjemmet''" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.

	Til Snertingdalen midtre kom en ny husmann, Andreas Larsen, født 1867 fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] og flyttet hit før 1900. Han hadde tre år tidligere giftet seg med Serine Sørensdatter (18681940) fra Nedre Øyset. Sammen fikk de barna: Ludvig født 1895 på Sætersæter ~~søndre~~, Terese i 1897 på [[Øvre Aur (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Øvre Aur under Øvre Øyset]] og her i Midtre Snertingdal fikk de Asta i 1898, Johan Alfred i 1901, Leif Sigvard i 1903, Hans Bernhard i 1905, Rudolf i 1906 og Albert i 1913. Barna brukte Snertingdal som familienavn.		Til Snertingdalen midtre kom en ny husmann, Andreas Larsen, født 1867 fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] og flyttet hit før 1900. Han hadde tre år tidligere giftet seg med Serine Sørensdatter (18681940) fra Nedre Øyset. Sammen fikk de barna: Ludvig født 1895 på Søndre Sætersæter, Terese i 1897 på [[Øvre Aur (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Øvre Aur under Øvre Øyset]] og her på Midtre Snertingdal fikk de Asta i 1898, Johan Alfred i 1901, Leif Sigvard i 1903, Hans Bernhard i 1905, Rudolf i 1906 og Albert i 1913. Barna brukte Snertingdal som familienavn.

	Ved folketellingen 1920 er Andreas Larsen sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og drift av husmannsplass som bierverv.		Ved folketellingen 1920 er Andreas Larsen sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og drift av husmannsplass som bierverv.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 15:30

2025-05-18T15:30:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 15:30
Linje 25:		Linje 25:
	<big><u>Her omtales Midtre Snertingdal:</u></big>		<big><u>Her omtales Midtre Snertingdal:</u></big>
	[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]		[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn]] ~~under Berger~~ i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

	Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "gamlehjemmet" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.		Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "gamlehjemmet" på [[Skansgården]] hvor han døde 1908.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 13:58

2025-05-18T13:58:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 13:58
Linje 48:		Linje 48:
	\|}		\|}
	==Se også==		==Se også==
	*Snertingdal ~~midtre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333817.37&lat=6681792.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681792.135554422&markerLon=333817.37283550715&p=searchOptionsPanel&sok=Snertingdal Norgeskart]		*Midtre Snertingdal på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333817.37&lat=6681792.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681792.135554422&markerLon=333817.37283550715&p=searchOptionsPanel&sok=Snertingdal Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 18. mai 2025 kl. 13:50

2025-05-18T13:50:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 13:50
Linje 11:		Linje 11:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:		'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:

	1. [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre Snertingdal]], plassen fra rundt 1790, senere utskilt som gnr. 56/13 Snertingdal.		1. [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre Snertingdal]], plassen fra rundt 1790, senere utskilt som gnr. 56/13 Snertingdal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 08:06
Linje 11:		Linje 11:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 07:55
Linje 12:		Linje 12:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr.56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]		[[Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)\|Midtre Snertingdal]] er ett av fire småbruk i [[Kongsvinger kommune]] med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. De tre andre brukene er [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre]], [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre]] og [[Vestre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/4)\|Vestre Snertingdal]]. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune\|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg\|miniatyr\|354x354pk\|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}\|alt=]]
	Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.		Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn under Hofoss]] i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget nordre]] på [[Brandval Finnskog]]. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 13:50
Linje 11:		Linje 11:
	{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}		{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|Kjent fra=1855}}

	'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:		'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Nordre Sæter i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:

	1. [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre Snertingdal]], plassen fra rundt 1790, senere utskilt som gnr. 56/13 Snertingdal.		1. [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Nordre Snertingdal]], plassen fra rundt 1790, senere utskilt som gnr. 56/13 Snertingdal.